Analyser av vannprøver kan varsle sårrisiko hos oppdrettslaks flere uker i forkant

Videre så forskerne at smittepresset av sårassosierte bakterier på lokaliteter med sårutfordringer ble til en viss grad opprettholdt inne i merdene gjennom sommeren. Dette kan trolig fremskynde eller forverre sårproblemene i påfølgende vintersesong.

Resultatene åpner for overvåkning ved hjelp av qPCR-testing av vannprøver som et praktisk biosikkerhetsverktøy før stressende håndteringsoperasjoner.

Samarbeid med næringen

Prosjektet «Sårbakterier i sjøbasert lakseoppdrett – spesialiserte inntrengere eller tilfeldig forbipasserende?» har prosjektnummetr 901838, og ble gjennomført fra våren 2023 til våren 2026 i samarbeid med Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood og Hardingsmolt.

Bakgrunnen var økende sårproblemer i næringen, tett knyttet til økt bruk av ikke-medikamentell avlusning. Forskerne har utviklet et sett av syv ulike qPCR-assay for å måle det reelle smittepresset direkte fra sjøvannet. 

Over en periode på halvannet år ble det samlet inn ukentlige vannprøver fra totalt åtte lokaliteter i produksjonsområde 3, 6 og 12. Analysene avdekket en klar sammenheng mellom synkende sjøtemperaturer og økt smittepress fra Moritella viscosa og den sårassosierte varianten Tff-LDC av Tenacibaculum finnmarkense.

Selv om bakteriene oppkonsentreres inne i merdene, påvises de også naturlig i kontrollpunkter utenfor anleggene.

Rutinemessig screening

Ved flere enkeltlokaliteter så forskerne en tydelig oppblomstring av M. viscosa og Tff-LDC i vannet flere uker før andelen dødfisk med sår økte. Dette betyr at rutinemessig screening av sjøvann kan fungere som et nyttig biosikkerhetsverktøy for oppdretterne.

I rapporten skrives det at hvis man vet at smittepresset i sjøen er høyt, kan man tilpasse eller utsette risikofylte operasjoner som medfører trenging og mekanisk slitasje på fisken.

Et annet interessant funn var at mens det gjennom sommermånedene ble påvist svært lite sårassosierte bakterier utenfor oppdrettslokalitetene, ble smittepresset i noen grad opprettholdt inne i merdene. Dette kan trolig fremskynde eller forverre sårproblemene i påfølgende vintersesong. Overvåkning med de nevnte qPCR’ene ved utgangen av perioder med mye sår, og gjennom de varme månedene, kan brukes til å vurdere hvorvidt dette kan utvikle seg til et problem.

Rapporten beskriver også populasjonsstrukturen til Aliivibrio wodanis for første gang, basert på helgenomsekvensering av 130 isolater.

Denne arten deles inn i tre genetiske hovedvarianter, der én variant dominerer hos laks med sår langs hele kysten. Samtidig avdekket studien at infeksjoner med flere genetiske varianter i samme enkeltfisk er svært vanlig for alle de undersøkte sårbakteriene.