Prosjektnummer
902013
Workshop: Pukkellaks 2025: Planer for fangst og utnytting av denne verdifulle råvaren – Er vi forberedt?
Viktig utveksling av kunnskap og erfaringer om fangst og håndtering av pukkellaks
• Det er behov for mer kunnskap om pukkellaks innenfor flere fagområder som vandrings- og beitemønster, adferd, fangstredskaper og fangstmetodikk, produksjon og salg osv.
• Næringsaktører mener at det er et potensiale for å utnytte pukkellaksen kommersielt, men at dette krever at det åpnes for direkte fangst av arten i sjø.
• I utviklingen av en forvaltningsplan for pukkellaks kan man se til erfaringer som er gjort i forhold til forvaltningen av kongekrabbe. Dette var i utgangspunktet også en uønsket art som skulle utryddes, men som gjennom etableringen av et forvaltningsregime har blitt en verdifull ressurs for mange aktører i Finnmark.
• Næringsaktører mener at det er et potensiale for å utnytte pukkellaksen kommersielt, men at dette krever at det åpnes for direkte fangst av arten i sjø.
• I utviklingen av en forvaltningsplan for pukkellaks kan man se til erfaringer som er gjort i forhold til forvaltningen av kongekrabbe. Dette var i utgangspunktet også en uønsket art som skulle utryddes, men som gjennom etableringen av et forvaltningsregime har blitt en verdifull ressurs for mange aktører i Finnmark.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fangst og fangststrategier
Det er et stort behov for grunnleggende kunnskap om biologi (vandrings- og beitemønster), adferd, fangstteknologi, osv. Planlagte fangstforsøk i 2025 med bruk av modifisert kilenot, videreutviklet strandnot, samt ringnot, vil være viktige bidrag til økt kunnskap om effekten av fangstredskapene, og behovet for utvikling av disse.
I arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget vil etablering av markører for registrering av vandring og innsig kunne være nyttig. Eksempelvis rapportering fra kystnært pelagisk fiskeri, bruk av autonome farkoster til registrering av innsig, og generell forsøksfiske i fjordsystemene.
De FHF-finansierte FoU-prosjektene er viktige tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det er to pågående prosjekter (“Utvikling og testing av ringnot for skånsom og selektiv fangst av pukkellaks i sjø (SalmoSeine)” (FHF-910225) og “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865)) hvor det er planlagt følgende fangstforsøk for 2025-sesongen:
• ringnot med levendelagring
• modifisert kilenot med levendelagring
• strandnot tilpasset mekanisk håndtering, og for bruk på ujevn bunn
Levendelagring
I regi av Statsforvalteren i Troms og Finnmark, skal det testes ut fangstfeller med bruk av kunstig intelligens for sortering.
For å styrke kunnskapsgrunnlaget og tilrettelegge for kommersiell utnytting av pukkellaks, er det behov for tilgang på ulike typer offentlige virkemidler. Dette må dekke flere områder fra grunnforsking til kommersialisering.
Forvaltning
Innenfor nåværende forvaltningsregime, som ikke tillater direkte fangst av pukkellaks i sjø, er det utfordrende å kunne utnytte pukkellaksen kommersielt i større skala. Samtidig er det viktig å etablere flere barrierer for fangst og uttak av pukkellaks fra hav til fjord og til elv. Effekten vil være å redusere oppgangen i elvene av hensyn til villaksen, samtidig som en større andel av pukkellaksen kan utnyttes som en verdifull matressurs.
Ifølge myndighetene vil det være vanskelig å utrydde pukkellaksen i norske farvann. Det er en art som har kommet for å bli, men at det er mulig å begrense omfanget av den gjennom tiltak i elver. Erfaringer så langt tilsier at det er svært ressurskrevende å gjennomføre effektive tiltak i et stort antall elver. Røkting av fangstfeller krever mye personell i det som er ferietid for de fleste, og vil ikke kunne gjennomføres uten økonomiske bidrag fra myndighetene.
Pukkellaksen har ideelle forhold for reproduksjon og vekst i norske farvann i elv og sjø. Pukkellaks er en “klimavinner” i forhold til temperaturforhold. Det er også en art som har liten grad av miljøgifter pga. kort livssyklus og matinntak.
Det bør etableres en forvaltningsplan som tar sikte på å forvalte pukkellaksen både med hensynet til å beskytte villaksen, men også til verdiskaping. Eksempelvis slik man har fått til i forvaltningen av kongekrabbe over tid.
Pukkellaks som ressurs: Fangst og foredling
Ved riktig fangst og håndtering utgjør pukkellaks en verdifull ressurs som kan realiseres i løpet av kort tid så fremt det legges til rette for utvikling av kommersiell fangst i sjø.
Aktører innen fangst, mottak, foredling og salg/eksport har planer for økt kommersiell utnyttelse av pukkellaks, men som betinger at det åpnes for direkte fangst av dette i sjø. Pukkellaks som tas ut i elver er vanskelig å håndtere på en måte som ivaretar hensynet til kvalitet med tanke på bløgging og nedkjøling. I tillegg er det logistikkmessige utfordringer med å få transportert ut større mengder fisk fra elver og til mottaksanlegg.
Ved fangst av pukkellaks i sjø, vil det sannsynligvis kreve andre typer båter og utstyr enn det som benyttes i dagens sjølaksefiske. I dag benyttes i hovedsak små åpne båter uten maskinelt utstyr for løfting og haling. Det er også begrenset utstyr for utblødning og nedkjøling. Det bør vurderes båter og utstyr som kan effektivisere arbeidet, og som ivaretar hensynet til kvalitet, HMS og fiskevelferd.
Erfaringer viser at kvaliteten på fiskekjøttet reduseres svært fort når laksen kommer opp i brakkvannsområder og starter oppgangen. Pukkellaksen bør derfor fanges i sjø for å sikre god kvalitet. Rognkvaliteten derimot bedres. Rogn har stor verdi med priser rundt 1000 kroner per kilo. Fiskekjøtt som ikke egner seg som høyverdiprodukter kan gå til hermetikk og ensilasje.
Pukkellaks egner seg godt til å fryses, og kan lagres for foredling på et senere tidspunkt. Det bidrar til utjevning av råstofftilførselen.
Produktanvendelser som er gjort hos fiskeindustribedrifter viser at det er mange muligheter for anvendelse av pukkellaks til høyverdiprodukter. Eksempler på detter er fileter, ulike typer røkte produkter, gravet, og rakfisk.
I arbeidet med å bygge kompetanse om pukkellaks, bør videregående skoler og fagskoler trekkes inn. Dette på områder som fangst, foredling, tilberedning (matfag), samt teknologi.
Fangst og fangststrategier
Det er et stort behov for grunnleggende kunnskap om biologi (vandrings- og beitemønster), adferd, fangstteknologi, osv. Planlagte fangstforsøk i 2025 med bruk av modifisert kilenot, videreutviklet strandnot, samt ringnot, vil være viktige bidrag til økt kunnskap om effekten av fangstredskapene, og behovet for utvikling av disse.
I arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget vil etablering av markører for registrering av vandring og innsig kunne være nyttig. Eksempelvis rapportering fra kystnært pelagisk fiskeri, bruk av autonome farkoster til registrering av innsig, og generell forsøksfiske i fjordsystemene.
De FHF-finansierte FoU-prosjektene er viktige tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det er to pågående prosjekter (“Utvikling og testing av ringnot for skånsom og selektiv fangst av pukkellaks i sjø (SalmoSeine)” (FHF-910225) og “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865)) hvor det er planlagt følgende fangstforsøk for 2025-sesongen:
• ringnot med levendelagring
• modifisert kilenot med levendelagring
• strandnot tilpasset mekanisk håndtering, og for bruk på ujevn bunn
Levendelagring
I regi av Statsforvalteren i Troms og Finnmark, skal det testes ut fangstfeller med bruk av kunstig intelligens for sortering.
For å styrke kunnskapsgrunnlaget og tilrettelegge for kommersiell utnytting av pukkellaks, er det behov for tilgang på ulike typer offentlige virkemidler. Dette må dekke flere områder fra grunnforsking til kommersialisering.
Forvaltning
Innenfor nåværende forvaltningsregime, som ikke tillater direkte fangst av pukkellaks i sjø, er det utfordrende å kunne utnytte pukkellaksen kommersielt i større skala. Samtidig er det viktig å etablere flere barrierer for fangst og uttak av pukkellaks fra hav til fjord og til elv. Effekten vil være å redusere oppgangen i elvene av hensyn til villaksen, samtidig som en større andel av pukkellaksen kan utnyttes som en verdifull matressurs.
Ifølge myndighetene vil det være vanskelig å utrydde pukkellaksen i norske farvann. Det er en art som har kommet for å bli, men at det er mulig å begrense omfanget av den gjennom tiltak i elver. Erfaringer så langt tilsier at det er svært ressurskrevende å gjennomføre effektive tiltak i et stort antall elver. Røkting av fangstfeller krever mye personell i det som er ferietid for de fleste, og vil ikke kunne gjennomføres uten økonomiske bidrag fra myndighetene.
Pukkellaksen har ideelle forhold for reproduksjon og vekst i norske farvann i elv og sjø. Pukkellaks er en “klimavinner” i forhold til temperaturforhold. Det er også en art som har liten grad av miljøgifter pga. kort livssyklus og matinntak.
Det bør etableres en forvaltningsplan som tar sikte på å forvalte pukkellaksen både med hensynet til å beskytte villaksen, men også til verdiskaping. Eksempelvis slik man har fått til i forvaltningen av kongekrabbe over tid.
Pukkellaks som ressurs: Fangst og foredling
Ved riktig fangst og håndtering utgjør pukkellaks en verdifull ressurs som kan realiseres i løpet av kort tid så fremt det legges til rette for utvikling av kommersiell fangst i sjø.
Aktører innen fangst, mottak, foredling og salg/eksport har planer for økt kommersiell utnyttelse av pukkellaks, men som betinger at det åpnes for direkte fangst av dette i sjø. Pukkellaks som tas ut i elver er vanskelig å håndtere på en måte som ivaretar hensynet til kvalitet med tanke på bløgging og nedkjøling. I tillegg er det logistikkmessige utfordringer med å få transportert ut større mengder fisk fra elver og til mottaksanlegg.
Ved fangst av pukkellaks i sjø, vil det sannsynligvis kreve andre typer båter og utstyr enn det som benyttes i dagens sjølaksefiske. I dag benyttes i hovedsak små åpne båter uten maskinelt utstyr for løfting og haling. Det er også begrenset utstyr for utblødning og nedkjøling. Det bør vurderes båter og utstyr som kan effektivisere arbeidet, og som ivaretar hensynet til kvalitet, HMS og fiskevelferd.
Erfaringer viser at kvaliteten på fiskekjøttet reduseres svært fort når laksen kommer opp i brakkvannsområder og starter oppgangen. Pukkellaksen bør derfor fanges i sjø for å sikre god kvalitet. Rognkvaliteten derimot bedres. Rogn har stor verdi med priser rundt 1000 kroner per kilo. Fiskekjøtt som ikke egner seg som høyverdiprodukter kan gå til hermetikk og ensilasje.
Pukkellaks egner seg godt til å fryses, og kan lagres for foredling på et senere tidspunkt. Det bidrar til utjevning av råstofftilførselen.
Produktanvendelser som er gjort hos fiskeindustribedrifter viser at det er mange muligheter for anvendelse av pukkellaks til høyverdiprodukter. Eksempler på detter er fileter, ulike typer røkte produkter, gravet, og rakfisk.
I arbeidet med å bygge kompetanse om pukkellaks, bør videregående skoler og fagskoler trekkes inn. Dette på områder som fangst, foredling, tilberedning (matfag), samt teknologi.
Seminaret har bidratt med kunnskap og innsikt i et nytt fiskeri som over tid kan bidra med ekstra inntekter for den minste kystflåten i nord, spesielt i Finnmark. Det ble etablert nye relasjoner med mål om samarbeid for å utvikle fiskeriet. Seminaret hadde stor oppsluttning fra næringsaktører, forvaltning, forskning og leverandørindustri.
I 2025 er det forventet at det vil komme et rekordstort antall pukkellaks inn i norske fjorder og som søker til elvene for å gyte. Det er to forskningsprosjekter på pukkellaks, “Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks (BLUSH-Laks)” (FHF-191969) og “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865), hvor det blant annet er planlagt fangstforsøk med sikte på å skaffe til veie kunnskap som kan bidra til utvikling av effektive og skånsomme fangstmetoder.
For å bidra til en best mulig koordinert gjennomføring av planlagte aktiviteter når pukkellaksen er tilgjengelig, er det et behov for å samle forskningsmiljøene og andre aktører med kunnskap om pukkellaks til en workshop (arbeidsmøte) der ulike problemstillinger drøftes.
For å bidra til en best mulig koordinert gjennomføring av planlagte aktiviteter når pukkellaksen er tilgjengelig, er det et behov for å samle forskningsmiljøene og andre aktører med kunnskap om pukkellaks til en workshop (arbeidsmøte) der ulike problemstillinger drøftes.
Hovedmål
Å utveksle kunnskap og erfaringer om fangst og håndtering av pukkellaks med sikte på å få en felles forståelse av kunnskapsbehov og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i fangstsesongen 2025.
Delmål
• Å beskrive fangstforsøk som planlegges gjennomført på redskap/metode, geografisk område, tidsperiode, deltakere, fordeler og ulemper med de ulike fangstredskapene, hensynet til annen anadrom laksefisk, samt suksesskriterier for gjennomføring av forsøkene.
• Å presentere kunnskapsstatus på fangstmetode og fangsthåndtering som bidrar til best mulig ivaretakelse av pukkellaksen som verdifull matressurs.
• Å beskrive markedspotensialet og hvilke anvendelsesmuligheter det er for pukkellaksen.
• Å belyse forvaltningsmessige utfordringer som skal hensynta flere målsetninger knyttet til utnytting av pukkellaksen.
Å utveksle kunnskap og erfaringer om fangst og håndtering av pukkellaks med sikte på å få en felles forståelse av kunnskapsbehov og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i fangstsesongen 2025.
Delmål
• Å beskrive fangstforsøk som planlegges gjennomført på redskap/metode, geografisk område, tidsperiode, deltakere, fordeler og ulemper med de ulike fangstredskapene, hensynet til annen anadrom laksefisk, samt suksesskriterier for gjennomføring av forsøkene.
• Å presentere kunnskapsstatus på fangstmetode og fangsthåndtering som bidrar til best mulig ivaretakelse av pukkellaksen som verdifull matressurs.
• Å beskrive markedspotensialet og hvilke anvendelsesmuligheter det er for pukkellaksen.
• Å belyse forvaltningsmessige utfordringer som skal hensynta flere målsetninger knyttet til utnytting av pukkellaksen.
Kortsiktig nytteverdi vil være at kunnskapsutvekslingen vil bidra til at deltakerne får kjennskap til planlagte aktiviteter i 2025-sesongen, og gjennom dette kan bidra til en best mulig koordinering av tiltakene. På lang sikt vil godt planlagte og gjennomførte aktiviteter kunne legge grunnlaget for å utvikle effektive fangstløsninger både i sjø og i elv. Dette kan igjen bidra til en bedre økonomisk utnyttelse av stillehavslaksen som en verdifull matressurs.
Prosjektet skal gjennomføres som en workshop over en dag i Alta, i uke 3–4, 2025. På workshopen vil det bli presentert kunnskapsstatus på områder som biologi, fangststrategier og resultater i sjø og elver, fangstutvikling siste sesongene, seleksjon i sjø for å unngå bifangst av anadrom laksefisk, industriens erfaringer med foredling og salg av stillehavslaks, markedsmuligheter og potensiale, forvaltningsmessige utfordringer, samt FoU-institusjoners planlagte forskningsaktiviteter i 2025-sesongen.
Workshopen gjennomføres med faglige presentasjoner fra inviterte foredragsholdere, og avsluttes med en paneldiskusjon med utvalgte aktører som representerer bredden av problemstillinger knyttet til stillehavslaks i norske farvann.
Workshopen vil også bli streamet slik at det vil være mulig for flest mulige å delta. Det vil bli kjøpt teknisk bistand fra bedrift på leveranse av lyd, lys og streaming.
Workshopen vil bygge på kunnskapsstatus fra avsluttede og pågående forskningsprosjekter, erfaringer fra fangst i sjø og i elver, forvaltningens roller og ansvar, samt fiskeres og industriens erfaringer og synspunkter med å utnytte stillehavslaks som en matressurs.
Workshopen vil bl.a. bygge på følgende prosjekter:
• “Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks (BLUSH-Laks)” (FHF-191969) (sluttdato 30.06.2026)
• “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865) (sluttdato 31.12.2025)
• “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753) (sluttdato 31.12.2023)
Sentrale involverte prosjektdeltakere vil være FHF, FoU-miljøer, fiskere, fiskeindustri, samt forvaltningen. Selskapet Visjona AS vil være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av workshopen.
Workshopen gjennomføres med faglige presentasjoner fra inviterte foredragsholdere, og avsluttes med en paneldiskusjon med utvalgte aktører som representerer bredden av problemstillinger knyttet til stillehavslaks i norske farvann.
Workshopen vil også bli streamet slik at det vil være mulig for flest mulige å delta. Det vil bli kjøpt teknisk bistand fra bedrift på leveranse av lyd, lys og streaming.
Workshopen vil bygge på kunnskapsstatus fra avsluttede og pågående forskningsprosjekter, erfaringer fra fangst i sjø og i elver, forvaltningens roller og ansvar, samt fiskeres og industriens erfaringer og synspunkter med å utnytte stillehavslaks som en matressurs.
Workshopen vil bl.a. bygge på følgende prosjekter:
• “Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks (BLUSH-Laks)” (FHF-191969) (sluttdato 30.06.2026)
• “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865) (sluttdato 31.12.2025)
• “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753) (sluttdato 31.12.2023)
Sentrale involverte prosjektdeltakere vil være FHF, FoU-miljøer, fiskere, fiskeindustri, samt forvaltningen. Selskapet Visjona AS vil være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av workshopen.
Resultatene fra workshopen vil bli oppsummert i en sluttrapport som vil være tilgjengelig på FHFs prosjektsider. Media vil bli invitert til workshopen, og det legges også opp til at aktører som bidrar med innlegg, også formidler resultater gjennom relevant media som fiskeriaviser, NRK, lokale aviser.
Workshopen vil bli markedsført i forkant gjennom fiskeripressen, FHFs nettside, samt på sosiale medier. Arrangementet vil også bli streamet.
Workshopen vil bli markedsført i forkant gjennom fiskeripressen, FHFs nettside, samt på sosiale medier. Arrangementet vil også bli streamet.