Flere tiltak ga positive resultater for rognkjeks
Forskere ved Akvaplan-niva har dokumentert positive effekter av hormonbehandling, miljøberikelse, tryptofan i fôr og selektiv avl hos rognkjeks. Resultatene kan bidra til mer robust fisk og mer forutsigbar produksjon.
Forskere ved Akvaplan-niva har undersøkt hvordan reproduksjon, oppdrettsmiljø, ernæring og avl påvirker robusthet og produksjonsresultater hos rognkjeks.
Prosjektet er finansiert av FHF og har undersøkt hvordan ulike tiltak påvirker reproduksjon, velferd og prestasjoner hos rognkjeks gjennom hele produksjonsløpet.
Hovedfunn fra prosjektet
- GnRH-behandling ga økt rognproduksjon, mer synkron modning og høyere klekkerate.
- Miljøberikelse og kortvarig bruk av tryptofan i fôr ga bedre vekst og redusert stress i overgangen til sjøfasen.
- Selektiv avl forbedret lusebeiting og reduserte utviklingen av katarakt over flere generasjoner.
Bedre kontroll på reproduksjonen
Forsøk med GnRH-implantater ga mer synkron modning hos hunnfisk, økt rognproduksjon og en tendens til tidligere ovulasjon. Hos hannfisk økte volumet av melke over tid.
Larver fra behandlede stamfisk hadde også høyere klekkerate. GnRH-behandling kan derfor være et verktøy for å gi bedre kontroll over gyting og produksjon av rogn og yngel.
Tiltak som styrket robustheten før sjøutsett
Miljøberikelse med tareskjul og laksemodeller ga bedre vekst både etter vaksinering og videre i sjøfasen. Rognkjeksen benyttet aktivt begge typer berikelse, og velferdsvurderingene viste gjennomgående god tilstand.
Forskerne registrerte også en tendens til færre voksne hunnlus i merder med miljøberiket rognkjeks de første ukene etter utsett. Miljøberikelse framstår som et enkelt tiltak som kan bidra til bedre tilvenning og overgang til sjøfasen.
Kortvarig bruk av tryptofanberiket fôr reduserte akutt håndterings- og transportstress uten å påvirke overlevelsen negativt. Langvarig bruk ga derimot redusert appetitt og vekst. Studien viser at tryptofan kan være aktuelt som et målrettet tiltak før transport og sjøutsett.
Avl forbedret lusebeiting og fiskehelse
Gjennom en fireårig avlsstudie undersøkte forskerne om viktige egenskaper hos rognkjeks kan forbedres gjennom seleksjon.
Lusebeitingen økte gradvis gjennom prosjektperioden, og aktiviteten var høyest hos familier med oppdrettsforeldre. Samtidig ble utviklingen av katarakt betydelig redusert, fra en økning på 16 prosent i den første fasen til 2 prosent i den siste.
Resultatene viser at målrettet avlsarbeid kan bidra til både bedre lusebeiting og bedre fiskehelse.
Økt kunnskap om stress og velferd
En studie av stress og hudhelse viste at stress påvirket hudens slimhinnebarriere og ga målbare endringer i slimcellene. Dette gir ny kunnskap om hvordan fysiologiske stressresponser påvirker hudhelsen hos stamfisk.
Forskerne undersøkte også om bedøvelse eller vaksinering i vann kunne redusere stress ved vaksinering. Det ble ikke funnet grunnlag for å konkludere med at disse metodene reduserte stress sammenlignet med vaksinering av våken fisk i luft.
Et bredere kunnskapsgrunnlag for produksjon av rognkjeks
Samlet viser prosjektet at tiltak innen reproduksjon, miljøberikelse, ernæring og avl kan bidra til å forbedre produksjonsresultater og robusthet hos rognkjeks.
Samtidig gir studiene ny kunnskap om stress, velferd og håndtering, og peker på områder der det fortsatt er behov for videre forskning.
– For næringen er det viktig å vite hvilke tiltak som faktisk gir effekt. Denne forskningen viser blant annet at reproduksjonen kan gjøres mer forutsigbar, at robustheten før sjøutsett kan styrkes, og at avl kan forbedre egenskaper som lusebeiting over tid, sier FHFs fagsjef Eirik Ruud Sigstadstø.
Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef i FHF, på kaia i Tromsø.
Foto: Marius Fiskum, FHFFakta om prosjektet
- Prosjektnavn:Veien til best mulig produksjon av rognkjeks for å sikre en robust og effektiv rognkjeks (VEIEN)
- Prosjektnummer: 901798
- Prosjektperiode: 2023-2026
- Forskningsinstitusjon: Akvaplan-niva
- Prosjektleder: Albert K. D. Imsland, FoU-sjef
- FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef havbruk
- Finansiering: 13.000.000 NOK fra FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering