Prosjektnummer
901828
Alvorlige ulykker i kystfiskeflåten – årsaker og tiltak
Kunnskap om årsaker til ulykker og skader i kystfiskeflåten, med tiltak for å redusere omfanget
• Fartøyforlis og over bord-ulykker er hovedårsaker til dødsfall blant yrkesfiskere i perioden 2000–2022, og over halvparten av de omkomne fiskerne i perioden jobbet på kystfiskefartøy i gruppen 6–10,99 m. Sjarkfiskere er særlig utsatt for arbeidsulykker med fatalt utfall og alenefiskere har høyest dødsrisiko.
• Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet i perioden 2000–2022 har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand“ samt “støt/treff av gjenstand“.
• En rekke teknologiske, organisatoriske og regulatoriske forhold/risikofaktorer kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
• Ulykkeshendelsene forlis, fall over bord, fall om bord, slag/klemulykker og drukning i havn peker seg ut i ulykkesstatistikk og bør prioriteres i forebyggende arbeid.
• Tiltak for å redusere risiko for ulykker og arbeidsrelatert fravær kan iverksettes av fiskerne selv, men også av interessenter som omgir dem, og kan dreie seg om arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
• Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet i perioden 2000–2022 har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand“ samt “støt/treff av gjenstand“.
• En rekke teknologiske, organisatoriske og regulatoriske forhold/risikofaktorer kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
• Ulykkeshendelsene forlis, fall over bord, fall om bord, slag/klemulykker og drukning i havn peker seg ut i ulykkesstatistikk og bør prioriteres i forebyggende arbeid.
• Tiltak for å redusere risiko for ulykker og arbeidsrelatert fravær kan iverksettes av fiskerne selv, men også av interessenter som omgir dem, og kan dreie seg om arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultater fra prosjektet er formidlet gjennom to åpne forskningsrapporter, en vitenskapelig publikasjonsamt flere foredrag, medieoppslag og kronikker.
Oppsummering av innholdet i de to rapportene følger nedenfor.
Rapport nr. 1: Personulykker i den Norske fiskeflåten
Rapporten presenterer analyser av personulykker i den norske fiskeflåten basert på to kilder: SINTEF Oceans database (yrkesdød 2000–2022) og personulykker meldt til og registrert av Sjøfartsdirektoratet (2000–2022). I tillegg er granskingsrapporter av fiskeriulykker fra Statens havarikommisjon (2013–2023) og et utvalg skadesaker fra Gjensidige gjennomgått.
Det er også gjennomført en intervjuundersøkelse med søkelys på årsaker. Fartøyforlis og over bord-ulykker er hovedårsaker til dødsfall, og over halvparten av de omkomne fiskerne jobbet på kystfiskefartøy i gruppen 6–10,99 m. Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand” samt “støt/treff av gjenstand”. Statens havarikommisjon sine rapporter, skadesaker meldt til Gjensidige samt en intervjuundersøkelse synliggjør flere teknologiske, organisatoriske og regulatoriske risikofaktorer som kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
Oppsummering av resultater fra aktiviteten “Analyse av årsaksforhold forsikringsdata”
Data fra forsikringssaker har ikke vært tilgjengelig for forskere tidligere, og er et verdifullt tilskudd for å belyse årsaker til ulykker hos yrkesfiskere. I perioden 2002–2022 har fiskere og fangstfolk rapportert 3.168 yrkesulykker som ga en erstatning på 2,06 milliarder kr og 26 yrkessykdommer som ga en erstatning på 104,8 millioner kr til Gjensidige. Alle som jobber for en arbeidsgiver, skal ha yrkesskadeforsikring. Fiskere på mindre fartøy, som er selvstendige næringsdrivende har ikke påbud om skadeforsikring, så ulykker som har rammet uforsikrede finnes ikke registrert hos Gjensidige. Gjennomgang av 80 skader (tilfeldig uttrekk) som er gjennomført i samarbeid med Gjensidige våren 2025 viser at det først og fremst er direkte årsaker som beskrives, på grunn av informasjonen som etterspørres. Gjennomgangen av forsikringssaker viser at det er sammenfall når gjelder type ulykkeshendelser som er registrert hos Sjøfartsdirektoratet (fall, klem/slag). Fallulykker skyldes oftest glatt dekk, glatt kai eller sjøgang. Arbeidsoperasjoner som haling av redskap, lasting/lossing, fortøyning/om bord og ilandstigning og setting av redskap peker seg ut i de gjennomgåtte skadesakene.
Rapport nr. 2: Sikkerhetstiltak for fiskeflåten, interessenter, årsakskart for personulykker og tiltaksforslag
Rapporten presenterer sikkerhetstiltak for fiskeflåten. Arbeidet er basert på tre hovedaktiviteter:
1. Beskrivelse av interesser som direkte eller indirekte kan påvirke sikkerheten i fiskeflåten.
2. Årsaksanalyse av ulykkeshendelser.
3. Tiltaksutforming.
Interessentene som beskrives er: fiskeren, opplæringsaktører og kunnskapsleverandører, tjeneste- og utstyrsleverandører, offentlige instanser, beredskapsaktører, premissgivere og interesseorganisasjoner. Det presenteres årsakskart og forslag til tiltak for fem ulykkeshendelser: forlis, fisker over bord, fall om bord, slag-/klemulykker og drukning i havn. Tiltakskategorier er arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
Resultater fra prosjektet er formidlet gjennom to åpne forskningsrapporter, en vitenskapelig publikasjonsamt flere foredrag, medieoppslag og kronikker.
Oppsummering av innholdet i de to rapportene følger nedenfor.
Rapport nr. 1: Personulykker i den Norske fiskeflåten
Rapporten presenterer analyser av personulykker i den norske fiskeflåten basert på to kilder: SINTEF Oceans database (yrkesdød 2000–2022) og personulykker meldt til og registrert av Sjøfartsdirektoratet (2000–2022). I tillegg er granskingsrapporter av fiskeriulykker fra Statens havarikommisjon (2013–2023) og et utvalg skadesaker fra Gjensidige gjennomgått.
Det er også gjennomført en intervjuundersøkelse med søkelys på årsaker. Fartøyforlis og over bord-ulykker er hovedårsaker til dødsfall, og over halvparten av de omkomne fiskerne jobbet på kystfiskefartøy i gruppen 6–10,99 m. Flesteparten av personulykker registrert hos Sjøfarsdirektoratet har skjedd i trålerflåten, og skyldes “tråkking på, støt/klem mot gjenstand” samt “støt/treff av gjenstand”. Statens havarikommisjon sine rapporter, skadesaker meldt til Gjensidige samt en intervjuundersøkelse synliggjør flere teknologiske, organisatoriske og regulatoriske risikofaktorer som kan være medvirkende eller bakenforliggende årsaker til ulykker.
Oppsummering av resultater fra aktiviteten “Analyse av årsaksforhold forsikringsdata”
Data fra forsikringssaker har ikke vært tilgjengelig for forskere tidligere, og er et verdifullt tilskudd for å belyse årsaker til ulykker hos yrkesfiskere. I perioden 2002–2022 har fiskere og fangstfolk rapportert 3.168 yrkesulykker som ga en erstatning på 2,06 milliarder kr og 26 yrkessykdommer som ga en erstatning på 104,8 millioner kr til Gjensidige. Alle som jobber for en arbeidsgiver, skal ha yrkesskadeforsikring. Fiskere på mindre fartøy, som er selvstendige næringsdrivende har ikke påbud om skadeforsikring, så ulykker som har rammet uforsikrede finnes ikke registrert hos Gjensidige. Gjennomgang av 80 skader (tilfeldig uttrekk) som er gjennomført i samarbeid med Gjensidige våren 2025 viser at det først og fremst er direkte årsaker som beskrives, på grunn av informasjonen som etterspørres. Gjennomgangen av forsikringssaker viser at det er sammenfall når gjelder type ulykkeshendelser som er registrert hos Sjøfartsdirektoratet (fall, klem/slag). Fallulykker skyldes oftest glatt dekk, glatt kai eller sjøgang. Arbeidsoperasjoner som haling av redskap, lasting/lossing, fortøyning/om bord og ilandstigning og setting av redskap peker seg ut i de gjennomgåtte skadesakene.
Rapport nr. 2: Sikkerhetstiltak for fiskeflåten, interessenter, årsakskart for personulykker og tiltaksforslag
Rapporten presenterer sikkerhetstiltak for fiskeflåten. Arbeidet er basert på tre hovedaktiviteter:
1. Beskrivelse av interesser som direkte eller indirekte kan påvirke sikkerheten i fiskeflåten.
2. Årsaksanalyse av ulykkeshendelser.
3. Tiltaksutforming.
Interessentene som beskrives er: fiskeren, opplæringsaktører og kunnskapsleverandører, tjeneste- og utstyrsleverandører, offentlige instanser, beredskapsaktører, premissgivere og interesseorganisasjoner. Det presenteres årsakskart og forslag til tiltak for fem ulykkeshendelser: forlis, fisker over bord, fall om bord, slag-/klemulykker og drukning i havn. Tiltakskategorier er arbeidspraksis, arbeidsplass, arbeidsbekledning og personlig verneutstyr, opplæring og kompetanse og rammebetingelser og regulering.
Prosjektet har bidratt til økt fokus på sikkerhet, mulige tiltak og økt samarbeid mellom næring, sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet.
-
Notat: Analyse av årsaksforhold i forsikringsdata
SINTEF Ocean. 20. juni 2025. Av Cecilie Salomonsen og Trine Thorvaldsen.
-
Rapport: Personulykker i den norske fiskeflåten Analyser av ulykkeshendelser og årsaksforhold
SINTEF AS. Rapport nr 23:01511. 22. desember 2023. Av Ingunn M. Holmen, Trine Thorvaldsen, Cecilie Salomonsen, Signe Sønvisen og Halvard L. Aasjord.
-
Rapport: Sikkerhetstiltak for fiskeflåten
SINTEF Ocean AS. Rapport nr. 2025:00258. ISBN 978-82-14-07400-0. 4. april 2025. Av Trine Thorvaldsen, Cecilie Salomonsen og Ingunn M. Holmen.
-
Article in Journal of Agromedicine, vol. 30, no. 2 (2025), 306–318. By Ingunn Marie Holmen, Trine Thorvaldsen, Cecilie Salomonsen, and Signe Sønvisen.
-
Sluttrapport: Alvorlige ulykker i fiskeflåten – årsaker og tiltak
SINTEF Ocean. Rapportnr. 2025:00646. 16. juni 2025. Av Trine Thorvaldsen, Ingunn Marie Holmen og Cecilie Salomonsen.
Stortinget har vedtatt en visjon om at ingen fiskere skal omkomme på havet i fremtiden. Fokuset for myndighetene og næringsaktører har vært risikovurderinger, sikkerhetsstyring og forebyggende tiltak om bord på fartøyene. Til tross for dette, har antall personulykker registrert av Sjøfartsdirektoratet økt siden 2011.
Det er behov for å studere hvordan kunnskap om ulykker og arbeidsmiljøutfordringer kan omsettes til målrettede tiltak av teknisk og organisatorisk art (f.eks. implementere tiltak i systemer for risikostyring), med mål om å redusere risiko.
Det er behov for å studere hvordan kunnskap om ulykker og arbeidsmiljøutfordringer kan omsettes til målrettede tiltak av teknisk og organisatorisk art (f.eks. implementere tiltak i systemer for risikostyring), med mål om å redusere risiko.
Det er også viktig å se på hvordan rammebetingelsene påvirker organiseringen av fiskeriene i de ulike flåtegruppene, og hvilke effekter dette har for personellsikkerheten om bord. Dette krever tiltak hvor forvaltningen spiller en sentral rolle.
Prosjektresultatene skal bidra til å redusere sannsynlighet for, og konsekvenser av, akutte ulykker samt redusere forekomst av belastningsskader. Tiltakene må tilpasses ulike flåtegrupper og driftsformer og deres særegenheter, og vil utvikles i samarbeid med næring og myndigheter.
Hovedmål
Å foreslå konkrete og målrettede tiltak for å redusere risikoen for ulykker og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten, basert på oppdatert kunnskap om ulykker og utfordringer i arbeidsmiljøet.
Delmål
1. Å etablere kunnskap om direkte og indirekte årsaker til akutte skader og belastningsskader i kystfiskeflåten, basert på oppdatert og systematisert ulykkesstatistikk fra tilgjengelige kilder.
2. Å utarbeide ulykkesscenarier for de fem mest frekvente hendelser som medfører dødsfall eller alvorlig skade, som underlag for prioritering av tiltak. Synliggjøre behov for tiltak (fysisk/teknisk, organisatorisk, regulatorisk).
3. Å Utarbeide målrettete tiltak i samarbeid med sentrale interessenter (næringsaktører, teknologi- og tjenesteleverandører, forsikring, forvaltning og tilsynsmyndigheter).
Å foreslå konkrete og målrettede tiltak for å redusere risikoen for ulykker og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten, basert på oppdatert kunnskap om ulykker og utfordringer i arbeidsmiljøet.
Delmål
1. Å etablere kunnskap om direkte og indirekte årsaker til akutte skader og belastningsskader i kystfiskeflåten, basert på oppdatert og systematisert ulykkesstatistikk fra tilgjengelige kilder.
2. Å utarbeide ulykkesscenarier for de fem mest frekvente hendelser som medfører dødsfall eller alvorlig skade, som underlag for prioritering av tiltak. Synliggjøre behov for tiltak (fysisk/teknisk, organisatorisk, regulatorisk).
3. Å Utarbeide målrettete tiltak i samarbeid med sentrale interessenter (næringsaktører, teknologi- og tjenesteleverandører, forsikring, forvaltning og tilsynsmyndigheter).
Delmål knyttet til tilleggsaktivitet våren 2025
4. Å foreta analyse av årsaksforhold i forsikringsdata.
4. Å foreta analyse av årsaksforhold i forsikringsdata.
Kunnskap og tiltak som kan øke sikkerhet i kystfiskeflåten er både næringsnyttig og samfunnsnyttig. For politikerne er det relevant å finne en realistisk måte å oppnå nullvisjonen for omkomne på havet. For rederi og den enkelte fisker kan skader medføre fravær, uførhet og i verste fall død. Dette har alvorlige konsekvenser også for familie og kystsamfunn. Muskel- og skjelettplager er hovedårsak til legemeldt sykefravær hos fiskere, og at mange av disse plagene er relatert til arbeidsmiljøet.
Resultatene fra prosjektet blir utviklet sammen med og kan utnyttes av den enkelte fisker, rederiene, organisasjonene, myndighetene og teknologi- og tjenesteleverandørene. Prosjektet gir mulighet til å engasjere ulike interessenter, som er viktig for å etablere en felles forståelse av HMS-utfordringene, og riktige og praktiske tiltak.
Resultatene fra prosjektet blir utviklet sammen med og kan utnyttes av den enkelte fisker, rederiene, organisasjonene, myndighetene og teknologi- og tjenesteleverandørene. Prosjektet gir mulighet til å engasjere ulike interessenter, som er viktig for å etablere en felles forståelse av HMS-utfordringene, og riktige og praktiske tiltak.
Dette prosjektet omhandler HMS i utøvelsen av fiskeryrket i ulike driftsformer i kystfiskeflåten. Problemstillingene som ligger til grunn for arbeidet er: Hvilke hendelser og årsaksforhold fører hyppigst til dødsulykker, alvorlig personskade og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten? Hvilke målrettete tiltak kan bidra til å redusere risikoen for arbeidsulykker og belastningsskader?
Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Årsaksanalyser av personulykker
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
A1.1: Systematisk årsaksanalyse av registrerte personulykker. Ulykkesdata fra flere kilder vil analyseres og kategoriseres ut fra type ulykkeshendelse, geografisk region, tid på året, fartøygruppe, driftsform mm. Direkte, medvirkende og bakenforliggende årsaker vil bli identifisert og systematisert i årsakskjeder.
A1.2: Intervjuundersøkelse om indirekte årsaker, tekniske og organisatoriske risikofaktorer samt rammebetingelser. Omfanget vil være 12–15 intervjuer. Intervjuene vil også ta for seg årsaker til belastningsskader i ulike driftsformer, som bygger videre på kunnskap om belastningskader fra tidligere SINTEF-prosjekt, “Fiskerhelse”, finansiert av “Sykefraværsprogrammet” i Norges forskningsråd (2013–2016).
Leveranser: Fagrapport, populærvitenskapelig artikkel og nettsak om årsaksforhold.
Arbeidspakke 2: Utarbeide ulykkesscenarier
Ansvarlig: Cecilie Salomonsen, SINTEF Ocean
Basert på arbeidet i AP1 vil scenarier for de fem mest frekvente hendelsene som medfører dødsfall eller alvorlig skade beskrives. En interessentanalyse vil bli gjennomført for å belyse aktuelle målgrupper, både brukere/berørte, interesseorganisasjoner, relevante tjenesteytere, myndigheter og andre premissgivere.
Leveranser: Scenariobeskrivelser og interessentanalyse.
Arbeidspakke 3: Utvikle skadeforebyggende tiltak
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
A3.1: Arbeidsmøter med et representativt utvalg av aktive fiskere, organisasjoner, myndigheter og øvrige interessenter for å forstå og utarbeide tiltak som omhandler organisatoriske forhold og rammebetingelser for fiskeriaktiviteten.
A3.2: Arbeidsmøter om tiltak knyttet til fartøysutforming, redskap og teknologi.
A3.3: Basert på de samlede resultatene fra arbeidspakkene 1–3 vil vi sammenstille tiltak og koble de til ulykkescenariene.
Leveranser: Faglig sluttrapport FHF, manus vitenskapelig publikasjon om årsaker og tiltak, nettsak om forebyggende tiltak.
Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Årsaksanalyser av personulykker
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
A1.1: Systematisk årsaksanalyse av registrerte personulykker. Ulykkesdata fra flere kilder vil analyseres og kategoriseres ut fra type ulykkeshendelse, geografisk region, tid på året, fartøygruppe, driftsform mm. Direkte, medvirkende og bakenforliggende årsaker vil bli identifisert og systematisert i årsakskjeder.
A1.2: Intervjuundersøkelse om indirekte årsaker, tekniske og organisatoriske risikofaktorer samt rammebetingelser. Omfanget vil være 12–15 intervjuer. Intervjuene vil også ta for seg årsaker til belastningsskader i ulike driftsformer, som bygger videre på kunnskap om belastningskader fra tidligere SINTEF-prosjekt, “Fiskerhelse”, finansiert av “Sykefraværsprogrammet” i Norges forskningsråd (2013–2016).
Leveranser: Fagrapport, populærvitenskapelig artikkel og nettsak om årsaksforhold.
Arbeidspakke 2: Utarbeide ulykkesscenarier
Ansvarlig: Cecilie Salomonsen, SINTEF Ocean
Basert på arbeidet i AP1 vil scenarier for de fem mest frekvente hendelsene som medfører dødsfall eller alvorlig skade beskrives. En interessentanalyse vil bli gjennomført for å belyse aktuelle målgrupper, både brukere/berørte, interesseorganisasjoner, relevante tjenesteytere, myndigheter og andre premissgivere.
Leveranser: Scenariobeskrivelser og interessentanalyse.
Arbeidspakke 3: Utvikle skadeforebyggende tiltak
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
A3.1: Arbeidsmøter med et representativt utvalg av aktive fiskere, organisasjoner, myndigheter og øvrige interessenter for å forstå og utarbeide tiltak som omhandler organisatoriske forhold og rammebetingelser for fiskeriaktiviteten.
A3.2: Arbeidsmøter om tiltak knyttet til fartøysutforming, redskap og teknologi.
A3.3: Basert på de samlede resultatene fra arbeidspakkene 1–3 vil vi sammenstille tiltak og koble de til ulykkescenariene.
Leveranser: Faglig sluttrapport FHF, manus vitenskapelig publikasjon om årsaker og tiltak, nettsak om forebyggende tiltak.
Tilleggsaktivitet våren 2025
A3.4: Analyse av årsaksforhold i forsikringsdata: Gjennomgang av Gjensidiges uttrekk fra skadesaker og uttrekk av årsaksforhold/risikofaktorer.
A3.4: Analyse av årsaksforhold i forsikringsdata: Gjennomgang av Gjensidiges uttrekk fra skadesaker og uttrekk av årsaksforhold/risikofaktorer.
Prosjektorganisering
Ansvarlig organisasjon er SINTEF Ocean. Samarbeidspartnere er SINTEF Nord og NTNU Institutt for marin teknikk (IMT). Prosjektet har knyttet til seg en arbeidsgruppe som vil bidra i prosjektet. Gruppen består ved prosjektoppstart av Sjøfartsdirektoratet, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Tromstrygd, Fiskeridirektoratet, Gjensidige, Redningsselskapet og Dimeq.
Det utarbeides en kommunikasjonsplan ved prosjektoppstart
med handlingsplan for formidlingsaktivitetene. Nettsiden www.yrkesfisker.no,
fiskeripresse, SINTEF og FHFs nettsider og sosiale medier vil være viktige
kanaler for formidling av resultatene fra prosjektet, i tillegg til foredrag på
møteplasser for næringen i regi av f.eks. Norges Fiskarlag og Norges
Kystfiskarlag. Podkast og korte informasjonsfilmer til bruk på sosiale medier
er aktuelle virkemidler for å nå målgruppa for tiltakene, i tillegg til populærvitenskapelige
artikler og nyhetssaker. Prosjektet knytter til seg sentrale aktører i
fiskerinæringen, og vil også nå ut til fiskere, myndigheter og leverandører
gjennom arrangement på arenaer som Sikker fisker-konferansen,
Sjøsikkerhetskonferansen, Lofotfishing 2023 og Nor-Fishing 2024. Prosjektets resultater vil også presenteres i
en vitenskapelig artikkel.
-
Sluttrapport: Alvorlige ulykker i fiskeflåten – årsaker og tiltak
SINTEF Ocean. Rapportnr. 2025:00646. 16. juni 2025. Av Trine Thorvaldsen, Ingunn Marie Holmen og Cecilie Salomonsen.
Medieomtale
Disse er mest utsatt på sjøen
Fjordenes Tidende
Disse er mest utsatt på sjøen
Sunnmørsposten smp.no
Disse er mest utsatt på sjøen
Fjordenes Tidende
– Å redusere alenefiske er ett av tiltakene
Folkebladet.no
Nullvisjonen krever handling – ikke bare ord
Kyst og fjord
– Å redusere alenefiske er ett av tiltakene
Kyst og fjord
- Det kan være ille Sjarkfiskere blant de mest utsatte yrkesgruppene:
Finnmark dagblad
– Det er klart jeg bekymrer meg for at noe skal skje henne
Kyst og fjord
Sjarkfiskere blant de mest utsatte yrkesgruppene: - Det kan være ille
Finnmarken
Sjarkfiskere blant de mest utsatte yrkesgruppene: – Det kan være ille
ifinnmark.no
Stadig flere ektepar fisker sammen: - Det er klart jeg bekymrer meg for at noe skal skje henne
Finnmarksposten
Flere gjør som Gun-Karoline og Tor Harry: – Det viktig at ingen av oss kommer til skade
ifinnmark.no
Stadig flere ektepar fisker sammen: – Det er klart jeg bekymrer meg for at noe skal skje henne
Finnmarksposten
Stadig flere ektepar fisker sammen
Radio Nordkapp
SINTEF med konkrete sikkerhetstiltak for fiskere
fhf.no
Ut med konkrete sikkerhetstiltak for fiskere
Vesterålen Online (vol.no)
Konkrete sikkerhetstiltak for fiskere
kystmagasinet.no
155 fiskere har omkommet på jobb siden år 2000: – Tallene er tragisk høye
Fiskeribladet