Til innholdet

Prosjektnummer

901692

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901692
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2021
Sluttdato: 30.09.2022

Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)

Kartlegging av årsaker til tap av rensefisk, og utvikling av håndbøker med råd for å redusere tap
​• Generelt er det stort behov for bedre dokumentasjon av uregistrert tap av rensefisk under alle faser i produksjon og bruk av rensefisk.
• Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport av berggylt settefisk og dødelighet 25 dager etter transport tyder på at transport av fisk over 2 g gir en betydelig bedre overlevelse. 
• Større individer av rognkjeks hadde en tendens til lavere kortisol nivåer etter transport. Dette kan tyde på at de er mer tolerante for transport. 
• For å komme videre med bruk av egne rekrutter og avlsprogram for berggylt trengs det mer kunnskap om mekanismene rundt kjønnsskifte fra ho til hann. Under startfôring av berggylt er det viktig med å være opptatt av hygiene. Skitne kar og dårlig vannkvalitet fører til høy dødelighet.
• Den registrerte dødeligheten av rensefisk i sjø var knyttet til en kombinasjon av flere faktorer, hvor det var håndtering (AGD-behandling og avlusing) som skilte seg ut som den viktigste faktoren. Funnene indikerer at det er et stort behov for å utvikle gjenfangst og sorteringsmetoder for rensefisk i merd.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Dødelighet og tap – settefisk rognkjeks
I dag er bruken av rognkjeks som en biologisk avluser svært vanlig i norsk lakseoppdrett, og den blir i all hovedsak produsert i settefiskanlegg. Det er imidlertid svært lite systematisk dokumentasjon på velferd og overlevelse av rognkjeks i settefiskfasen, samt hvilke faktorer som har størst påvirkning på dødelighet. I denne studien har man samlet inn datamateriale fra fire settefiskanlegg for å undersøke hvilke faktorer som gir størst utslag på dødelighet hos rognkjeks i settefiskfasen. 

I denne studien var total registrert dødelighet i snitt 13,5 % og andel destruert fisk i snitt 18,2 % i løpet av en produksjon. Årsaken til destruering ble dessverre ikke registrert, noe som vanskeliggjorde tolkningen av innsamlede dødelighetstall. Identifisering av de viktigste dødsårsakene var svært utfordrende på grunn av mangel på systematisk registrering av biologiske parametere og miljøparametere. Finneråte var den hyppigst registrerte årsaken til dødelighet, men det var uklart hvilke faktorer som ga finneråte. Det ble påvist infeksjonssykdom hos 6 av 12 fiskegrupper. Ved infeksjon av patogenene Tenacibaculum sp. og Lumpus coronavirus ble det observert høy dødelighet. Denne studien fremhever at det er et stort behov for å iverksette standardisert oppfølging av rognkjeks i settefiskfasen med registrering av miljøfaktorer og kategorisering av underliggende dødelighetsårsaker for å kunne identifisere riktige tiltak for bedre overlevelse og velferd. 

Transport – settefisk rognkjeks og berggylt 
Berggylt
Dødeligheten etter transport mellom yngelanlegg og påvekstanlegg på land var på samme nivå som tidligere rapportert ved transport og utsetting i sjø. Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport og dødelighet, 25 dager etter transport, tyder på at transporter av fisk over 2,2 g gir en betydelig bedre overlevelse. Det ble ikke dokumentert noen effekter av AQUI-S®-behandling 25 dager etter behandling noe som indikerer at de førhøyede stressnivåene som oppstår ved bruk av dette sedasjonsmiddelet under transport hverken har negative eller positive konsekvenser for fisken. Dette reiser også spørsmål om effekten av AQUI-S® som et middel for å redusere transportstress. 

Rognkjeks
Som hos berggylt, så resulterer transport i en generell økning i plasma kortisol. Sedasjon med AQUI-S® induserer førhøyede kortisolnivåer hos fisken. Kontrollerte forsøk der stressresponsen til ulike transportforhold ble målt viste at rognkjeks tolererer moderat variasjon i fiskestørrelse (30–60 g), oksygenmetning (100–150 %), temperatur (8–12 °C) og transporttid (820 t), men at fisketettheter ved transport på 60 kg/m3 resulterte i høyre plasma kortisolnivåer enn 30 kg/m3

Dødelighet og tap – settefisk berggylt
Kommersiell produksjon av berggylt i Norge startet i 2009. Det er nå 16 produsenter (per 2022) spredt langs kysten fra Agder til Møre. Årlig produksjon har vært varierende. I 2021 ble det produsert ca. 2,6 millioner berggylt. Denne rapporten baseres på svarene fra en spørreundersøkelse fra sju av produsentene. Fysiske forhold som karstørrelse, temperatur og lysregime beskrives for hvert av produksjonstrinnene (stamfisk, klekkeri, startfôring, tørrfôrtilvenning og påvekst). Man samlet opplysninger om larve-/yngeltetthet, fôringsregime, rutiner og renholdsprosedyrer gjennom hele produksjonen, samt informasjon om flytting og sortering. Rapporterte utfordringer var problemer med å få korrekte tall på egg og larver i starten, og dermed vanskelig å tallfeste dødeligheten, Dette vanskeliggjør videre produksjonsplanlegging. Senere i produksjonen gir finneslitasje, deformiteter og spredning i vekst størst utfordringer. Dødelighet og tap hos rensefisk etter utsett i sjø 

Dokumentasjon av dødelighet og dødelighetsårsaker hos rensefisk etter utsett i oppdrettsanlegg er forbundet med store usikkerheter knyttet til mangel på systematiske registreringer av beholdning, miljøbetingelser og produksjonshendelser. Uregistrert tap i kommersielle anlegg var svært høyt hos de få lokalitetene som registrerte den. Det var ikke mulig å identifisere hvilke faktorer som forårsaket uregistrert tap på grunn av manglende oppfølging, men i det kontrollerte forsøket ble rømming av leppefisk en åpenbar bidragsyter til tap.

Den registrerte dødeligheten av rensefisk var knyttet til en kombinasjon av flere faktorer, hvor det var håndtering (AGD-behandling og avlusing) som skilte seg ut som den viktigste faktoren. Utfordringen ble også bekreftet i intervjuene av oppdrettsselskapene som indikerer at det er et stort behov for å utvikle gjenfangst- og sorteringsmetoder som ivaretar Akvakulturdriftsforskriftens §28 krav om utsortering før operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken. Sykdom var nevnt som hyppigste dødelighetsårsak, men selv om de kunne knyttes til enkelte dødelighetsepisoder i studien, var sykdom ikke den viktigste dødelighetsårsaken. I tillegg var det vanskelig å fastslå om sykdommene var de primære dødsårsakene, og prosjektgruppen mistenker at flere dødelighetsepisoder som påpekes som forårsaket av sykdommer i helsekontrollrapporter, faktisk først og fremst er forårsaket av håndtering ved mekanisk avlusing. Resultatene indikerte at selv om dødeligheten hos rognkjeks, berggylt, bergnebb og grønngylt var høy i flere anlegg, opprettholdt enkelte lokaliteter lav dødelighet gjennom hele produksjonen.

Fremtidige FoU-behov
Selv om rognkjeks ofte er nevnt som en relativ enkel art å oppdrette, og enkelte settefiskanlegg klarer å opprettholde lav dødelighet og leverer mesteparten av rognkjeksen de produserer, er det et stort potensial for forbedring. Det største problemområdet som denne studien har identifisert er mangelfull registrering av velferd, dødelighet og sykdommer, samt miljøbetingelser og hendelser i settefiskfasen. Ved å avdekke underliggende årsaker kan man arbeide mer målrettet mot å identifisere de riktige tiltakene for bedre overlevelse og velferd. Dette vil være avgjørende for å kunne produsere robust rognkjeks som kan prestere godt som lusespiser i merd. For oppdrettet berggylt var rapporterte utfordringer problemer med å få korrekte tall på egg og larver i starten og dermed få tallfestet dødelighet i produksjonen. Senere i produksjonen gir finneslitasje, deformiteter og spredning i vekst størst utfordringer.

Selv om flere faktorer bidrar til dødelighet hos rensefisk etter utsett i sjø, skiller håndtering seg ut som underliggende årsak til dødelighet. Rensefisken kan ikke stå i merd når laksen behandles mot lakselus. Det er derfor et stort behov for å utvikle gjenfangst- og sorteringsmetoder som ivaretar forskriftspålagte krav om utsortering før håndtering, og som ikke gir økt belastning for fisken i form av økt stress og redusert velferd. Så lenge det ikke finnes bedre metoder for gjenfangst og utsortering bør man avvikle bruk av rensefisk på lokaliteter med forhøyede lusetall som tilsier at laksen må andre metoder for avlusning ved økende lusepåslag og behov for avlusing. Følgene av håndteringsoperasjoner framstår som en av de største utfordringene for helse, velferd og overlevelse for rensefisk i sjø, og det er derfor svært viktig å jobbe videre med forbedringer på dette området
​Det har vært svært nyttig å få på plass dokumentasjon omkring årsaker til tap og dødelighet av rensefisk. Dette gjør at man kan sette inn tiltak mot problemområder. Prosjektet har gitt klare råd som kan implementeres og som igjen vil bedre velferd og overlevelse av rensefisk.
For å få kontroll over lakselus i et langsiktig perspektiv, er det viktig å se på alle virkemidlene i en total bekjempelsesstrategi, og biologisk avlusing er fremhevet som en viktig del av denne strategien. Det er nå ustrakt bruk av rensefisk som et kontinuerlig forebyggende tiltak mot lakselus, og årlig settes det ut rundt 50 millioner rensefisk i Norge. 

Høy dødelighet og tap av rensefisk i laksemerder er blant de største, om ikke det største, problemet oppdrettsnæringen i Norge nå står overfor. God fiskevelferd for all fisk, både rensefisk og laks, er avgjørende for næringens utvikling. Dersom oppdrettsnæringen ikke klarer å redusere dødelighet og tap av rensefisk gjennom livssyklusen på land og under bruk i laksemerder, som ved bruk i merd i 2018–2019 ble anslått til 42 % (Stien et al., 2020), kan dagene være talt for et ellers skånsomt (for laksen) og viktig verktøy for kontroll av lakselus. Gjennom prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136, Espmark et al. 2019) er det beskrevet en rekke operative velferdsparametere som kan bli videreutviklet som kvalitetsparametere for rensefisk som skal settes i merd. Nylig er det også publisert operative velferdsindikatorer for rognkjeks (Imsland et al., 2020; Gutierrez Rabadan et al., 2021) som vil bli brukt i dette prosjektet som en del av arbeidet mot beste praksis-veileder for bedre velferd og redusert dødelighet. Akvaplan-niva har gjennom en årrekke gjennomført flere små- og storskala studier om bruk av rognkjeks som biologisk avluser på laks (Imsland et al., 2014a-c, 2018, 2019, 2020). I disse forsøkene er det blitt satt søkelys på beiteffekt, men det foreligger også informasjon om dødelighet og tap. I tillegg vil prosjektet ha adgang til innsamlet datamateriale fra Norsk Oppdrettservice (NOS) som har samlet, og systematisert, data på bruk av oppdrettet rognkjeks og berggylt i en årrekke. NOS har utviklet et eget dataprogram for å ekstrahere fakta fra denne kunnskapsbasen. APN og NOS vil sammen systematisere denne databasen for å kunne analysere de mulige årsakene til dødelighet og tap hos oppdrettet rensefisk i settefisk og sjøfasen.

Oppdrettsnæringens utfordringer med håndtering og registrering av dødelighet og svinn av rensefisk, spesielt i merd, ble dokumentert gjennom Mattilsynets tilsynskampanje som ble avsluttet i 2019 (Størkersen and Amundsen 2019). Den påpekte stor usikkerhet forbundet med dødelighetstallene som registreres, og antok at det forekommer en stor andel uregistrert dødelighet i sjøfasen. Rapporten konkluderte med at en utfordrende helsesituasjon sammen med manglende kontroll på dødelighet utgjorde en betydelig velferdsutfordring for oppdrettsnæringen. I samarbeid med fiskehelsetjenestene jobber næringen kontinuerlig for å identifisere tapsårsaker og faktorer som kan bedre forholdene for både rognkjeks og leppefisk i norske oppdrettsmerder. 

I dette prosjektet ønsker man å utnytte erfaring og innsamlet datamateriale hos næringsaktørene for å identifisere de faktiske årsakene til dødelighet og tap hos rensefisk i hele livssyklusen. Det vil innsamle data fra anlegg som har gode resultater med bruk og overlevelse av rensefisk, og sammenligne driftsrutiner og andre forhold med anlegg som har problemer. I tillegg vil en validere et sett av kvalitetsparametere på rensefisk som kan brukes i utviklingen av kvalitetsanalyser og protokoller for beste praksis som har betydning for overlevelsesevnen etter utsett i merd, og som kan brukes som kvalitetsmål. I prosjektet vil en også undersøke noen viktige faktorer som kan forklare tap som rømming, degradering og predasjon og foreslå konkrete tiltak for å redusere tap.
Hovedmål
Å kartlegge faktiske årsaker til dødelighet og tap av rensefisk både i settefiskfasen og i sjøfasen, samt utvikle håndbok med veiledning for vurdering av kvalitet på rensefisk ved utsett i merd.​

Delmål
1. Å avdekke dødelighetsårsaker hos rensefisk i settefiskfasen.
2. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos oppdrettet rensefisk etter utsett i sjø.
3. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos villfanget leppefisk etter utsett i merd.
4. Å utvikle veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk før utsett i sjø.
5. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å redusere dødelighet og tap av rensefisk.
​Å dokumentere de faktiske årsakene til dødelighet og tap, og hva en kan gjøre for å bedre situasjonen, vil være av avgjørende betydning for videre målrettet bruk av rensefisk i oppdrett av laks i Norge. prosjektet vil ta for seg problemstillinger ved bruk av rensefisk som er høyst aktuelle for hele den norske oppdrettsnæringen. Spørsmål rundt dødelighetsårsaker, tap og velferdsutfordringer ved bruk av rensefisk må belyses, og forbedringstiltak må defineres for at rensefisk fortsatt skal kunne brukes som forebyggende tiltak mot lus. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Prosjektet og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen og bidra sterkt til positiv omdømmebygging for hele den norske oppdrettsnæringen.
​I første del av prosjektet (arbeidspakke (AP) 1–4) vil en gjennom en kombinasjon av målrettete feltstudier og flere skrivebordsstudier sammenholde og analysere dødelighetstall med produksjonsdata, miljødata og operasjonelle data for å identifisere mulige årsaker til dødelighet og tap av rensefisk i hele livssyklusen. Analysene blir supplert med kunnskaps- og erfaringskartlegging. I AP5 vil en teste og validere kvalitetsparametere, og utvikle en veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk for utsett i merd. I AP6 skal prosjektfunnene oppsummeres, og fremtidige FoU-behov vil bli vurdert og prioritert, i samarbeid med referansegruppen i prosjektet.

Dødelighetsårsaker i settefiskfasen deles opp i to; en for rognkjeks (AP1) og en for berggylt (AP2) siden artene er veldig ulike, og har svært forskjellige utfordringer. På rognkjeks er det mange anlegg å hente data fra, mens det er mer begrenset når det gjelder berggylt.

Prosjektorganisering
Prosjektet består av følgende 6 faglige arbeidspakker som vil bli gjennomført i samarbeid mellom 5 FoU-miljøer og 11 næringspartnere:

AP1. Dokumentere dødelighetsårsaker hos rognkjeks i settefiskfasen
Partnere: Akvaplan-niva (AP-leder), Aqua Kompetanse, NIVA, Namdal Rensefisk, Nordland Rensefisk, Lumarine, Lerøy ASA og Norsk Oppdrettsservice. 

AP2. Dokumentere dødelighetsårsaker hos berggylt i settefiskfasen
Partnere: Havforskningsinstituttet (HI) (AP-leder), MOWI, Lumarine, Lerøy ASA, Norsk Oppdrettsservice og Havlandet Marin Yngel

AP3. Dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos oppdrettet rensefisk etter utsett i sjø
Partnere: Aqua Kompetanse (AP-leder), Akvaplan-niva, Bjørøya, NTNU Ålesund, Nova Sea, Lerøy ASA, MOWI, NOS, HI og GIFAS. 

AP4. Dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos villfanget leppefisk etter utsett i merd
Partnere: HI (AP-leder), NTNU, MOWI, Lerøy Vest, Lumarine, Norsk Oppdrettsservice og Fjor​dservice Flekkefjord.

AP5. Utvikling av veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk før utsett i sjø
Partnere: Aqua Kompetanse (AP-leder), NIVA, Akvaplan-niva, GIFAS, HI og NTNU.

AP6. Anbefalinger om beste praksis for å redusere dødelighet og tap av rensefisk, og prioritering av videre FoU-behov
Partnere : Akvaplan-niva (AP-leder), Aqua Kompetanse, HI, NTNU og NIVA i samarbeid med alle forsknings- og næringsaktører i prosjektet.
Statusrapporter vil bli gitt på rensefiskkonferanser/samlinger i regi av FHF. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett og på lusedata.no.

Formidling og kommunikasjon er satt opp i en egen arbeidspakke i prosjektet (AP7).​
keyboard_arrow_up