Prosjektnummer
910481
Veien mot en enhetlig metode for automatisk registrering av laksevelferd i merd (Bølge & Blikk)
Fiskevelferd handler generelt om dyrets fysiske og mentale tilstand i forhold til de vilkårene det lever og dør under. Operasjonelle velferdsindikatorer (OVI) gir direkte indikasjoner på fysiske skader. Adferdsmessige parametere reflekterer derimot komplekse og dynamiske aspekter ved fiskens tilstand og kan fungere som tidlige varsel på redusert velferd. Velferd kan ikke vurderes ut fra en enkelt indikator, men må baseres på en helhetlig vurdering av både fysiske og adferdsmessige indikatorer. Dagens vurderinger av fiskens ytre tilstand og adferd er arbeidskrevende og medfører utfordringer med representativitet, knyttet til antall og utvalg av fisk som vurderes, samt intermitterende prøveuttak.
Utviklingen av automatisert sensorovervåking, kombinert med maskinlæring og analyse av stordata, åpner for nye muligheter til å forbedre velferdsovervåking ved å kontinuerlig overvåke en stor andel av fisk i merden. Kameraovervåking tar utgangspunkt i registreringer på individnivå som grunnlag for populasjonsvurderinger. Teknologien er pålitelig for spesifikke applikasjoner, som vurdering av fiskens ytre tilstand (f.eks. sår), vekt, eller lusetall. Likevel har slike systemer begrensninger knyttet til lysforhold, vannturbiditet og fisketetthet, og de dekker kun et begrenset volum av merden. Akustiske sensorer (som ekkolodd og sonar) legger vekt på populasjonsbaserte metrikker, og kan supplere optiske sensorer ved å gi informasjon om adferd og volumutnyttelse, uavhengig av lysforhold, men kan ikke registrere fisken ytre tilstand. Utfordringen i dag er mangelen på en felles, teknologinøytral standard som definerer måling og rapportering av velferdsindikatorer. Dette fører til variabilitet i datakvalitet og tolkningsgrunnlag, noe som vanskeliggjør sammenligning og validering av velferdsdata på tvers av aktører og teknologileverandører, samt systematisk oppfølging i driften og analyser av trender over tid og lokaliteter. Felles retningslinjer for vurdering av alle relevante velferdsindikatorer vil kunne gi objektive og sammenlignbare resultater, uten å begrense teknologisk mangfold.
Prosjektet Bølge & Blikk representerer det første trinnet mot en felles, helhetlig vurdering av velferd på tvers av akustiske (bølge) og optiske (blikk) teknologier. Prosjektet sikter å kartlegge eksisterende registreringer hos hovedleverandører, brukererfaringer for å så utvikle det faglige grunnlaget og metoden for validering, nødvendig for en fremtidig bransjestandard. Det faglige grunnlaget og forslaget for validering vil være designet for å være åpne og tilpasningsdyktige, slik at de kan videreutvikles etter hvert som ny kunnskap og teknologi blir tilgjengelig. Dette vil være avgjørende for å forbedre beslutningsstøtten og sikre bærekraftig og etisk produksjon i norsk havbruk. Prosjektet vil gjennomføres i form av deltagende forskning hvor engasjerte grupper, som representerer leverandører og kunder, jobber sammen for å utvikle konkrete og gjennomførbare løsninger.
Utviklingen av automatisert sensorovervåking, kombinert med maskinlæring og analyse av stordata, åpner for nye muligheter til å forbedre velferdsovervåking ved å kontinuerlig overvåke en stor andel av fisk i merden. Kameraovervåking tar utgangspunkt i registreringer på individnivå som grunnlag for populasjonsvurderinger. Teknologien er pålitelig for spesifikke applikasjoner, som vurdering av fiskens ytre tilstand (f.eks. sår), vekt, eller lusetall. Likevel har slike systemer begrensninger knyttet til lysforhold, vannturbiditet og fisketetthet, og de dekker kun et begrenset volum av merden. Akustiske sensorer (som ekkolodd og sonar) legger vekt på populasjonsbaserte metrikker, og kan supplere optiske sensorer ved å gi informasjon om adferd og volumutnyttelse, uavhengig av lysforhold, men kan ikke registrere fisken ytre tilstand. Utfordringen i dag er mangelen på en felles, teknologinøytral standard som definerer måling og rapportering av velferdsindikatorer. Dette fører til variabilitet i datakvalitet og tolkningsgrunnlag, noe som vanskeliggjør sammenligning og validering av velferdsdata på tvers av aktører og teknologileverandører, samt systematisk oppfølging i driften og analyser av trender over tid og lokaliteter. Felles retningslinjer for vurdering av alle relevante velferdsindikatorer vil kunne gi objektive og sammenlignbare resultater, uten å begrense teknologisk mangfold.
Prosjektet Bølge & Blikk representerer det første trinnet mot en felles, helhetlig vurdering av velferd på tvers av akustiske (bølge) og optiske (blikk) teknologier. Prosjektet sikter å kartlegge eksisterende registreringer hos hovedleverandører, brukererfaringer for å så utvikle det faglige grunnlaget og metoden for validering, nødvendig for en fremtidig bransjestandard. Det faglige grunnlaget og forslaget for validering vil være designet for å være åpne og tilpasningsdyktige, slik at de kan videreutvikles etter hvert som ny kunnskap og teknologi blir tilgjengelig. Dette vil være avgjørende for å forbedre beslutningsstøtten og sikre bærekraftig og etisk produksjon i norsk havbruk. Prosjektet vil gjennomføres i form av deltagende forskning hvor engasjerte grupper, som representerer leverandører og kunder, jobber sammen for å utvikle konkrete og gjennomførbare løsninger.
Hovedmål
Å utarbeide et faglig og praktisk grunnlag for en teknologinøytral automatisk velferdsregistrering hos oppdrettslaks i merd. Dette vil muliggjøre objektiv, sammenlignbar og helhetlig registrering av velferd, og danne utgangspunkt for videre arbeid med bransjestandard. Løsningene vil være åpne og fleksible, slik at de kan brukes som referanse for fremtidig standardisering i bransjen.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge eksisterende tilnærminger for automatisk registrering av velferdsindikatorer hos de ulike teknologileverandører (AP1).
2. Å kartlegge konkrete bruksområder og behov hos nøkkelaktører som benytter velferdsregistreringer (AP2).
3. Å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om automatiske velferdsregistreringer (AP3).
4. Å utarbeide et metodeforslag for å validere, sammenligne og systematisere automatiske velferdsregistreringer på tvers av teknologier (AP3).
Å utarbeide et faglig og praktisk grunnlag for en teknologinøytral automatisk velferdsregistrering hos oppdrettslaks i merd. Dette vil muliggjøre objektiv, sammenlignbar og helhetlig registrering av velferd, og danne utgangspunkt for videre arbeid med bransjestandard. Løsningene vil være åpne og fleksible, slik at de kan brukes som referanse for fremtidig standardisering i bransjen.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge eksisterende tilnærminger for automatisk registrering av velferdsindikatorer hos de ulike teknologileverandører (AP1).
2. Å kartlegge konkrete bruksområder og behov hos nøkkelaktører som benytter velferdsregistreringer (AP2).
3. Å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om automatiske velferdsregistreringer (AP3).
4. Å utarbeide et metodeforslag for å validere, sammenligne og systematisere automatiske velferdsregistreringer på tvers av teknologier (AP3).
Dette prosjektet vil levere et faglig grunnlag for en metodestandard som muliggjør sammenligning og validering av helhetlige velferdsvurderinger på tvers av ulike systemer for automatisk registrering. Selv om registrering av enkeltparametere som sår i dag er mest moden, vil et felles grunnlag for enhetlig velferdsregistreringer være nødvendig for å håndtere fremtidens utfordringer, der andre indikatorer vil bidra til vurderingene i stadig større grad.
Grunnlaget vil ikke kreve ensartede inputdata eller analysemetoder fra leverandørene, slik at hver aktør kan beholde sine konkurransefortrinn og unike teknologiske løsninger. I stedet fokuserer prosjektet på å kartlegge velferdsregistreringer, slik at resultatene blir objektive, sammenlignbare og pålitelige uavhengig av teknologi. Dette etablerer et samarbeidsbasert rammeverk for felles velferdsvurdering, som ivaretar leverandørenes immaterielle rettigheter, samtidig som det fremmer konkurranse og teknologisk innovasjon i næringen. På denne måten stimuleres utviklingen av nye løsninger, uten å begrense eller eksponere bedriftenes unike teknologier.
Det faglige grunnlaget og den foreslåtte metoden for videre validering av velferdsregistreringer som vil utvikles i dette prosjektet, legger til rette for en fremtidig bransjestandard som kan integrere ny kunnskap og teknologiutvikling. Valideringsmetoden vil være utformet slik at den kan tilpasses flere indikatorer, mer presise målinger eller alternative vurderingsmetoder etter hvert som teknologiene utvikler seg. På denne måten sikrer prosjektet at det faglige grunnlaget forblir relevant også i fremtiden, til tross for en rask utvikling av teknologi.
Arbeidsmøtet (workshopen) i AP3 vil være en sentral arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving mellom leverandører og brukere. Dette vil gi leverandørene direkte innsikt i brukerbehov, slik at de kan tilpasse løsningene sine raskt og møte markedets krav. I tillegg vil dette styrke samarbeidet mellom aktørene, noe som er kritisk i en næring i rask endring, der reaktivitet og tilpasningsevne er nøkkelfaktorer for suksess. Denne tilnærmingen vil bidra til å akselerere implementeringen av standarden, ettersom leverandørene kan starte tilpasningen allerede under prosjektet.
Grunnlaget vil ikke kreve ensartede inputdata eller analysemetoder fra leverandørene, slik at hver aktør kan beholde sine konkurransefortrinn og unike teknologiske løsninger. I stedet fokuserer prosjektet på å kartlegge velferdsregistreringer, slik at resultatene blir objektive, sammenlignbare og pålitelige uavhengig av teknologi. Dette etablerer et samarbeidsbasert rammeverk for felles velferdsvurdering, som ivaretar leverandørenes immaterielle rettigheter, samtidig som det fremmer konkurranse og teknologisk innovasjon i næringen. På denne måten stimuleres utviklingen av nye løsninger, uten å begrense eller eksponere bedriftenes unike teknologier.
Det faglige grunnlaget og den foreslåtte metoden for videre validering av velferdsregistreringer som vil utvikles i dette prosjektet, legger til rette for en fremtidig bransjestandard som kan integrere ny kunnskap og teknologiutvikling. Valideringsmetoden vil være utformet slik at den kan tilpasses flere indikatorer, mer presise målinger eller alternative vurderingsmetoder etter hvert som teknologiene utvikler seg. På denne måten sikrer prosjektet at det faglige grunnlaget forblir relevant også i fremtiden, til tross for en rask utvikling av teknologi.
Arbeidsmøtet (workshopen) i AP3 vil være en sentral arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving mellom leverandører og brukere. Dette vil gi leverandørene direkte innsikt i brukerbehov, slik at de kan tilpasse løsningene sine raskt og møte markedets krav. I tillegg vil dette styrke samarbeidet mellom aktørene, noe som er kritisk i en næring i rask endring, der reaktivitet og tilpasningsevne er nøkkelfaktorer for suksess. Denne tilnærmingen vil bidra til å akselerere implementeringen av standarden, ettersom leverandørene kan starte tilpasningen allerede under prosjektet.
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen vil bestå av forskningsinstitusjonene Akvaplan-niva og Aqua Kompetanse, som gjennom mange års tett samarbeid, utviklet en god kompetanse på oppfølging av fiskevelferd i lakseoppdrett.
Prosjektet vil videre bestå av de største leverandører av optisk teknologi (Optoscale og Aquabyte), samt leverandører av akustisk teknologi (CageEye og Waive). Prosjektgruppen vil også bestå av de ulike type brukere av automatisk velferdsregisteringer i selskapene Aqua Kompetanse, Lerøy Aurora, Nova Sea og Sinkaberg, som har erfaring med både optisk og akustisk teknologi for vurdering av velferd.
Prosjektet gjennomføres med tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Kartlegging av eksisterende registreringer hos teknologileverandører
Ansvarlig: Lauris Boissonnot (Akvaplan-niva AS)
Aktiviteter
I AP1 vil man kartlegge og dokumentere hvordan ulike systemer måler, prosesserer og rapporterer velferdsdata i dag. Målet er å identifisere felles utfordringer, muligheter og punkter for videre standardisering.
Prosjektet vil gjennomføre individuelle digitale møter med nøkkelpersoner hos de største leverandørene av optisk (Aquabyte og Optoscale) og akutisk teknologi (CageEye og Waive). For å illustrere nåværende praksis og variabilitet mellom systemer, vil vi også samle inn eksempelrapporter fra leverandørene, samt rådata dersom tilgjengelig og relevant.
AP2: Kartlegging av brukererfaringer hos nøkkelaktører
Ansvarlig: Silje Stensby-Skjærvik (Aqua Kompetanse AS)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken vil man kartlegge brukerbehov og identifisere eventuelle gap mellom hva teknologileverandørene leverer i dag, og hva sluttbrukerne trenger for å kunne ta informerte beslutninger. Spørsmålene til brukerne vil utvikles og presiseres etter at møtene med teknologileverandørene i AP1 er gjennomført, slik at man kan stille relevante og målrettede spørsmål basert på den kunnskapen vi innhenter. Kartleggingen vil gjennomføres gjennom individuelle digitale møter med nøkkelpersoner innenfor følgende brukergrupper: fiskehelsepersonell, biologiske kontrollører/kvalitetsansvarlige/produksjonsledere og forskere. Under møtene planlegger man å se nærmere på dagens løsningern, bruksområder og tolkning, styrker og svakheter, beslutningsstøtte og fremtide behov.
AP3: Kunnskapsgrunnlag og metode for å validere velferdsregistreringer
Ansvarlige: Silje Stensby-Skjærvik (Aqua Kompetanse AS) og Lauris Boissonnot (Akvaplan-niva AS)
Aktiviteter
Prosjektet vil gjennomgå funnene fra AP1 (leverandørkartlegging) og AP2 (brukerbehov) for å liste og prioritere indikatorer som bør inkluderes i en fremtidig standard, basert på relevans, målbarhet og næringsnytte. Mulige synergier mellom teknologier (optisk vs. akustisk) vil vurderes, og gap mellom dagens løsninger og brukerbehov vil identifiseres. Videre vil teknologiske og metodiske utfordringer knyttet til standardisering av velferdsregistreringer vurderes.
Basert på kunnskapsgrunnlaget og gap-analysen, vil vi utarbeide en preliminær rapport som oppsummerer hovedutfordringer, mulige løsningsretninger, samt et eller flere forslag til metoder for validering av velferdsdata på tvers av leverandører.
Et fysisk arbeidsmøte (workshop) vil samle deltakere fra AP1 og AP2. Målet vil være å avklare felles behov og utforme realistiske løsninger for hvordan velferdsdata kan valideres og sammenlignes på tvers av teknologier. For å sikre en effektiv gjennomføring av arbeidsmøtet og oppnå konkrete, praktiske resultater, vil det benyttes flere annerkjente deltakende metoder som fremmer samproduksjon og systematisk analyse.
Prosjektgruppen vil bestå av forskningsinstitusjonene Akvaplan-niva og Aqua Kompetanse, som gjennom mange års tett samarbeid, utviklet en god kompetanse på oppfølging av fiskevelferd i lakseoppdrett.
Prosjektet vil videre bestå av de største leverandører av optisk teknologi (Optoscale og Aquabyte), samt leverandører av akustisk teknologi (CageEye og Waive). Prosjektgruppen vil også bestå av de ulike type brukere av automatisk velferdsregisteringer i selskapene Aqua Kompetanse, Lerøy Aurora, Nova Sea og Sinkaberg, som har erfaring med både optisk og akustisk teknologi for vurdering av velferd.
Prosjektet gjennomføres med tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Kartlegging av eksisterende registreringer hos teknologileverandører
Ansvarlig: Lauris Boissonnot (Akvaplan-niva AS)
Aktiviteter
I AP1 vil man kartlegge og dokumentere hvordan ulike systemer måler, prosesserer og rapporterer velferdsdata i dag. Målet er å identifisere felles utfordringer, muligheter og punkter for videre standardisering.
Prosjektet vil gjennomføre individuelle digitale møter med nøkkelpersoner hos de største leverandørene av optisk (Aquabyte og Optoscale) og akutisk teknologi (CageEye og Waive). For å illustrere nåværende praksis og variabilitet mellom systemer, vil vi også samle inn eksempelrapporter fra leverandørene, samt rådata dersom tilgjengelig og relevant.
AP2: Kartlegging av brukererfaringer hos nøkkelaktører
Ansvarlig: Silje Stensby-Skjærvik (Aqua Kompetanse AS)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken vil man kartlegge brukerbehov og identifisere eventuelle gap mellom hva teknologileverandørene leverer i dag, og hva sluttbrukerne trenger for å kunne ta informerte beslutninger. Spørsmålene til brukerne vil utvikles og presiseres etter at møtene med teknologileverandørene i AP1 er gjennomført, slik at man kan stille relevante og målrettede spørsmål basert på den kunnskapen vi innhenter. Kartleggingen vil gjennomføres gjennom individuelle digitale møter med nøkkelpersoner innenfor følgende brukergrupper: fiskehelsepersonell, biologiske kontrollører/kvalitetsansvarlige/produksjonsledere og forskere. Under møtene planlegger man å se nærmere på dagens løsningern, bruksområder og tolkning, styrker og svakheter, beslutningsstøtte og fremtide behov.
AP3: Kunnskapsgrunnlag og metode for å validere velferdsregistreringer
Ansvarlige: Silje Stensby-Skjærvik (Aqua Kompetanse AS) og Lauris Boissonnot (Akvaplan-niva AS)
Aktiviteter
Prosjektet vil gjennomgå funnene fra AP1 (leverandørkartlegging) og AP2 (brukerbehov) for å liste og prioritere indikatorer som bør inkluderes i en fremtidig standard, basert på relevans, målbarhet og næringsnytte. Mulige synergier mellom teknologier (optisk vs. akustisk) vil vurderes, og gap mellom dagens løsninger og brukerbehov vil identifiseres. Videre vil teknologiske og metodiske utfordringer knyttet til standardisering av velferdsregistreringer vurderes.
Basert på kunnskapsgrunnlaget og gap-analysen, vil vi utarbeide en preliminær rapport som oppsummerer hovedutfordringer, mulige løsningsretninger, samt et eller flere forslag til metoder for validering av velferdsdata på tvers av leverandører.
Et fysisk arbeidsmøte (workshop) vil samle deltakere fra AP1 og AP2. Målet vil være å avklare felles behov og utforme realistiske løsninger for hvordan velferdsdata kan valideres og sammenlignes på tvers av teknologier. For å sikre en effektiv gjennomføring av arbeidsmøtet og oppnå konkrete, praktiske resultater, vil det benyttes flere annerkjente deltakende metoder som fremmer samproduksjon og systematisk analyse.
Prosjektet vil resultere i en åpen
faglig sluttrapport som inkluderer (1) et faglig grunnlag, bestående av
en kartlegging av velferdsindikatorer registrert av hovedleverandører av
optisk og akustisk teknologi og brukererfaringer, samt (2) et forslag
til metode for validering og systematisering av velferdsdata.
Formidlingsplanen i dette prosjektet vil først rette seg mot teknologileverandørene, ettersom de er de sentrale aktørene for å videreføre og implementere arbeidet med standardisering av velferdsregistrering. De største leverandørene, som allerede er aktive partnere i prosjektet, vil kunne benytte kunnskapsgrunnlaget til å forbedre sin egne løsninger, og videreformidle resultatene til sine kunder. Dette vil sikre at nytten av standardisering blir tydelig, og at implementeringen skjer effektivt i næringen.
For brukerne, som oppdrettere, fiskehelsepersonell og forskere, vil budskapet handle om å vise verdien av å kombinere ulike optiske og akustiske sensorer, for å oppnå et helhetlig og pålitelig bilde av fiskevelferden. Målet vil være å utvikle verktøy som kan benyttes for å oppnå sammenlignbare velferdsdata, slik at de kan ta bedre beslutninger i sin daglige drift. For å nå flest mulig interessenter som ikke deltok i prosjektet vil man presentere budskapet i form av populærvitenskapelig artikkel (til Norsk Fiskeoppdrett e.l.) og en nyhetssak som vil publiseres på ulike plattformer (f.eks. LinkedIn®, FHFs nettside samt fra Akvapla-niva og Aqua Kompetanse gjennom sosiale media).
Erfaringsmessig er presentasjon av resultater på bransjerelevante konferanser en svært effektiv måte å nå ut til relevant publikum og skape engasjerte diskusjoner med målgruppen, og man planlegger derfor å holde innlegg på Havbruksdagene, Frisk Fisk, eller en av de relevante FHF-seminarene.
Formidlingsplanen i dette prosjektet vil først rette seg mot teknologileverandørene, ettersom de er de sentrale aktørene for å videreføre og implementere arbeidet med standardisering av velferdsregistrering. De største leverandørene, som allerede er aktive partnere i prosjektet, vil kunne benytte kunnskapsgrunnlaget til å forbedre sin egne løsninger, og videreformidle resultatene til sine kunder. Dette vil sikre at nytten av standardisering blir tydelig, og at implementeringen skjer effektivt i næringen.
For brukerne, som oppdrettere, fiskehelsepersonell og forskere, vil budskapet handle om å vise verdien av å kombinere ulike optiske og akustiske sensorer, for å oppnå et helhetlig og pålitelig bilde av fiskevelferden. Målet vil være å utvikle verktøy som kan benyttes for å oppnå sammenlignbare velferdsdata, slik at de kan ta bedre beslutninger i sin daglige drift. For å nå flest mulig interessenter som ikke deltok i prosjektet vil man presentere budskapet i form av populærvitenskapelig artikkel (til Norsk Fiskeoppdrett e.l.) og en nyhetssak som vil publiseres på ulike plattformer (f.eks. LinkedIn®, FHFs nettside samt fra Akvapla-niva og Aqua Kompetanse gjennom sosiale media).
Erfaringsmessig er presentasjon av resultater på bransjerelevante konferanser en svært effektiv måte å nå ut til relevant publikum og skape engasjerte diskusjoner med målgruppen, og man planlegger derfor å holde innlegg på Havbruksdagene, Frisk Fisk, eller en av de relevante FHF-seminarene.