Til innholdet

Prosjektnummer

901694

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901694
Status: Pågår
Startdato: 15.06.2021
Sluttdato: 30.06.2023

Optimal fôring av berggylt i laksemerd (OPTIfôr)

​Rensefisk er for lengst etablert som et godt kontrollerende tiltak mot lakselus. I 2019 ble det brukt ca. 43 millioner oppdrettet rognkjeks, ca. 0,7 millioner oppdrettet berggylt og rundt 17 millioner villfanget leppefisk. Men berggylten har det ikke så bra i laksemerden. I henhold til Mattilsynets “Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019”, antas det at 40 % av oppdrettet berggylt dør i løpet av en produksjonsperiode av laks. Blant de største årsakene til dødelighet nevnes sykdom, dårlig kvalitet fra leverandør, skade fra håndtering og ingen tydelig årsak. Flere av disse årsakene kan være direkte eller indirekte påvirket av dårlig ernæring. Det finnes en rekke rapporter om nedgang i vekt hos leppefisk hvilket er en åpenbar ​konsekvens av for lavt næringsinntak.
Hovedmål
Å dokumentere effekten av ernæring og fôringsstrategi på fiskevelferd og beiting av lus, under hele produksjonssyklusen (sjøfasen) av laks. ​

Delmål
• Å komponere fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr (arbeidspakke 1).
• Å registrere og analysere preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd (arbeidspakke 2).
• Å kartlegge og beskrive adferd ved fôringsstasjoner, med og uten laks i merd (arbeidspakke 3).
• Å registrere og analysere adferd ved fôringsstasjoner og energistatus i stor merd under produksjonssyklus av laks (arbeidspakke 4).
​I Mattilsynets “Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019” konkluderes det med at et uakseptabelt antall rensefisk dør i laksemerdene per i dag. Det forventes at næringen får ned dødelighetstallene og bedrer velferden hos rensefisk betraktelig for at praksis med rensefisk skal få lov å fortsette. Et av hovedpunktene som må styrkes for å bedre rensefiskens velferd er å sikre god tilgang på fôr som tilfredsstiller ernæringsbehov. Dette prosjektet vil avdekke fiskens preferanser for fôr (sammensetning og utforming) og utfôringsmetode. Prosjektet vil også kartlegge adferdsmønstre rundt fôringsstasjoner, og hvordan laks påvirker disse. Dette vil karakteriseres i liten skala og i større skala gjennom et år i laksemerder. Man kan dermed bedre identifisere problemer som skyldes fôret, fôrstasjon (fôringsmetodikk), interaksjoner med laks eller tilstedeværelse av “invaderende” arter som f.eks. sei som kan komme seg inn i merdene. Dette vil gi næringen viktige verktøy for å sikre bedre velferd for berggylten i laksemerden. Prosjektet vil gi røktere verktøy til å ivareta berggylten sammen med laksen, slik at berggylten kan ivareta laksen.
​Prosjektet er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):

AP1: Produksjon av fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr
To fôrsammensetninger vil bli komponert:
A: Beste formulering basert på tidligere erfaring. Gjennom tidligere prosjekter som “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)” (FHF-901331) og “Program rensefisk: Kvalitetskriterier for rensefisk og effekten av stamfiskernæring (CleanLifeCycle)” (FHF-901562) har man etablert en fôrsammensetning og tilvirkningsform som tilfredsstiller ernæringsbehov hos berggylt og fisken har god appetitt på. Ulempen med dette fôret er at en benytter dyre råvarer.   

B: Økonomisk/bærekraftig fôr. Her ønsker man å ta med seg nøkkelkomponenter fra fôr A men bytte ut deler av protein og lipid med mer økonomiske og bærekraftige ingredienser, heriblant mel fra soldatfluelarver.

C: Kommersielt fôr. Man vil sammenligne fôrformuleringer i dette prosjektet mot industripartners (MOWI) preferanser.

Hver fôrformulering skal lages i pellets. Halvparten av batchen med pellets støpes om i blokker. Dermed kan hver fôrformulering tilbys fisken både som pellets (i strømpe) og i blokk.

AP 2: Preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd
Fôr A, B og C tilbys berggylt i kar på land i en tilvenningsperiode. Her kan en risikere at de ikke vil ta fôret og man må da tilpasse seg situasjonen. Prosjektet har derfor satt av 30 dager til tilvenning. Hver av de tre fôrformuleringene tilbys fisken i hvert kar. Etter tilvenning i kar overføres berggylten til 5 meters merder med skjul, på Austevoll Havbruksstasjon, fôrtype fra tilvenningskar videreføres i merd. Hver fôrformulering tilbys både i blokk og som pellet i strømpe i hver merd i triplikat. Til sammen 9 merder. Hver fôrpose / fôrblokk blir utstyrt med “pit tag”-antenne og kamera, der PIT står for passiv integrert transponder. Antennen registrerer fisk som kommer nærmere enn 30 til 50 cm. Hver registrering kan derfor registreres som fôringsadferd. På denne måten kan man raskt registrere hvor mange individer som tar til seg fôr og om de foretrekker pellet eller blokk. 

Etter 2 uker tilsettes smolt i merden. For å ha mulighet til å ta ut fisk underveis til analyser vil prosent innblanding av berggylt være høy fra start (10 %). 

I midten av forsøksperioden vil all berggylt tas opp for ny OVI-score (operative velferdsindikatorer), veiing og måling, samt et utvalg av fisk vil analyseres for energistatus. Disse parameterne blir også målt ved avslutning av forsøket. Med PIT-merket fisk kan man dermed følge enkeltindividers kondisjon og OVI-score-utvikling gjennom forøket. Død fisk blir registrert daglig ved bruk av håv. Lakselus telles ukentlig i hver merd i forsøksperioden. Forsøksperiode blir september, oktober og november – totalt 3 måneder. Miljøparametere som temperatur, strøm og algeoppblomstringer vil bli registrert som metadata.  

Etter endt del en av forsøk overføres resten av fisken til én stor merd med laks (individmerket fisk med ulik fôrbehandling – “common garden”-forsøk), og holdes gjennom vinteren. (“Common garden”-forsøk er en studie der man utsetter individer med ulik bakgrunn for de samme miljøforholdene og ser hvordan de presterer). Fisken tilbys da det fôret som gav best resultat så langt i forsøket i tillegg til kommersielt fôr. Det blir også satt ut overvintringsskjul. PIT-antenner og kamera vil bli satt ut ved fôringsstasjoner i utvalgte perioder. Dette “common garden”-forsøket vil gi viktig kunnskap om overvintringsevnen til de forskjellige fôrgruppene. Her vil energistatus analysene fra del 1, der hver gruppe fisk har fått tilbudt en fôrtype, være av interesse. Hypotesen er at fisk med høyest energistatus vil klare overvintringen best. Man er også nysgjerrig på hvorvidt enkeltfisk vil fortsette å spise det samme fôret de er vant med fra del 1 av forsøket.   

Analyser som skal utføres:
• OVI-scoring (utviklet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136)
• vekt og lengde
• lever- og innvoll-indeks
• makronæringsstoffsammensetning (vann, protein, fett, glykogen og mineraler) i muskel, lever og øvrige innvoller med fett
• registrering med PIT-antenne for å se hvem som spiser
• videofilming som støtte til data fra PIT-antenne
• lusetelling

AP3: Adferd ved fôringsstasjoner og apetittregulering
Det er store individforskjeller for når eller om fisk begynner å spise fôret som tilbys. I en stor merd vil det være vanskelig å følge med hvor stor andel av fisken som spiser, mens en i mindre forsøksmerder vil ha større mulighet til å følge med på individer (PIT-merkede). Man kan da ved hjelp av antenner registrere hvem som kommer for å spise og når (over tid og gjennom døgnet), i tillegg til å følge utvikling av kondisjon på enkeltfisk over tid (AP2). Ved registrering av død fisk (med PIT) vil en også få informasjon om hvordan spisemønster kan påvirke overlevelse.

Her vil man benytte fordelen med mindre merder der en i forsøket beskrevet i AP2 kan studere fiskens preferanse for presentasjon av fôr. Prosjektet vil studere adferd og spesielt spiseatferd med hjelp av filming og med hjelp av Pit tags som kan spores med antenner. Ved å studere filmsekvenser vil man i detalj karakterisere atferden til enkeltindivider (med PIT tags) og interaksjoner rundt fôringsstasjonen. Dette inkluderer eventuelt konkurranse som oppstår rund fôringspunktet/stasjonen og faktorer som bestemmer dette. Video kombinert med PIT tags tillater også beskrivelser av hvilke individ som spiser versus de som ikke spiser, samt detaljert kunnskap om hvorvidt dette endres ved tilvenning, miljøforandringer, døgnrytme etc. Ved uttak som i AP2 vil fisken prøvetas til analyse av apetittregulerende markører. Disse måles hovedsakelig som genuttrykk i tarm og hjerne. Man har etter hvert en forståelse av hvordan appetitten kontrolleres i hjernen hos fisk. Hjernen produserer en rekke signalfaktorer (neuropeptider) som henholdsvis stimulerer appetitt eller stimulerer metthet (dvs. motvirker sultfølelse). En ser også på hvordan samspillet mellom hormoner produsert i fordøyelsessystemet påvirker appetittkontrollen hjernen. I tillegg er det flere kjente faktorer i stressaksen som man også kan måle og som påvirker appetitten negativt. Denne informasjonen sett i sammenheng med atferdsanalyser på individ og populasjonsnivå samt fisken ernæringsstatus vil gi verdifull informasjon om regulerende mekanismer bak fisken fødevalg.

Analyser som skal utføres:
• regisrering med PIT-antenne for å analysere sosial interaksjon rundt fôrstasjon
• videofilming som støtte til data fra PIT-antenne
• RNA-sekvensering (bestemmelse av rekkefølgen av nukleotider i RNA) av hjerne og tarmvev

AP4: Effekt av fôr og utfôring i stor merd under produksjonssyklus av laks
AP2–3 vil gi en pekepinn på foretrukket fôr og fôr som gir best kondisjon / helsestatus for berggylten. Erfaringer fra overvintring i “common garden”-forsøket er spesielt viktig for tilrettelegging for AP4. Her vil man bruke beste strategi fra AP 2–3 og kontrollfôr i tre 12 meters merder med laks fra mai 2022 til mai 2023. Det settes ut ca. 1000 berggylt i hver av merdene som merkes med PIT-merker i forkant av forsøket. Denne fisken blir også scoret med OVI, veid og målt. Et tilfeldig utvalg fisk blir tatt ut til makronæringsstoffanalyser for nærmere beskrivelse av ernæringsstatus.

I perioder på 5 dager vil det plasseres ut antenner for å registrere hvor stor andel av berggylta som benytter hvilke fôringsstasjoner. Ved uttak vil et utvalg av berggylt (minimum 6 per merd) analyseres for makronæringsstoffer for å evaluere ernæringsstatus. Nærmere beskrivelse av ernæringsstatus inkluderer organindekser (lever + resten av viscera (innvoller) med visceralfett) samt tarmfylling. Det vil også bli tatt prøver av hjerne og tarmvev på RNA-later (preserveringsmiddelet ) for dybdeanalyse av individer med kartlagt adferd rundt fôringsstasjoner (se AP3).

All død berggylte blir fryst ned for senere vektanalyse.
​Formidling skjer aktivt igjennom presentasjoner på aktuelle ​nasjonale og internasjonale møter og konferanser. Det skal også formidles på FHFs dialogmøter og gjennom faktaark som leveres.
keyboard_arrow_up