Bunnberørende fiskeri under press: Betydning, konsekvenser og teknologiske omstillingsmuligheter

For å dekke prosjektets samfunnsøkonomiske og teknologiske perspektiver organiseres dette som et samarbeid mellom Nofima og Norges fiskerihøgskole ved UiT, med Nofima som prosjektansvarlig institusjon. Prosjektgruppen er satt sammen for å sikre kompetanse innen databehandling, samfunnsøkonomisk analyse, fiskerifag og fangstteknologi, samt strategisk og næringsøkonomisk forståelse av fiskerinæringen. Nofimas kommunikasjonsavdleing vil støtte prosjektgruppen i forskningskommunikasjon og formidling.

AP1 skal etablere det empiriske grunnlaget for prosjektet ved å kartlegge dagens omfang og geografiske fordeling av bunnberørende fiskeri i norske farvann. Først etableres en operasjonell avgrensning av bunnberørende fiskeri med trål og snurrevad basert på driftsformer og tilgjengelige datakilder. Deretter kartlegges omfanget av relevante fiskerier ved bruk av tilgjengelige fiskeridata, inkludert fangst, landinger, fartøyinformasjon, redskap, arter, fangstområder og landingsmønstre. Aktiviteten vil beskrives både nasjonalt og regionalt, og så langt datagrunnlaget tillater det også etter sesong, flåtegruppe og redskapstype. Arbeidspakken vil samtidig sammenstille eksisterende arealbaserte reguleringer og bevaringstiltak som påvirker bunnberørende fiske, inkludert relevante bestemmelser i fiskerilovgivningen, stengte områder, fjordlinjer, trålforbud, marine verneområder, nullfiskeområder og andre geografiske begrensninger. Resultatet blir en samlet oversikt over hvor bunnberørende fiskeri foregår, hvordan aktiviteten varierer mellom områder og flåtegrupper, og hvilke reguleringer som allerede setter rammer for fisket.

Med utgangspunkt i kartleggingen gjort i AP1, vil AP2 tallfeste det økonomiske og samfunnsmessige avtrykket til dagens bunnberørende fiskerier i form av bidrag til nasjonal og regional sysselsetting og verdiskaping. Arbeidet vil inkludere en ringvirkningsanalyse som tallfester bidraget til opprettholdelse av aktivitet også i andre deler av norsk næringsliv. Resultatene vil brytes ned på de viktigste flåtegruppene og på regionalt nivå for å få frem geografiske forskjeller. Fra avgrensingen i AP1 har vi definert en populasjon av aktuelle fartøy. Ved hjelp av regnskapsdata og registre over fartøyeierskap vil det for det enkelte fartøy settes opp egne fartøyregnskap som muliggjør beregning av de bunnberørende fiskerienes verdiskaping og hvordan denne fordeles langs kysten. Tilsvarende vil det beregnes sysselsetting per fartøy og totalt gjennom kombinering av flere ulike kilder, heriblant Fiskermanntallet, enhetsregisteret, årsregnskaper, og snittestimater fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse i fiskeflåten. 

I flåteleddet er det flere unike problemstillinger som må tas hensyn til for å gjennomføre en god ring­virknings­­analyse. En sentral utfordring er den høye andelen av enkeltpersonsforetak i denne delen av næringen, som gjør at man ikke har tilgjengelige årsregnskaper for en stor del av aktørene. En annen utfordring er mobiliteten til fiskefartøyene, som kompliserer bildet i det øyeblikket man skal knytte disse (og deres ringvirkninger) til bestemte kommuner. Fartøy vil handle mye også i andre havner enn sin hjemmehavn. En tredje utfordring er den høye omsetningen av fartøy og kvoter mellom selskaper, som kan gi store utslag i regnskapstallene og gi et feil bilde av verdi­skapingen hvis det ikke korrigeres for. Nofima har utviklet metodikk for å behandle hver av disse utfordringene.

Fra regnskapsdata hos de rederiene der dette er tilgjengelig estimeres netto verdiskaping per fartøy. Dette gir grunnlag for multiplikatorer som kan brukes til estimering av verdiskaping for fartøy der regnskap ikke finnes. For å gjøre estimeringen så korrekt som mulig vil det settes opp flere multiplikatorer som skiller mellom både ulike fartøystørrelser og artsgrupper. Hos de eierselskapene som leverer årsregnskap vil det gjøres en systematisk gjennomgang for å identifisere og luke ut elementer som kan gi et unøyaktig bilde av driften. Eksempelvis vil det gjøres en nøye vurdering av posten «Andre driftsinntekter», hvor gevinst fra salg av kvoter/fartøy ofte er inkludert, en inntektspost som ikke representerer reell verdiskaping, men heller flåteinterne transaksjoner.

Når aktiviteten i flåteleddet er kartlagt, vil det i neste steg gjennomføres en ringvirkningsanalyse. Generelt måles ringvirkninger gjennom å studere vare- og tjenestestrømmer mellom næringer, der disse kobles opp mot ulike mål på økonomisk aktivitet, i vårt tilfelle verdiskaping og sysselsetting. Dette kan gjøres med utgangspunkt i en Input-Output (I/O-) modell. I/O-modellen sporer de samfunnsøkonomiske effektene av en bedrift eller nærings initielle etterspørsel leddvis bakover i forsyningskjeden, med nasjonale kryssløpstabeller som datagrunnlag. Størrelsen på disse multiplikatoreffektene avtar for hvert ledd som inkluderes, og erfaringsmessig har ti ledd vært tilstrekkelig i analyser av sjømatnæringen. I arbeidspakken vil vi ta i bruk Nofimas egenutviklede ringvirkningsmodell, LEIF-modellen (Local Economic Impact Finder), som er en utvidet versjon av den klassiske I/O-modellen. I LEIF-modellen brukes blant annet innkjøpsdata fra den analyserte næringen for å øke presisjonsnivået spesielt i beregning av førsteledds ringvirkninger, men også i påfølgende ledd. LEIF-modellen inkluderer videre en utvidelse for geografisk fordeling av ringvirkningene, der denne er delvis estimatbasert og delvis basert på faktisk geografisk fordeling vist av innkjøpsdataene.

Arbeidspakken skal undersøke hvordan ulike forvaltningsscenarier for begrensning av trål- og snurrevadfiskeri kan påvirke fangstaktivitet, råstoffstrømmer, verdiskaping, sysselsetting, regionale virkninger og strategisk handlingsrom for flåte og industri. Et viktig første steg i arbeidspakken vil være å identifisere potensielle kandidater for fremtidige forvaltningsscenarier. Fra eksisterende kunnskapsgrunnlag vil det konstrueres et sett med scenarier som representerer ulike grader og former av inngripen i hvordan de bunnberørende fiskeriene utøves per i dag (dagens situasjon kartlegges i AP1). De endelige forvaltningsscenariene vil bli drøftet med prosjektets referansegruppe, der det vil være åpent for innspill og tilpasninger for å sikre realistiske scenarier. I neste steg vil det gjøres en vurdering av hvordan flåten forventes å tilpasse sin fangstaktivitet gitt endrede rammevilkår, der man vil ha et spesielt øye på både samlet bruk av redskapene, så vel som regionale – og sesongmessige tilpasninger av fangst og landinger. Dette steget vil også være tett forbundet med arbeidet som gjøres i AP5 rundt flåtens omstillingsmuligheter. Etter kartlegging av scenarier og forventet konsekvens for flåteatferd vil det gjøres en vurdering av tiltakenes potensielle samfunnsøkonomiske og regionale konsekvenser. Modell og resultater fra AP2 vil bli lagt til grunn som basis-scenario som representerer flåtens samfunnsøkonomiske og regionale ringvirkninger per i dag. Deretter vil de predikerte reguleringsdrevne endringene i fartøyenes høstingsmønster tas inn i modellen for å vurdere ringvirkningene under alternative forvaltningsscenarier. Det vil også gjøres en vurdering av ringvirkningene opp mot omfanget av reguleringstiltakene, for å avdekke om det er enten mindre grep som kan medføre store samfunnsøkonomiske konsekvenser, eller motsatt at det finnes tilfeller av større mulige endringer der de samfunnsøkonomiske konsekvensene vil være relativt små.

Alle modellbaserte, prediktive analyser vil i beste fall være indikative for faktisk, fremtidig utvikling, og arbeidspakken vil nødvendigvis måtte støtte seg på en del antagelser rundt både fremtidige scenarier, flåtens atferdsmessige respons, og konsekvens for regionale og totale ringvirkninger. En viktig del av arbeidspakken vil være å redegjøre tydelig for denne usikkerheten i tolkning og rapportering av resultatene.

AP4 skal gjennom litteraturstudie sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om miljømessige konsekvenser og gevinster som kan følge av begrensinger i trål- og snurrevadfisket. Arbeidspakken gjennomføres som en strukturert kunnskapsvurdering basert på forskningsbaserte rapporter, vitenskapelige artikler og relevante forvaltningsdokumenter. Formålet er å gi en oversikt over hva som allerede finnes av kunnskap, hvordan kunnskapen er begrunnet, hvilke områder og redskapstyper den dekker, og hvor det finnes kunnskapshull. Arbeidet vil først identifisere relevante kilder om miljømessige konsekvenser og gevinster ved begrensning i bunnberørende fiskeri, med særlig vekt på trål og snurrevad. Deretter systematiseres kildene etter tema, redskapstype, geografisk relevans, type begrensing, miljøkomponent og datagrunnlag. Relevante miljøtema kan omfatte bunnhabitat og -fauna, sårbare arter, økosystemfunksjoner, CO2-påvirkning, energibruk og andre miljødimensjoner som omtales i litteraturen og policydokumenter. Arbeidspakken skal også gjennomgå hvordan miljømessige konsekvenser og gevinster omtales og begrunnes i relevante policydokumenter. Deretter vil funnene fra denne gjennomgangen bli strukturert som et kapittel i sluttrapporten, hvor eksisterende kunnskap om temaet skal gjøres oversiktlig og vurderes.

AP 5 skal vurdere teknologiske omstillingsmuligheter, inkludert resultater og utfordringer fra tidligere og pågående teknologi- og redskapsutviklingsprosjekter innen trål og snurrevad, samt det realistiske potensialet for alternative reguleringer, redskaper og fangstmetoder. De teknologiske omstillingsmulighetene skal vurderes i lys av de ulike forvaltningsscenariene identifisert i AP3. Det vil bli gjort en litteraturstudie, der resultater fra relevante pågående og avsluttede prosjekter i form av rapporter og publikasjoner vil samles inn og systematiseres. Dette vil gjøres separat for både bunntrål og snurrevad. Først vil det samles inn relevant litteratur. Kunnskap fra relevante kilder vil så systematiseres og kategoriseres for begge redskapstypene. Prosjektdeltagerne har god oversikt over teknologiske løsninger som kan vurderes relevante for omstilling. Det vil innhentes kunnskap fra mange andre prosjektene som utvikler teknologiske løsninger. Arbeidspakken skal gjennomgå hvilke realistiske omstillingsmuligheter flåten har lys av de ulike forvaltningsscenariene. De identifiserte omstillingsmulighetene vil bli fremstilt i et kapitel i sluttrapporten. Trafikklysmodellen vil bli brukt for visuell presentasjon av omstillingsmulighetene. De indentifiserte omstillingsmulighetene vil blir presentert i trafikklysmodellen for hvert forvaltningsscenario for begge redskapene. Hvorvidt en potensiell omstilling er enkel eller vanskelig å implementere vil vurderes opp mot kostnadsnytteanalyse og gjeldene lovbegrensninger.

Prosjektledelse: Nofima vil administrere prosjektet. Prosjektet vil ledes av Audun Iversen, med andre prosjektmedarbeidere ansvarlige for arbeidspakker og oppgaver. Prosjektleder skal koordinere forskningsaktivitetene, sikre at leveranser og fremdrift er i henhold til prosjektbeskrivelsen. Prosjektgruppa ser viktigheten av å formidle forskningen fra prosjektet både ved prosjektets slutt og fortløpende gjennom prosjektperioden, da dette er et tema som det er viktig å belyse fra flere sider. Derfor legger vi opp til en aktiv formidling, gjennom kronikk og webinar, samt forelesning for studenter ved NFH og interaktivt dashboard på nett for datatilgang. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil støtte prosjektgruppa i disse aktivitetene.