Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2025 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Prosjekt: 901713
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Johan Espelund
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS
Resultatmål
Å utvikle et system for singulering av fisk for tilrettelegging av automatisk mating av sløyemaskiner, som ikke er plasskrevende og kan installeres om bord i fiskefartøy.
Delmål
1. Å bygge en mindre skala prototype utelukkende for å forske på og utvikle løsninger for “batch-picking” av fisk fra fiskekar og/eller transportband.
2. Å utarbeide spesifikasjoner for en løsning hvor en kan ta større mengder fisk og tilrettelegge for at de kommer ut av løsningen singulert (én og én fisk med fast takt), fortrinnsvis også med samme orientering.
3. Å utvikle et skalérbart og robust fysisk system som både transporterer og singulerer fisk, og bygge dette i mindre skala som demonstrerer funksjonen.
4. Å utarbeide spesifikasjoner for en løsning som kan mate sløyemaskiner med nødvendig kapasitet og i rett orientering.
5. Å utvikle et robust og skalerbart fysisk system som kan mate sløyemaskiner i mindre skala som demonstrerer funksjonen.
6. Å teste og dokumentere effekten av begge systemene i laboratorieskala (hos Optimar).
Forventet nytteverdi
For fiskefartøy
• sikre godt produksjonsutbytte
• bedre matsikkerhet gjennom mindre manuell fiskehåndtering
• tilrettelegging for mer automatisk fiskeprosessering som sparer lønnskostnader
• forbedret helse, miljø og sikkerhet for fiskeren – tunge arbeidsoppgaver blir fjernet
• forbedret effektivitet – økt antal kg produsert fisk per fisker
For utstyrsprodusent
• ny kunnskap innen robotikk og maskinsyn
• del av totalløsning for fiskelogistikk om bord i fiskefartøy
• økte inntekter gjennom en ny og unik løsning som kan selges til mange aktører. Singulering er også aktuelt innen lakseprosessering og prosessering av pelagisk fisk
Ellers
• styrking av norsk utstyrsleverandørindustri
• mulighet for økt foredling i Norge gjennom å redusere kostnader
Hovedfunn
• Det vil sannsynligvis kreve endring i kjøremønsteret til dagens fabrikktrålere for å muliggjøre singulering.
• Det kreves mer fysisk testing av ulike konsepter for å komme frem til en endelig løsning
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
• presentasjon på FHF-samlinger
• presentasjon på Optimar AS’ nettsider
• presentasjon på messer hvor Optimar er til stede
• pressemeldinger og/eller intervju til fagtidsskrift/nettsider
• rapport fra forsøkene vil bli offentlig tilgjengelig. Denne kan danne grunnlag for vitenskapelig artikkel
• mulighet for besøk hos begge bedrifter for å se utviklingsprosessen og evt. systemet i drift
• om mulig vil Optimar søke å publisere en artikkel om maskinsyn/algoritme/robot-løsningen i et teknologisk tidsskrift
Prosjekt: 901828
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Ingunn Marie Holmen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Å foreslå konkrete og målrettede tiltak for å redusere risikoen for ulykker og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten, basert på oppdatert kunnskap om ulykker og utfordringer i arbeidsmiljøet.
Delmål
1. Å etablere kunnskap om direkte og indirekte årsaker til akutte skader og belastningsskader i kystfiskeflåten, basert på oppdatert og systematisert ulykkesstatistikk fra tilgjengelige kilder.
2. Å utarbeide ulykkesscenarier for de fem mest frekvente hendelser som medfører dødsfall eller alvorlig skade, som underlag for prioritering av tiltak. Synliggjøre behov for tiltak (fysisk/teknisk, organisatorisk, regulatorisk).
3. Å Utarbeide målrettete tiltak i samarbeid med sentrale interessenter (næringsaktører, teknologi- og tjenesteleverandører, forsikring, forvaltning og tilsynsmyndigheter).
4. Å foreta analyse av årsaksforhold i forsikringsdata.
Forventet nytteverdi
Resultatene fra prosjektet blir utviklet sammen med og kan utnyttes av den enkelte fisker, rederiene, organisasjonene, myndighetene og teknologi- og tjenesteleverandørene. Prosjektet gir mulighet til å engasjere ulike interessenter, som er viktig for å etablere en felles forståelse av HMS-utfordringene, og riktige og praktiske tiltak.
Hovedfunn
• Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet i perioden 2000–2022 har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand“ samt “støt/treff av gjenstand“.
• En rekke teknologiske, organisatoriske og regulatoriske forhold/risikofaktorer kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
• Ulykkeshendelsene forlis, fall over bord, fall om bord, slag/klemulykker og drukning i havn peker seg ut i ulykkesstatistikk og bør prioriteres i forebyggende arbeid.
• Tiltak for å redusere risiko for ulykker og arbeidsrelatert fravær kan iverksettes av fiskerne selv, men også av interessenter som omgir dem, og kan dreie seg om arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Prosjekt: 901886
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Tomas Stenevik
Ansvarlig organisasjon: Stenevik Hav AS
Resultatmål
Forventet nytteverdi
Hovedfunn
• Lav vekt og lite fotavtrykk
• Positiv brukerrespons med konkrete forbedringsforslag
• Potensial for bredere bruk i kystflåten og FoU
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Industri, fersk/fryst torskefisk
Prosjekt: 901817
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Svein Kristian Stormo
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
1. Å sikre, karakterisere og dernest fryse inn råstoffet som skal brukes i de ulike fryselagringsforsøkene som er beskrevet i delmål 2–4.
Forventet nytteverdi
Hovedfunn
• Både frosset hel rund hyse og frosset filet blir misfarget under fryselagring.
• Torsk ble ikke gul på samme måte som hyse. Tidligere forsøk viser at torsk kan bli gul ved fryselagring, og resultatene indikerer at fiskens kondisjon kan spille en rolle.
• Både pre-rigor hyse og torsk gav markant høyere væsketap ved tining, men denne effekten forsvinner etter relativt kort tid i fryselager for hyse. For torsk så er dette fremtredende selv etter ett års fryselagring.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Industri, konvensjonell
Prosjekt: 901741
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Å utvikle software og robotløsning som veier, gjenkjenner og plukker klippfisk og legger den i kartong.
Hovedmål
Å utvikle grunnleggende teknologi for en automatisert og effektiv pakkelinje for 10 og 25 kilos kartonger.
Delmål
1. Å identifisere punkt i prosessen for plukking
2. Å utvikle en maskinsynenhet som kan identifisere gripepunkt.
3. Å designe en plukke-enhet som kan plukke alle forskjellige størrelser av klippfisk fra tørke.
4. Å utvikle algoritmer som benytter vekt og maskinsyn for vektmåling av klippfisk.
5. Å gjennomføre vektoptimering som koordinerer flere roboter og fordeler jobbene.
6. Å sette sammen alle systemene til et system som også sikrer god tilflyt av produkter og emballasje.
7. Å prosjektere en fullverdig produksjonslinje.
Forventet nytteverdi
Teknologien som utvikles vil først og fremst bidra til økt effektivitet hos Fjordlaks AS, men vil ha stor overføringsverdi til andre bedrifter i klippfisknæringen. Fjordlaks sitt klippfiskanlegg i Ålesund har to pakkelinjer, en grader og en manuell. Prosjektet ser nærmere på effektivisering av graderlinjen, men teknologien som utvikles vil også kunne erstatte den manuelle pakkelinjen.
Graderlinjen til Fjordlaks er bemannet av 6 ansatte, som i løpet av en dag pakker 30 tonn klippfisk. Målet etter effektivisering og automatisering er å pakke 3 x volum, med en bemanning på 2 ansatte. Mulige besparelser er ca. 11,5 mill. kr. Ved en kapasitet på 18.000 tonn klippfisk vil besparelsen utgjøre 0,64 kr/kilo.
Dersom automatiseringsgraden kan økes vil planlegging for sykefravær og sesongvariasjoner gjøre hverdagen enklere.
Økt nøyaktighet i kartongen vil også påvirke lønnsomheten. Dagens pakking for kartong har en gjennomsnitt overvekt på 1–2 % (200 gram på 10 kilo). Det kan virke lite, men utgjør et tap på 180–360 tonn ved produksjon av 18.000 tonn klippfisk. Med en salgsverdi på 250 kr/kilo utgjør det 45–90 millioner kr.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver. Pakking av liten klippfisk er intensivt og hardt arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Hovedfunn
1. utviklet en god måte å flytte fisken på.
2. funnet et godt alternativ til griper for fisken
3. satt sammen kamera, sensorer og programvare som kjenner igjen fisk og kan legge den i riktig mønster
4. koblet sammen kamera med vektsensorer, slik at hver fisk får sitt dataresultat (lengde, vekt)
5. utviklet programvare og teknologi som kan legge ulik fisk i ulike mønstre i kartong
6. funnet en god løsning for drop av fisk i kartong. Det antas det at det kan forbedres med et mer tilpasset bord
Prosjektet har ikke:
1. gjennomført en fullskala test
2. ikke satt opp en løsning med nok roboter til å løse utfordringene med hastighet
3. Ikke sett på oppsettet i industrielle betingelser
Pilotbedriften ønsket dermed ikke å gå videre med prosjektet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar og FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Prosjekt: 901855
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
a. saltets egenskaper – både nytt og renset salt brukt i produksjon
b. antall sykluser saltet kan brukes på ny uten tilsetting av nytt salt (før kvaliteten blir utilfredsstillende ifølge regelverket og andre viktige mikrobiologiske parametere)
c. hvordan renset salt påvirker utbytte og kvalitet i klippfiskproduksjon (farge, smak, utseende, og holdbarhet)
d. beste praksis for saltutnyttelse i produksjon etter automatisk rensing (mer bærekraftig og sirkulær økonomi)
e. kost-nytte-analyse
Forventet nytteverdi
En relativt stor saltfiskbedrift som produserer 5000 tonn saltfisk vil ha rundt 4–5 millioner kr i årlige utgifter på salt. Et totalforbruk på 5000 tonn salt årlig medfører 3000 tonn uløst salt etter pickelsalting som er teoretisk tilgjengelig for rensing. Siden en del av dette går tapt i videre prosesser vil det være realistisk å gjenbruke 40–60 % av det uløste saltet. Dersom bedriften oppnår 40 % gjenbruk, tilsvarer dette en besparelse på ca. 1 million kr i året (gitt 1 kr/kg salt). Behovet for innkjøp av nytt salt kan reduseres ytterligere ved å gjenbruke saltet flere ganger.
Prosjektet vil bidra til en god ytre miljøeffekt. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen. Dette er i god tråd med vektleggingen på sirkulær bioøkonomi.
Hovedfunn
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
2. presentasjon av prosjektet i Norsk Sjømat og andre relevante medier
3. populærvitenskapelig artikkel
4. midtveispresentasjon av resultater i lett og inspirerende format
Industri, skalldyr
Prosjekt: 901986
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Monica Langeland
Ansvarlig organisasjon: Z-Marine AS
Resultatmål
Å teste om rekefangstene med HARVISHER® kan konkurrere med fangstmengdene fra eksisterende fangstmetoder som teiner og bunntrål.
Delmål
Forventet nytteverdi
1. Utnytte trålflåtens ledige kapasiteten til å fiske reker. Torskebestanden i Barentshavet en generell nedadgående trend, med flere svake årsklasser som forventes å bli rekruttert til bestanden. En reduksjon i den årlige totalkvoten (TAC), og mindre kvoter på fartøynivå, kan frigjøre fangstkapasitet i trålerflåten.
2. Bruk av HARVISHER® kan føre til store reduksjoner i drivstoffkostnader, og høyere inntekter i form av bedre kvalitet på reken som kan gi høyere pris.
3. Bedre kvalitet på fangsten. Reker som blir fanget med trål blir gjerne skviset sammen i trålen, mens en HARVISHER® pumper rekene levende om bord.
Hovedfunn
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet dokumenterte at reker ikke er tiltrukket av kunstig lys.
Formidlingsplan
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Prosjekt: 901758
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Audun Iversen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Forventet nytteverdi
Myndigheter: Kunnskap om effekten av ulike forvaltningsløsninger av kvoteandeler, sonetilgang og markedsadgang for verdiskaping og konkurransesituasjon for næringen, vil være viktige innspill til forvaltningens reguleringer, samt indikere prioritet i forhandlingene om både reguleringer og markedsadgang.
Flåte: Kunnskap om ulike forvaltningsløsninger og dens påvirkening på flåtens mulighetsrom og inntjening vil være nyttig for flåten og dens disposisjoner.
Industri: Kunnskapen om sammenhengen mellom bestandsstørrelse, sonetilgang, kvalitet og markedsposisjon vil gjøre industrien bedre i stand til å tilpasse produktene til nye anvendelser eller nye markeder. Det er også viktig med kunnskap om hva som kan sikre norske produsenters posisjon i Japan i en situasjon hvor norsk flåte ikke nødvendigvis har den beste fisken.
Hovedfunn
• Kamp om makrellrettighetene: Makrellen har endret vandringsmønster over tid; mer makrell i færøysk, islandsk og grønlandsk farvann fikk disse til å kreve fangstrettigheter, men vandringsmønsteret beveger seg nå tilbake mot tidligere utbredelse. Norsk andel av kvotene har blitt lavere over tid; nå har vi blitt enige med Storbritannia om lavere andel for å sikre adgang til å fiske i britisk sone.
• Lavere kvalitet på norskfanget makrell: Etter Brexit fikk vi ikke lenger tilgang til å fiske i britiske farvann (2021 og 2022), for 2023 og 2024 har vi kunnet fiske 60 % av kvoten i britisk farvann. Norsk flåte tvinges til å fiske tidligere, og får mindre makrell av “Japankvalitet”. Mye av det norske eksportører selger til Japan kommer fra utenlandsk flåte. Dette var spesielt tydelig i 2021 og 2022 (uten tilgang til britisk sone), mens vi så at mer av fangsten ble tatt i den tradisjonelle hovedsesongen i 2023 og 2024 (når 60 % av kvoten kunne tas i britisk sone).
• Tapte markedsandeler: Norge har lenge stått for det meste av makrell som blir importert til Japan, men dette endrer seg med liten norsk tilgang til den beste makrellen. Storbritannia øker sin markedsandel i Japan fra 2–3 % til 20 % i 2023 og 19 % i 2024.
• Toll svekker norsk konkurranseposisjon: Konkurransesituasjonen i Japan blir vanskeligere, markedsadgangen bedres for Storbritannia (nedtrapping av toll fra 3,9 til 3,5 % i løpet av året, og som vil være null om noen år), mens vi står med uendret tollsats (7 % for rund og 10 % for fryst filet).
• Økonomiske konsekvenser: Flåten klarer å fange det meste av sine kvoter, men får høyere kostnader og lavere pris når mye av fangsten må fanges utenfor sesong. Med lavere kvoter har prisene steget såpass mye at flåten likevel har fått stor økning i fangstinntekter. Pelagisk konsumindustri gjør det samtidig bedre enn på lenge. Vi betaler nok likevel mer for (60 %) soneadgang enn vi burde.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Prosjektgruppen vil søke kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for presentasjon av problemstilling og for presentasjon og diskusjon av resultater. Mot slutten av prosjektet vil prosjektgruppen oppsummere resultatene i et åpent seminar eller nettbasert arrangement, hvor næringsaktører blir invitert. Forskningen vil også presenteres for relevante forskningsmiljøer, slik at resultater kan bidra til å bringe fagfeltet videre. Prosjektgruppen vil presentere på vitenskapelige konferanser og forsøke å publisere resultater i vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering der det er naturlig.
Dette prosjektet vil også ha politisk betydning og stor offentlig interesse. Prosjektgruppen vil derfor være tilgjengelige for journalister fra ulike medier, og vil skrive minst to kronikker rettet mot et generelt publikum.