Ny teknologi for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk
I takt med nye krav til effektiv ressurskontroll og datainnsamling, har hvitfisknæringen nå tatt et viktig skritt fremover. Ved å utvikle og tilpasse teknologi til et fullskala, automatisert veiesystem, gir forskningsprosjektet et bidrag til ressurskontroll og effektivitet ved norske mottaksanlegg.
Systemet er pilotert hos Norfra AS og Nordvågen AS, med positive resultater som peker på fordeler for næringen.
Nye nasjonale krav til bedre ressursforvaltning i fiskerinæringen
Bakgrunnen for prosjektet knytter seg til den nasjonale satsingen på bedre ressursforvaltning og kontroll i fiskerinæringen, initiert av NOU 2019:21, Fremtidens fiskerikontroll. I forlengelsen av denne utredningen har Fiskeridirektoratet og Justervesenet foreslått krav om automatiske veiesystemer for all landing av villfisk.
For å imøtekomme disse kravene uten at hvert mottaksanlegg må utvikle egne systemer, ble det initiert et prosjekt for å tilpasse og standardisere automatiske vektsystemer, sikre datakvalitet og forenkle overføring av veiedata til sentrale registre, som Fiskeridirektoratets mottakssystem, og integrasjon med Norges Råfisklag sine systemer for sluttsedler. Målet var en fleksibel løsning som sikrer kompatibilitet på tvers av vekter fra ulike leverandører, forutsatt at vektene er godkjent og oppfyller forskriftskravene.
Gode resultater i pilotprosjekt
Prosjektet har vært vellykket og har levert et fullstendig operativt automatisert veiesystem, testet i fullskala hos pilotbedriften Nordvågen AS. Systemet har fått positive evalueringer fra både brukere og prosjektstyringsgruppen. De viktigste resultatene inkluderer:
1. Kostnadsreduksjon og økt effektivitet
Mottaksanlegget rapporterte om opptil 30 prosent reduserte kostnader knyttet til mottak, noe som kompenserer for kostnadene for innføring av automatiske veiesystemer – og tilsier økonomisk gevinst. Økt mottakskapasitet tillater behandling av større volumer raskere, og ved å øke effektiviteten frigjør det tid for både fiskere og mottaksanlegg.
2. Økt datakvalitet og pålitelighet for ressursdata
Det automatiserte systemet gir en elektronisk, manipulasjonsfri veielogg som knyttes direkte til sluttseddel, noe som forbedrer kvaliteten på innrapporterte ressursdata. Dette legger grunnlaget for bedre ressurskontroll og for mer nøyaktig rapportering av fiskeressurser.
3. Bedre arbeidsmiljø og redusert miljøpåvirkning
Ved å fjerne behovet for manuell veiing, inkludert papirbaserte loggføringer, har prosjektet redusert den fysiske belastningen for ansatte og risikoen knyttet til bruk av tungt utstyr som gaffeltrucker. Elektronisk registrering eliminerer også feil, gir høyere datasikkerhet, og reduserer miljøpåvirkningen ved mindre manuell håndtering av fisken.
4. Forbedret kvalitet på fisk og lavere slitasje
Raskere lossing og bedre logistikk i mottaksprosessen har også forbedret kvaliteten på fisken, som kan lagres og håndteres under optimale forhold fra landing til bearbeiding. Dette kan bidra til både økt produktkvalitet og bedre utnyttelse av arbeidskraften på mottaksanleggene.
Videre tilpasning
Prosjektet har vist at det er mulig å etterleve de foreslåtte regelverkene for automatiske veiesystemer med kun noen få teknologiske avvik. Den testede løsningen dekker de fleste krav, men noen utfordringer gjenstår for å tilfredsstille enkelte detaljer i forskriftens krav til hendelsesloggføring.
Ytterligere tilpasninger kan være nødvendig for å utvide løsningen til andre fiskearter og sluttseddelsystemer utenfor Norges Råfisklag sitt område. Det vil være sider ved hvordan fangstmottak fungerer i praksis som ikke er fullstendig ivaretatt, slik at det vil være behov for videre utvikling og nye prosjekter.
– Selv om det vil være flere sider ved praktisk håndtering i drift som må ivaretas, er prosjektet et viktig skritt mot fremtidens ressurskontroll, sier Frank Jakobsen, fagsjef i FHF.