Til innholdet

Prosjektnummer

901693

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901693
Status: Pågår
Startdato: 01.06.2021
Sluttdato: 30.06.2023

Fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø (STRATEGI)

​Rensefisk benyttes i dag som en del av totalstrategien for forebygging og kontroll av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og mer nylig skottelus (Caligus elongatus) i norsk lakseoppdrett. Fiskevelferd hos rognkjeks har hatt fått et økende oppmerksomhet de siste årene. Norske lakseoppdrettere, i tett samarbeid med fiskehelsetjenester og forskere, jobber løpende med å identifisere faktorer som kan forbedre forholdene for rognkjeks i norske oppdrettsmerder.

I kommersielle, åpne merder varierer tilgjengelighet på fôret på grunn av ulike faktorer (f.eks. potensiell konkurranse med laks, utdriving av pellet med strøm osv.). Det er det per i dag mangel på anvendt kunnskap om ulike fôringsregimer dekker rognkjeksens ernæringsbehov og sørger for å opprettholde god ernæringsstatus etter utsett i sjø. Dette er avgjørende med hensyn til tilpasning av fôringsstrategier som kan sørge for at rognkjeks i hovedsak spiser eget fôr som er tilpasset antatt ernæringsbehov. I juli 2021 avsluttes et stort FHF-prosjekt om rognkjeksens ernæringsbehov, CleanFeed, ledet av Nofima AS, se prosjektet “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk” (FHF-901331). Prosjektet har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget innen ernæringsbehov hos rensefisk. Resultater fra dette arbeidet vil gi et godt grunnlag for vurdering av datamateriale som innhentes og analyseres gjennom dette prosjektet.

I dag fôres rognkjeksen i all hovedsak med pellet, enten via håndfôring eller med automat. Hvor mye pellet som fôres ut og hvor ofte dette gjøres varierer fra lokalitet til lokalitet, og tilpasses hovedsakelig biomassen man har i merda. Gjennom prosjektene rensefisk-koordinering (finansiert av Namdal Rensefisk AS og Nordland Rensefisk AS, ledet av Aqua Kompetanse AS) og prosjektet Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652 ) fant man at andelen rognkjeks med rognkjekspellet i magen lå i snitt på 20 %, og varierte fra 5 til 80 % mellom ulike uttak på samme lokalitet og mellom lokaliteter. Det er derfor uklart om de ulike fôringsstrategiene som er i bruk er riktig tilpasset miljøbetingelsene og om de svarer til rognkjeksens ernæringsbehov. Nyere studier antyder at rognkjeks som er fôret med fôrblokker kan ha mindre helseproblemer med bakgrunn i at de får et forbedret næringsinntak og bedre kontrollert vekst ​sammenlignet med rognkjeks som er fôret med pellet. For å fullt ut maksimere bruken av fôrblokker, kreves det imidlertid mer kunnskap for å optimalisere fôringsstrategier for denne fôrtypen.

Mangel på tilpassede verktøy for vurdering av ernæringsbehov og ernæringsstatus hos rognkjeks er en stor utfordring for å kunne tilpasse og utvikle fôringsstrategier til den enkelte lokalitet. Per i dag er det ulike metoder som er i bruk (visuell identifisering av mageinnhold, estimering av fett- og proteininnhold ved histologi og gass-kromatografi, leverfarge) men alle krever at rognkjeksen avlives, og er derfor meget invaderende. Visuell vurdering av avmagring er et upresis alternativ. Kondisjonsfaktor brukes også ofte for rognkjeks, men ettersom rognkjeks både har en unik
kroppsfasong og heller ikke vokser isometrisk i alle stadier er ikke kondisjonsfaktor tilpasset arten.

Rognkjeks har vist seg å være en effektiv lakselus- og skottelusespiser. Lusebeitingen varierer mye mellom lokaliteter og gjennom året på den enkelte lokalitet, og man vet ikke hvilken effekt ernæringsstatus har på luseappetitt.

Prosjektet vil inngå i området Utvikle kunnskap og konkrete anbefalinger om ernæringsbehov og fôringsstrategier for oppdrettet berggylt og rognkjeks når de er satt ut i merd i FHFs handlingsplan for Kunnskap om tiltak mot lus. Prosjektet vil kunne bidra til å øke både velferd og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i merd ved å bedre ernæringsstatus.
Hovedmål
Å komme med anbefalinger om oppfølging av ernæringsstatus hos​ rognkjeks og tilpasning av fôringsstrategier (mengde, hyppighet, plassering o.l.) som tilfredsstiller ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks etter utsett i sjø, og som bidrar til god lusebeite-effektivitet.

Delmål
1. Å vurdere ulike fôringsstrategier med både pellet og fôrblokk, og hvordan de ulike strategiene oppfyller rognkjeksens ernæringsbehov og påvirker lusebeite-effektiviteten.
2. Å estimere fordøyelsestid på lus og fôr (pelletert og/eller komprimert blokk) ved ulike sjøtemperaturer hos rognkjeks.
3. Å utvikle verktøy som kan brukes til å vurdere ernæringsstatus hos rognkjeks på merdkanten.
4. Å utarbeide håndbok for tilpasning av fôringsstrategier som imøtekommer rognkjeksens ernæringsbehov og som sikrer god
fiskevelferd og økt lusebeiting.
​Utilstrekkelig ernæringsstatus hos rognkjeks etter utsett i sjø er en betydelig velferdsutfordring, og det vil være avgjørende å implementere tilpassede fôringsstrategier for å forbedre statusen. I tillegg vil det ha god næringsnytte å identifisere fôringsstrategier som både er bra for fiskevelferden og ressursbesparende for oppdretteren.

Bedre ernæringsstatus og velferd hos rognkjeks i merd vil også kunne bidra til å øke lusebeite-effektivitet og dermed redusere antall avlusninger hos oppdrettslaks. Dette vil gi et sterkt positivt ​økonomisk utslag hos oppdretterne.
Prosjektet skal gjennomføres med følgende 4 arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Små-skala og stor-skala forsøk for vurdering av ulike langsiktige fôringsstrategier
Det skal gjennomføres både små-skala og stor-skala forsøk som skal vurdere hvordan ulike fôringsstrategier tilfredsstiller ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks. Små-skala forsøk kjøres først for å utprøve nye fôringsstrategeier i mindre skala. Disse tar utgangspunkt i tidligere forsøk gjennomført av prosjektgruppen og vil brukes for å finjustere optimale strategier som så testes ut i større skala. Det vil bli gjort en ernæringsmessig vurdering av de ulike fôrtypene brukt i forsøkene for å kunne sammenligne disse.​
Organisering: Arbeidspakken ledes av Albert Imsland (Akvaplan-niva AS) i samarbeid med Patrick Reynolds (GIFAS AS) og Marthe Austad (Aqua Kompetanse AS).

AP 1.1: Små-skala forsøk med fôrblokk
Hensikten med småskalaforsøk er å komme med spesifikke anbefalinger for ernærings- og fôringsstrategier for oppdrettet rognkjeks etter utsett i sjø.

AP 1.2: Stor-skala forsøk og uttesting av fôringsstrategier i kommersielle merder
Hensikten med AP 1.2 er å se på endring i ernæringsstatus over tid etter utsett i merd, og identifisere hvorvidt ulike fôringsstrategier dekker ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks. Med bakgrunn i dette skal en peke på spesifikke anbefalinger for fôringsstrategier til rognkjeks etter utsett i sjø som sørger for god velferd og som potensielt kan øke lusebeitingen.

AP 1.3: Dokumentere ernæringsstatus og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks

AP 2: Fordøyelsestid på lus og pellet/blokk ved ulike sjøtemperaturer hos rognkjeks
Karforsøk gjennomføres hos Namdal Rensefisk AS i Flatanger på rognkjeks som er klare til utsett i sjø. Rognkjeks (n = 120) startfôres med lus og rognkjeksfôr mens mageinnhold vil undersøkes fra dag 1–10. Mageinnholdet vil fotograferes og analyseres ved bildeanalyser. Forsøket gjentas på to temperaturer tilsvarende vintertemperatur (4–6 °C) og optimaltemperatur (13–16 °C; Nytrø et al., 2014). Forsøket vil gi næringen en bestemmelsesnøkkel for hvor lenge lus og kommersielt fôr kan spores i magesekken. Hvis mulig vil karforsøket gjennomføres sammen med andre forsøk som gjennomføres på anlegget og som fokuserer på kognitiv funksjon og stress, samt genotype.
Organisering: Arbeidspakken ledes av Fredrik R. Staven (Aqua Kompetanse AS) i samarbeid med Nina S. Iversen (Namdal Rensefisk AS), Albert Imsland (Akvaplan-niva AS), Solveig Engebretsen og Magne Aldrin (begge Norsk Regnesentral).

AP 3: Utvikling av verktøy for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks på merdkanten
Aqua Kompetanse AS har siden høsten 2019, gjennom rensefisk-koordineringsprosjektet til Nordland Rensefisk AS og Namdal Rensefisk AS, gjennomført en innsamling av data som inkluderer leverprøver for vurdering av fettinnhold, subjektiv scoring av avmagring (visuell vurdering), samt måling av høyde, lengde, bredde og vekt. I tillegg skal resultatene fra prøveuttak i AP 1 implementeres med det eksisterende datasettet. Datasettet skal analyseres for å identifisere verktøy som kan brukes til vurdering av ernæringsstatus uten å måtte avlive fisken. Det vil undersøkes hvorvidt subjektiv vurdering av avmagring gir et riktig inntrykk av ernæringsstatusen og hvor robust K-faktoren er til å vurder kondisjon hos rognkjeks. I tillegg vil det undersøkes om ytre parametere (bredde og omkrets) kan brukes til vurdering av ernæringsstatus på merdkanten.
Organisering: Arbeidspakken ledes av Lauris Boissonnot (Aqua Kompetanse AS).

AP 4: Håndbok for tilpasning av fôringsstrategier for å imøtekomme rognkjeksas ernæringsbehov og sikre god fiskevelferd og økt lusebeiting
Kunnskap som blir innhentet gjennom de øvrige arbeidspakkene vil brukes for å utarbeide en digital håndbok med veiledning for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks etter utsett i sjø, og tilpasning av fôringsstrategier. Gjennom rensefiskkoordinerings-prosjektet er denne jobben allerede startet for oppfølging av velferd hos rognkjeks i merd, og denne arbeidspakken skal videreutvikle og tilpasse dette materialet videre. Håndboken vil være tilgjengelig for gratis nedlasting på Aqua Kompetanse sin nettside og vil oppdateres ved behov.
Organisering: Arbeidspakken ledes av Marthe Austad (Aqua Kompetanse AS) og Albert Imsland (Akvaplan-niva AS).
Resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for​ oppdrettsnæringen i arbeidet med å forbedre ernæringsstatus og lusebeite-effektivitet til rognkjeks i merd. Resultatene vil bli kommunisert på ulike måter:
• presentasjon av resultatene på bransjens egne konferanser
• 1 håndbok for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks i merd og tilpasning av fôringsstrategier
• 2 publikasjoner i populærvitenskapelig tidsskrift
• 1 vitenskapelig publikasjon
• åpent sluttmøte hvor resultater vil presenteres og diskuteres med næringsaktører
keyboard_arrow_up