Prosjektnummer
910524
Bruk av UVC-lys i avlusningsbehandling: Effekt på fisk og lakselus (UVC-Lus)
Problemer knyttet til lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en av de største utfordringene oppdrettsnæringen står ovenfor med tanke på fiskevelferd, muligheten til fremtidig vekst og næringens omdømme. Lakselus beiter på slim, hud og blod, og kan dermed påføre laksen sår. Dette er i seg selv et velferdsproblem, men gjør laksen videre utsatt for sekundærinfeksjoner og stressrelaterte plager (Fjelldal et al. 2020). Den økte forekomsten av lakselus har også ført til stor belastning på vill laksefisk (laks, sjøørret og røye), som har ført til reguleringer av næringen (oppsummert i Forseth et al. 2017).
Det er i dag utviklet en rekke forebyggende og kontrollerende tiltak for å hindre påslag eller fjerne lus fra laksen uten å håndtere fisken. Likevel er det jevnlig behov for å gjennomføre behandlinger for å få ned lusetallet til under lusegrensen. Siden økningen i toleranse mot en rekke legemidler brukt i medikamentelle avlusningsbehandlinger har bruken av disse gått ned, med en samtidig økning i bruk av ikke-medikamentelle avlusningsbehandlinger (Helgesen et al. 2024). Ikke-medikamentelle behandlinger består av mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling, samt kombinasjonsbehandlinger der ulike typer brukes sammen.
Felles for behandlingstypene er at de fokuserer på at lusa skal slippe laksen, og dette krever relativt høy effekt for å bryte vakuumet dannet av lakselusas thorax. Det er også svært variabel effekt på fastsittende stadier. Her er det behov for nye innfallsvinkler og nye verktøy for å løse utfordringen. Bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC)-lys som et ledd i en avlusningsbehandling har et stort potensiale til å være en løsning som er en målrettet og spesifikk behandling mot lus som forlenger effekten av en avlusningsbehandling.
Preliminære studier indikerer at UVC-lys som del av et behandlingsløp vil ha effekt på alle stadier som sitter på fisken. Ved eksponering av kopepoditter for UVC-lys ble påslaget av immobile stadier 34–47 % lavere enn ikke-eksponert, og med videre reduksjon i utviklingen til mobile stadier. Lus eksponert som preadulte og deretter plassert på fisk hadde lavere overlevelse til voksen, og redusert reproduksjonsevne bl.a. i form av redusert antall mobile kopepoditter blant avkommet.
Selv om UVC-lys har god effekt mot lus, er det viktig å bruke det på en måte som er skånsom for fisken. Få studier er gjort, men et tidligere prosjekt har undersøkt bruken av UVC-lys som behandling i kar (Bui et al. 2019). Det er vanskelig å kontrollere dose med denne metodikken, og de påpeker at fisk kan ha blitt eksponert for langt høyere doser enn estimert (Barrett et al. 2020). I et behandlingsløp vil det være bedre kontroll på å eksponere laksen for en mer nøyaktig dose UVC. Det er uansett viktig å undersøke og dokumentere effekten av UVC-lys på laksen ved de dosene som har vist å ha effekt på lus.
Det er i dag utviklet en rekke forebyggende og kontrollerende tiltak for å hindre påslag eller fjerne lus fra laksen uten å håndtere fisken. Likevel er det jevnlig behov for å gjennomføre behandlinger for å få ned lusetallet til under lusegrensen. Siden økningen i toleranse mot en rekke legemidler brukt i medikamentelle avlusningsbehandlinger har bruken av disse gått ned, med en samtidig økning i bruk av ikke-medikamentelle avlusningsbehandlinger (Helgesen et al. 2024). Ikke-medikamentelle behandlinger består av mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling, samt kombinasjonsbehandlinger der ulike typer brukes sammen.
Felles for behandlingstypene er at de fokuserer på at lusa skal slippe laksen, og dette krever relativt høy effekt for å bryte vakuumet dannet av lakselusas thorax. Det er også svært variabel effekt på fastsittende stadier. Her er det behov for nye innfallsvinkler og nye verktøy for å løse utfordringen. Bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC)-lys som et ledd i en avlusningsbehandling har et stort potensiale til å være en løsning som er en målrettet og spesifikk behandling mot lus som forlenger effekten av en avlusningsbehandling.
Preliminære studier indikerer at UVC-lys som del av et behandlingsløp vil ha effekt på alle stadier som sitter på fisken. Ved eksponering av kopepoditter for UVC-lys ble påslaget av immobile stadier 34–47 % lavere enn ikke-eksponert, og med videre reduksjon i utviklingen til mobile stadier. Lus eksponert som preadulte og deretter plassert på fisk hadde lavere overlevelse til voksen, og redusert reproduksjonsevne bl.a. i form av redusert antall mobile kopepoditter blant avkommet.
Selv om UVC-lys har god effekt mot lus, er det viktig å bruke det på en måte som er skånsom for fisken. Få studier er gjort, men et tidligere prosjekt har undersøkt bruken av UVC-lys som behandling i kar (Bui et al. 2019). Det er vanskelig å kontrollere dose med denne metodikken, og de påpeker at fisk kan ha blitt eksponert for langt høyere doser enn estimert (Barrett et al. 2020). I et behandlingsløp vil det være bedre kontroll på å eksponere laksen for en mer nøyaktig dose UVC. Det er uansett viktig å undersøke og dokumentere effekten av UVC-lys på laksen ved de dosene som har vist å ha effekt på lus.
Hovedmål
Å undersøke bruk av UVC-lys som tilleggs- og forbehandling før en tradisjonell IMM-avlusningsbehandling.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
Å undersøke bruk av UVC-lys som tilleggs- og forbehandling før en tradisjonell IMM-avlusningsbehandling.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å undersøke om, og ev. hvordan, UV-C lys påvirker fisk ved doser som er vist å påvirke parasittiske stadier av lakselus uten vert (AP2).
2. Å undersøke effekten av UV-C lys på parasittiske stadier av lakselus som sitter på fisk (AP2).
3. Å undersøke effekten av UV-C lys som forbehandling før IMM-avlusningsbehandling i kommersiell skala (AP3).
I dagens havbruk er en avhengig av flere metoder for en god bekjempelse av lakselus. For å unngå fremtidig resistens er det viktig at en frekventerer mellom ulike metoder, samtidig som en hele tiden må ta hensyn til fiskens ve og vel. Dagens avlusingsmetoder blir ofte beskrevet ved at de har høye effekter. Effektene er imidlertid målt ut fra reduksjon av bevegelige og kjønnsmodne stadier. Smir sin metode vil også ha en effekt på egg og fastsittende stadier hos lakselus, i tillegg til å kunne forstyrre mobile og kjønnsmodne stadier så de slipper lettere, og den vil fortsette å virke på lus som overlever selve behandlingen ved å redusere evnen til videre utvikling og reproduksjon. Hver enkelt avlusing vil altså kunne ha vesentlig lengre effekt ved bruk av denne metoden som tillegg. Det er en stor fordel dersom en kan få dagens avlusinger til å vare lengre. Dette vil ha direkte positiv innvirkning på fiskehelse og kostnader for havbruket.
Prosjektorganisering
Prosjektet skal ledes av NTNU, og inngå som del avfForskningsplatformen Taskforce Lakselus (FTL). Prosjektet utføres i samarbeid med veterinær fra Salmo Innovation AS og industripartner Smir AS.
Arbeidet gjennomføres med tre arbeidspakker (AP-er), én administrativ (AP1) og to faglige (AP2 og AP3).
AP2: Eksponering av fisk med lus under kontrollerte forhold på laboratorium
Ansvarlig: Maja Hatlebakk (Institutt for Biologi, NTNU)
Aktiviteter
Arbeidet i AP2 er laboratoriebasert, og vil bli utført ved NTNU Sealab. Fisk vil behandles med UV-C-lys: En gruppe når lakselusa er i chalimusstadier, og en gruppe når lakselusa er i preadultstadier. Begge gruppene deles igjen inn i to grupper som eksponeres for ulik UV-C-dose.
Fiskevelferd og effekt av UV-C lys på lus vil dokumenteres ved jevnlige uttak av fisk. Lus som eksponeres som chalimus følges til de er preadulte, og lus som eksponeres som preadulte følges til de blir voksne og eventuelt til de skal produsere eggstrenger.
AP3: Storskala pilotstudie i sjø: Effekt av UV-C-lys som forbehandling i Hydrolicer
Ansvarlig: Cecilie Miljeteig (Institutt for Biologi, NTNU)
Aktiviteter
Arbeidet i AP3 er feltbasert, og planen er å gjennomføre en pilotstudie med bruk av UV-C-lys som del av behandlingsløpet med Hydrolicer. Noen merder på et egnet anlegg behandles med UVC-lys i tillegg til Hydrolicer, mens de resterende merdene kun behandles med Hydrolicer. Fiskevelferd og effekt av UV-C-lys på lus vil dokumenteres ved jevnlige uttak av fisk samt overvåking av lusetall en periode etter eksponering.
Prosjektet skal ledes av NTNU, og inngå som del avfForskningsplatformen Taskforce Lakselus (FTL). Prosjektet utføres i samarbeid med veterinær fra Salmo Innovation AS og industripartner Smir AS.
Arbeidet gjennomføres med tre arbeidspakker (AP-er), én administrativ (AP1) og to faglige (AP2 og AP3).
AP2: Eksponering av fisk med lus under kontrollerte forhold på laboratorium
Ansvarlig: Maja Hatlebakk (Institutt for Biologi, NTNU)
Aktiviteter
Arbeidet i AP2 er laboratoriebasert, og vil bli utført ved NTNU Sealab. Fisk vil behandles med UV-C-lys: En gruppe når lakselusa er i chalimusstadier, og en gruppe når lakselusa er i preadultstadier. Begge gruppene deles igjen inn i to grupper som eksponeres for ulik UV-C-dose.
Fiskevelferd og effekt av UV-C lys på lus vil dokumenteres ved jevnlige uttak av fisk. Lus som eksponeres som chalimus følges til de er preadulte, og lus som eksponeres som preadulte følges til de blir voksne og eventuelt til de skal produsere eggstrenger.
AP3: Storskala pilotstudie i sjø: Effekt av UV-C-lys som forbehandling i Hydrolicer
Ansvarlig: Cecilie Miljeteig (Institutt for Biologi, NTNU)
Aktiviteter
Arbeidet i AP3 er feltbasert, og planen er å gjennomføre en pilotstudie med bruk av UV-C-lys som del av behandlingsløpet med Hydrolicer. Noen merder på et egnet anlegg behandles med UVC-lys i tillegg til Hydrolicer, mens de resterende merdene kun behandles med Hydrolicer. Fiskevelferd og effekt av UV-C-lys på lus vil dokumenteres ved jevnlige uttak av fisk samt overvåking av lusetall en periode etter eksponering.
Prosjektet tar sikte på dokumentere en nyutviklet metode. Fokus for kommunikasjon i prosjektet vil derfor være rettet mot næringen med å presentere på en næringsrettet konferanse, og publisere en populærvitenskapelig artikkel/nyhetsartikkel i et bransjetidsskrift.