Til innholdet

Program rensefisk: Kvalitetskriterier for rensefisk og effekten av stamfiskernæring (CleanLifeCycle)

Rensefisk er for lengst etablert som et godt kontrollerende tiltak mot lakselus. De første spede forsøk på bruk av leppefisk (gylter) fant sted på 1970-tallet, men det var ikke før lakselusens resistens mot medikamentell behandling ble et problem, at bruk av rensefisk for alvor skjøt fart. I 2018 ble det brukt ca. 36 millioner oppdrettet rognkjeks, ca. 1,5 millioner oppdrettet berggylt og fortsatt rundt 20 millioner villfanget leppefisk. Laksenæringen og forvaltningen i Norge er av den oppfatningen at vi bør fase ut bruk av villfanget rensefisk. For å få dette til trenger vi økt kunnskap om hvordan vi i oppdrett kan sikre god kvalitet fra stamfisk til fisk som skal settes i sjø. God stamfiskkvalitet blir gjerne målt på ernæringsstatus, og deretter på eggkvalitet. I dag får stamfisken fôr som i stor grad er basert på behovsstudier fra andre arter som laks. Justeringer av fôrresepter er gjort ut ifra erfaringer og forskning på andre livsstadier, spesielt under påvekstfasen (Hamre et al., 2013). Erfaring fra andre arter har vist oss hvor viktig ernæring er i perioden hvor oppbygging av rogn skjer. I tillegg til ulike miljøparametere er innholdet i plommen i egget avgjørende for at en fiskelarve skal utvikles uten mangler og misdannelser. Sammensetningen av plommen er i stor grad forutbestemt av stamfiskfôrets sammensetning. 

For mange fiskearter vil energistatus og kondisjon, spesielt i hunnfisk, være avgjørende for gyteresultat. I tidligere forsøk med stamfisk kveite (“Krafttak kveite”) har vi sett at energinivå i fôr (varierende lipid i forhold til protein og karbohydrat) påvirker gyteresultatet. Det var klar trend mot at et mildere nivå av fett/energi ga best resultat, spesielt i form av flere og større eggbatcher i løpet av gyteperioden, og dermed større total mengde egg. Kjemisk innhold i egg var derimot ikke påvirket av ulike fôr, eggene hadde nøyaktig samme innhold av protein, energi og EPA+DHA, selv om det var stor forskjell på innhold i fôrene.​
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om kvalitet på rensefisk fra stamfisk til tørrfôr tilvendt larve/yngel hos berggylt og rognkjeks.
​Prosjektet har som mål å gi næringen nødvendig informasjon om hvordan fôret påvirker gyteresultat og larvekvalitet hos både berggylt og rognkjeks, og informasjon om hvordan stamfiskfôr til disse to ulike artene bør formuleres.
Berggyltestamfiskens kondisjon og gonadeutvikling følges og beskrives med ultralyd. Ved gyting estimeres fekunditet med sub-prøver av gytemattene. Sub-prøvene velges ut basert på Cavalieri's prinsipp (systematisk randomisering). Disse prøvene analyseres også for befruktningsprosent. Prøver av egg analyseres for et bredt spekter næringsstoffer. Ved klekking skal klekkeprosent registreres for hver gruppe. Et representativt utvalg larver skal fotograferes for analyse av morfologiske anomalier. Til denne analysen vil vi ved Havforskningsinstituttet (HI) jobbe med å videreutvikle programvaren FishInspector som er utviklet for automatisk idenfifisering av morfologiske avvik hos zebrafisk (www.tks3.de, tobiaskiessling@tks3.de). Videre vil larvene startfôres og weanes etter beste resultat basert på det påbegynte interne HI og Univiersitetet i Bergen sitt samarbeidsprosjektet Utviklingen av immunsystemet hos berggylt under påvirkning av ulike foringsregimer. Utvikling i henhold til utviklingsstadiene (Sæle et al., under utarbeidelse), deformiteter og overlevelse vil bli evaluert etter startfôring og etter tørrfôrtilvenning.

Rognkjeks i forsøk  individmerkes med PIT-tags, og gyteresultat inkludert fekunditet og kvalitet følges pr individ. Egg analyseres for et bredt spekter næringstoffer. Rognstørrelse, dvs. diameter og vekt registreres ved gyting. Videre skal prosent befruktning, prosent øyerogn og klekkeprosent registreres for hver forsøksgruppe. Et representativt utvalg nyklekte larver og startfôret yngel skal fotograferes for analyse av morfologiske avvik. Larvene startfôres på Otohime, og følges ca. 1 måned inn i startfôring. Overlevelse, tilvekst og eventuelle deformiteter vil bli registrert ved avslutning.

Total varighet for forsøkene er beregnet fra mai 2019, med gyting vår 2020, til ferdig startfôret yngel (juni) 2020. Tre forsøksfôr produseres for hver av artene. Stamfisk fôres deretter med disse fra sen vår 2019 til gyting våren 2020; berggylt på Austevoll havbruksstasjon (HI) og rognkjeks på Sunndalsøra (Nofima). 
Resultater vil formidles i alt fra nasjonale dialogmøter, nasjonale møter som Havbruk i regi av Forskningsrådet/FHF og EAS sine møter. Det benyttes også FHF sine nyhetsbrev samt populærvitenskapelige innlegg i Kyst.no og Norsk fiskeoppdrett.

HI har en aktiv kommunikasjonsavdeling som vil bistå med formidling i sosiale medier i tillegg til nyhetssaker på egne nettsider. Prosjektet følger også opp med formidling på nasjonale plattformer som nysatsingen “Forskersonen” som snart åpner forskning.no. ​
keyboard_arrow_up