Til innholdet

Prosjektnummer

901692

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901692
Status: Pågår
Startdato: 01.06.2021
Sluttdato: 01.06.2022

Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)

For å få kontroll over lakselus i et langsiktig perspektiv, er det viktig å se på alle virkemidlene i en total bekjempelsesstrategi, og biologisk avlusing er fremhevet som en viktig del av denne strategien. Det er nå ustrakt bruk av rensefisk som et kontinuerlig forebyggende tiltak mot lakselus, og årlig settes det ut rundt 50 millioner rensefisk i Norge. 

Høy dødelighet og tap av rensefisk i laksemerder er blant de største, om ikke det største, problemet oppdrettsnæringen i Norge nå står overfor. God fiskevelferd for all fisk, både rensefisk og laks, er avgjørende for næringens utvikling. Dersom oppdrettsnæringen ikke klarer å redusere dødelighet og tap av rensefisk gjennom livssyklusen på land og under bruk i laksemerder, som ved bruk i merd i 2018–2019 ble anslått til 42 % (Stien et al., 2020), kan dagene være talt for et ellers skånsomt (for laksen) og viktig verktøy for kontroll av lakselus. Gjennom prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136, Espmark et al. 2019) er det beskrevet en rekke operative velferdsparametere som kan bli videreutviklet som kvalitetsparametere for rensefisk som skal settes i merd. Nylig er det også publisert operative velferdsindikatorer for rognkjeks (Imsland et al., 2020; Gutierrez Rabadan et al., 2021) som vil bli brukt i dette prosjektet som en del av arbeidet mot beste praksis-veileder for bedre velferd og redusert dødelighet. Akvaplan-niva har gjennom en årrekke gjennomført flere små- og storskala studier om bruk av rognkjeks som biologisk avluser på laks (Imsland et al., 2014a-c, 2018, 2019, 2020). I disse forsøkene er det blitt satt søkelys på beiteffekt, men det foreligger også informasjon om dødelighet og tap. I tillegg vil prosjektet ha adgang til innsamlet datamateriale fra Norsk Oppdrettservice (NOS) som har samlet, og systematisert, data på bruk av oppdrettet rognkjeks og berggylt i en årrekke. NOS har utviklet et eget dataprogram for å ekstrahere fakta fra denne kunnskapsbasen. APN og NOS vil sammen systematisere denne databasen for å kunne analysere de mulige årsakene til dødelighet og tap hos oppdrettet rensefisk i settefisk og sjøfasen.

Oppdrettsnæringens utfordringer med håndtering og registrering av dødelighet og svinn av rensefisk, spesielt i merd, ble dokumentert gjennom Mattilsynets tilsynskampanje som ble avsluttet i 2019 (Størkersen and Amundsen 2019). Den påpekte stor usikkerhet forbundet med dødelighetstallene som registreres, og antok at det forekommer en stor andel uregistrert dødelighet i sjøfasen. Rapporten konkluderte med at en utfordrende helsesituasjon sammen med manglende kontroll på dødelighet utgjorde en betydelig velferdsutfordring for oppdrettsnæringen. I samarbeid med fiskehelsetjenestene jobber næringen kontinuerlig for å identifisere tapsårsaker og faktorer som kan bedre forholdene for både rognkjeks og leppefisk i norske oppdrettsmerder. 

I dette prosjektet ønsker man å utnytte erfaring og innsamlet datamateriale hos næringsaktørene for å identifisere de faktiske årsakene til dødelighet og tap hos rensefisk i hele livssyklusen. Det vil innsamle data fra anlegg som har gode resultater med bruk og overlevelse av rensefisk, og sammenligne driftsrutiner og andre forhold med anlegg som har problemer. I tillegg vil en validere et sett av kvalitetsparametere på rensefisk som kan brukes i utviklingen av kvalitetsanalyser og protokoller for beste praksis som har betydning for overlevelsesevnen etter utsett i merd, og som kan brukes som kvalitetsmål. I prosjektet vil en også undersøke noen viktige faktorer som kan forklare tap som rømming, degradering og predasjon og foreslå konkrete tiltak for å redusere tap.
Hovedmål
Å kartlegge faktiske årsaker til dødelighet og tap av rensefisk både i settefiskfasen og i sjøfasen, samt utvikle håndbok med veiledning for vurdering av kvalitet på rensefisk ved utsett i merd.​

Delmål
1. Å avdekke dødelighetsårsaker hos rensefisk i settefiskfasen.
2. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos oppdrettet rensefisk etter utsett i sjø.
3. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos villfanget leppefisk etter utsett i merd.
4. Å utvikle veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk før utsett i sjø.
5. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å redusere dødelighet og tap av rensefisk.
​Å dokumentere de faktiske årsakene til dødelighet og tap, og hva en kan gjøre for å bedre situasjonen, vil være av avgjørende betydning for videre målrettet bruk av rensefisk i oppdrett av laks i Norge. prosjektet vil ta for seg problemstillinger ved bruk av rensefisk som er høyst aktuelle for hele den norske oppdrettsnæringen. Spørsmål rundt dødelighetsårsaker, tap og velferdsutfordringer ved bruk av rensefisk må belyses, og forbedringstiltak må defineres for at rensefisk fortsatt skal kunne brukes som forebyggende tiltak mot lus. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Prosjektet og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen og bidra sterkt til positiv omdømmebygging for hele den norske oppdrettsnæringen.
​I første del av prosjektet (arbeidspakke (AP) 1–4) vil en gjennom en kombinasjon av målrettete feltstudier og flere skrivebordsstudier sammenholde og analysere dødelighetstall med produksjonsdata, miljødata og operasjonelle data for å identifisere mulige årsaker til dødelighet og tap av rensefisk i hele livssyklusen. Analysene blir supplert med kunnskaps- og erfaringskartlegging. I AP5 vil en teste og validere kvalitetsparametere, og utvikle en veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk for utsett i merd. I AP6 skal prosjektfunnene oppsummeres, og fremtidige FoU-behov vil bli vurdert og prioritert, i samarbeid med referansegruppen i prosjektet.

Dødelighetsårsaker i settefiskfasen deles opp i to; en for rognkjeks (AP1) og en for berggylt (AP2) siden artene er veldig ulike, og har svært forskjellige utfordringer. På rognkjeks er det mange anlegg å hente data fra, mens det er mer begrenset når det gjelder berggylt.

Prosjektorganisering
Prosjektet består av følgende 6 faglige arbeidspakker som vil bli gjennomført i samarbeid mellom 5 FoU-miljøer og 11 næringspartnere:

AP1. Dokumentere dødelighetsårsaker hos rognkjeks i settefiskfasen
Partnere: Akvaplan-niva (AP-leder), Aqua Kompetanse, NIVA, Namdal Rensefisk, Nordland Rensefisk, Lumarine, Lerøy ASA og Norsk Oppdrettsservice. 

AP2. Dokumentere dødelighetsårsaker hos berggylt i settefiskfasen
Partnere: Havforskningsinstituttet (HI) (AP-leder), MOWI, Lumarine, Lerøy ASA, Norsk Oppdrettsservice og Havlandet Marin Yngel

AP3. Dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos oppdrettet rensefisk etter utsett i sjø
Partnere: Aqua Kompetanse (AP-leder), Akvaplan-niva, Bjørøya, NTNU Ålesund, Nova Sea, Lerøy ASA, MOWI, NOS, HI og GIFAS. 

AP4. Dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos villfanget leppefisk etter utsett i merd
Partnere: HI (AP-leder), NTNU, MOWI, Lerøy Vest, Lumarine, Norsk Oppdrettsservice og Fjor​dservice Flekkefjord.

AP5. Utvikling av veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk før utsett i sjø
Partnere: Aqua Kompetanse (AP-leder), NIVA, Akvaplan-niva, GIFAS, HI og NTNU.

AP6. Anbefalinger om beste praksis for å redusere dødelighet og tap av rensefisk, og prioritering av videre FoU-behov
Partnere : Akvaplan-niva (AP-leder), Aqua Kompetanse, HI, NTNU og NIVA i samarbeid med alle forsknings- og næringsaktører i prosjektet.
Statusrapporter vil bli gitt på rensefiskkonferanser/samlinger i regi av FHF. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett og på lusedata.no.

Formidling og kommunikasjon er satt opp i en egen arbeidspakke i prosjektet (AP7).​
keyboard_arrow_up