Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Kommersielt system for nødstopp og varsling for kystfiskeflåten er utviklet og testet.
Prosjekt: 901712
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Ronny Bakke
Ansvarlig organisasjon: Dimeq AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og teste et kommersielt system for nødstopp og varsling for kystfiskeflåten.
Delmål
1. Å undersøke ulike godkjenningsordninger som leverandører må forholde seg til. Fastsette forutsetninger fra nødetater for implementering av et kommersielt varslingssystem (f.eks. oppfyllelse av kravspesifikasjoner for nødstopp og varsling).
2. Å oppdatere kravspesifikasjon for nødstopp i samarbeid med aktive fiskere og systemleverandør (parallelt med utviklingen).
3. Å utvikle en teknisk løsning for nødstopp som samsvarer med kravspesifikasjonen.
4. Å oppdatere kravspesifikasjon for varsling i samarbeid med nødetater og systemleverandør (parallelt med utviklingen).
5. Å utvikle en teknisk løsning for varsling som samsvarer med kravspesifikasjon.
6. Å fullskalateste og feilrette med to samarbeidende rederier.
7. Evt. å få godkjenning hos godkjenningsinstanser, noe som vil være systemutviklerens ansvar.
Å utvikle og teste et kommersielt system for nødstopp og varsling for kystfiskeflåten.
Delmål
1. Å undersøke ulike godkjenningsordninger som leverandører må forholde seg til. Fastsette forutsetninger fra nødetater for implementering av et kommersielt varslingssystem (f.eks. oppfyllelse av kravspesifikasjoner for nødstopp og varsling).
2. Å oppdatere kravspesifikasjon for nødstopp i samarbeid med aktive fiskere og systemleverandør (parallelt med utviklingen).
3. Å utvikle en teknisk løsning for nødstopp som samsvarer med kravspesifikasjonen.
4. Å oppdatere kravspesifikasjon for varsling i samarbeid med nødetater og systemleverandør (parallelt med utviklingen).
5. Å utvikle en teknisk løsning for varsling som samsvarer med kravspesifikasjon.
6. Å fullskalateste og feilrette med to samarbeidende rederier.
7. Evt. å få godkjenning hos godkjenningsinstanser, noe som vil være systemutviklerens ansvar.
Forventet nytteverdi
I perioden 2000–2019 var det registrert 143
ulykkeshendelser i kategorien fall i sjø og forlis med personskade. 94 av
disse hadde fatal utgang. Det betyr at det er langt større sannsynlighet for å
omkomme enn å overleve når fiskere faller overbord (SINTEF-rapport 2020). Utviklingen av en
god, trygg og effektiv løsning vil i stor grad øke sannsynligheten for at den forulykkede selv vil kunne komme om bord i fartøyet for egen kraft, subsidiært at det varsles og vedkommende kan bli funnet av redningsmannskaper eller av andre fartøy i nærheten. Nytteverdien, på kort og lang sikt er derfor stor for den forulykkede, for deres familier og for store deler av samfunnet.
Nytteverdien ved å utvikle denne løsningen er, foruten økt sikkerhet for kystfiskere, også et potensial for økt sikkerhet utenfor Norden og til andre segmenter, så som til havbruksnæringen, arbeidsfartøy og muligens fritidsbåtmarkedet.
Sikkerhet og trygghet er viktig for effektiviteten til de utøvende fiskere og derfor knyttet til deres produksjonskapasitet. Utviklingen av et verktøy som både stanser fremdriften av fartøyet og varsler ved fall over bord er et slikt verktøy som øker tryggheten og den reelle sikkerheten. Derfor påvirkes produksjonskapasiteten på deres fiske også på en positiv måte.
Nytteverdien ved å utvikle denne løsningen er, foruten økt sikkerhet for kystfiskere, også et potensial for økt sikkerhet utenfor Norden og til andre segmenter, så som til havbruksnæringen, arbeidsfartøy og muligens fritidsbåtmarkedet.
Sikkerhet og trygghet er viktig for effektiviteten til de utøvende fiskere og derfor knyttet til deres produksjonskapasitet. Utviklingen av et verktøy som både stanser fremdriften av fartøyet og varsler ved fall over bord er et slikt verktøy som øker tryggheten og den reelle sikkerheten. Derfor påvirkes produksjonskapasiteten på deres fiske også på en positiv måte.
Det ligger et stort potensial for å redusere sannsynligheten for at hendelsene skjer ved å bevisstgjøre om farene, det vil si å hindre forlis eller fall over bord, men også for å redusere alvorlighetsgraden og konsekvensene ved at ulykken inntreffer. Å øke sjansene for at fiskeren ved egen hjelp kan komme seg om bord i fartøyet igjen ved at en nødstopp stanser fartøyet, er et avgjørende tiltak for å øke sannsynligheten for overlevelse, men også det å få varslet ulykken så tidlig som mulig gjør sannsynligheten for overlevelse større.
Dimeqs basisteknologi, armbåndet som kommuniserer trådløst med sensoren og den ferdige utviklede MOB teknologi, er et svært godt utgangspunkt for ytterligere tilpasning til kravspesifikasjonene.
Dimeqs teknologi og de erfaringer som er gjort i utviklingsfasen vil ha stor verdi for hvilke funksjoner som allerede er ferdig utviklet, hva som krever en videre tilpasning og hva som mulig og hva som er for ressurskrevende å utvikle innenfor dette prosjektet og de økonomiske føringene som er lagt her. Dimeq forbeholder seg derfor retten til en “last refusal” etter at den endelige kravspesifikasjonen foreligger.
Dimeqs teknologi og de erfaringer som er gjort i utviklingsfasen vil ha stor verdi for hvilke funksjoner som allerede er ferdig utviklet, hva som krever en videre tilpasning og hva som mulig og hva som er for ressurskrevende å utvikle innenfor dette prosjektet og de økonomiske føringene som er lagt her. Dimeq forbeholder seg derfor retten til en “last refusal” etter at den endelige kravspesifikasjonen foreligger.
Hovedfunn
• Kravspesifikasjon for nødstopp fra et forprosjekt er oppdatert i samarbeid med aktive fiskere og systemleverandør.
• Kravspesifikasjon for varsling fra et forprosjekt er oppdatert i samarbeid med nødetater og systemleverandør.
• Godkjenningsordninger som leverandører må forholde seg til er undersøkt.
• Et system for nødstopp og varsling for kystfiskeflåten er utviklet og testet av Dimeq.
• Godkjenningsordninger som leverandører må forholde seg til er undersøkt.
• Et system for nødstopp og varsling for kystfiskeflåten er utviklet og testet av Dimeq.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet må anses for å være vellykket i forhold til mål. Nå gjenstår noe dokumentasjon, testing og samsvarsvurdering samt industrialisering, kommersialisering og avklaring av sertifiseringsløype. Et kommersielt produkt vil bidra sterkt til å øke sikkerheten på enmannsfartøy da du får både umiddelbarvarsling samt at fartøyet stopper hvis fiskeren faller over bord.
Formidlingsplan
Formidling skjer på FHF og Dimeq sine nettsider underveis.
Ved prosjektslutt formidles resultater gjennom fiskerifaglig presse, på konferanser og faglige samlinger i regi av FHF.
Ved prosjektslutt formidles resultater gjennom fiskerifaglig presse, på konferanser og faglige samlinger i regi av FHF.
Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval.
Prosjekt: 901926
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: André Moan
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval, særlig relatert til sildefisket langs og utenfor kysten av Norge.
Delmål
1. Å sammenstille og vurdere tidligere kunnskap (del 1)
2. Å foreta detaljert testing av utstyr og metoder på hval (del 1 og 2)
3. Å foreta testing og tilpasning i aktivt fiske (del 1 og 2)
4. Å undersøke og utelukke mulige effekter av lydsignalene på sildens atferd (del 2)
2. Å foreta detaljert testing av utstyr og metoder på hval (del 1 og 2)
3. Å foreta testing og tilpasning i aktivt fiske (del 1 og 2)
4. Å undersøke og utelukke mulige effekter av lydsignalene på sildens atferd (del 2)
Forventet nytteverdi
Prosjektet har anvender tilnærming der resultatene umiddelbart kan kommuniseres til næringen og anbefalt utstyr raskt kan tas i bruk. Dersom prosjektet identifiserer alarmer som holder knølhval og spekkhoggere borte fra ringnota under fiske etter sild, vil prosjektet utarbeide anbefaling om bruk av slikt utstyr, inklusive opplysninger om hvor utstyret kan kjøpes og tilrådninger om hvordan det skal monteres. Dette kan medføre store besparelser i forhold til berging av fangst og begrensning av skade på redskap som følge av interaksjon med hval.
Hovedfunn
• Spekkhoggerne øker avstanden til lydkilden med opptil 60% under avspilling. Overflateaktiviteten til spekkhoggere reduseres med 85% i området nært lydkilden (0-40m) og med 65% litt lenger unna (40-80m).
• Knølhval øker avstanden til lydkilden med 34%. Overflateaktiviteten til knølhval reduseres med 74% i området nært lydkilden (0-40m), men lenger unna (40-80m), har lydene ingen effekt.
• Spekkhoggerne reagerer mer momentant, mens knølhvalene viser en noe tregere respons. Effekten er midlertidig, og varer delvis i opptil 5 min etter lyden opphører, men både spekkhoggere og knølhvaler dukket fort opp igjen etter lydene stoppet.
• Ingen av de ulike variantene av lydene som ble testet på sild fører til en adferdsresponshos sild – skremmelydene påvirker ikke fangstbarheten av sild (Sivle et al., 2025).
• Vi påviste mest hvalaktivtet når nota snurpes, og tiltak mot hval bør settes inn i denne perioden. Lydkilden bør deaktiveres mot slutten av snurpinga. Det er viktig at lydkilden er riktig orientert, og at den er nært nok området der hvalene skal skremmes bort fra nota.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektresultatene gir fiskeflåten et praktisk og dokumentert virkemiddel for å redusere hvalinteraksjoner under fiske. Bruk av TAST-teknologi kan holde spekkhogger og knølhval borte fra ringnota i kritiske faser av operasjonen, særlig under haling, og dermed redusere risikoen for fangsttap, redskapsskade og driftsavbrudd. Samtidig påvirker ikke teknologien fangstbarheten av sild, slik at effektiviteten i fisket opprettholdes. Løsningen bidrar også til bedre dyrevelferd og et styrket omdømme for næringen, og resultatene kan tas i bruk direkte i flåten.
Formidlingsplan
Prosjektet vi bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i inter nasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt rapportere til relevante arbeidsgrupper i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO). I den faglige sluttrapporten fra prosjektet vil det være tilrådninger om bruk av teknologi som viser seg være effektiv under ringnotfiske, eller i annen fiskeri- eller oppdrettsvirksomhet. Prosjektgruppen vil også gjennom prosjektperioden skrive kronikker i fiskeripressen og andre media for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. Prosjektdeltakerne vil også stille seg til disposisjon for næringens organisasjoner (for eksempel Fiskebåt og Norges Fiskarlag) om det er ønskelig med foredrag eller deltakelse i diskusjonspaneler. Aktivitet i tilknytning til hval får lett mediaomtale, og det forventes at prosjektet blir møtt med interesse både fra presse, radio og TV.
Industri, fersk/fryst torskefisk
Ny kunnskap om næringsinnhold og prosessering av torskemelke.
Prosjekt: 901884
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Birthe Vang
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av verdiprodukter fra torskemelke ved bruk av kompakt og flyttbart anlegg.
Delmål (med tilknyttede oppgaver)
1. Å utvikle og optimalisere hydrolyseprosess
• Prosessoptimalisering og karakterisering i labskala for å oppnå best mulig utbytte, lukt og smak (oppgave T1.1, T1.2, T3.1).
• Separere DNA ut fra biomassen (T1.3).
• Ta i bruk analytiske metoder for å identifisere hvilke hydrolysat som innehar bioaktivitet (T3.2).
2. Å foreta flytting og installering av anlegg samt testproduksjon
• Flytting av anlegg fra Rissa til Senja og installering på Nord-Senja Fisk, jf. forutsetningen om at at anlegget skal være flyttbart (T2.1).
• Når anlegget er installert skal det kjøres pilotproduksjon basert på resultater fra hydrolyse i labskala (T2.2).
• Forbedring av prosesser for oppkonsentrering og stabilisering av hydrolysat fra pilotproduksjon (T2.2).
3. Å vurdere totalutnyttelse av alle fraksjoner av innmat
• Uttesting av produkter hos potensielle kunder (T4.1).
• Litteraturstudie for å sammenstille kunnskap angående totalutnyttelse av innmat fra hvitfisk (T4.2).
Forventet nytteverdi
Det er viktig å øke kunnskapen for verdiskaping basert på innmat fra hvitfisk ved bruk av hydrolyse. Torskemelke blir vurdert som en interessant del av innmaten med høyt innhold av protein, DNA og vitaminer. Et vellykket prosjekt vil utvide mulighetsrommet for utnyttelse av torskemelke til humant konsum og andre verdiprodukter. Dette er i tråd med regjeringens bioøkonomistrategi, som har “mer bærekraftig og effektiv ressursutnyttelse” som ett av tre overordnede mål. Kunnskapen som frambringes i prosjektet vil ha potensial til å skape merverdi for norsk hvitfisknæring ved å bidra til økt verdi på hele råstoffet. Prosjektet ser nærmere på helhetlig utnyttelse av alle fraksjonene etter endt hydrolyse, og ønsker også å se på muligheten til å hente ut DNA fra råstoffet. Det finnes allerede teknologi for å gjennomføre hydrolyseprosessen, men det er behov for å optimalisere prosessen, samt identifisere potensielle fordelaktige egenskaper som kan øke produktenes verdi (for eksempel bioaktivitet og stabilitet).
Dersom bruken av kompakte og flyttbare hydrolyseanlegg skal bli en realitet for næringen må det utvikles kunnskap rundt hvordan disse flytteprosessene kan gjøres på en effektiv måte, slik at det kan produseres bærekraftige produkter av høy kvalitet. Nytteverdien for næringspartnerene i prosjektet vil være å vise at det er mulig å flytte anlegget og utvikle en skånsom, spesialtilpasset prosessering av marint restråstoff.
Dersom bruken av kompakte og flyttbare hydrolyseanlegg skal bli en realitet for næringen må det utvikles kunnskap rundt hvordan disse flytteprosessene kan gjøres på en effektiv måte, slik at det kan produseres bærekraftige produkter av høy kvalitet. Nytteverdien for næringspartnerene i prosjektet vil være å vise at det er mulig å flytte anlegget og utvikle en skånsom, spesialtilpasset prosessering av marint restråstoff.
Hovedfunn
• Torskemelke er et næringsrikt råstoff med høyt innhold av protein, DNA og fosfolipider.
• Enzymatisk hydrolyse kan gjennomføres effektivt, og Corolase 8000 ble identifisert som et egnet og kostnadseffektivt enzym. Fryst råstoff ga høyere hydrolyseutbytte enn ferskt.
• Det var begrenset ACE-hemmende aktivitet, men tydelig DPP-4-hemming og antioksidativ effekt i hydrolysatene.
• Sensoriske egenskaper var sterkt fraksjonsavhengige.
• Separasjon av en ren oljefraksjon var utfordrende på grunn av høyt fosfolipidinnhold, men etanolbasert ekstraksjon ga lovende resultater.
• Oppskalering til industriskala var teknisk gjennomførbar, men med identifiserte prosessbegrensninger knyttet til viskositet og separasjon.
• Enzymatisk hydrolyse kan gjennomføres effektivt, og Corolase 8000 ble identifisert som et egnet og kostnadseffektivt enzym. Fryst råstoff ga høyere hydrolyseutbytte enn ferskt.
• Det var begrenset ACE-hemmende aktivitet, men tydelig DPP-4-hemming og antioksidativ effekt i hydrolysatene.
• Sensoriske egenskaper var sterkt fraksjonsavhengige.
• Separasjon av en ren oljefraksjon var utfordrende på grunn av høyt fosfolipidinnhold, men etanolbasert ekstraksjon ga lovende resultater.
• Oppskalering til industriskala var teknisk gjennomførbar, men med identifiserte prosessbegrensninger knyttet til viskositet og separasjon.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at ved hjelp av enzymatisk hydrolyse kan det utvinnes proteiner, DNA og fosfolipider av torskemelke. Dette kan gi muligheter i det globale markedet for mat og kosttilskudd. Resultatene gir et godt beslutningsgrunnlag for næringsaktører som vurderer å gå fra dagens ensilasjeproduksjon til produksjon av høyverdiprodukter.
Formidlingsplan
En kommunikasjonsplan, utarbeidet med kommunikasjonsgruppen ved Nofima, vil sendes som leveranse i prosjektet senest 1 måned etter signert prosjektavtale. Det er satt av ressurser til formidling og kommunikasjon i prosjektet, blant annet til deltakelse og prosjektformidling på relevant(e) konferanse(r) som hvitfisk-konferansen. I tillegg til kommunikasjon gjennom offentlige rapporter vil prosjektet synliggjøres gjennom Nofimas kommunikasjonskanaler (Nofima.no, LinkedIn®, Instagram® og X®/Twitter®).
Dokumentasjon av løsninger for automatisert fjerning av nematoder oppdaget av hyperspektral avbildning.
Prosjekt: 901897
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Kathryn Anderssen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere og evaluere egnetheten til ulike løsninger for automatisert fjerning av nematoder oppdaget av hyperspektral avbildning (Maritech Eye).
Å identifisere og evaluere egnetheten til ulike løsninger for automatisert fjerning av nematoder oppdaget av hyperspektral avbildning (Maritech Eye).
Delmål
• Å identifisere kravene en nematode-fjerningsløsning må oppfylle for å kunne brukes i fiskeindustrien.• Å vurdere vannstråleskjæring som en mulig metode for automatisert fjerning av nematoder.
• Å utvikle og evaluere løsninger ved hjelp av skjæreverktøy manipulert av robotarmer for automatisert nematodefjerning.
• Å utvikle anbefalinger for valg av teknologi som er best egnet for kommersiell implementering og identifisere mulige utfordringer som skal løses i deres fremtidige implementering i en industriell omgivelse.
Delmål for prosjektutvidelse i februar 2025
• Å kartlegge hvor kveisen er lokalisert i fileten, og hvor mange kveis det typisk er i de ulike områdene på fileten.
• Å gjennomføre en lønnsomhetsanalyse ved å ta i bruk en automatisk løsning for kveisfjerning.
• Å gjennomføre en lønnsomhetsanalyse ved å ta i bruk en automatisk løsning for kveisfjerning.
Forventet nytteverdi
Automatisk fjerning av nematoder har potensial til å øke lønnsomhet og produksjonsutbyttet ved å unngå unødvendig trimming og reduserte arbeidskostnader forbundet med reduksjon i antall fileter som krever manuell trimming. Begge deler fører til direkte økonomiske fordeler for filetproduksjonen. Prosjektresultatet er derfor direkte fordelaktige for filetindustrien som har som mål å øke effektiviteten og lønnsomheten i fiskeforedlingen, og også for teknologileverandører som kan etablere teknologi for mer helhetlige prosessløsninger.
Hovedfunn
• Når det gjelder ytelse, er vannstråleløsningen i dag den som er nærmest å være egnet for industriell anvendelse til fjerning av nematoder. Den har imidlertid visse begrensninger, som manglende evne til å fjerne individuelle nematoder. Videre kreves det mer arbeid for å sikre sømløs integrasjon med Maritech Eye™-systemet.
• Verktøyet for nematodefjerning basert på en hullsag med motor, utviklet for montering på den robotiserte armen, har vist seg å fungere tilfredsstillende.
• Fjerning av nematoder ved hjelp av en robotløsning er per i dag langt fra industriell implementering. Hovedutfordringene er knyttet til sporingsnøyaktighet, transportbåndhastighet og plassbehov ved integrasjon i eksisterende produksjonslinjer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at automatisert fjerning av kveis er mulig. Nytteverdien for næringen er særlig knyttet til at metoden kan gi økt utbytte, lavere arbeidskostnader og mer stabil kvalitet.
Formidlingsplan
Resultatene vil presenteres i en populærvitenskapelig artikkel på Nofima sin nettside og hvis det passer, i vitenskapelige publikasjoner. I tillegg til faglig rapport vil også resultatene kunne presenteres på et næringsrettet arrangement i regi av FHF etter at prosjektet er avsluttet og en video for å illustrere hvordan de to metodene fjerner nematoder.
Rammebetingelser (villfisk)
Kartlegging av hvordan internasjonale avtaler, sektorovergripende virkemidler og reguleringer påvirker klimagassutslipp og andre fiskeripolitiske målsettinger.
Prosjekt: 901943
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Bent Dreyer
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge hvordan internasjonale avtaler og sektorovergripende virkemidler og fiskerisektorspesifikke reguleringer påvirker klimagassutslipp og andre fiskeripolitiske målsettinger.
Å kartlegge hvordan internasjonale avtaler og sektorovergripende virkemidler og fiskerisektorspesifikke reguleringer påvirker klimagassutslipp og andre fiskeripolitiske målsettinger.
Delmål
1. Å øke kunnskapen om hvordan regelverk (formelle begrensninger) kan påvirke fangstmønster og klimagassutslipp.
2. Å øke kunnskapen om hvordan valg av fangstmønster (den faktiske adferden) påvirker klimagassutslipp i fiskeflåten.
3. Å øke kunnskapen om hvordan justering av regelverk kan bidra til å opprettholde eller øke matproduksjonen og minimere klimagassutslipp fra den norske fiskeflåten.
4. Å øke kunnskapen omhvordan ulike endringer i regulatoriske rammer påvirker/står i motstrid til andre fiskeripolitiske mål.
1. Å øke kunnskapen om hvordan regelverk (formelle begrensninger) kan påvirke fangstmønster og klimagassutslipp.
2. Å øke kunnskapen om hvordan valg av fangstmønster (den faktiske adferden) påvirker klimagassutslipp i fiskeflåten.
3. Å øke kunnskapen om hvordan justering av regelverk kan bidra til å opprettholde eller øke matproduksjonen og minimere klimagassutslipp fra den norske fiskeflåten.
4. Å øke kunnskapen omhvordan ulike endringer i regulatoriske rammer påvirker/står i motstrid til andre fiskeripolitiske mål.
Forventet nytteverdi
Dette prosjektet skal gi (primært) næringsaktører og interesseorganisasjonene et godt faglig bidrag til utforming av framtidige rammebetingelser som kan redusere utslipp av klimagasser fra fiskeflåten. Kunnskapen fra prosjektet vil kunne bidra til å legge noen viktige premisser for diskusjon og utforming av en fiskeripolitikk som ivaretar klimahensyn.
Hovedfunn
• Dagens klimavirkemidler virker dårlig: CO₂‑avgift og biodrivstoffkrav reduserer ikke utslipp – fartøy tilpasser seg ved å bunkre avgiftsfritt, noe som øker utslippene.
• Drivstofforbruket endres lite av pris: Selv store prisøkninger gir nesten ingen reduksjon i forbruk.
• Regelverket bidrar til unødvendig utslipp: Komplekse begrensninger i redskap, areal og kvotefleksibilitet øker energibruken.
• Stort potensial i mer fleksible regler: Pelagisk trål, semipelagisk trål og snurrevad kan redusere energibruk med 17–25 %.
• Utslipp følger bestandssituasjonen: Store bestander og høy tilgjengelighet gir lave utslipp per kilo.
• CO₂‑kompensasjonsordningen treffer feil: Den belønner i liten grad lave utslipp og gir mest til de mest energikrevende gruppene.
• Klimahensyn må inn i lovverket: Rapporten anbefaler å integrere klimamål eksplisitt i fiskerireguleringene.
• Store utslippskutt mulig, men krever: mer kvote- og redskapsfleksibilitet, bedre data om reelt drivstofforbruk og samordning av sektorovergripende og fiskerispesifikke virkemidler.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene gir myndigheter spesielt godt kunnskapsgrunnlag i forhold til hvor man kan gjøre endringer for å oppnå en mer klimavennlig profil i den norske fiskeflåten.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• minst fire populærvitenskapelige foredrag med presentasjon av prosjektets problemstilling og/eller resultater på relevante seminarer/møter. Vi ser for oss at følgende kan være relevante:
◦ deltakelse på Nor-Fishing, Trondheim, august 2024
◦ foredrag hos en eller flere fiskeriorganisasjoner eller forvaltning
• minst fire populærvitenskapelige foredrag med presentasjon av prosjektets problemstilling og/eller resultater på relevante seminarer/møter. Vi ser for oss at følgende kan være relevante:
◦ deltakelse på Nor-Fishing, Trondheim, august 2024
◦ foredrag hos en eller flere fiskeriorganisasjoner eller forvaltning
◦ foredrag på et annet seminar/årsmøte der forvaltning/politikere er til stede
◦ digitalt seminar, for eksempel gjennom Kystpulsen eller lignende
• arbeidsmøte (workshop) med representanter fra ulike fartøy- og redskapsgrupper
• spørreundersøkelse med de mest relevante fartøy- og redskapsgrupper
• kronikk(-er) om prosjektresultater i fiskeripressen
• åpent digitalt sluttseminar med presentasjon av resultater
• faglig sluttrapport, “Klimagevinster ved mulige endringer i regelverk”
Felles satsingsområder
Marint restråstoff
Dokumentasjon av omregningsfaktorer som benyttes i næringen, inkludert en veileder.
Prosjekt: 902035
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Shraddha Metha
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Prosjektet har levert en veilederen som utdyper og tydeliggjører forståelsen av omregningsfaktorer benyttet i norsk sjømatnæring som igjen kan skape større transparens i utformingen av spiselig andel per fiskeart. Utover dette kan arbeidet også opptre som et underlag for diskusjon rundt de offisielle omregningsfaktorene
Forventet nytteverdi
Å få en konkretisering av spiselig andel og mer realistiske omregningsfaktorer på sentrale sjømatarter vil gi mer riktig, samt større konsensus/enighet i beregninger som utføres på mengder og verdier av hovedprodukt og restråstoff som produseres og eksporteres. Dette er i dag et problem da det er ulike oppfatninger av spiselig andel og utbytte/omregningsfaktorer som byr på utfordringer blant annet i utredninger på f.eks. matsvinn og klimafotavtrykk. Dette fører til skepsis og i noen tilfeller misnøye da ikke alle er enige i tallgrunnlaget.
Med en veileder (tallgrunnlag) vil det være enklere å henvise og legitimere resultater og unngå at enkelte aktører gjør egne vurderinger fra eget perspektiv. Veilederen vil bruke inspirasjon fra Animalias oversikt for kjøttbransjen hvor finnes det en oversikt over spiselig andel av ulike husdyrslag som oppdaterer hvert andre år, og som tas i bruk av blant andre Helsedirektoraret og Matvareportalen.
Med en veileder (tallgrunnlag) vil det være enklere å henvise og legitimere resultater og unngå at enkelte aktører gjør egne vurderinger fra eget perspektiv. Veilederen vil bruke inspirasjon fra Animalias oversikt for kjøttbransjen hvor finnes det en oversikt over spiselig andel av ulike husdyrslag som oppdaterer hvert andre år, og som tas i bruk av blant andre Helsedirektoraret og Matvareportalen.
I dag eksisterer det en lengre historikk på tilgjengelighet, grad av utnyttelse og anvendelse av marint restråstoff som oppstår i norsk industri. Det som derimot ikke eksisterer er en oversikt over mengder restråstoff som eksporteres ut av landet, tilhørende verdi og anvendelse, som bør være av interesse for næringen og myndigheter. Særlig i tider hvor enkelte fiskerier, som på atlantisk torsk, har hatt en nedadgående trend med en stadig svakere bestand enn tidligere år. Dette skjerper oppmerksomheten rundt ytterligere bruk av hele ressursen/fisken, som inkluderer restråstoffet, slik som hoder, rygger og skinn.
Estimater på mengder og verdier kan være nyttig som en grunnlag for å regne opp mot tollsatser som bearbeidede produkter møter i utenlandske markeder, samt lønnsnivå for ytterligere bearbeiding som utgjør hovedårsaken til produktporteføljen slik den er i dag. Potensielt kan dette bidra til å skape større tilgjengelighet av marint råstoff til fôr og ingrediensindustrien, via økt verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser.
Estimater på mengder og verdier kan være nyttig som en grunnlag for å regne opp mot tollsatser som bearbeidede produkter møter i utenlandske markeder, samt lønnsnivå for ytterligere bearbeiding som utgjør hovedårsaken til produktporteføljen slik den er i dag. Potensielt kan dette bidra til å skape større tilgjengelighet av marint råstoff til fôr og ingrediensindustrien, via økt verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser.
Hovedfunn
• Arbeidet viser at begrepet spiselig andel er komplekst og variasjon i spiselig andel er sterkt påvirket av teknologiske og markedsmessige forhold.
• Det nye tallgrunnlaget som er samlet inn fra både oppdretts- og villfiskindustri dokumenterer betydelig variasjon i omregningsfaktorer til enkelte arter gjennom året og mellom bedrifter, særlig drevet av biologiske forhold, sesongvariasjoner og teknologiske begrensninger.
• I 2024 ble det estimert at omtrent 820 000 tonn marint restråstoff ble eksportert med hovedproduktet til verdensmarkedene av dette gikk rundt 460 000 tonn til EU og Storbritannia.
• De største mottakerlandene av restråstoff er Polen, Danmark, Nederland, Frankrike og Storbritannia.
• Laksefisk dominerer innen humant konsum (ca. 90 %), Pelagisk restråstoff er viktig i fôrproduksjon (mel/olje) og hvitfisk inngår i større grad i lavverdi humant konsum, ofte til Afrika og Asia.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har levert en veilederen som utdyper og tydeliggjører forståelsen av omregningsfaktorer benyttet i norsk sjømatnæring som igjen kan skape større transparens i utformingen av spiselig andel per fiskeart. Utover dette kan arbeidet også opptre som et underlag for diskusjon rundt de offisielle omregningsfaktorene
Formidlingsplan
Prosjektet har en egen arbeidspakke (AP3) dedikert til formidling. Prosjektet vil formidle informasjon og resultater fra arbeidet gjennom konferansebidrag, populærvitenskapelige publikasjoner og åpne FHF-rapporter.