Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2025 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Det er utviklet ny kunnkap om singulering av fisk ved tilrettelegging for automatisk mating av sløyemaskiner om bord i fiskefartøy
Prosjekt: 901713
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Johan Espelund
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et system for singulering av fisk for tilrettelegging av automatisk mating av sløyemaskiner, som ikke er plasskrevende og kan installeres om bord i fiskefartøy.
Delmål
1. Å bygge en mindre skala prototype utelukkende for å forske på og utvikle løsninger for “batch-picking” av fisk fra fiskekar og/eller transportband.
2. Å utarbeide spesifikasjoner for en løsning hvor en kan ta større mengder fisk og tilrettelegge for at de kommer ut av løsningen singulert (én og én fisk med fast takt), fortrinnsvis også med samme orientering.
3. Å utvikle et skalérbart og robust fysisk system som både transporterer og singulerer fisk, og bygge dette i mindre skala som demonstrerer funksjonen.
4. Å utarbeide spesifikasjoner for en løsning som kan mate sløyemaskiner med nødvendig kapasitet og i rett orientering.
5. Å utvikle et robust og skalerbart fysisk system som kan mate sløyemaskiner i mindre skala som demonstrerer funksjonen.
6. Å teste og dokumentere effekten av begge systemene i laboratorieskala (hos Optimar).
Å utvikle et system for singulering av fisk for tilrettelegging av automatisk mating av sløyemaskiner, som ikke er plasskrevende og kan installeres om bord i fiskefartøy.
Delmål
1. Å bygge en mindre skala prototype utelukkende for å forske på og utvikle løsninger for “batch-picking” av fisk fra fiskekar og/eller transportband.
2. Å utarbeide spesifikasjoner for en løsning hvor en kan ta større mengder fisk og tilrettelegge for at de kommer ut av løsningen singulert (én og én fisk med fast takt), fortrinnsvis også med samme orientering.
3. Å utvikle et skalérbart og robust fysisk system som både transporterer og singulerer fisk, og bygge dette i mindre skala som demonstrerer funksjonen.
4. Å utarbeide spesifikasjoner for en løsning som kan mate sløyemaskiner med nødvendig kapasitet og i rett orientering.
5. Å utvikle et robust og skalerbart fysisk system som kan mate sløyemaskiner i mindre skala som demonstrerer funksjonen.
6. Å teste og dokumentere effekten av begge systemene i laboratorieskala (hos Optimar).
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi forventes:
For fiskefartøy
• sikre godt produksjonsutbytte
• bedre matsikkerhet gjennom mindre manuell fiskehåndtering
• tilrettelegging for mer automatisk fiskeprosessering som sparer lønnskostnader
• forbedret helse, miljø og sikkerhet for fiskeren – tunge arbeidsoppgaver blir fjernet
• forbedret effektivitet – økt antal kg produsert fisk per fisker
For utstyrsprodusent
• ny kunnskap innen robotikk og maskinsyn
• del av totalløsning for fiskelogistikk om bord i fiskefartøy
• økte inntekter gjennom en ny og unik løsning som kan selges til mange aktører. Singulering er også aktuelt innen lakseprosessering og prosessering av pelagisk fisk
Ellers
• styrking av norsk utstyrsleverandørindustri
• mulighet for økt foredling i Norge gjennom å redusere kostnader
For fiskefartøy
• sikre godt produksjonsutbytte
• bedre matsikkerhet gjennom mindre manuell fiskehåndtering
• tilrettelegging for mer automatisk fiskeprosessering som sparer lønnskostnader
• forbedret helse, miljø og sikkerhet for fiskeren – tunge arbeidsoppgaver blir fjernet
• forbedret effektivitet – økt antal kg produsert fisk per fisker
For utstyrsprodusent
• ny kunnskap innen robotikk og maskinsyn
• del av totalløsning for fiskelogistikk om bord i fiskefartøy
• økte inntekter gjennom en ny og unik løsning som kan selges til mange aktører. Singulering er også aktuelt innen lakseprosessering og prosessering av pelagisk fisk
Ellers
• styrking av norsk utstyrsleverandørindustri
• mulighet for økt foredling i Norge gjennom å redusere kostnader
Hovedfunn
• Dersom en deler opp singulering i grovsingulering og finsingulering/mating er det større sannsynlighet for å løse singuleringsproblematikken.
• Det vil sannsynligvis kreve endring i kjøremønsteret til dagens fabrikktrålere for å muliggjøre singulering.
• Det kreves mer fysisk testing av ulike konsepter for å komme frem til en endelig løsning
• Det vil sannsynligvis kreve endring i kjøremønsteret til dagens fabrikktrålere for å muliggjøre singulering.
• Det kreves mer fysisk testing av ulike konsepter for å komme frem til en endelig løsning
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har utviklet svært nyttig kunnskap med hensyn til å oppnå automatisert singulering samt å simulere disse prosessene for å redusere kostnadene med fysiske invisteringer i prototyper. Det gjenstår å bygge og teste simulerte konsepter samt utvikle egnet gripeverktøy for håndtering av fisk, både rund og filet.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• presentasjon på FHF-samlinger
• presentasjon på Optimar AS’ nettsider
• presentasjon på messer hvor Optimar er til stede
• pressemeldinger og/eller intervju til fagtidsskrift/nettsider
• rapport fra forsøkene vil bli offentlig tilgjengelig. Denne kan danne grunnlag for vitenskapelig artikkel
• mulighet for besøk hos begge bedrifter for å se utviklingsprosessen og evt. systemet i drift
• om mulig vil Optimar søke å publisere en artikkel om maskinsyn/algoritme/robot-løsningen i et teknologisk tidsskrift
• presentasjon på FHF-samlinger
• presentasjon på Optimar AS’ nettsider
• presentasjon på messer hvor Optimar er til stede
• pressemeldinger og/eller intervju til fagtidsskrift/nettsider
• rapport fra forsøkene vil bli offentlig tilgjengelig. Denne kan danne grunnlag for vitenskapelig artikkel
• mulighet for besøk hos begge bedrifter for å se utviklingsprosessen og evt. systemet i drift
• om mulig vil Optimar søke å publisere en artikkel om maskinsyn/algoritme/robot-løsningen i et teknologisk tidsskrift
Kunnskap om årsaker til ulykker og skader i kystfiskeflåten, med tiltak for å redusere omfanget
Prosjekt: 901828
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Ingunn Marie Holmen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å foreslå konkrete og målrettede tiltak for å redusere risikoen for ulykker og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten, basert på oppdatert kunnskap om ulykker og utfordringer i arbeidsmiljøet.
Delmål
1. Å etablere kunnskap om direkte og indirekte årsaker til akutte skader og belastningsskader i kystfiskeflåten, basert på oppdatert og systematisert ulykkesstatistikk fra tilgjengelige kilder.
2. Å utarbeide ulykkesscenarier for de fem mest frekvente hendelser som medfører dødsfall eller alvorlig skade, som underlag for prioritering av tiltak. Synliggjøre behov for tiltak (fysisk/teknisk, organisatorisk, regulatorisk).
3. Å Utarbeide målrettete tiltak i samarbeid med sentrale interessenter (næringsaktører, teknologi- og tjenesteleverandører, forsikring, forvaltning og tilsynsmyndigheter).
Å foreslå konkrete og målrettede tiltak for å redusere risikoen for ulykker og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten, basert på oppdatert kunnskap om ulykker og utfordringer i arbeidsmiljøet.
Delmål
1. Å etablere kunnskap om direkte og indirekte årsaker til akutte skader og belastningsskader i kystfiskeflåten, basert på oppdatert og systematisert ulykkesstatistikk fra tilgjengelige kilder.
2. Å utarbeide ulykkesscenarier for de fem mest frekvente hendelser som medfører dødsfall eller alvorlig skade, som underlag for prioritering av tiltak. Synliggjøre behov for tiltak (fysisk/teknisk, organisatorisk, regulatorisk).
3. Å Utarbeide målrettete tiltak i samarbeid med sentrale interessenter (næringsaktører, teknologi- og tjenesteleverandører, forsikring, forvaltning og tilsynsmyndigheter).
Delmål knyttet til tilleggsaktivitet våren 2025
4. Å foreta analyse av årsaksforhold i forsikringsdata.
4. Å foreta analyse av årsaksforhold i forsikringsdata.
Forventet nytteverdi
Kunnskap og tiltak som kan øke sikkerhet i kystfiskeflåten er både næringsnyttig og samfunnsnyttig. For politikerne er det relevant å finne en realistisk måte å oppnå nullvisjonen for omkomne på havet. For rederi og den enkelte fisker kan skader medføre fravær, uførhet og i verste fall død. Dette har alvorlige konsekvenser også for familie og kystsamfunn. Muskel- og skjelettplager er hovedårsak til legemeldt sykefravær hos fiskere, og at mange av disse plagene er relatert til arbeidsmiljøet.
Resultatene fra prosjektet blir utviklet sammen med og kan utnyttes av den enkelte fisker, rederiene, organisasjonene, myndighetene og teknologi- og tjenesteleverandørene. Prosjektet gir mulighet til å engasjere ulike interessenter, som er viktig for å etablere en felles forståelse av HMS-utfordringene, og riktige og praktiske tiltak.
Resultatene fra prosjektet blir utviklet sammen med og kan utnyttes av den enkelte fisker, rederiene, organisasjonene, myndighetene og teknologi- og tjenesteleverandørene. Prosjektet gir mulighet til å engasjere ulike interessenter, som er viktig for å etablere en felles forståelse av HMS-utfordringene, og riktige og praktiske tiltak.
Hovedfunn
• Fartøyforlis og over bord-ulykker er hovedårsaker til dødsfall blant yrkesfiskere i perioden 2000–2022, og over halvparten av de omkomne fiskerne i perioden jobbet på kystfiskefartøy i gruppen 6–10,99 m. Sjarkfiskere er særlig utsatt for arbeidsulykker med fatalt utfall og alenefiskere har høyest dødsrisiko.
• Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet i perioden 2000–2022 har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand“ samt “støt/treff av gjenstand“.
• En rekke teknologiske, organisatoriske og regulatoriske forhold/risikofaktorer kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
• Ulykkeshendelsene forlis, fall over bord, fall om bord, slag/klemulykker og drukning i havn peker seg ut i ulykkesstatistikk og bør prioriteres i forebyggende arbeid.
• Tiltak for å redusere risiko for ulykker og arbeidsrelatert fravær kan iverksettes av fiskerne selv, men også av interessenter som omgir dem, og kan dreie seg om arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
• Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet i perioden 2000–2022 har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand“ samt “støt/treff av gjenstand“.
• En rekke teknologiske, organisatoriske og regulatoriske forhold/risikofaktorer kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
• Ulykkeshendelsene forlis, fall over bord, fall om bord, slag/klemulykker og drukning i havn peker seg ut i ulykkesstatistikk og bør prioriteres i forebyggende arbeid.
• Tiltak for å redusere risiko for ulykker og arbeidsrelatert fravær kan iverksettes av fiskerne selv, men også av interessenter som omgir dem, og kan dreie seg om arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til økt fokus på sikkerhet, mulige tiltak og økt samarbeid mellom næring, sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet.
Formidlingsplan
Det utarbeides en kommunikasjonsplan ved prosjektoppstart
med handlingsplan for formidlingsaktivitetene. Nettsiden www.yrkesfisker.no,
fiskeripresse, SINTEF og FHFs nettsider og sosiale medier vil være viktige
kanaler for formidling av resultatene fra prosjektet, i tillegg til foredrag på
møteplasser for næringen i regi av f.eks. Norges Fiskarlag og Norges
Kystfiskarlag. Podkast og korte informasjonsfilmer til bruk på sosiale medier
er aktuelle virkemidler for å nå målgruppa for tiltakene, i tillegg til populærvitenskapelige
artikler og nyhetssaker. Prosjektet knytter til seg sentrale aktører i
fiskerinæringen, og vil også nå ut til fiskere, myndigheter og leverandører
gjennom arrangement på arenaer som Sikker fisker-konferansen,
Sjøsikkerhetskonferansen, Lofotfishing 2023 og Nor-Fishing 2024. Prosjektets resultater vil også presenteres i
en vitenskapelig artikkel.
Det er utviklet en nedskalert sekkeutløser som kan bidra til å unngå for store hal i den minste snurrevadflåten
Prosjekt: 901886
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Tomas Stenevik
Ansvarlig organisasjon: Stenevik Hav AS
Resultatmål
Hovedmål
1. Å utvikle en nedskalert sekkelås.
2. Å kommersialisere løsningen på lønnsomt vis for snurrevadflåten, og i etterkant av prosjektet kunne tilby samt videreutvikle sekkelåsen.
Delmål
1. Å utforme spissede spesifikasjonskrav i samarbeid med relevante næringsaktører.
2. Å lage trykkammer for lokal testing og simulering.
3. Å designe og ferdigstille kamerarigg til testdokumentasjon.
4. Å realisere en fungerende prototype som testes på tokt.
5. Å utvikle en produksjonsvennlig prototype som kan kommersialiseres med økonomisk bærekraft.
Forventet nytteverdi
Ved å lage ett nedskalert sekkelås kan også den mindre snurrevadflåten:
a. redusere fisketap
b. kontrollere fangstmengde
c. oppnå bedre kvalitet på fisk
d. redusere belastning på bruk
e. få utnyttet lastekapasiteten til fartøy bedre
f. øke sikkerheten for mannskap ombord
g. bedre fiskevelferden
h. få mindre ødelagt utstyr som tapes på havet
Hovedfunn
• Stabil og forutsigbar utløsing
• Svært god brukervennlighet
• Lav vekt og lite fotavtrykk
• Positiv brukerrespons med konkrete forbedringsforslag
• Potensial for bredere bruk i kystflåten og FoU
• Lav vekt og lite fotavtrykk
• Positiv brukerrespons med konkrete forbedringsforslag
• Potensial for bredere bruk i kystflåten og FoU
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Sekkeutløseren er et godt alternativ for den minste snurrevadflåten for å unngå for store hal ved store tettheter av fisk. Tidligere erfaringer med utfordringer når det gjelder HMS, utstyr og kvalitet vil nå kunne unngås ved bruk av den nedskalerte sekkeutløseren.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
1. medieoppslag på sosiale medier
2. presentasjon på fiskerimesse
3. videopresentasjoner
4. pressemelding i relevant kanal for å synliggjør produktet for markedet
5. sluttrapport
Industri, fersk/fryst torskefisk
Effekten rigor-status før innfrysing har for kvaliteten på råstoff av torsk og hyse er dokumentert
Prosjekt: 901817
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Svein Kristian Stormo
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere effekten av rigor-status før innfrysing for råstoff av torsk og hyse. Ulik rigor-status defineres her som forskjellen mellom pre-rigor, i rigor og post-rigor.
For å kunne oppnå hovedmålet i prosjektet skal det kartlegges hvilken effekt disse ulike stadiene gir for råstoff som fryses inn. Dette skal gjøres gjennom delmålene nedenfor.
Delmål
1. Å sikre, karakterisere og dernest fryse inn råstoffet som skal brukes i de ulike fryselagringsforsøkene som er beskrevet i delmål 2–4.
1. Å sikre, karakterisere og dernest fryse inn råstoffet som skal brukes i de ulike fryselagringsforsøkene som er beskrevet i delmål 2–4.
2. Å dokumentere hvilken effekt rigor-status har for tinetap, påfølgende drypptap og sensorisk kvalitet ved kjølelagring. Dette skal undersøkes for følgende parametere: fryselagring over tid, ulik lagringstemperatur (-20 °C versus -35 °C), tinemetode (rask vs sakte), krymping ved tining og forskjell mellom hel fisk, filet og loinstykker.
3. Å dokumentere hvilken effekt rigor-status har for utvikling av gul/brun farge ved fryselagring. Dette skal undersøkes ved ulike lagringstemperaturer (-20 °C versus -35 °C).
4. Å gjøre undersøkelser for å øke den grunnleggende forståelsen av mekanismen som påvirker kvaliteten for å lettere kunne gjøre korrekte tiltak for å redusere utbyttetap.
5. Å koordinere forsøk for relevant industri basert på kunnskap ervervet gjennom delmål 1–3 og dernest formidle kunnskapen til næringen.
Forventet nytteverdi
I mange nasjonale strategier for utvikling av norsk fiskerinæring er behovene for helårlige arbeidsplasser, automatisert foredling og økt verdiskaping pekt ut som viktige satsingsområder. Ett av virkemidlene er frysing som en metode for konservering av råstoff i de fiskerike periodene til bruk i perioder med mangel på råstoff. Etter hvert som frossent råstoff blir et mer aktuelt som utgangspunkt for høykvalitetsprodukter, så økes samtidig kravene til prosesseringen av dette råstoffet. Siden fisk har relativt kort holdbarhet, så er høy kvalitet ofte koblet med grad av ferskhet, og umiddelbar (post mortem) innfrysning virker instinktivt å være den riktige veien å gå. Men, i den grad rigor-statusen påvirker kvalitet og utbytte, så er det viktig å belyse omfanget av denne utfordringen. Særlig fordi misfarging og væsketap også kan ha andre forklaringer. Kvaliteten av det frosne råstoffet er helt avgjørende både for pris og utbytte, og det er derfor viktig å dokumentere i hvilken grad rigor-status påvirker frossent råstoff. Det er mye som tyder på at mulighetene til å kunne fryse in råstoff pre-rigor er økende i tiden fremover. Dette gjelder både for villfanget fisk og oppdrettsfisk. Prosjektet vil dermed være nyttig både for å gjøre industrien oppmerksom på denne utfordringen, men også dokumentere omfanget (belyst i delmål 1–3). I tillegg er det et mål at prosjektet skal frembringe fundamental kunnskap og løsninger som skal formidles til bransjen og tas i bruk av relevant næring (belyst i delmål 4 og 5).
Hovedfunn
• Hyse, frosset inn pre-rigor, utvikler en gul misfarging som er synlig etter 20 ukers fryselagring.
• Både frosset hel rund hyse og frosset filet blir misfarget under fryselagring.
• Torsk ble ikke gul på samme måte som hyse. Tidligere forsøk viser at torsk kan bli gul ved fryselagring, og resultatene indikerer at fiskens kondisjon kan spille en rolle.
• Både pre-rigor hyse og torsk gav markant høyere væsketap ved tining, men denne effekten forsvinner etter relativt kort tid i fryselager for hyse. For torsk så er dette fremtredende selv etter ett års fryselagring.
• Både frosset hel rund hyse og frosset filet blir misfarget under fryselagring.
• Torsk ble ikke gul på samme måte som hyse. Tidligere forsøk viser at torsk kan bli gul ved fryselagring, og resultatene indikerer at fiskens kondisjon kan spille en rolle.
• Både pre-rigor hyse og torsk gav markant høyere væsketap ved tining, men denne effekten forsvinner etter relativt kort tid i fryselager for hyse. For torsk så er dette fremtredende selv etter ett års fryselagring.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Utfordringer ved å fryse veldig ferskt råstoff av hvitfisk blir sannsynligvis blir stadig mer aktuelt i tiden fremover. Prosjektet gir i den sammenheng viktig kunnskap når det gjelder problematikken rundt både væsketap og gulfarging for pre-rigor fisk. FHF vil i samråd med næringen vurdere om det er behov for mer grunnleggende kunnskap på området.
Formidlingsplan
Nofima ønsker å formidle resultatene bredt ut til hele næringen, og deres kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. Det vil bli satt av midler til å lage en video som forklarer problemstilling og resultater og som kan publiseres på nettsider både hos FHF og Nofima. I tillegg ønsker Nofima å gjøre resultater fra prosjektet kjent via publisering på sin nettside, i fagblad og relevante nettsteder (eksempelvis Norsk fiskerinæring, Fiskeribladet, Kyst og fjord eller Norsk Sjømat) samt på messer og industrimøter (FHF-møter, Ombordfrystkonferansen, Nor-Fishing og Torskefiskkonferansen). Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter).
Industri, konvensjonell
Det er utviklet “proof of concept” for automatiserte pakkelinjer for klippfisk, men prosjektet kom ikke i mål med fullskala test i produksjonen
Prosjekt: 901741
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Overordnet idé
Å utvikle software og robotløsning som veier, gjenkjenner og plukker klippfisk og legger den i kartong.
Hovedmål
Å utvikle grunnleggende teknologi for en automatisert og effektiv pakkelinje for 10 og 25 kilos kartonger.
Delmål
1. Å identifisere punkt i prosessen for plukking
2. Å utvikle en maskinsynenhet som kan identifisere gripepunkt.
3. Å designe en plukke-enhet som kan plukke alle forskjellige størrelser av klippfisk fra tørke.
4. Å utvikle algoritmer som benytter vekt og maskinsyn for vektmåling av klippfisk.
5. Å gjennomføre vektoptimering som koordinerer flere roboter og fordeler jobbene.
6. Å sette sammen alle systemene til et system som også sikrer god tilflyt av produkter og emballasje.
7. Å prosjektere en fullverdig produksjonslinje.
Å utvikle software og robotløsning som veier, gjenkjenner og plukker klippfisk og legger den i kartong.
Hovedmål
Å utvikle grunnleggende teknologi for en automatisert og effektiv pakkelinje for 10 og 25 kilos kartonger.
Delmål
1. Å identifisere punkt i prosessen for plukking
2. Å utvikle en maskinsynenhet som kan identifisere gripepunkt.
3. Å designe en plukke-enhet som kan plukke alle forskjellige størrelser av klippfisk fra tørke.
4. Å utvikle algoritmer som benytter vekt og maskinsyn for vektmåling av klippfisk.
5. Å gjennomføre vektoptimering som koordinerer flere roboter og fordeler jobbene.
6. Å sette sammen alle systemene til et system som også sikrer god tilflyt av produkter og emballasje.
7. Å prosjektere en fullverdig produksjonslinje.
Forventet nytteverdi
Klippfiskindustrien har flere produktkategorier til ulike markeder og til ulik pris. Noen produkter gir god margin, andre har marginal lønnsomhet. Lønnsomme produkter har bidratt til at bedriften også kan produsere produkter med lav margin. Når de mest lønnsomme produktene bortfaller, blir det viktig å effektivisere produksjonen og øke inntjeningen for andre produkter.
Teknologien som utvikles vil først og fremst bidra til økt effektivitet hos Fjordlaks AS, men vil ha stor overføringsverdi til andre bedrifter i klippfisknæringen. Fjordlaks sitt klippfiskanlegg i Ålesund har to pakkelinjer, en grader og en manuell. Prosjektet ser nærmere på effektivisering av graderlinjen, men teknologien som utvikles vil også kunne erstatte den manuelle pakkelinjen.
Graderlinjen til Fjordlaks er bemannet av 6 ansatte, som i løpet av en dag pakker 30 tonn klippfisk. Målet etter effektivisering og automatisering er å pakke 3 x volum, med en bemanning på 2 ansatte. Mulige besparelser er ca. 11,5 mill. kr. Ved en kapasitet på 18.000 tonn klippfisk vil besparelsen utgjøre 0,64 kr/kilo.
Dersom automatiseringsgraden kan økes vil planlegging for sykefravær og sesongvariasjoner gjøre hverdagen enklere.
Økt nøyaktighet i kartongen vil også påvirke lønnsomheten. Dagens pakking for kartong har en gjennomsnitt overvekt på 1–2 % (200 gram på 10 kilo). Det kan virke lite, men utgjør et tap på 180–360 tonn ved produksjon av 18.000 tonn klippfisk. Med en salgsverdi på 250 kr/kilo utgjør det 45–90 millioner kr.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver. Pakking av liten klippfisk er intensivt og hardt arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Teknologien som utvikles vil først og fremst bidra til økt effektivitet hos Fjordlaks AS, men vil ha stor overføringsverdi til andre bedrifter i klippfisknæringen. Fjordlaks sitt klippfiskanlegg i Ålesund har to pakkelinjer, en grader og en manuell. Prosjektet ser nærmere på effektivisering av graderlinjen, men teknologien som utvikles vil også kunne erstatte den manuelle pakkelinjen.
Graderlinjen til Fjordlaks er bemannet av 6 ansatte, som i løpet av en dag pakker 30 tonn klippfisk. Målet etter effektivisering og automatisering er å pakke 3 x volum, med en bemanning på 2 ansatte. Mulige besparelser er ca. 11,5 mill. kr. Ved en kapasitet på 18.000 tonn klippfisk vil besparelsen utgjøre 0,64 kr/kilo.
Dersom automatiseringsgraden kan økes vil planlegging for sykefravær og sesongvariasjoner gjøre hverdagen enklere.
Økt nøyaktighet i kartongen vil også påvirke lønnsomheten. Dagens pakking for kartong har en gjennomsnitt overvekt på 1–2 % (200 gram på 10 kilo). Det kan virke lite, men utgjør et tap på 180–360 tonn ved produksjon av 18.000 tonn klippfisk. Med en salgsverdi på 250 kr/kilo utgjør det 45–90 millioner kr.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver. Pakking av liten klippfisk er intensivt og hardt arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Hovedfunn
Prosjektet har:
1. utviklet en god måte å flytte fisken på.
2. funnet et godt alternativ til griper for fisken
3. satt sammen kamera, sensorer og programvare som kjenner igjen fisk og kan legge den i riktig mønster
4. koblet sammen kamera med vektsensorer, slik at hver fisk får sitt dataresultat (lengde, vekt)
5. utviklet programvare og teknologi som kan legge ulik fisk i ulike mønstre i kartong
6. funnet en god løsning for drop av fisk i kartong. Det antas det at det kan forbedres med et mer tilpasset bord
Prosjektet har ikke:
1. gjennomført en fullskala test
2. ikke satt opp en løsning med nok roboter til å løse utfordringene med hastighet
3. Ikke sett på oppsettet i industrielle betingelser
Pilotbedriften ønsket dermed ikke å gå videre med prosjektet.
1. utviklet en god måte å flytte fisken på.
2. funnet et godt alternativ til griper for fisken
3. satt sammen kamera, sensorer og programvare som kjenner igjen fisk og kan legge den i riktig mønster
4. koblet sammen kamera med vektsensorer, slik at hver fisk får sitt dataresultat (lengde, vekt)
5. utviklet programvare og teknologi som kan legge ulik fisk i ulike mønstre i kartong
6. funnet en god løsning for drop av fisk i kartong. Det antas det at det kan forbedres med et mer tilpasset bord
Prosjektet har ikke:
1. gjennomført en fullskala test
2. ikke satt opp en løsning med nok roboter til å løse utfordringene med hastighet
3. Ikke sett på oppsettet i industrielle betingelser
Pilotbedriften ønsket dermed ikke å gå videre med prosjektet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Basert på en gjennomgang av de faglige leveranser og tilbakemelding fra produsenten, ble det valgt å avslutte prosjektet.
Formidlingsplan
Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar og FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar og FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Kvalitet på automatisk renset salt er dokumentert, noe som kan bidra til økt anvendelse av brukt salt
Prosjekt: 901855
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Å dokumentere kvalitet på automatisk renset salt. Dette inkluderer:
a. saltets egenskaper – både nytt og renset salt brukt i produksjon
b. antall sykluser saltet kan brukes på ny uten tilsetting av nytt salt (før kvaliteten blir utilfredsstillende ifølge regelverket og andre viktige mikrobiologiske parametere)
c. hvordan renset salt påvirker utbytte og kvalitet i klippfiskproduksjon (farge, smak, utseende, og holdbarhet)
d. beste praksis for saltutnyttelse i produksjon etter automatisk rensing (mer bærekraftig og sirkulær økonomi)
e. kost-nytte-analyse
a. saltets egenskaper – både nytt og renset salt brukt i produksjon
b. antall sykluser saltet kan brukes på ny uten tilsetting av nytt salt (før kvaliteten blir utilfredsstillende ifølge regelverket og andre viktige mikrobiologiske parametere)
c. hvordan renset salt påvirker utbytte og kvalitet i klippfiskproduksjon (farge, smak, utseende, og holdbarhet)
d. beste praksis for saltutnyttelse i produksjon etter automatisk rensing (mer bærekraftig og sirkulær økonomi)
e. kost-nytte-analyse
Forventet nytteverdi
Salt- og klippfiskindustrien benytter i dag store mengder salt. Tidligere var det forbudt å gjenbruke salt, og dette henger igjen i bedriftene. De fleste bedriftene bruker saltet en gang. Men, en forskriftsendring har nå gjort det mulig å gjenbruke saltet, gitt at saltet har den kvaliteten som forskriften krever. Det ligger store besparelser hos industrien ved å gjenbruke saltet, og med gode og effektive renseprosesser ivaretas også HMS for ansatte på en god måte. Salt- og klippfiskprodusenter bruker flere millioner kroner på salt, årlig. Forskning har også vist at det er saltkvaliteten som er den største hindringen for gjenbruk av saltet.
En relativt stor saltfiskbedrift som produserer 5000 tonn saltfisk vil ha rundt 4–5 millioner kr i årlige utgifter på salt. Et totalforbruk på 5000 tonn salt årlig medfører 3000 tonn uløst salt etter pickelsalting som er teoretisk tilgjengelig for rensing. Siden en del av dette går tapt i videre prosesser vil det være realistisk å gjenbruke 40–60 % av det uløste saltet. Dersom bedriften oppnår 40 % gjenbruk, tilsvarer dette en besparelse på ca. 1 million kr i året (gitt 1 kr/kg salt). Behovet for innkjøp av nytt salt kan reduseres ytterligere ved å gjenbruke saltet flere ganger.
Prosjektet vil bidra til en god ytre miljøeffekt. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen. Dette er i god tråd med vektleggingen på sirkulær bioøkonomi.
En relativt stor saltfiskbedrift som produserer 5000 tonn saltfisk vil ha rundt 4–5 millioner kr i årlige utgifter på salt. Et totalforbruk på 5000 tonn salt årlig medfører 3000 tonn uløst salt etter pickelsalting som er teoretisk tilgjengelig for rensing. Siden en del av dette går tapt i videre prosesser vil det være realistisk å gjenbruke 40–60 % av det uløste saltet. Dersom bedriften oppnår 40 % gjenbruk, tilsvarer dette en besparelse på ca. 1 million kr i året (gitt 1 kr/kg salt). Behovet for innkjøp av nytt salt kan reduseres ytterligere ved å gjenbruke saltet flere ganger.
Prosjektet vil bidra til en god ytre miljøeffekt. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen. Dette er i god tråd med vektleggingen på sirkulær bioøkonomi.
Hovedfunn
• Utbyttet av klippfisk påvirkes ikke av andelen brukt salt i saltblandingen – det er ingen signifikant forskjell mellom batchene.
• Slapphet øker med økende andel brukt salt, men teksturmålinger viser at fisk saltet med 100 % brukt salt kan ha høy fasthet – noe som gir et nyansert bilde av kvalitet.
• Fargen på klippfisken blir generelt lysere med mer brukt salt, men prosessuelle feil (som lekkasje) kan påvirke resultatene betydelig.
• Gjenbruk av automatisk renset salt er mulig uten negativ påvirkning på kvalitet, gitt god prosesskontroll og temperatur under 8 °C for å unngå rødmidd.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Dette prosjektet er en videreføring av prosjektene “Utvikling, implementering og testing av teknologi for gjenvinning av salt og saltlake (ReSALT)” (FHF-901380), samt “Kunnskapstatus på salt til salt- og klippfiskproduksjon” (FHF-901377).
Det er dokumentert kvalitet og massebalanse ved automatisk saltrensing i klippfisk-produksjon. Resultatene bidrar til dokumentasjon av bærekraftig produksjon etter automatisk saltrensing. Det gir faktabasert kunnskap til næringen.
Med bakgrunn i høye råstoffpriser er næringen skeptisk til å bruke gjenvunnet salt i produksjonen. Næringen ønsker imidlertid å se på mulighetsrommet for andre anvendelser av brukt salt.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
1. opprette hjemmeside for prosjektet på sintef.no
2. presentasjon av prosjektet i Norsk Sjømat og andre relevante medier
3. populærvitenskapelig artikkel
4. midtveispresentasjon av resultater i lett og inspirerende format
2. presentasjon av prosjektet i Norsk Sjømat og andre relevante medier
3. populærvitenskapelig artikkel
4. midtveispresentasjon av resultater i lett og inspirerende format
5. SMART-forklart, populær SINTEF-podkast
Industri, skalldyr
Det er testet om HARVISHER® kunne være effektivt fangstredskap for reker, hvilket det viste seg å ikke være
Prosjekt: 901986
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Monica Langeland
Ansvarlig organisasjon: Z-Marine AS
Resultatmål
Hovedmål
Å teste om rekefangstene med HARVISHER® kan konkurrere med fangstmengdene fra eksisterende fangstmetoder som teiner og bunntrål.
Delmål
Å teste om rekefangstene med HARVISHER® kan konkurrere med fangstmengdene fra eksisterende fangstmetoder som teiner og bunntrål.
Delmål
• Å teste effekten av ulike lyskilder, lysintensiteter og pumpehastigheter.
• Å beregne fangstrate og energibesparelser ved å bruke HARVISHER®.
• Å teste HARVISHER® på ulike sesonger i året.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi er forventet:
1. Utnytte trålflåtens ledige kapasiteten til å fiske reker. Torskebestanden i Barentshavet en generell nedadgående trend, med flere svake årsklasser som forventes å bli rekruttert til bestanden. En reduksjon i den årlige totalkvoten (TAC), og mindre kvoter på fartøynivå, kan frigjøre fangstkapasitet i trålerflåten.
2. Bruk av HARVISHER® kan føre til store reduksjoner i drivstoffkostnader, og høyere inntekter i form av bedre kvalitet på reken som kan gi høyere pris.
3. Bedre kvalitet på fangsten. Reker som blir fanget med trål blir gjerne skviset sammen i trålen, mens en HARVISHER® pumper rekene levende om bord.
1. Utnytte trålflåtens ledige kapasiteten til å fiske reker. Torskebestanden i Barentshavet en generell nedadgående trend, med flere svake årsklasser som forventes å bli rekruttert til bestanden. En reduksjon i den årlige totalkvoten (TAC), og mindre kvoter på fartøynivå, kan frigjøre fangstkapasitet i trålerflåten.
2. Bruk av HARVISHER® kan føre til store reduksjoner i drivstoffkostnader, og høyere inntekter i form av bedre kvalitet på reken som kan gi høyere pris.
3. Bedre kvalitet på fangsten. Reker som blir fanget med trål blir gjerne skviset sammen i trålen, mens en HARVISHER® pumper rekene levende om bord.
4. Med en HARVISHER® slipper en bruk av store, tunge tråldører og en slipper å dra en trål etter fartøyet i en wire som kan ryke. Det er all grunn til å tro at HMS om bord forbedres ved bruk av en HARVISHER® sammenlignet med en trål.
5. Økt miljøeffekt. Drivstoffbehovet vil reduseres betraktelig, det er ingen bunnkontakt og minimalt med bifangst ved bruk av en HARVISHER®.
Hovedfunn
• HARVISHER® er ikke egnet som fangstredskap på reker.
• Reker er tiltrukket av lys, men rekene trenger tid før de nærmer seg lyset.
• Observasjoner viser at det virker som at reker liker seg best i overgangen mellom lys og mørke.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet dokumenterte at reker ikke er tiltrukket av kunstig lys.
Formidlingsplan
Prosjektet vil lage en kort 2–3 minutters video som viser forsøket med HARVISHER® om bord på M/S Haraldson, samt å skrive en kort faglig rapport. Fiskarlaget og Råfisklaget, med flere, har bedt prosjektgruppen om jenvlig oppdateringer eller om prosjektgruppen kan holde et foredrag etter toktet er gjennomført.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Analyse av effekter for næringen som følge av endringer i forvaltning, markedsadgang, fangstmønster og konkurransesituasjonen for makrell
Prosjekt: 901758
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Audun Iversen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Prosjektet har avdekket og dokumentert Norges posisjon innenfor forvaltning, fangstadgang og markedsadgang for makrell fra norsk pelagisk næring. Resultatene fra prosjektet vil være til nytte for bl.a. norske myndigheter i relevante møter med næring og i bilateralt arbeid for å bedre norske betingelser.
Forventet nytteverdi
Næringsnytten må sees i sammenheng med de aktuelle valg og strategiske muligheter man står overfor på ulike nivåer:
Myndigheter: Kunnskap om effekten av ulike forvaltningsløsninger av kvoteandeler, sonetilgang og markedsadgang for verdiskaping og konkurransesituasjon for næringen, vil være viktige innspill til forvaltningens reguleringer, samt indikere prioritet i forhandlingene om både reguleringer og markedsadgang.
Flåte: Kunnskap om ulike forvaltningsløsninger og dens påvirkening på flåtens mulighetsrom og inntjening vil være nyttig for flåten og dens disposisjoner.
Industri: Kunnskapen om sammenhengen mellom bestandsstørrelse, sonetilgang, kvalitet og markedsposisjon vil gjøre industrien bedre i stand til å tilpasse produktene til nye anvendelser eller nye markeder. Det er også viktig med kunnskap om hva som kan sikre norske produsenters posisjon i Japan i en situasjon hvor norsk flåte ikke nødvendigvis har den beste fisken.
Myndigheter: Kunnskap om effekten av ulike forvaltningsløsninger av kvoteandeler, sonetilgang og markedsadgang for verdiskaping og konkurransesituasjon for næringen, vil være viktige innspill til forvaltningens reguleringer, samt indikere prioritet i forhandlingene om både reguleringer og markedsadgang.
Flåte: Kunnskap om ulike forvaltningsløsninger og dens påvirkening på flåtens mulighetsrom og inntjening vil være nyttig for flåten og dens disposisjoner.
Industri: Kunnskapen om sammenhengen mellom bestandsstørrelse, sonetilgang, kvalitet og markedsposisjon vil gjøre industrien bedre i stand til å tilpasse produktene til nye anvendelser eller nye markeder. Det er også viktig med kunnskap om hva som kan sikre norske produsenters posisjon i Japan i en situasjon hvor norsk flåte ikke nødvendigvis har den beste fisken.
Hovedfunn
• Kvotene på makrell på vei ned: På tross av at man har fisket mye mer enn rådene fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea), har
makrellbestanden holdt seg overraskende godt, og gitt mange gode år for både flåte og industri. Nå er
imidlertid kvotene på vei ned.
• Kamp om makrellrettighetene: Makrellen har endret vandringsmønster over tid; mer makrell i færøysk, islandsk og grønlandsk farvann fikk disse til å kreve fangstrettigheter, men vandringsmønsteret beveger seg nå tilbake mot tidligere utbredelse. Norsk andel av kvotene har blitt lavere over tid; nå har vi blitt enige med Storbritannia om lavere andel for å sikre adgang til å fiske i britisk sone.
• Lavere kvalitet på norskfanget makrell: Etter Brexit fikk vi ikke lenger tilgang til å fiske i britiske farvann (2021 og 2022), for 2023 og 2024 har vi kunnet fiske 60 % av kvoten i britisk farvann. Norsk flåte tvinges til å fiske tidligere, og får mindre makrell av “Japankvalitet”. Mye av det norske eksportører selger til Japan kommer fra utenlandsk flåte. Dette var spesielt tydelig i 2021 og 2022 (uten tilgang til britisk sone), mens vi så at mer av fangsten ble tatt i den tradisjonelle hovedsesongen i 2023 og 2024 (når 60 % av kvoten kunne tas i britisk sone).
• Tapte markedsandeler: Norge har lenge stått for det meste av makrell som blir importert til Japan, men dette endrer seg med liten norsk tilgang til den beste makrellen. Storbritannia øker sin markedsandel i Japan fra 2–3 % til 20 % i 2023 og 19 % i 2024.
• Toll svekker norsk konkurranseposisjon: Konkurransesituasjonen i Japan blir vanskeligere, markedsadgangen bedres for Storbritannia (nedtrapping av toll fra 3,9 til 3,5 % i løpet av året, og som vil være null om noen år), mens vi står med uendret tollsats (7 % for rund og 10 % for fryst filet).
• Økonomiske konsekvenser: Flåten klarer å fange det meste av sine kvoter, men får høyere kostnader og lavere pris når mye av fangsten må fanges utenfor sesong. Med lavere kvoter har prisene steget såpass mye at flåten likevel har fått stor økning i fangstinntekter. Pelagisk konsumindustri gjør det samtidig bedre enn på lenge. Vi betaler nok likevel mer for (60 %) soneadgang enn vi burde.
• Kamp om makrellrettighetene: Makrellen har endret vandringsmønster over tid; mer makrell i færøysk, islandsk og grønlandsk farvann fikk disse til å kreve fangstrettigheter, men vandringsmønsteret beveger seg nå tilbake mot tidligere utbredelse. Norsk andel av kvotene har blitt lavere over tid; nå har vi blitt enige med Storbritannia om lavere andel for å sikre adgang til å fiske i britisk sone.
• Lavere kvalitet på norskfanget makrell: Etter Brexit fikk vi ikke lenger tilgang til å fiske i britiske farvann (2021 og 2022), for 2023 og 2024 har vi kunnet fiske 60 % av kvoten i britisk farvann. Norsk flåte tvinges til å fiske tidligere, og får mindre makrell av “Japankvalitet”. Mye av det norske eksportører selger til Japan kommer fra utenlandsk flåte. Dette var spesielt tydelig i 2021 og 2022 (uten tilgang til britisk sone), mens vi så at mer av fangsten ble tatt i den tradisjonelle hovedsesongen i 2023 og 2024 (når 60 % av kvoten kunne tas i britisk sone).
• Tapte markedsandeler: Norge har lenge stått for det meste av makrell som blir importert til Japan, men dette endrer seg med liten norsk tilgang til den beste makrellen. Storbritannia øker sin markedsandel i Japan fra 2–3 % til 20 % i 2023 og 19 % i 2024.
• Toll svekker norsk konkurranseposisjon: Konkurransesituasjonen i Japan blir vanskeligere, markedsadgangen bedres for Storbritannia (nedtrapping av toll fra 3,9 til 3,5 % i løpet av året, og som vil være null om noen år), mens vi står med uendret tollsats (7 % for rund og 10 % for fryst filet).
• Økonomiske konsekvenser: Flåten klarer å fange det meste av sine kvoter, men får høyere kostnader og lavere pris når mye av fangsten må fanges utenfor sesong. Med lavere kvoter har prisene steget såpass mye at flåten likevel har fått stor økning i fangstinntekter. Pelagisk konsumindustri gjør det samtidig bedre enn på lenge. Vi betaler nok likevel mer for (60 %) soneadgang enn vi burde.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har avdekket og dokumentert Norges posisjon innenfor forvaltning, fangstadgang og markedsadgang for makrell fra norsk pelagisk næring. Resultatene fra prosjektet vil være til nytte for bl.a. norske myndigheter i relevante møter med næring og i bilateralt arbeid for å bedre norske betingelser.
Formidlingsplan
Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. Nofima vil sikre at kunnskapen fra prosjektet når dem som har mest nytte av resultatene. I tillegg til forskningsfaglig formidling vil vi rette formidlingen mot nærings- og samfunnsaktører, slik som flåte, foredlingsindustri, næringsorganisasjoner, forvaltning og politikere. Næringsaktørene vil man nå gjennom artikler i fag- og bransjetidsskrifter og -nettsteder, samt via Nofimas kommunikasjonskanaler (oppdatert prosjektside på nofima.no, Nofimas ukentlige nyhetsbrev på e-post, og ulike sosiale medier). Man vil aktivt søke å delta i ulike arenaer og møtepunkter med sjømatnæringen, for å presentere resultater for næringsaktørene.
Prosjektgruppen vil søke kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for presentasjon av problemstilling og for presentasjon og diskusjon av resultater. Mot slutten av prosjektet vil prosjektgruppen oppsummere resultatene i et åpent seminar eller nettbasert arrangement, hvor næringsaktører blir invitert. Forskningen vil også presenteres for relevante forskningsmiljøer, slik at resultater kan bidra til å bringe fagfeltet videre. Prosjektgruppen vil presentere på vitenskapelige konferanser og forsøke å publisere resultater i vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering der det er naturlig.
Dette prosjektet vil også ha politisk betydning og stor offentlig interesse. Prosjektgruppen vil derfor være tilgjengelige for journalister fra ulike medier, og vil skrive minst to kronikker rettet mot et generelt publikum.
Prosjektgruppen vil søke kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for presentasjon av problemstilling og for presentasjon og diskusjon av resultater. Mot slutten av prosjektet vil prosjektgruppen oppsummere resultatene i et åpent seminar eller nettbasert arrangement, hvor næringsaktører blir invitert. Forskningen vil også presenteres for relevante forskningsmiljøer, slik at resultater kan bidra til å bringe fagfeltet videre. Prosjektgruppen vil presentere på vitenskapelige konferanser og forsøke å publisere resultater i vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering der det er naturlig.
Dette prosjektet vil også ha politisk betydning og stor offentlig interesse. Prosjektgruppen vil derfor være tilgjengelige for journalister fra ulike medier, og vil skrive minst to kronikker rettet mot et generelt publikum.