Til innholdet

22.10.2013

Forskning på næringens premisser

Ordningen med FoU-avgift i fiskeri- og havbruksnæringen trådte i kraft 1. januar 2001 etter initiativ fra næringen. Har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) innfridd næringens forventninger så langt?

Med avgiften på tre promille på eksport av fisk og fiskevarer ønsket næringen å få større innflytelse på forskningsinnsatsen innenfor fiskeri og havbruk. Næringsrettet forskning og utvikling skulle løse konkrete problemer i næringen

Organisering og planerLinken er dessverre fjernet Aktiviteten i 2001 var preget av at dette var et oppstartsår. Styret med representanter fra næringsorganisasjonene ble konstituert, sekretariatet opprettet og alle de formelle rammene skulle på plass. - Ambisjonen var å være fullt ut operativ fra 2002 etter en grundig og god planlegging av aktiviteter, forteller sekretariatsleder i FHF Terje Flatøy. - Planarbeidet og forprosjektene i 2001 gjorde det mulig å legge fram en helhetlig handlingsplan allerede i januar 2002.

Forskningskoordinatorene i Norges Fiskarlag, FHL havbruk og FHL industri og eksport har vært sentrale aktører i FHFs strategiarbeid. En rekke personer fra næringen har i tillegg deltatt i planleggingsgrupper og samlinger for å identifisere problemer som kan løses med forsknings- og utviklingsarbeid. - For FHF har det vært viktig at næringen får den forskningen den ønsker. De som vet hvor skoen trykker, må bli hørt. Først da blir det en ordning på næringens premisser, understreker Flatøy, som er positivt overrasket over engasjementet næringen har vist i en hektisk hverdag. Linken er dessverre fjernetProfilLinken er dessverre fjernet

- Vi har vært opptatt av å gi fondet sin egen profil. Næringsdeltakelsen, planarbeidet og ikke minst ansvaret for å få resultatene ut til næringen er viktige elementer, utdyper Flatøy. Styret i FHF har lagt vekt på å få frem konkrete planer for de ulike delsektorene av næringen. Egne handlingsplaner for tørrfisknæringen og filetsektoren er gode eksempler. Da FHF ønsket å lage en handlingsplan for tørrfiskindustrien, ble om lag 70 selskaper og personer invitert til en samling høsten 2001 for å komme med synspunkter og innspill. FHL opprettet Tørrfiskforum i 2002 hvor næringen kan delta aktivt i prosjekter, følge opp prosjekter underveis og ikke minst få presentert resultatene. I 2002 og 2003 vil forskning- og utviklingsoppgaver for om lag åtte millioner kroner gjennomføres i regi av Tørrfiskforum.

FHF har gått inn med to millioner kroner. Resten finansieres av SND, Norges Råfisklag, Fiskeprodusentenes Fond og bedriftene hvor utviklingsarbeidet foregår. - Uten næringens aktive deltakelse ville slike prosesser ikke latt seg gjøre, understreker Flatøy

- Skal ordningen lykkes, må resultatene komme ut til næringen. Derfor har FHF vært svært opptatt av å lage rutiner for formidling av resultater, sier Terje Flatøy. Foruten informasjon i aviser og tidsskrifter, skjer den viktigste formidlingen i næringsorganisasjonenes forum og fagmøter hvor forskere og næringsutøvere sammen kan diskutere resultatene. På FHFs egen hjemmeside www.fiskerifond.no er det nyheter om FHFs aktiviteter. Her er det også en prosjektoversikt hvor rapporter og informasjon fra prosjektene blir lagt inn fortløpende.

. Godt forsknings- og utviklingsarbeid tar tid. Men styret i FHF kunne nylig på besøk i Stamsund konstatere at FHF allerede har oppnådd interessante resultater i utvikling av ny beinplukketeknologi for filetindustrien. - Ved slutten av 2002 er vi fullt ut operative med en stor prosjektportefølje.

Takket være gode samarbeidspartnere og et aktivt engasjement fra næringen føler vi at vi er på god vei til å få frem resultater som næringen kan dra direkte nytte av, avslutter Terje Flatøy.

keyboard_arrow_up