Prosjektnummer
901753
Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks
Dokumentasjon av fangstmetoder, foredlings- og prosesseringsmuligheter for lønnsom og bærekraftig utnyttelse av pukkellaks
• Kilenot i sitt ordinære format er ikke egnet for fangst av pukkellaks, da det resulterer i opp mot 100 % dødelighet under røkting innenfor de intervallene som det opereres med i det tradisjonelle kilenotfisket.
• Maskestørrelsen i tradisjonelle kilenøter er for store og påfører pukkellaksen store, kvalitetsnedsettende skader.
• Pukkellaks som fanges levende har høyere filetkvalitet sammenlignet med pukkellaks fanget død. Pukkellaks som sløyes pre rigor har en høyere kvalitet sammenlignet med fisk som fileteres post rigor.
• Pukkellaks som fryses sløyd har en høyere kvalitet sammenlignet med pukkellaks som fryses og lagres rund.
• Fangstmetoder som legger til rette for ombordtaking av levende fangst eller levendelagring er interessante spor det må jobbes videre med, jf. prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865).
• Vakuumpakket pukkellaksfilet opprettholder restaurantkvalitet etter 4 måneders fryselagring.
• Pukkellaks har et høyere proteininnhold enn oppdrettet- og villfanget atlantisk laks.
• Norsk pukkellaks har et høyere protein og fettinnhold sammenlignet med kanadisk pukkellaks.
• Standardisering av fangstbehandling og videre prosessering av pukkellaks vil være avgjørende for å sikre god introduksjon av arten til markedet.
• Det finnes stor interesse blant fiskere, mottaksstrukturer og marked for økt ressursutnyttelse av pukkellaks.
• Maskestørrelsen i tradisjonelle kilenøter er for store og påfører pukkellaksen store, kvalitetsnedsettende skader.
• Pukkellaks som fanges levende har høyere filetkvalitet sammenlignet med pukkellaks fanget død. Pukkellaks som sløyes pre rigor har en høyere kvalitet sammenlignet med fisk som fileteres post rigor.
• Pukkellaks som fryses sløyd har en høyere kvalitet sammenlignet med pukkellaks som fryses og lagres rund.
• Fangstmetoder som legger til rette for ombordtaking av levende fangst eller levendelagring er interessante spor det må jobbes videre med, jf. prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865).
• Vakuumpakket pukkellaksfilet opprettholder restaurantkvalitet etter 4 måneders fryselagring.
• Pukkellaks har et høyere proteininnhold enn oppdrettet- og villfanget atlantisk laks.
• Norsk pukkellaks har et høyere protein og fettinnhold sammenlignet med kanadisk pukkellaks.
• Standardisering av fangstbehandling og videre prosessering av pukkellaks vil være avgjørende for å sikre god introduksjon av arten til markedet.
• Det finnes stor interesse blant fiskere, mottaksstrukturer og marked for økt ressursutnyttelse av pukkellaks.
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Aktører langs hele den marine verdikjeden viser stor interesse for økt ressursutnyttelse av pukkellaks. Kilenot i sitt tradisjonelle format er imidlertid ikke tilpasset for fangst av pukkellaks, og dette resulterer ofte i redskapsrelaterte skader som reduserer kvaliteten på fisken.
Det foreligger et stort behov for kunnskap knyttet til skånsom fangst av store volum. Optimal fangstbehandling og prosessering kan gi et produkt av svært høy kvalitet. Vakuumpakking og frysing opprettholder den gode kvaliteten til pukkellaksen i flere måneder.
Norsk pukkellaks er næringsrik og har et spesielt høyt proteinnivå sammenlignet med andre lakseprodukter på markedet. Samlet vurdering tilsier at pukkellaks har et stort verdiskapingspotensial i Norge, men det krever et godt samspill mellom forvaltning og marine aktører for å etablere effektive og kvalitetsbevarende fangst- og prosesseringsmetoder.
Aktører langs hele den marine verdikjeden viser stor interesse for økt ressursutnyttelse av pukkellaks. Kilenot i sitt tradisjonelle format er imidlertid ikke tilpasset for fangst av pukkellaks, og dette resulterer ofte i redskapsrelaterte skader som reduserer kvaliteten på fisken.
Det foreligger et stort behov for kunnskap knyttet til skånsom fangst av store volum. Optimal fangstbehandling og prosessering kan gi et produkt av svært høy kvalitet. Vakuumpakking og frysing opprettholder den gode kvaliteten til pukkellaksen i flere måneder.
Norsk pukkellaks er næringsrik og har et spesielt høyt proteinnivå sammenlignet med andre lakseprodukter på markedet. Samlet vurdering tilsier at pukkellaks har et stort verdiskapingspotensial i Norge, men det krever et godt samspill mellom forvaltning og marine aktører for å etablere effektive og kvalitetsbevarende fangst- og prosesseringsmetoder.
Prosjektet har bidratt med god innsikt i potensialet for ressursen og etablert et grunnlag for videre utvikling av pukkellaks som ressurs.
-
Populærformidling: Kan ubuden gjest bli ny ressurs?
Møreforsking AS. Juni 2022. Av Thomas Hagby Dahl, Ingebrigt Bjørkevoll og Wenche Emblem Larssen.
-
Sluttrapport: Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og utnyttelse av pukkellaks
Møreforskning. Rapport nr. 2317. Desember 2023. Av Wenche Emblem Larssen, Thomas Hageby Dahl og Ingebrigt Bjørkevoll.
Pukkellaks har blitt satt ut i russiske elver i flere omganger siden 1950-tallet, og har siden etablert større populasjoner som nå migrerer vestover. Den første registrerte observasjon i Norge forekom i 1960 (M. Berg 1977). De to store invasjonene i 2017 og 2019 er et resultat av etablerte populasjoner i norske elver i Finnmark (O. T. Sandlund et al. 2019). 2021 ble nok et rekordår med 111 657 (190 tonn) avlivede individer i norske elver (SSB 2022). I tillegg ble det tatt 72 tonn i norske fjorder (SSB 2021). Det forventes et ytterligere større inntog av pukkellaks sommeren 2023.
Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø vil pukkellaks være en stor trussel mot stedegne laksefisk og økosystemene i norske elver, men effekten vil være avhengig av antall individer (K. Hindar et al. 2022). Etablering av et bærekraftig fiske på pukkellaks kan være et effektivt tiltak som reduserer antall gytende individer i norske elver. Ettersom pukkellaks er en laksefisk med kommersiell verdi blant annet i Russland og Nord-Amerika, er dette en ressurs som også kan ha verdi for norsk næringsliv.
Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø vil pukkellaks være en stor trussel mot stedegne laksefisk og økosystemene i norske elver, men effekten vil være avhengig av antall individer (K. Hindar et al. 2022). Etablering av et bærekraftig fiske på pukkellaks kan være et effektivt tiltak som reduserer antall gytende individer i norske elver. Ettersom pukkellaks er en laksefisk med kommersiell verdi blant annet i Russland og Nord-Amerika, er dette en ressurs som også kan ha verdi for norsk næringsliv.
Et havfiske kan ha potensiale til å desimere bestanden, men vil ikke kunne ta ut absolutt alle individer, da mindre stimer og enkeltindivider vil kunne unngå oppdagelse og fangst i sjø. Den eneste sikre måten å hindre gyting, og i teorien også utrydde bestanden av pukkellaks, er å sette effektive, permanente stengsler i alle elver der pukkellaksen kan gyte. Men dette krever anslagsvis nær 300 installasjoner, som krever røkting, og en betydelig økonomi rundt dette arbeidet. Et fiske i fjorder nær elvemunninger, for eksempel med kastenot, vurdert å være det mest hensiktsmessige strategien på kort sikt. Dette fordi det er observert at gytevandrende fisk samles i stimer i slike områder, i tillegg til at praktiske og logistiske utfordringer begrenses fordi fisket vil foregå i båt. Et kystnært fiskeri vil dermed legge til rette for et effektivt fiskeri med kort vei til bearbeidelse og videreforedling av fisken. Ved begrensede volum og kort vei til land for fangster, vil forutsetningene for å bevare kvaliteten være gode.
Hovedmål
• Å utvikle kunnskap som kan bidra til å utvikle et kommersielt og bærekraftig fiskeri for pukkellaks. Lykkes en med å utvikle et økonomisk attraktivt fiske etter pukkellaks, vil dette både redusere belastningen på elvemiljøet og på den atlantiske villaksbestanden. Det forutsetter skånsomme og selektive redskaper som kan minimere fangsten av og sortere ut levende atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. Målet er å identifisere hvor og hvordan et slikt fiske kan utvikles med hensyn til praktisk gjennomføring, effektivitet, volum og miljø.
• Å kartlegge foredlings- og prosesseringsmuligheter, bruksområder og overordene markedsstrategier i et verdikjedeperspektiv.
• Å utvikle kunnskap som kan bidra til å utvikle et kommersielt og bærekraftig fiskeri for pukkellaks. Lykkes en med å utvikle et økonomisk attraktivt fiske etter pukkellaks, vil dette både redusere belastningen på elvemiljøet og på den atlantiske villaksbestanden. Det forutsetter skånsomme og selektive redskaper som kan minimere fangsten av og sortere ut levende atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. Målet er å identifisere hvor og hvordan et slikt fiske kan utvikles med hensyn til praktisk gjennomføring, effektivitet, volum og miljø.
• Å kartlegge foredlings- og prosesseringsmuligheter, bruksområder og overordene markedsstrategier i et verdikjedeperspektiv.
Delmål
1. Å utrede hvilke fangstmetoder, basert på nasjonal og internasjonal kunnskap, som egner seg best til fisket med hensyn til kvalitet og mulighet for skånsom utsortering av atlantisk laks.
2. Å avklare begrensninger og muligheter for fiske etter pukkellaks i sjø.
3. Å fremskaffe kunnskap for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst.
Etablering av et fiskeri på denne nye arten kan redusere miljøbelastning i elv og risikoen for spredning av sykdom i lakseoppdrett. Ved fangst tidlig i sesongen kan pukkellaks utnyttes som matfisk. I tillegg blir rogn fra pukkellaks sett på som en delikatesse og øvrig restråstoff kan være en kilde til fiskemel og fiskeolje. Fisk som ikke egner seg som matfisk kan brukes som dyrefôr og agn til fangst av mellom annet skalldyr.
Et etablert fiske av pukkellaks kan ha ringvirkninger på flere områder av norsk næringsliv, gjennom etablering av et kommersielt fiskeri og fisketurisme. Videre vil lokal foredlingsindustri har stor nytte av et nytt råstoff i en periode med lav aktivitet ellers. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse, vil kunne optimalisere pris og inntjening.
Et etablert fiske av pukkellaks kan ha ringvirkninger på flere områder av norsk næringsliv, gjennom etablering av et kommersielt fiskeri og fisketurisme. Videre vil lokal foredlingsindustri har stor nytte av et nytt råstoff i en periode med lav aktivitet ellers. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse, vil kunne optimalisere pris og inntjening.
Et kommersielt og bærekraftig fiske på pukkellaks vil kunne bidra til positive miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter i samfunnet, spesielt ved å redusere omfanget av pukkellaks som gyter og dør i norske elver.
Kunnskap fra dette prosjektet vil legge et solid grunnlag for videre forskning og utvikling på pukkellaks i Norge.
Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker (AP-er) for å løse prosjektets tre delmål, samt en arbeidspakke for prosjektadministrasjon og formidling. Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom redskapsprodusent, fiskeflåte, foredlingsindustri og forskningsinstitutt. Prosjektkonsortiet har både internasjonal og nasjonal tyngde innen sine områder og har et bredt faglig fundament til å løse problemstillingene i dette prosjektet.
AP2: Fremskaffe kunnskap for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst (delmål 3)
AP1: Utrede hvilke fangst metoder, basert på nasjonal og internasjonal kunnskap, som egner seg best til fisket med tanke på kvalitet og mulighet for skånsom utsortering av Atlantisk laks (delmål 1 og 2)
Metode
Gjennom et internasjonalt arbeidsmøte (workshop) vil prosjektgruppen tilegne seg ny kunnskap om hvordan ressursen fanges og hvorfor den forvaltes og utnyttes som den gjør i Nord-Amerika. Denne kunnskapen og erfaringen vil legge et sterkt grunnlag for et påfølgende nasjonal arbeidsmøte der nasjonale næringsaktører innen fangst, prosessering og foredling vil kartlegge det optimale fangstredskapet for videre bærekraftig utnyttelse av ressursen. Avslutningsvis vil det bli gjennomført prøvefiske for det utvalgte redskapet i aktuelle områder gjennom sesongen.
Aktivitet
1.1 Internasjonalt arbeidsmøte med utveksling av erfaringer fra fiske og forskning i Canada og Alaska
1.2 Nasjonalt arbeidsmøte (gap-analyse som inkluderer mulighetsbilde, interesse for ressursutnyttelse, fangstmuligheter, kartlegging av flaskehalser osv.)
1.3 Avklare begrensninger og muligheter for ulike redskaper til fangst i sjø på kort og lengre sikt i Norge, basert på ny kunnskap fra internasjonale partnere og interessen til lokale aktører
1.4 Utredning og uttesting av utvalgt fangstredskap i sjø i nærheten av elveutløp (småskala)
AP2: Fremskaffe kunnskap for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst (delmål 3)
Metode
Holdbarhet og kvalitetsegenskaper til filet vil bli dokumentert for fisk som fanges i ulike deler av sesongen, fangstet med redskap valgt i AP1. I tillegg til endring i næringsinnhold, vil kvalitet måles ved bruk av metoden QIM, totalt bakterieinnhold, instrumentell farge, tekstur og sensorisk vurdering. Videre vil det gjennomføres kvalitetsevalueringer av rogn.
I tillegg vil en i småskala foredle råstoffet. Rognen skal renses mekanisk for å fjerne rognsekk før sukkersalting. Filet skal saltes og kaldrøykes. Kvalitetsvurdering av det foredlede produktet vil skje i samarbeid med produsent og eventuelle kunder.
I tillegg vil en i småskala foredle råstoffet. Rognen skal renses mekanisk for å fjerne rognsekk før sukkersalting. Filet skal saltes og kaldrøykes. Kvalitetsvurdering av det foredlede produktet vil skje i samarbeid med produsent og eventuelle kunder.
Aktivitet
2.1 Slakting av fisk fanget i fangstredskap designet i AP1
2.2 Kvalitetsevaluering av islagret/kjølelagret filet
2.3 Produktutvikling i form av sukkersaltet rogn og kaldrøkt filet
2.4 Kartlegging av råstoff og produktkvalitet gjennom fangstsesong
Følgende formidling er planlagt:
1. markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmesider og Facebook®-sider
1. markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmesider og Facebook®-sider
2. populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet . Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF og Møreforsking med lenker til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
3. presentasjon av resultater på relevant konferanse
4. animasjonsfilm – til bruk i sosiale medier, tilgjengeliggjøres til relevante visningssentre, akvarier, museer osv. i regionen (Polaria, Alta museum, Norkappmuseet m.v.)
5. Facebook®-gruppe, av modell tilsvarende “Teinefiske etter reker”
-
Sluttrapport: Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og utnyttelse av pukkellaks
Møreforskning. Rapport nr. 2317. Desember 2023. Av Wenche Emblem Larssen, Thomas Hageby Dahl og Ingebrigt Bjørkevoll.