Prosjektnummer
901875
Tilpasning i lakselus til vann med lav saltholdighet (Fersklus)
• Resultatene i disse forsøkene og tidligere studier viser at lakselusens evne til å tåle brakkvann er arvelig og dynamisk. Toleransen kan endres over få generasjoner og kan være epigenetisk styrt. Toleransen er derfor ikke nødvendigvis genetisk betinget.
• Ferskvannsbehandlet lakselus produserte avkom som tålte brakkvann bedre enn avkom fra ubehandlet lus, men forskjellen etter fire generasjoner var meget liten (ca. 1 promille).
• Forsøkene utført i prosjektet viste også at nylig innsamlet lakselus med relativt høy naturlig toleranse for brakkvann reduserte denne toleransen når de over tid ble holdt på full sjøvannssalinitet.
• Ferskvannsbehandlet lakselus produserte avkom som tålte brakkvann bedre enn avkom fra ubehandlet lus, men forskjellen etter fire generasjoner var meget liten (ca. 1 promille).
• Forsøkene utført i prosjektet viste også at nylig innsamlet lakselus med relativt høy naturlig toleranse for brakkvann reduserte denne toleransen når de over tid ble holdt på full sjøvannssalinitet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet ble gjennomført over 26 måneder og omfattet innsamling av lakselus fra felt, etablering av lakselusstammer i laboratoriet og eksponering av disse med ferskvann gjennom fire generasjoner, samt tester av brakkvannstoleranse hos avkom. Endringer i larvetoleranse og konsekvensene av dette for smitterisiko ble illustrert ved bruk av hydrodynamisk modellering.
Resultatene viser at lakselus i naturen har stor variasjon i brakkvannstoleranse, og at nylig innsamlet lus generelt tåler brakkvann bedre enn laboratoriestammer. Denne toleransen ble imidlertid redusert når lus ble holdt i sjøvann over flere generasjoner.
Gjentatte ferskvannsbehandlinger over fire generasjoner førte til en liten, men målbar økning i brakkvannstoleranse hos avkommet, men forskjellen var svært liten og vurderes å ha begrenset biologisk betydning. Målinger av tilsvarende effekter på voksne lus ga ikke resultater. Samlet sett tyder funnene på at ferskvannsbehandling ikke gir grunnlag for en rask evolusjonær styrking av brakkvannstoleranse hos lakselus. Toleranseegenskaper ser ut til å være både variable mellom individer, og avhenger av miljøeksponering over tid.
Prosjektet gir nyttig kunnskap for vurdering av ferskvannsbehandling som miljøvennlig avlusingstiltak og bidrar til bedre forståelse av risikobildet knyttet til kontrollstrategier basert på ferskvann.
Funnene fra prosjektet er direkte relevante for havbruksnæringen. De gir et bedre kunnskapsgrunnlag for strategisk planlegging og målrettet bruk av ferskvann. Resultatene kan samtidig tyde på at risikoen for varig tilpasning til sjøvann med lav salinitet (brakkvann) hos lus er lav.
-
Sluttrapport: Tilpasninger i lakselus til ferskvannsbehandlinger
Havforskningsinstituttet. Rapportnr. 2026-5. 29. januar 2026. Av Sussie Dalvin og Rasmus Skern.
Bruken av ferskvann og brakkvann som behandling baserer seg på at lakselusen er en marin parasitt som har lite evne til å opprettholde en normal saltholdighet i kroppen i vann med lav saltholdighet. Lakselusen tåler derfor ikke ferskvann over lengere tid.
Fersk- og brakkvannsbehandlinger brukes i oppdrett, og forsøk har vist at ferskvann kan være en effektiv lusebehandling som fjerner flere lus enn både varmt vann og mekanisk spyling. Men vil bruken av ferskvann føre til at lakselusen tilpasser seg og blir tolerant overfor ferskvann slik at man kan miste nok et redskap i kampen mot lakselus?
Fersk- og brakkvannsbehandlinger brukes i oppdrett, og forsøk har vist at ferskvann kan være en effektiv lusebehandling som fjerner flere lus enn både varmt vann og mekanisk spyling. Men vil bruken av ferskvann føre til at lakselusen tilpasser seg og blir tolerant overfor ferskvann slik at man kan miste nok et redskap i kampen mot lakselus?
Hovedmål
Å undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvanseksponering?
Delmål
Å undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvanseksponering?
Delmål
• Å beskrive den eksisterende toleranse i feltinnsamlet lus og etablere brakkvannstolerante stammer.
• Å kvantifisere adaptive endringer i evne til å sitte fast hos voksne lus i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å beskrive kopepodittenes unnvikelsesrespons til lavere saltholdighet i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å modellere hvordan adapsjon påvirker smittepress av lakselus og estimere konsekvensene for laksefisk.
• Å kvantifisere adaptive endringer i evne til å sitte fast hos voksne lus i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å beskrive kopepodittenes unnvikelsesrespons til lavere saltholdighet i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å modellere hvordan adapsjon påvirker smittepress av lakselus og estimere konsekvensene for laksefisk.
Prosjektet vil undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvannseksponering, som har blitt en stadig mer anvendt metode. En økt toleranse vil redusere effekten av preventive midler som snorkel med ferskvannslokk og kan potensielt redusere muligheten til å fjerne lus fra fisk med ferskvann.
Næringen og forvaltningen er delvis klar over, og tar hensyn til, risiko for adaptering til lavere salinitet. Likevel, solid dokumentasjon er nødvendig for økt vektlegging på dette og tilpasning av bruk av ferskvannsbehandling.
Således vil prosjektet bygge grunnleggende kunnskap om lusebiologi som kan gi bedre mulighet for å vurdere risiko som er forbunnet med bruken av ferskvann. Prosjektet vil gi god og nyttig kunnskap om hvordan næringen kan bruke ferskvann og hvilke tiltak den kan ta for å hindre tilpasning.
Næringen og forvaltningen er delvis klar over, og tar hensyn til, risiko for adaptering til lavere salinitet. Likevel, solid dokumentasjon er nødvendig for økt vektlegging på dette og tilpasning av bruk av ferskvannsbehandling.
Således vil prosjektet bygge grunnleggende kunnskap om lusebiologi som kan gi bedre mulighet for å vurdere risiko som er forbunnet med bruken av ferskvann. Prosjektet vil gi god og nyttig kunnskap om hvordan næringen kan bruke ferskvann og hvilke tiltak den kan ta for å hindre tilpasning.
Prosjektet er delt inn i tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Etablering og ferskvannsbehandling av lakselus
Leder: Sussie Dalvin
Lakselus innsamlet fra oppdrettsfisk vil bli undersøkt for deres toleranse overfor lav saltholdighet og 6 stammer av lus med ulike egenskaper vil bli etablert. Disse stammer vil bli utsatt for gjentatte ferskvannsbehandlinger, to ganger per generasjon.
AP2: Atferdsrespons på lav saltholdighet i kopepoditter og voksne lakselus
AP3: Hydrodynamisk modellering
Leder: Ingrid Johnsen
Her vil man undersøke hvilke konsekvenser en tilpasning til lav saltholdighet har for smitte av oppdrettsfisk og villfisk ved å justere parametere i Havforskningsinstituttets sin hydrodynamiske modell og kjøre scenarioer i ulike områder og til ulike årstider.
AP1: Etablering og ferskvannsbehandling av lakselus
Leder: Sussie Dalvin
Lakselus innsamlet fra oppdrettsfisk vil bli undersøkt for deres toleranse overfor lav saltholdighet og 6 stammer av lus med ulike egenskaper vil bli etablert. Disse stammer vil bli utsatt for gjentatte ferskvannsbehandlinger, to ganger per generasjon.
AP2: Atferdsrespons på lav saltholdighet i kopepoditter og voksne lakselus
Leder: Rasmus Skern-Mauritzen
Her vil man løpende teste lakselus produsert i AP1 for hvordan de reagerer (atferdsstudier) og overlever i vann med ulike lave saltholdigheter.
AP3: Hydrodynamisk modellering
Leder: Ingrid Johnsen
Her vil man undersøke hvilke konsekvenser en tilpasning til lav saltholdighet har for smitte av oppdrettsfisk og villfisk ved å justere parametere i Havforskningsinstituttets sin hydrodynamiske modell og kjøre scenarioer i ulike områder og til ulike årstider.
Resultater av prosjektet skal formidles ved foredrag ved relevante faglig og vitenskapelige møter og i form av en populærvitenskapelig og en vitenskapelig artikkel. Prosjektet vil i tillegg arrangere et nettbasert arbeidsmøte (workshop) for å formidle og diskutere praktisk bruk av resultatene i næringen.
-
Sluttrapport: Tilpasninger i lakselus til ferskvannsbehandlinger
Havforskningsinstituttet. Rapportnr. 2026-5. 29. januar 2026. Av Sussie Dalvin og Rasmus Skern.
Medieomtale
Liten effekt på lusens toleranse
kyst.no