Sameksistens i norske farvann – hva må til for å lykkes?

Sameksistens i Oslofjorden: hvordan påvirkes økosystemet?
Johanna Myrseth Aarflot fra Havforskningsinstituttet
Utviklingen av den blå økonomien krever vurdering av økosystempåvirkning på tvers av sektorer. Oslofjorden, med sin høye befolkningstetthet og miljøutfordringer, er et ideelt område for en samlet vurdering. En fersk rapport gir en totalvurdering av risikokilder i Ytre Oslofjord, inkludert nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Analysen skal bidra til en tverrsektoriell diskusjon om prioritering av påvirkningsfaktorer og tiltak. Rapporten viser at samarbeid er nødvendig for å løse Oslofjordens miljøutfordringer.

Havvind: Hvordan påvirker støy livet i havet?
Karen De Jong fra Havforskningsinstituttet
Klimakrisen krever et skifte til fornybar energi - dette har ført til en storsatsning på havvind. Hvis fornybar energi fra havvind erstatter fossil energi, kan det bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Men vindkraftanlegg produserer støy - i driftsfasen lager turbinene kontinuerlig, lavfrekvent lyd. Støy fra selve utbyggingen av vindparker er en annen faktor. Hvilke konsekvenser får dette for livet i økosystemet?

MARCO – "Marine co-existence scenario building"
Sigurd Pettersen fra DNV GL
Marine Co-existence Scenario Building (MARCO) vil bygge en verktøykasse for å vurdere ulike scenarier for sameksistens og naturbaserte løsninger. Sameksistens er ikke bare mellom næringsaktører, f.eks. fiskeri og havvind, men også med natur. Prosjektets målsetning er å etablerer et felles kunnskapsgrunnlag blant havinteressenter der scenarier utvikles i fellesskap for å løse målkonflikter, identifisere synergier og forhandle vinn-vinn-løsninger samtidig som havets helse ivaretas.

Nye områdebegrensninger - konsekvenser av og tilpasninger til
Silje Steinsbø fra Nofima
I 2023 ble det inkludert nye tiltak i fiskeriforvaltningen for å styrke vernet av kysttorsk, rettet mot fartøy over 21 meter som fisker etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper nord for 62° N. Områdebegrensninger, som å flytte torskefisket lenger til havs, var blant tiltakene. Analyser basert på aktivitets- og posisjoneringsdata fra 2022 viser hvilke deler av fiskeflåten som ble mest berørt og hvilke tilpasninger som ble gjort. Tidlige funn tyder på at fartøy over 28 meter i kystflåten, som bruker snurrevad og garn, er mest påvirket. Videre analyser vil se på regionale variasjoner i konsekvenser og tilpasninger for både flåten og landindustrien.

Utbygging av havvind og konsekvenser for fiskeri
Dag Standal fra SINTEF Ocean
Regjeringen har store ambisjoner for utbygging av vindkraft til havs, med NVE som har øremerket 20 vindfelt fra Finnmark til Skagerrak, som dekker 54 000 km² og skal produsere ca. 30 GW årlig. Utbygging på grunne områder, som er viktige fangstområder for fiskeflåten, kan skape konflikter. SINTEF Ocean og Oslo Economics har undersøkt konsekvensene for fiskeriaktiviteten i disse områdene på oppdrag fra NVE. Undersøkelsen viser at kommersielt fiske er lite realistisk inne i vindparkene, og anbefaler utforming som gir minst mulig arealbeslag der fiskeri overlapper med vindkraft. Farleder gjennom vindparkene og erstatning til fiskerne er også foreslåtte avbøtende tiltak.

AURORA IMTA – storskala testing av sjøanlegg for samproduksjon av taredyrking og lakseoppdrett
Bjørn Stian Broberg Kristensen fra SINTEF Ocean
AURORA IMTA (integrert multitrofisk akvakultur) skal utvikle kunnskap for å støtte etablering av integrert havbruk med laks og tare. Prosjektet tester også IMTA-effekter i Nord-Norge, fokusert på bedre ressursutnyttelse, miljøvennlig produksjon og arealeffektivitet. Norsk oppdrettsnæring bruker 1,5 millioner tonn fôr årlig for å produsere 1,3 millioner tonn laks. For å støtte fremtidig vekst er det avgjørende å forbedre ressursutnyttelsen av verdifulle fôringredienser. Over halvparten av næringsstoffene i fiskefôr går i dag tapt i omgivelsene, og derfor er det en effektiv ressursbruk å bruke næringssalter fra lakseoppdrett til taredyrking. Vi vil presentere de første resultatene fra pilotfasen.

Teknologi for fremtidens fiskeri

Bedre fangstkontroll med trålkamera og kunstig intelligens
Maria Tenningen fra Havforskningsinstituttet
Kamerasystemer i trålen gir sanntidskontroll over fangstprosessen, slik at fiskere kan justere fangst effektiviteten og artsfordelingen umiddelbart. Havforskningsinstituttet og Scantrol Deep Vision har utviklet automatiserte bildebehandlingsalgoritmer som identifiserer og teller fisk, og visualiserer data sammen med ekkolodd – som fremmer bærekraftig fiskeri og forbedret forvaltning. CRIMAC-prosjektet presenterer eksempler på bruk av Deep Vision kamerasystemer i forskning og kommersielle fiskerier.

Ny teknologi for bedre bestandsovervåkning
Geir Huse fra Havforskningsinstituttet
Med klimaendringene endrer også økosystemene i hav og fjorder seg raskt. Ny overvåkningsteknologi gjør at Havforskningsinstituttet kan overvåke større havområder og komme tettere på. Vi er godt i gang med å teste ut bruk av selvgående farkoster for å overvåke ulike bestander; her snakker vi om droner som kan gå over vann, under vann og i luften. I første omgang skal disse brukes sammen med de tradisjonelle forskningsfartøyene våre i en «armadastrategi».

Kvalitet fra fangst til marked
Karsten Heia fra Nofima
Skader på fisk under fangst, håndtering og landing kan ikke repareres, og objektiv kvalitetsvurdering er nødvendig. Nofima og partnere har utviklet Maritech Eye for å vurdere kvaliteten på hel fisk og filet.
Den bruker lysstriper for å måle lys som passerer gjennom fisken/fileten og skaper bilder med informasjon som avslører ulike kvalitetsegenskaper. Dette inkluderer blodskader, redskapsmerker, restholdbarhet, svarthinne, skinnrester, finnerester, spalting og kveis.
Ved å oppdage skader og kvalitetsavvik tidlig kan tiltak iverksettes for å optimalisere fangst og produksjon, redusere matsvinn og øke filetutbyttet.

Fiskeri og prosess - håndtering og teknologi for optimal kvalitet
Tatiana N. Ageeva fra Nofima
I dagens fiskeri har større båter med avansert utstyr ført til økt fangstvolum. Det er avgjørende å forstå hvordan ulike fangstmetoder og håndtering om bord påvirker fiskens kvalitet og holdbarhet. EthiCatch-prosjektet, støttet av Norges forskningsråd, har undersøkt dette grundig. Studiene inkluderer eksperimenter med fisk fanget med ulike redskap, hvor både konvensjonelle målemetoder og hyperspektral avbildningsteknikk har blitt brukt for å studere kvaliteten og holdbarheten til sluttproduktene. Resultatene viser at valg av fangstmetode og håndtering er avgjørende for å opprettholde produktkvalitet. Spektroskopi viser seg å være lovende for å evaluere kvalitet og forutsi holdbarhet på fersk fisk.

Maritime Head-Up Display for fiskefartøy
Ragnhild Kristina Ølstad fra NTNU Technology Transfer
Dårlig sikt, situasjonsforståelse og sen reaksjon er vanlige årsaker til navigasjonsulykker, spesielt om natten eller under dårlig vær. Allianz Global Corporate rapporterte at menneskelige feil står for 75 til 90 prosent av maritime ulykker og årlige tap på $1.6 milliarder. Vi har utviklet Maritime Head-Up Display (MHUD), en innovativ løsning som integrerer data fra flere navigasjonssystemer og viser det enkelt og intuitivt for navigatørene. MHUD reduserer behovet for å skifte oppmerksomhet mellom instrumentpaneler og omgivelser, øker situasjonsforståelsen og reduserer risikoen for feil.

Zero-carbon fuel: Ammonia (English)
David Emberson fra NTNU
One method to reduce carbon emissions in the marine and fishing industries is adopting low or zero carbon fuels like hydrogen. Hydrogen can be used in internal combustion engines or fuel cells, emitting mainly water and some NOx. It has a high specific energy density, but a low volumetric energy content, making on-board storage challenging. Methods include high-pressure compression or liquefaction, which significantly increase volumetric density but require substantial energy. Chemical storage options like ammonia, which contains 1.5 moles of hydrogen per mole, are promising due to its existing infrastructure and potential for safe storage and use as a fuel.

Effektive og robuste kjøleanlegg i små fiskefartøy
Kristina N. Widell fra SINTEF Ocean
Av Norges 5600 fiskefartøy er 80 prosent mindre enn 11 meter lange og står for 11 prosent av torskefangsten samt en betydelig del av krabbe- og hvitfiskfangsten. Kun 5 % av disse fartøyene bruker aktiv kjøling, til tross for at det vesentlig forlenger holdbarheten. Studier fra FAO viser at 35 % av verdens fisk og sjømat går tapt som matsvinn, noe som delvis kan reduseres med bedre kjøling ombord.
Vi utvikler et RSW-kjølesystem for små fiskefartøy, designet for enkel bruk og robusthet under tøffe forhold. Systemet bruker det naturlige kuldemediet CO2, noe som sikrer klima- og miljøvennlig drift. Vi vil teste systemet under ulike forhold for å dokumentere effekten på holdbarheten til ulike fiskearter. For eksempel har torsk vist seg å ha 6 dagers lengre holdbarhet ved 1°C sammenlignet med 5°C.

Det digitale havet

Utvikling av treningssimulator for ringnot
Terje Heierstad fra DNV/Kongsberg Digital
Kongsberg Digital har utviklet en treningssimulator for ringnotfiske som forbedrer sikkerheten om bord og reduserer tap av kostbart utstyr. Fiskerisimulatoren K-Sim Fishery, lansert i 2018, var opprinnelig for trålfiske, men er nå videreutviklet for ringnotfiske. Avansert hydrodynamisk modellering av fartøy og utstyr, samt nøyaktig gjenskaping av effekter som vind og tidevannsstrømmer, gjør simuleringen realistisk. Dette øker kunnskapen og kompetansen til mannskapet, noe som forbedrer sikkerhet og effektivitet.

Ny teknologi i havforskningen: telling av krabbe med undervannsdrone
Cecilie Thorsen Broms fra Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet har omfattende overvåkningsaktivitet og tester ny teknologi for mer effektiv og miljøvennlig datainnsamling. Ved bruk av droner, sensorer og digitalisering kan større havområder overvåkes raskt. I et nytt prosjekt brukes autonome undervannsfartøy (AUV) med kamera og sonarer til å telle kongekrabbe, i stedet for tradisjonelle teiner og trål. AUV-en svever over havbunnen og tar bilder, som maskinlæringsmodeller bruker til å gjenkjenne krabbene automatisk. Denne teknologien, også testes på snøkrabbe, kombineres med biologiske data for å forbedre overvåkingen av krabbebestandene.

Sanntidsovervåking for reketråling
Hege Hammersland fra Deep Vision
FHF prosjekt 901976, nyetablert. Det skal utvikles et operativt beslutningsstøttesystem for rekefiske basert på den trådløse sensoren CamSounder som bidrar til presisjonsfiske og økt fangsteffektivitet ved å gi sanntids informasjon om reker og bifangst.

Ontologi basert modellering av digitale hav
Andrei Lobov fra NTNU
Ontologier kan brukes til å representere tverrfaglig kunnskap innen ulike problemdomener. Vi viser hvordan disse kan bidra til å støtte beslutningstaking om verdikjeder i fiskerinæringen. Det er viktig at kunnskapen kan utvides over tid, og representasjonsspråk bør tillate dette. Vi presenterer verktøy for å vedlikeholde og søke etter relevant kunnskap for fiskerinæringen.

SFI Harvest − Beslutningsstøtte for fiskeriplanlegging
Jarle Ladstein fra SINTEF Ocean
Tiden fiskere bruker på å finne fisk og velge gode fiskeområder påvirker både lønnsomhet og klimaavtrykk per kg fangst. Informasjonen tilgjengelig ved planlegging av fisket er begrenset, men økende tilgang på data kan forbedre beslutningsgrunnlaget. SFI Harvest jobber med å gi fiskere bedre innsikt i fiskeforekomster og estimere hvor de beste områdene kan være. Ved å koble fangstdata med oseanografiske og meteorologiske data, utvikler vi modeller for å forutsi fiskeforekomster. Utfordringen er å kombinere ulike datakilder for å lage pålitelige estimater.

Økt automatisering i sjømatindustrien med AI-algoritmer trent i simulering
Jonatan Dyrstad fra SINTEF Ocean
Robotikk og maskinsyn har mange potensielle bruksområder både over og under vann. Dagens maskinsynløsninger drives ofte av AI-algoritmer som lærer av store datamengder, men slik data er ofte utilgjengelig, dyrt og tidkrevende å samle inn. SINTEF Ocean har derfor utforsket mulighetene for å trene AI-algoritmer i simulering, som unngår kostbar datainnsamling. Forsøk har vist at denne teknikken kan brukes til å trene algoritmer for fangstregistrering og robotisert håndtering av fisk.

Utvikling av krillmodell i Antarktis
Ingrid Ellingsen fra Sintef Ocean
Det er betydelige årlige variasjoner i krillbestanden i havområdene rundt Sør-Georgia i Antarktis. Dette er tydelig både gjennom observasjoner og variasjoner i mengden krill som høstes i området. Den dominerende vindretningen fører til oppstrømning av næringsrikt vann nordøst for øya, noe som er avgjørende for primærproduksjonen. Krillen kan komme til dette området ved å følge strømmene fra den antarktiske halvøya og Sør-Orknøyene, som er viktige gyteområder for krill, og deretter videre nordover til områdene nord for Sør-Georgia. Resultatene fra havmodellen SINMOD, koblet med en modell for transport av krill, viser årlige variasjoner i strømforhold og oppstrømning. Studiens formål er å undersøke hvordan fysiske prosesser påvirker variasjonene i krillbiomassen. Krillmodellen bli videreutviklet for å undersøke hvordan vertikal adferd og tilgang på mat påvirker disse variasjonene. Arbeidet er en del av SFI Harvest som har som hovedmål å utvikle kunnskap og teknologi for ansvarlig høsting og foredling av marine ressurser på et lavere trofisk nivå.

Bærekraftig utnyttelse i en grønnere verden

Geléfisk-parasitten Kudoa på frammarsj langs kysten
Arne Levsen fra Havforskningsintituttet
For første gang er geléfisk-parasitten Kudoa påvist i torsk og brosme, noe som bekymrer for kvaliteten på en viktig eksportvare og for konsekvenser for fiskerinæringen. Tidligere funn i Norge har vært begrenset til makrell, hvor parasitten gir bløtt og utflytende kjøtt i 1–3 prosent av prøvene hvert år. Parasitten skiller ut vevsnedbrytende enzymer etter fiskens død, og frysing hindrer ikke nedbrytningen. Selv om Kudoa ikke er farlig for mennesker, ødelegger den fisken, noe som er problematisk for næringen. De nye funnene i torsk og brosme krever økt årvåkenhet for å forhindre spredning til andre viktige fiskeslag, inkludert oppdrettslaks, og forskere mistenker en kobling til klimaendringer.

Kan tare bli en ny og bærekraftig ingrediens for matindustrien?
Arne Duinker fra Havforskningsinstituttet
Taredyrking som lavtrofisk produksjon kan forløse et stort og uutnyttet potensiale i utnyttelse av havet, med lavt fotavtrykk. NFR-prosjektet SusKelpFood viser at tare kan brukes som ingrediens i matindustrien. Ledet av Møreforskning og Havforskningsinstituttet, har prosjektet funnet måter å redusere jodinnholdet i butare og sukkertare samtidig som næringsstoffer og smak bevares. Tare kan forbedre konsistensen i matprodukter og erstatte ultraprosesserte ingredienser, samtidig som det gir et positivt klimaavtrykk. Mattilsynet advarer mot høyt jodinnhold i tang og tare, spesielt for gravide, ammende, små barn og personer med skjoldbruskkjertelsykdommer.

Den norske fiskeflåten i det grønne skiftet – utvikling, virkemidler og omstillingsevne
John R. Isaksen fra Nofima
Omstillingen til et lavutslippssamfunn mot 2050 vil kreve store endringer for norsk samfunns- og næringsliv, inkludert villfisknæringen og fiskeflåten. Norske klimaforpliktelser peker mot en reduksjon av klimagassutslippene på 90-95 prosent innen 2050 og en halvering innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Sjømat har et lavt karbonfotavtrykk, men for at fiskeflåten skal halvere sine utslipp, kreves betydelig omstilling og teknologiske løsninger for å erstatte marin gassolje. Her belyses utviklingstrekk i flåten, virkemidler for utslippsreduksjon, og utfordringer for næring og myndigheter.

Lakseblod, en uslepen diamant
Runar Gjerp Solstad fra Nofima
Ifølge WHO lider 800 millioner mennesker av anemi, hvor halvparten skyldes jernmangel, en av de vanligste mangeltilstandene. Kroppen absorberer jernsalter dårligere enn biologisk bundet jern, som finnes i hemoglobin fra dyr som gris og kyr. Oppdrettsindustrien utnytter 91 % av laksens sidestrømmer, men ikke blodet, som utgjør ~40.000 tonn årlig. Nofima, Lerøy Aurora og UiT har utviklet metoder for å høste og prosessere lakseblod for å adressere jernmangel. Prosjektet fokuserte på å kontrollere faktorer som påvirker blodkvaliteten, øke jerninnholdet og undersøke kommersialiseringsmuligheter.

Funksjonelle egenskaper, kvalitetsparametere og helsefremmende aktivitet til fiskeproteinhydrolysat (FPH) utvunnet fra restråstoff av atlantisk makrell (Scomber scombrus)
Janna Cropotova fra NTNU
I 2050 forventes verdens befolkning å øke med en tredjedel, noe som øker behovet for bærekraftige proteinkilder. Fisk er en komplett proteinkilde, men mye går tapt under transport, prosessering og distribusjon. Underutnyttede deler av fisken, som hode, finner og bein, inneholder verdifulle proteiner og bioaktive peptider. Ultralyd brukes nå til å utvinne og modifisere fiskeproteiner, og denne studien undersøkte effekten av ultralyd på fiskeproteinhydrolysat (FPH) fra makrell. Resultatene viste at ultralyd økte proteinløseligheten og hydrolysegraden, samt forbedret aminosyresammensetningen og estetiske egenskaper, noe som kan gjøre FPH mer attraktivt for forbrukere og potensielt helsebringende.

GutOut – Mekanisk interaksjonsverktøy for uttak av innmat fra torsk
Bendik Toldnes fra SINTEF Ocean
Av de gjenstående 13 % av norsk restråstoff fra fisk som ennå ikke utnyttes, utgjør uutnyttet lever, rogn og melke fra torsk omtrent 54.000 tonn årlig. Innmat fra torsk er ikke en ny ressurs, men det er viktig å utnytte den best mulig. Uttak av innmat fra torsk er i dag en manuell og tung oppgave, men med fremskritt innen maskinsyn, robotikk og selvlærende algoritmer er automatisering nå mulig. SINTEF har, på oppdrag fra FHF, utviklet to konsepter for dette: en flotasjonsmaskin for lever og en robotplukker for rogn og melke.

Økt utnyttelse og verdiskapning av bifangst
Hanne Dalsvåg fra SINTEF Ocean
Brosme er en smakfull matfisk som hovedsakelig eksporteres som klippfisk og saltfisk. For første gang i 2023 ble det avsatt kvote på brosme og lange for å støtte bærekraftig forvaltning. Brosme fanges stort sett som bifangst, og det er en utfordring å gjøre denne lønnsom for fiskerne. SINTEF har jobbet med flere prosjekter for å øke produksjonen av brosme og utnytte bifangst bedre. Dette inkluderer å kartlegge markedet, teste produksjonsmetoder og utvikle nye produkter. Målet er å øke verdiskapingen og sikre at mer bifangst blir ilandført og utnyttet.

Hva skjer etterpå? Mulige karrierevalg for studenter.

Hva gjør forskningsinstitusjoner? Merete Kaspersen (Nofima), Alice Pedersen og Aleksander Lillenskiold (SINTEF Ocean), Arne Duinker (Havforskningsinstituttet).

Næringssamarbeid under studiene som grunnlag for en spennende jobb som nyutdannet. Noen eksempler fra Sigurd Solheim Pettersen, DNV (NTNU) og Kristoffer Karlsen, Br. Karlsen (UIT)

Hva kan Innovasjon Norge tilby studentene? Reidar Milan Hegle.

Premieutdeling Nor-Fishing Student Camp.