Prosjektnummer
910576
Grunnlag for en felles bransjestandard for automatisk registering av velferdsindikatorer (LAKSVEL-digital)
De siste årene har kamerateknologi med automatisk registrering av velferdsindikatorer (VI-er) økt i bruk grunnet flere fordeler. Flere leverandører baserer seg på LAKSVEL-protokollen fra prosjektet Utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåkning av laks i norske matfiskanlegg (LAKSVEL) (FHF-901554) , men ulik tolkning kan gi lite sammenlignbare eller upresise vurderinger. Det er derfor behov for et faglig fundert grunnlag for automatisert velferdsvurdering og valideringsrutiner. En bransjestandard vil muliggjøre innhenting av VI-er systematisk, enhetlig og i sanntid slik at de lettere kan inngå i beslutningsgrunnlaget og redusere usikkerheten i avgjørelser.
I utarbeidelsen av en skårings- og kategoriseringsveileder (LAKSVEL-digital) vil prosjektet ta utgangspunkt i velferdsindikatorene sår og kjønnsmodning. Disse indikatorene har stor innvirkning på fiskens velferd, men gir også nedklassifisering ved slakt og er dermed av økonomisk betydning. Oppdretter har mulighet til å påvirke utviklingen av disse indikatorene ved fremskyndet slakt, og det er derfor nødvendig å vite mer om hvordan disse indikatorene fremstår ved automatisk registrering.
Videre vil prosjektet adressere kamerasystemenes presisjon og representativitet. Når det gjelder presisjon må man vite om kameraene klarer å detektere og klassifisere VI-ene og hvordan dette påvirkes av synsvinkel, bildeoppløsning og forhold i merden slik som lys og sikt. Videre må det vurderes om utvalget representerer den faktiske distribusjonen av fisk med skader og lyter i fiskegruppen, altså representativiteten.
I utarbeidelsen av en skårings- og kategoriseringsveileder (LAKSVEL-digital) vil prosjektet ta utgangspunkt i velferdsindikatorene sår og kjønnsmodning. Disse indikatorene har stor innvirkning på fiskens velferd, men gir også nedklassifisering ved slakt og er dermed av økonomisk betydning. Oppdretter har mulighet til å påvirke utviklingen av disse indikatorene ved fremskyndet slakt, og det er derfor nødvendig å vite mer om hvordan disse indikatorene fremstår ved automatisk registrering.
Videre vil prosjektet adressere kamerasystemenes presisjon og representativitet. Når det gjelder presisjon må man vite om kameraene klarer å detektere og klassifisere VI-ene og hvordan dette påvirkes av synsvinkel, bildeoppløsning og forhold i merden slik som lys og sikt. Videre må det vurderes om utvalget representerer den faktiske distribusjonen av fisk med skader og lyter i fiskegruppen, altså representativiteten.
Hovedmål
• Å samle og tilgjengeliggjøre kunnskap knyttet til automatisk registrerte velferdsindikatorer, med hovedvekt på sår og kjønnsmodning.
• Å lage et forslag til hvordan velferdsindikatorer fra kamerasystem kan harmoniseres og valideres, slik at indikatorene kan benyttes til dokumentasjon og beslutningsstøtte.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å kartlegge erfaringsbasert kunnskap, datagrunnlag og eksisterende analyser knyttet til automatisk registrerte velferdsindikatorer blant leverandører og oppdrettsselskap og fiskehelsepersonell, som er brukere (AP1).
• Å lage et bildebibliotek over sår og kjønnsmodning med ulike underkategorier og alvorlighetsgrader og utrede hvordan disse bør klassifiseres og graderes for å fungere som digitale velferdsindikatorer (AP2).
• Å utarbeide kategoriserings- og skåringsveiledere for sår og kjønnsmodning, som en digitalt tilpasset versjon av LAKSVEL, og dersom hensiktsmessig også andre velferdsindikatorer, som er forankret blant leverandører og brukere (AP2).
• Å øke kunnskapen om romlig distribusjon av ulik VI-skår og kartlegge potensielle feilkilder (AP1–3).
• Å utarbeide et forslag til teknologinøytral metode for validering av presisjon og representativitet, der protokollen testes ut før ferdigstillelse (AP3).
• Å samle og tilgjengeliggjøre kunnskap knyttet til automatisk registrerte velferdsindikatorer, med hovedvekt på sår og kjønnsmodning.
• Å lage et forslag til hvordan velferdsindikatorer fra kamerasystem kan harmoniseres og valideres, slik at indikatorene kan benyttes til dokumentasjon og beslutningsstøtte.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å kartlegge erfaringsbasert kunnskap, datagrunnlag og eksisterende analyser knyttet til automatisk registrerte velferdsindikatorer blant leverandører og oppdrettsselskap og fiskehelsepersonell, som er brukere (AP1).
• Å lage et bildebibliotek over sår og kjønnsmodning med ulike underkategorier og alvorlighetsgrader og utrede hvordan disse bør klassifiseres og graderes for å fungere som digitale velferdsindikatorer (AP2).
• Å utarbeide kategoriserings- og skåringsveiledere for sår og kjønnsmodning, som en digitalt tilpasset versjon av LAKSVEL, og dersom hensiktsmessig også andre velferdsindikatorer, som er forankret blant leverandører og brukere (AP2).
• Å øke kunnskapen om romlig distribusjon av ulik VI-skår og kartlegge potensielle feilkilder (AP1–3).
• Å utarbeide et forslag til teknologinøytral metode for validering av presisjon og representativitet, der protokollen testes ut før ferdigstillelse (AP3).
Automatisk registrering av velferdsindikatorer kan potensielt gi et bedre datagrunnlag om velferdstilstanden i oppdrettsnæringen, da langt flere individer kan registreres enn det som er mulig ved manuell vurdering. En bransjestandard vil muliggjøre innhenting av VI-er systematisk, enhetlig og i sanntid slik at de lettere kan inngå i beslutningsgrunnlaget og redusere usikkerheten i avgjørelser.
En viktig leveranse i prosjektet vil være å lage en digital LAKSVEL-veileder for sår og kjønnsmodning. Disse indikatorene er viktig da de er av stor betydning for fiskens velferd, men også da de kan gi nedklassifisering ved slakt noe som er av økonomisk betydning for oppdretter. Tidlig oppdagelse gir bedre planlegging og høyere superiorandel ved slakt. I tillegg vil automatisk registrering av velferdsindikatorer også gi et anslag på andelen fisk som ikke har nedsatt velferd. God velferdsdokumentasjon og god fiskevelferd kan sikre tilgang til høyverdimarkedene og styrke merkevarelojalitet.
En viktig leveranse i prosjektet vil være å lage en digital LAKSVEL-veileder for sår og kjønnsmodning. Disse indikatorene er viktig da de er av stor betydning for fiskens velferd, men også da de kan gi nedklassifisering ved slakt noe som er av økonomisk betydning for oppdretter. Tidlig oppdagelse gir bedre planlegging og høyere superiorandel ved slakt. I tillegg vil automatisk registrering av velferdsindikatorer også gi et anslag på andelen fisk som ikke har nedsatt velferd. God velferdsdokumentasjon og god fiskevelferd kan sikre tilgang til høyverdimarkedene og styrke merkevarelojalitet.
Prosjektet gjennomføres med tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegging av teknologi og VI-er
Ansvarlig: Kristin Bjørklund (Veterinærinstituttet)
Aktiviteter
Innhente informasjon fra leverandører om kamerasystemene og software. Brukere, herunder fiskehelsepersonell og oppdrettere vil intervjues om sin oppfattelse av systemene og hvordan informasjonen brukes og ønskes brukt. Temaer som vil adresseres er hvordan en vurderingsveileder bør utformes for at informasjonen kan inngå i beslutningsstøtte? Hvilke indikatorer er mest brukt og hvilke bør prioriteres for digital skåringveileder? Etter innhenting av erfaringsbasert kunnskap hos oppdrettere og fiskehelsepersonell vil funnene presenteres for leverandørene på et arbeidsmøte (workshop). I fellesskap vil det utarbeides et veikart for å belyse status og ønsket status og nødvendige tiltak.
AP2: Veileder for digital VI-vurdering
Ansvarlig: René Alvestad (Nofima)
Aktiviteter
Det vil utvikles en felles kategoriserings- og skåringsveileder (LAKSVEL-digital) med tilhørende bildebibliotek, som inneholder forslag til hvordan sår og kjønnsmodning kan kategoriseres og skåres med flere eksempelbilder for hver kategori.
Prosjektet vil også gjøre en litteraturstudie for å utforske det faglige grunnlaget for hvordan fiskevelferdsevaluering basert på maskinsyn best kan representeres numerisk og kategorisk, hvilke data som kan være hensiktsmessig å bruke, og hvordan slike data kan analyseres og valideres.
AP3: Valideringsmetoder for presisjon og representativitet av automatisk registrerte VI-er
Ansvarlig: Ole Folkedal (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken skal teknologiens representativitet og presisjon vurderes. Ved gjennomgang av bildemateriale skal det undersøkes hva som er graden av enighet om velferdsskårer mellom menneskelige og mellom manuell skåring og algoritmer for automatisk skåring. Gjennom et pilotforsøk i merdlabratorium skal det undersøkes om ulike nivåer av velferdsskåring påvirker fiskens posisjonering i merden og dermed automatiske estimater av velferdstilstanden i fiskegruppen. Videre skal det vurderes om automatisk velferdsskåring tilsvarer velferdsskåring gjennomført ved manuelt på slaktelinjen.
Prosjektet vil kommunisere med næring, leverandører og fiskehelsepersonell underveis for å rekruttere til intervju og dialogprosess. Forvaltning vil holdes oppdatert på fremdrift og funn underveis i prosjektet gjennom dialogmøter. Resultater vil presenteres på konferanse(r) f.eks. HAVBRUK, Tekmar, Fiskevelferdsseminar, i populærvitenskapelige artikler og vitenskapelig manuskript. Skårings- og kategoriseringsveilederen, LAKSVEL-digital og rapport med resultater fra AP3 (forslag til validering) vil i tillegg publiseres på prosjektets nettsider.