Til innholdet

Prosjektnummer

901693

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901693
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2021
Sluttdato: 30.11.2023
Fagfelt: Havbruk; Havbruk og miljø

Fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø (STRATEGI)

Ernæringsstatus, anbefalinger og tiltak på fôringsstrategier for rognkjeks, inkludert håndbok som verktøy for næringsaktørene
​​• Forventet fordøyelsestid for lus i rognkjeksens mage er estimert til 29 timer ved 9 grader. Resultatene indikerer at fordøyelsestid for rognkjekspellets er tydelig kortere.
• Det anbefales å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks for holdvurdering, og å benytte utviklingen av vekt og hold i populasjonen for vurdering av ernæringsstatus.
• Av de 20 000 undersøkte rognkjeksene hadde 3,1 % lus i magen, og gjennomsnittlig antall lus per fisk var 0,19.
• Småskalaforsøk viste at fôring med moderate mengder blokk er fordelaktig for langsom vekst og god velferd. Storskalaforsøket klarte derimot ikke å ettervise disse funnene.
• Å faste rognkjeksen kan bidra til å redusere vektøkning, men det er viktig å finne en balansert fôrtilgang slik at rognkjeksen får vedvarende godt hold og god velferd.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er per i dag mangel på anvendt kunnskap om hvorvidt ulike fôringsregimer sikrer god ernæringsstatus til rognkjeks etter utsett i sjø. Dette prosjektet er gjennomført som en kombinasjon av innsamling av historiske data, karforsøk, samt små- og storskalaforsøk på sjø for å bidra med økt kunnskap om ernæringsstatus og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i merd, knyttet til ulike fôringsstrategier.

Den forventede fordøyelsestiden for lakselus (L. salmonis) i rognkjeksens mage ble i karforsøk estimert til 29 timer ved 9 grader. Denne kunnskapen om fordøyelsestid av lakselus er et viktig bidrag for å mer nøyaktig kunne estimere hvor mye lus som har blitt spist av rognkjeks. Ved å dele gjennomsnittlig antall lakselus funnet i magesekken hos rognkjeks på 1,39, kan man estimere det forventede antallet lakselus konsumert per rognkjeks per dag. Videre er det behov for å gjennomføre forsøksdesignet ved flere temperaturer for å få en økt forståelse for sammenhengen mellom fordøyelsestid og temperatur.

Det anbefales å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks for systematisk registrering av rognkjeksens hold, og ikke Fultons kondisjonsfaktor. Tidsserier av kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks bør benyttes, hvor man ser på utviklingen av hold i en populasjon istedenfor vurdering av enkeltindivid. Ytterligere optimalisering av metoder for å vurdere rognkjeksens hold på merdkanten er ønskelig.
Basert på systematisk innhenting av mageinnhold, vekt og lengde fra 22 ulike lokaliteter, er det tydelig at det er store variasjoner mellom lokaliteter i Norge. Hvorvidt dette skyldes ulike strategier for bruk av rognkjeks er usikkert. Dette har belyst behovet for mer standardiserte fôringsstrategier samt systematisk registrering av benyttet fôringsstrategi. Slike registreringer sammenstilt med rognkjeksens ernæringsstatus, ville kunne gitt en oversikt over status i norske merder, samt muligheten til å sammenligne ulike fôringsstrategier.

Fôring med blokk og pellet ble i dette prosjektet sammenlignet i både små- og storskalaforsøk. Funn fra småskalaforsøket viste at fôring med moderate mengder blokk kan være fordelaktig for langsom vekst og god velferd, men dette klarte ikke storskalaforsøket å ettervise. Det ble i tillegg gjennomført forsøk med periodevis fasting i storskala. Resultatene viser at fasting kan bidra til å redusere vektøkningen til rognkjeksene, men at det er viktig å finne en balanse i fôrtilgang slik at rognkjeksens får vedvarende godt hold og god velferd. Disse resultatene vil kunne brukes av oppdretterne for å fortsette arbeidet med å optimalisere fôring og vekst av rognkjeks i merd.
​Det er viktig å finne en fordøyelsestid for lus i rognkjeksen for å kunne estimere effektiviteten. Håndboken gir protokoll for oppfølging av ernæringsstatusen hos rognkjeks og anbefalinger og tiltak i forhold til fôringsstrategier. Dette er viktig for å sikre en robust rognkjeks med god helse og velferd.
​Rensefisk benyttes i dag som en del av totalstrategien for forebygging og kontroll av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og mer nylig skottelus (Caligus elongatus) i norsk lakseoppdrett. Fiskevelferd hos rognkjeks har hatt fått et økende oppmerksomhet de siste årene. Norske lakseoppdrettere, i tett samarbeid med fiskehelsetjenester og forskere, jobber løpende med å identifisere faktorer som kan forbedre forholdene for rognkjeks i norske oppdrettsmerder.

I kommersielle, åpne merder varierer tilgjengelighet på fôret på grunn av ulike faktorer (f.eks. potensiell konkurranse med laks, utdriving av pellet med strøm osv.). Det er det per i dag mangel på anvendt kunnskap om ulike fôringsregimer dekker rognkjeksens ernæringsbehov og sørger for å opprettholde god ernæringsstatus etter utsett i sjø. Dette er avgjørende med hensyn til tilpasning av fôringsstrategier som kan sørge for at rognkjeks i hovedsak spiser eget fôr som er tilpasset antatt ernæringsbehov. I juli 2021 avsluttes et stort FHF-prosjekt om rognkjeksens ernæringsbehov, CleanFeed, ledet av Nofima AS, se prosjektet “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk” (FHF-901331). Prosjektet har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget innen ernæringsbehov hos rensefisk. Resultater fra dette arbeidet vil gi et godt grunnlag for vurdering av datamateriale som innhentes og analyseres gjennom dette prosjektet.

I dag fôres rognkjeksen i all hovedsak med pellet, enten via håndfôring eller med automat. Hvor mye pellet som fôres ut og hvor ofte dette gjøres varierer fra lokalitet til lokalitet, og tilpasses hovedsakelig biomassen man har i merda. Gjennom prosjektene rensefisk-koordinering (finansiert av Namdal Rensefisk AS og Nordland Rensefisk AS, ledet av Aqua Kompetanse AS) og prosjektet “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652 ) fant man at andelen rognkjeks med rognkjekspellet i magen lå i snitt på 20 %, og varierte fra 5 til 80 % mellom ulike uttak på samme lokalitet og mellom lokaliteter. Det er derfor uklart om de ulike fôringsstrategiene som er i bruk er riktig tilpasset miljøbetingelsene og om de svarer til rognkjeksens ernæringsbehov. Nyere studier antyder at rognkjeks som er fôret med fôrblokker kan ha mindre helseproblemer med bakgrunn i at de får et forbedret næringsinntak og bedre kontrollert vekst ​sammenlignet med rognkjeks som er fôret med pellet. For å fullt ut maksimere bruken av fôrblokker, kreves det imidlertid mer kunnskap for å optimalisere fôringsstrategier for denne fôrtypen.

Mangel på tilpassede verktøy for vurdering av ernæringsbehov og ernæringsstatus hos rognkjeks er en stor utfordring for å kunne tilpasse og utvikle fôringsstrategier til den enkelte lokalitet. Per i dag er det ulike metoder som er i bruk (visuell identifisering av mageinnhold, estimering av fett- og proteininnhold ved histologi og gass-kromatografi, leverfarge) men alle krever at rognkjeksen avlives, og er derfor meget invaderende. Visuell vurdering av avmagring er et upresis alternativ. Kondisjonsfaktor brukes også ofte for rognkjeks, men ettersom rognkjeks både har en unik
kroppsfasong og heller ikke vokser isometrisk i alle stadier er ikke kondisjonsfaktor tilpasset arten.

Rognkjeks har vist seg å være en effektiv lakselus- og skottelusespiser. Lusebeitingen varierer mye mellom lokaliteter og gjennom året på den enkelte lokalitet, og man vet ikke hvilken effekt ernæringsstatus har på luseappetitt.

Prosjektet vil inngå i området “Utvikle kunnskap og konkrete anbefalinger om ernæringsbehov og fôringsstrategier for oppdrettet berggylt og rognkjeks når de er satt ut i merd” i FHFs handlingsplan for “Kunnskap om tiltak mot lus”. Prosjektet vil kunne bidra til å øke både velferd og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i merd ved å bedre ernæringsstatus.
Hovedmål
Å komme med anbefalinger om oppfølging av ernæringsstatus hos​ rognkjeks og tilpasning av fôringsstrategier (mengde, hyppighet, plassering o.l.) som tilfredsstiller ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks etter utsett i sjø, og som bidrar til god lusebeite-effektivitet.

Delmål
1. Å vurdere ulike fôringsstrategier med både pellet og fôrblokk, og hvordan de ulike strategiene oppfyller rognkjeksens ernæringsbehov og påvirker lusebeite-effektiviteten.
2. Å estimere fordøyelsestid på lus og fôr (pelletert og/eller komprimert blokk) ved ulike sjøtemperaturer hos rognkjeks.
3. Å utvikle verktøy som kan brukes til å vurdere ernæringsstatus hos rognkjeks på merdkanten.
4. Å utarbeide håndbok for tilpasning av fôringsstrategier som imøtekommer rognkjeksens ernæringsbehov og som sikrer god
fiskevelferd og økt lusebeiting.
​Utilstrekkelig ernæringsstatus hos rognkjeks etter utsett i sjø er en betydelig velferdsutfordring, og det vil være avgjørende å implementere tilpassede fôringsstrategier for å forbedre statusen. I tillegg vil det ha god næringsnytte å identifisere fôringsstrategier som både er bra for fiskevelferden og ressursbesparende for oppdretteren.

Bedre ernæringsstatus og velferd hos rognkjeks i merd vil også kunne bidra til å øke lusebeite-effektivitet og dermed redusere antall avlusninger hos oppdrettslaks. Dette vil gi et sterkt positivt ​økonomisk utslag hos oppdretterne.
Prosjektet skal gjennomføres med følgende 4 arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Små-skala og stor-skala forsøk for vurdering av ulike langsiktige fôringsstrategier
Det skal gjennomføres både små-skala og stor-skala forsøk som skal vurdere hvordan ulike fôringsstrategier tilfredsstiller ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks. Små-skala forsøk kjøres først for å utprøve nye fôringsstrategeier i mindre skala. Disse tar utgangspunkt i tidligere forsøk gjennomført av prosjektgruppen og vil brukes for å finjustere optimale strategier som så testes ut i større skala. Det vil bli gjort en ernæringsmessig vurdering av de ulike fôrtypene brukt i forsøkene for å kunne sammenligne disse.​
Organisering: Arbeidspakken ledes av Albert Imsland (Akvaplan-niva AS) i samarbeid med Patrick Reynolds (GIFAS AS) og Marthe Austad (Aqua Kompetanse AS).

AP 1.1: Små-skala forsøk med fôrblokk
Hensikten med småskalaforsøk er å komme med spesifikke anbefalinger for ernærings- og fôringsstrategier for oppdrettet rognkjeks etter utsett i sjø.

AP 1.2: Stor-skala forsøk og uttesting av fôringsstrategier i kommersielle merder
Hensikten med AP 1.2 er å se på endring i ernæringsstatus over tid etter utsett i merd, og identifisere hvorvidt ulike fôringsstrategier dekker ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks. Med bakgrunn i dette skal en peke på spesifikke anbefalinger for fôringsstrategier til rognkjeks etter utsett i sjø som sørger for god velferd og som potensielt kan øke lusebeitingen.

AP 1.3: Dokumentere ernæringsstatus og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks

AP 2: Fordøyelsestid på lus og pellet/blokk ved ulike sjøtemperaturer hos rognkjeks
Karforsøk gjennomføres hos Namdal Rensefisk AS i Flatanger på rognkjeks som er klare til utsett i sjø. Rognkjeks (n = 120) startfôres med lus og rognkjeksfôr mens mageinnhold vil undersøkes fra dag 1–10. Mageinnholdet vil fotograferes og analyseres ved bildeanalyser. Forsøket gjentas på to temperaturer tilsvarende vintertemperatur (4–6 °C) og optimaltemperatur (13–16 °C; Nytrø et al., 2014). Forsøket vil gi næringen en bestemmelsesnøkkel for hvor lenge lus og kommersielt fôr kan spores i magesekken. Hvis mulig vil karforsøket gjennomføres sammen med andre forsøk som gjennomføres på anlegget og som fokuserer på kognitiv funksjon og stress, samt genotype.
Organisering: Arbeidspakken ledes av Fredrik R. Staven (Aqua Kompetanse AS) i samarbeid med Nina S. Iversen (Namdal Rensefisk AS), Albert Imsland (Akvaplan-niva AS), Solveig Engebretsen og Magne Aldrin (begge Norsk Regnesentral).

AP 3: Utvikling av verktøy for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks på merdkanten
Aqua Kompetanse AS har siden høsten 2019, gjennom rensefisk-koordineringsprosjektet til Nordland Rensefisk AS og Namdal Rensefisk AS, gjennomført en innsamling av data som inkluderer leverprøver for vurdering av fettinnhold, subjektiv scoring av avmagring (visuell vurdering), samt måling av høyde, lengde, bredde og vekt. I tillegg skal resultatene fra prøveuttak i AP 1 implementeres med det eksisterende datasettet. Datasettet skal analyseres for å identifisere verktøy som kan brukes til vurdering av ernæringsstatus uten å måtte avlive fisken. Det vil undersøkes hvorvidt subjektiv vurdering av avmagring gir et riktig inntrykk av ernæringsstatusen og hvor robust K-faktoren er til å vurder kondisjon hos rognkjeks. I tillegg vil det undersøkes om ytre parametere (bredde og omkrets) kan brukes til vurdering av ernæringsstatus på merdkanten.
Organisering: Arbeidspakken ble fra oppstart ledet av Lauris Boissonnot (Aqua Kompetanse AS). Fra juni 2022 overtok Camilla Karlsen (Aqua Kompetanse AS).

AP 4: Håndbok for tilpasning av fôringsstrategier for å imøtekomme rognkjeksas ernæringsbehov og sikre god fiskevelferd og økt lusebeiting
Kunnskap som blir innhentet gjennom de øvrige arbeidspakkene vil brukes for å utarbeide en digital håndbok med veiledning for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks etter utsett i sjø, og tilpasning av fôringsstrategier. Gjennom rensefiskkoordinerings-prosjektet er denne jobben allerede startet for oppfølging av velferd hos rognkjeks i merd, og denne arbeidspakken skal videreutvikle og tilpasse dette materialet videre. Håndboken vil være tilgjengelig for gratis nedlasting på Aqua Kompetanse sin nettside og vil oppdateres ved behov.
Organisering: Arbeidspakken ledes av Marthe Austad (Aqua Kompetanse AS) og Albert Imsland (Akvaplan-niva AS).
Resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for​ oppdrettsnæringen i arbeidet med å forbedre ernæringsstatus og lusebeite-effektivitet til rognkjeks i merd. Resultatene vil bli kommunisert på ulike måter:
• presentasjon av resultatene på bransjens egne konferanser
• 1 håndbok for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks i merd og tilpasning av fôringsstrategier
• 2 publikasjoner i populærvitenskapelig tidsskrift
• 1 vitenskapelig publikasjon
• åpent sluttmøte hvor resultater vil presenteres og diskuteres med næringsaktører

  • Sluttrapport: STRATEGI – Fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø

    Aqua Kompetanse AS. Rapportnr P1184.102023. 30. november 2023. Av Lauris Boissonnot (Aqua Kompetanse AS), Camilla Karlsen (Aqua Kompetanse AS), Patrick Reynolds (Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS)), Solveig Engebretsen (Norsk Regnesentral), Fredrik Staven (Aqua Kompetanse AS), Silje Stensby-Skjærvik (Aqua Kompetanse AS), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral), Henrik Hanssen (HaVet Fiskehelse AS), and Albert Imsland (Akvaplan-niva AS og Universitet i Bergen, Institutt for Biovitenskap).

Relaterte FHF-prosjekter

Veien til best mulig produksjon av rognkjeks for å sikre en robust og effektiv rognkjeks (VEIEN) Prosjektnummer: 901798
Rensefiskbetingelser: Betingelser som fremmer lusespising hos rensefisk Prosjektnummer: 901766
Optimal fôring av berggylt i laksemerd (OptiFôr) Prosjektnummer: 901694
Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV) Prosjektnummer: 901652
Program rensefisk: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd (OptiRens) Prosjektnummer: 901563
Program rensefisk: Kvalitetskriterier for rensefisk og effekten av stamfiskernæring (CleanLifeCycle) Prosjektnummer: 901562
Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed) Prosjektnummer: 901331

Medieomtale

- Rognkjeksen spiser mer lakselus enn du trodde
kyst.no
Finnes det en riktig strategi for fôring av rognkjeks?
kyst.no
Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) in the stomach contents of lumpfish (Cyclopterus lumpus) sampled from Norwegian fish farms: Relationship between lice grazing and operational conditions
Aquaculture / Science Direct