Prosjektnummer
901865
Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)
Ny kunnskap som vil bidra til et mer effektivt og bærekraftig system for sjøbasert uttak av pukkellaks
• Søk etter pukkellaks (ringnot):
o Observasjon av aktivitet fra fugl; Intens og koordinert dykking av terner på små overflater viste seg å være en pålitelig indikator på pukkellaks som presset åte til overflaten (sju av åtte vellykkede kast).
o Søk etter aktive pukkellaks i vannskorpa var kun mulig når en hadde optimale søkeforhold uten vind og bølger.
• Sonarbruk (ringnot): Sonaren var et effektivt virkemiddel for å følge stimer og posisjonere båten før kasting.
• Bifangst (ringnot): Fire av åtte kast hadde bifangst. All bifangst hadde høy vitalitet og ble skånsomt returnert til sjøen. Totalt utgjorde bifangsten 1% av den totale fangsten av laksefisk, og bestod av: 1 atlantisk laks og 9 sjøørret .
• Total fangst (ringnot): 908 pukkellaks fanget, estimert til 1,36 tonn.
• Fangstlokaliteter (ringnot): Fangst av pukkellaks ble gjort i Lerresfjorden, Store Korsnes, Korsfjorden, Stjernøya, Sørøya og Seiland. Ingen fangst i Repparfjorden.
• Fangstskader (ringnot): Ingen fangstskader av betydning med hensyn til kvaliteten på råstoffet. Unntaksvis noe skjelltap.
• Dispensasjon (ringnot/kilenot): Større frihet i forhold til fiskeområde er essensielt for økt lønnsomhet og best bruk av ressurser.
• Skalering (ringnot/kilenot): Uttesting av hvordan alternative ombordtakingsmetoder (pumping/maskinell håving), ved fangst av større pukkellaksstimer, påvirker kvaliteten på pukkellaksen og vitaliteten til bifangsten må undersøkes.
• Redskap (kilenot):
o Småmasket, tradisjonell kilenot kan fange fisk levende med svært lav risiko for redskapsrelaterte skader.
o Fungerer godt som levendefangstsystem, men hyppig røkting er nødvendig.
o Vurderer som svært godt egnet til fremtidig målrettet fangst av pukkellaks.
• Bifangst (kilenot): Svært gode forutsetninger for å sortere ut uønsket bifangst på en skånsom måte.
• Predatorer (kilenot): Tilstedeværelse av sel var problematisk ettersom den skadet og tok liv av både pukkellaks og atlantisk laks. Selskremmer eller andre alternative innretninger for å fordrive predatorer vil være viktig for å sikre all fangst.
• Marked:
o Høy kvalitet på pukkellaks fanget med ringnot, med gode tilbakemelding fra salgsaktører.
o Modnende marked og påbegynnende etterspørsel etter kvalitetsprodukter fra pukkellaks.
• Næringsaktører: Etterlyser forutsigbarhet i forhold til lovverk og tillatelser for fiske.
o Observasjon av aktivitet fra fugl; Intens og koordinert dykking av terner på små overflater viste seg å være en pålitelig indikator på pukkellaks som presset åte til overflaten (sju av åtte vellykkede kast).
o Søk etter aktive pukkellaks i vannskorpa var kun mulig når en hadde optimale søkeforhold uten vind og bølger.
• Sonarbruk (ringnot): Sonaren var et effektivt virkemiddel for å følge stimer og posisjonere båten før kasting.
• Bifangst (ringnot): Fire av åtte kast hadde bifangst. All bifangst hadde høy vitalitet og ble skånsomt returnert til sjøen. Totalt utgjorde bifangsten 1% av den totale fangsten av laksefisk, og bestod av: 1 atlantisk laks og 9 sjøørret .
• Total fangst (ringnot): 908 pukkellaks fanget, estimert til 1,36 tonn.
• Fangstlokaliteter (ringnot): Fangst av pukkellaks ble gjort i Lerresfjorden, Store Korsnes, Korsfjorden, Stjernøya, Sørøya og Seiland. Ingen fangst i Repparfjorden.
• Fangstskader (ringnot): Ingen fangstskader av betydning med hensyn til kvaliteten på råstoffet. Unntaksvis noe skjelltap.
• Dispensasjon (ringnot/kilenot): Større frihet i forhold til fiskeområde er essensielt for økt lønnsomhet og best bruk av ressurser.
• Skalering (ringnot/kilenot): Uttesting av hvordan alternative ombordtakingsmetoder (pumping/maskinell håving), ved fangst av større pukkellaksstimer, påvirker kvaliteten på pukkellaksen og vitaliteten til bifangsten må undersøkes.
• Redskap (kilenot):
o Småmasket, tradisjonell kilenot kan fange fisk levende med svært lav risiko for redskapsrelaterte skader.
o Fungerer godt som levendefangstsystem, men hyppig røkting er nødvendig.
o Vurderer som svært godt egnet til fremtidig målrettet fangst av pukkellaks.
• Bifangst (kilenot): Svært gode forutsetninger for å sortere ut uønsket bifangst på en skånsom måte.
• Predatorer (kilenot): Tilstedeværelse av sel var problematisk ettersom den skadet og tok liv av både pukkellaks og atlantisk laks. Selskremmer eller andre alternative innretninger for å fordrive predatorer vil være viktig for å sikre all fangst.
• Marked:
o Høy kvalitet på pukkellaks fanget med ringnot, med gode tilbakemelding fra salgsaktører.
o Modnende marked og påbegynnende etterspørsel etter kvalitetsprodukter fra pukkellaks.
• Næringsaktører: Etterlyser forutsigbarhet i forhold til lovverk og tillatelser for fiske.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fangstforsøkene med modifisert ringnot viser at redskapet er effektivt og er et egnet redskap til fangst av pukkellaks i norske fjordområder. Redskapet er skånsomt mot all laksefisk, inkludert uønsket bifangst, som enkelt ble satt tilbake i sjøen med høy vitalitet. Det er sterke indikasjoner på at pukkellakstimene er relativt homogene, med en innblandingsrate fra annen laksefisk på kun 1 %.
Fangstforsøkene med modifisert ringnot viser at redskapet er effektivt og er et egnet redskap til fangst av pukkellaks i norske fjordområder. Redskapet er skånsomt mot all laksefisk, inkludert uønsket bifangst, som enkelt ble satt tilbake i sjøen med høy vitalitet. Det er sterke indikasjoner på at pukkellakstimene er relativt homogene, med en innblandingsrate fra annen laksefisk på kun 1 %.
Forsøkene med modifisert kilenot viser at en småmasket, tradisjonell kilenot kan fange fisk levende med svært lav risiko for redskapsinduserte skader. Redskapen fungerer godt som levendefangstsystem, men er ikke selektiv, og er utsatt for predatorer. Et målrettet pukkellaksfiske må derfor kombineres med hyppig røkting, skånsom sortering og rask utsetting av annen anadrom fisk og øvrig bifangst. Forsøkene dokumenterer at dette kan gjennomføres effektivt og med god fiskevelferd når riktig røkterutstyr og -rutiner brukes.
Det er en voksende interesse i industrien knyttet til utnyttelse av pukkellaks og markedet er modnende. Både fiskerne og fiskeindustribedriftene mener at en bærekraftig modell krever økt fangst i sjø, bedre kvalitetssikring og håndtering i hele verdikjeden. Industrien vektlegger behovet for større forutsigbarhet i volum for å gjøre mottak og produksjon lønnsomt.
Erfaringene fra sesongen i 2025 danner et viktig kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å forbedre både planlegging og gjennomføring av kommende fiskesesonger, og til å utvikle et mer målrettet og bærekraftig system for sjøbasert uttak av pukkellaks.
Prosjektet har gitt stor næringsnytte gjennom et betydelig kunnskapsløft vedrørende bærekraftig fangst og produksjon av pukkellaks.
-
Notat: Forsøksfiske etter pukkellaks sommeren 2023
Møreforsking. November 2023. Av Thomas Hageby Dal (Møreforsking), Wenche Emblem Larssen (Møreforsking), Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Svein Løkkeborg (Havforskingsinstituttet (HI)), Jostein Saltskår (HI), Terje Jørgensen (HI), Odd-Børre Humborstad (HI), Tonje Kristin Jensen (Nofima), Stein Harris Olsen (Nofima), Kevin Stiller (Nofima), Tor H. Evensen (Nofima), Sten Siikavuopio (Nofima) og Torbjørn Tobiassen (Nofima).
-
Rapport: Pukkellaks – Oversiktsrapport Innbyggerundersøkelse Oktober/November 2025
Visjona. Desember 2025.
-
Sluttrapport: Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks
Møreforsking. Rapportnr. 2506. 2025. Av Thomas Hagby Dahl (Møreforsking), Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Trond Roger Oskars (Møreforsking), Wenche Emblem Larssen (Møreforsking), Odd-Børre Humborstad (Havforskningsinstituttet (HI)), Jostein Saltskår (HI), Manu Sistiaga (SINTEF Ocean), Jørgen Høyer (HI), Tor H. Evensen (Nofima), Stein Harris Olsen (Nofima), Sten Siikavuopio (Nofima), Edmund Mikkelsen Jr. (Visjona) og Harriet Steinkjer Nystu (Visjona).
Ifølge Vitenskapskomitéen for mat og miljø vil pukkellaks (Oncorynchus gorbuscha) være en stor trussel mot andre laksefisk og økosystemene i norske elver. Etablering av et bærekraftig sjøfiske på pukkellaks kan være et effektivt tiltak som reduserer antall gytende individ i norske elver. Samtidig vil et slikt fiskeri gi økt verdiskapning for kystflåten.
Høsten 2022 ble det gjennomført internasjonale og nasjonale fagseminar om pukkellaks i Alta i regi av prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753). Fagseminaret gav innsikt i internasjonal fangst og utnytting av pukkellaks og mulige løsninger for hvordan arten kan høstes i våre farvann. Snurpenot og kilenot brukes i Alaska og Canada, og disse redskapstypene ble løftet fram som aktuelle også i våre farvann.
I Norge er fiske etter laksefisk i sjø strengt regulert, og et forsøksfiske etter pukkellaks vil i henhold til Miljødirektoratet kreve dispensasjon. Miljødirektoratet fremhever i den sammenheng viktigheten av at båter som skal drive forsøksfangst har en observatør fra et forskingsinstitutt eller at annen uhildet person er til stede. Retningslinjer fra Miljødirektorat knyttet til valg av redskap, skånsom fangstbehandling og standardisert protokoll for datainnsamling skal følges.
Aktuelle redskap for kommersiell høsting av pukkellaks må sikre god seleksjon eller skånsom utsortering av atlantisk laks, bevare kvaliteten på pukkellaksen og kunne håndtere store fangstvolum. Et forsøksfiske med flere redskaper vil gi et bedre data- og sammenligningsgrunnlag for økt kunnskap rundt effektivitet, kapasitet, skånsomhet og kvalitet. Dette vil gi et verdifullt kunnskapsgrunnlag for fremtidig forvaltning, utnyttelse og modifisering av redskaper til kommende sesonger. Målet er at resultatene fra prosjektet skal gi forvaltningen nødvendig kunnskap til å igangsette og regulere et ordinært sjøfiske etter pukkellaks.
Hovedmål
Å utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til å utnytte pukkellaks som en ressurs.
Delmål
Å utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til å utnytte pukkellaks som en ressurs.
Delmål
• Å vurdere egnethet av modifisert kilenot-tilfangsteffektivitet av pukkellaks, bifangst og kvalitet.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av bifangst, av annen laksefisk fanget med kilnot.
• Å vurdere egnethet av snurpenot til fangst av pukkellaks i norske farvann når det gjelder håndtering, effektivitet, bifangst og kvalitet.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av annen laksefisk fangstet med snurpenot.
• Å utarbeide beste praksis for fangsthåndtering, slakting og transport av pukkellaks til humant konsum.
• Å utarbeide beste praksis for gjenutsetting av uønsket bifangst.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av bifangst, av annen laksefisk fanget med kilnot.
• Å vurdere egnethet av snurpenot til fangst av pukkellaks i norske farvann når det gjelder håndtering, effektivitet, bifangst og kvalitet.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av annen laksefisk fangstet med snurpenot.
• Å utarbeide beste praksis for fangsthåndtering, slakting og transport av pukkellaks til humant konsum.
• Å utarbeide beste praksis for gjenutsetting av uønsket bifangst.
Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan mot pukkellaks med et mål om å fjerne så mye pukkellaks som mulig fra norske elver. Økt kunnskap om pukkellaksens adferd, kartlegging av innblanding i stim av andre arter og dokumentasjon av råstoffkvalitet vil være avgjørende for å kunne etablere et bærekraftig fiskeri. Lykkes man med dette kan et sjøfiskeri på arten redusere miljøbelastning i elv og samtidig gi økt verdiskapning for kystflåten.
Råstoffet vil fangstes i en periode der det normalt er liten fiskeriaktivitet. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse vil kunne optimalisere pris og inntjening. Det er antatt at 2023 vil være et nytt rekordår for landinger av pukkellaks og et anslag på en tidobling fra 2021 der 260 tonn ble landet. Dersom en oppnår en fortjeneste på 10 kr/kg ved omsetting, vil dette gi en potensiell merinntekt for landindustrien på over 25 millioner kr. I tillegg vil førstehåndsverdien av en fangst på 2600 tonn og et forsiktig prisanslag på 30 kr/kg gi inntekter på 78 millioner kr.
Et kommersielt og bærekraftig fiske etter pukkellaks vil kunne gi positive miljømessige, økonomiske og sosiale ringvirkninger for flere deler av samfunnet, bl.a. yrkes- og fritidsfiskere, utstyr- og redskapsleverandører, turisme, foredling og matproduksjon.
Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker (AP-er) for å løse prosjektets problemstillinger. Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom redskapsprodusent, fiskeflåte, foredlingsindustri og forskningsinstitutt. Prosjektkonsortiet har både internasjonal og nasjonal tyngde innen sine områder og har et bredt faglig fundament til å løse problemstillingene i dette prosjektet.
AP2: Fangst- og adferdsundersøkelser under forsøksfiske med snurpenot
AP3: Fangsthåndtering
AP1: Fangst- og adferdsforsøk med åpne og modifiserte kilenøter
Aktivitet
1.1 (2023) Del 1: Adferdsstudier (sonar, video) av kilenot med standard ledegarn (58–70mm), modifiserte kiler med 40 mm not og åpent fangstkammer. Del 2: Adferdsstudier i merd (polarsirkel) montert i ende av fangstkammeret samt fangstsammensetning, skader, velferd og overlevelsesestimat (se AP3).
1.2 (2024) Test av seleksjonsinnretninger for selektiv fangst og/eller skånsom utsortering av atlantisk laks (og andre uønskede arter) fra modifisert kilenot basert på adferdsstudier i 2023.
1.3 (2025) Fullskala fangstforsøk med modifisert kilenot for effektiv fangst av pukkellaks og skånsom utsortering av uunngåelig bifangst.
AP2: Fangst- og adferdsundersøkelser under forsøksfiske med snurpenot
Aktivitet
2.1 Kartlegging av forekomster, stimadferd og tilgjengelighet for fangst med snurpenot ved hjelp av lokale observasjoner, letefarøy og drone.
2.2 Uttesting og vurdering av effektiviteten og egnetheten til modifisert seinot og seleksjonsinnretning i et fiske etter pukkellaks i samarbeid med to innleide fartøy (notbåt og letebåt) i 14 dager.
2.3 Forslag til justering av redskap (maskevidde, størrelse, utforming, sorteringspanel ol.) basert på adferdsstudier og test av seleksjonsinnretninger for skånsom utsortering av bifangst i samarbeid med AP3.
AP3: Fangsthåndtering
Aktivitet
3.1 Kartlegging fangstskalder og fangsthåndtering av pukkellaks fanget med ringnot og kilenot.
3.2 Kartlegging av bifangst, fangsthåndtering, velferd og fangstdødelighet på uønsket bifangst (laksefisk).
Følgende formidling er planlagt:
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettsider og Facebook®-sider.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF (fhf.no) Havforskingsinstituttet (imr.no) Nofima (nomfima.no) og Møreforsking (moreforsk.no) med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevant konferanse.
• Aktiv formidling og informasjonsutveksling gjennom Facebook®-gruppen sjøfiske etter pukkellaks opprettet i prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753).
• Publikasjon fra arbeid i vitenskapelig tidsskrift i etterkant av prosjektperioden.
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettsider og Facebook®-sider.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF (fhf.no) Havforskingsinstituttet (imr.no) Nofima (nomfima.no) og Møreforsking (moreforsk.no) med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevant konferanse.
• Aktiv formidling og informasjonsutveksling gjennom Facebook®-gruppen sjøfiske etter pukkellaks opprettet i prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753).
• Publikasjon fra arbeid i vitenskapelig tidsskrift i etterkant av prosjektperioden.
-
Sluttrapport: Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks
Møreforsking. Rapportnr. 2506. 2025. Av Thomas Hagby Dahl (Møreforsking), Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Trond Roger Oskars (Møreforsking), Wenche Emblem Larssen (Møreforsking), Odd-Børre Humborstad (Havforskningsinstituttet (HI)), Jostein Saltskår (HI), Manu Sistiaga (SINTEF Ocean), Jørgen Høyer (HI), Tor H. Evensen (Nofima), Stein Harris Olsen (Nofima), Sten Siikavuopio (Nofima), Edmund Mikkelsen Jr. (Visjona) og Harriet Steinkjer Nystu (Visjona).
Medieomtale
Vellykket forsøk: Pukkellaksen kan bli nytt sjarkfiske
Finnmark dagblad
Gjennombrudd for pukkellaksfiske i Altafjorden: Ny næring for kystflåten?
kronstadposten.no
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
Hammerfestingen
Forsøksfiske etter pukkellaks i sjøen lyktes – kan gi ny næring
Sør-Varanger Avis
Pukkellaksen kan bli nytt sjarkfiske
Finnmarken
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
Radio Nordkapp
– Vi fikk kun én atlantisk laks i hele forsøket med ringnot fra sjark
Altaposten
Vellykket forsøk: Nå kan pukkellaksen bli nytt sjarkfiske
ifinnmark.no
Radio: Lovende forsøksfiske
NRK Møre og Romsdal
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
kystmagasinet.no
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten – Forskere sier forsøksfiske i sjøen har vært vellykket
ifinnmark.no
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
Hammerfestingen
Fiske etter pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
fisk.no
Vellykket pukkellaksfiske i sjø
Intrafish.no
Kan bli et nytt fiskeri for kystflåten
Fiskeribladet
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten – forskere sier forsøksfiske i sjøen har vært vellykket
kommunikasjon.ntb.no
Lovende fiske etter pukkellaks
Kyst og fjord
Kan utnyttes som en verdifull ressurs
Intrafish.no
Vinn-vinn for kystfisket og villaksen
Finnmark dagblad
Pukkellaks i havet: Vinn-vinn for kystfisket og villaksen
Nye Troms
Pukkellaks i havet: Vinn-vinn for kystfisket og villaksen
Harstad Tidende
Pukkellaks: – Vi har funnet metoder som virker
Kyst og fjord
Erling har samarbeidet med forskere i 15 år: - Må bli mer kunnskapsbasert
Sør-Varanger Avis
Kan skape ny næring for kystfiskerne
Troms folkeblad
Pukkellaksen kan gi nytt liv til kystfisket: - Vi fisker med skrekkblandet fryd
fhf.no
Kan skape ny næring for kystfiskerne
Folkebladet.no
Håper på nytt liv til kystfisket med pukkellaks: – Vi fisker med skrekkblandet fryd
ifinnmark.no
Spesiallagd utstyr kan gi nytt fiske
kystmagasinet.no
– Kan bane vei for et helt nytt kystfiske etter pukkellaks
sagat.no
Tok pukkelen med not uten å skade atlantisk laks
Kyst og fjord