Prosjektnummer
901415
Uttesting av ny modifisert kongekrabbeteine for et mer selektivt og bærekraftig krabbefiske
• Tokammerteine med seleksjonskammer gir bedre seleksjon enn tradisjonelle kongekrabbeteiner, samt mulighet for å slippe ut undermålskrabbe på bunnen.
• Det er fortsatt et forbedringspotensial med hensyn til seleksjon av småkrabbe.
• Forsøkene viser at det kan være mulig å optimalisere fisket ved å bruke en kombinasjon av agn som raskt slipper luktstoff og et agn som varer lenge.
• Det er fortsatt et forbedringspotensial med hensyn til seleksjon av småkrabbe.
• Forsøkene viser at det kan være mulig å optimalisere fisket ved å bruke en kombinasjon av agn som raskt slipper luktstoff og et agn som varer lenge.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Ved bruk av tradisjonelle krabbeteiner med to rømningsveier utgjorde undermålskrabbe i forsøket opptil 90 % av den totale fangsten. Det var en tendens til at andelen undermålskrabbe økte med ståtid i tradisjonelle teiner. Ved bruk av to-kammer teiner med seleksjonskammer var andelen undermålskrabbe 95 %, hvorav disse igjen ble det observert ett snitt på 32 % i seleksjonskammer, og i enkelt teiner opp til 50 %. Ved å ikke ha bunn i seleksjonskammer kan undermålskrabber slippes fri når teine løftes fra bunn. Teine med seleksjonskammer vil således kunne redusere andelen småkrabbe som må sorteres ut på dekk, men ikke løse problemet helt.
Ved bruk av tradisjonelle krabbeteiner med to rømningsveier utgjorde undermålskrabbe i forsøket opptil 90 % av den totale fangsten. Det var en tendens til at andelen undermålskrabbe økte med ståtid i tradisjonelle teiner. Ved bruk av to-kammer teiner med seleksjonskammer var andelen undermålskrabbe 95 %, hvorav disse igjen ble det observert ett snitt på 32 % i seleksjonskammer, og i enkelt teiner opp til 50 %. Ved å ikke ha bunn i seleksjonskammer kan undermålskrabber slippes fri når teine løftes fra bunn. Teine med seleksjonskammer vil således kunne redusere andelen småkrabbe som må sorteres ut på dekk, men ikke løse problemet helt.
Forsøkene viser at dagens kongekrabbeteine har forbedringspotensial da undermålskrabbe ikke selekteres godt nok ut av teinene. Fra filmopptak ser man tydelig at undermålskrabbe like gjerne bruker rømningsveien som inngang som til utgang og virker dermed mot sin hensikt. Det bør derfor vurderes å bygge om dages seleksjonsringer slik at undermålskrabbe kun kan komme seg ut. Det er tilsvarende også et forbedringspotensial på å endre inngangspartiet med tanke på å hindre at stor kommersiell krabbe rømmer fra teinene.
Videre viser forsøkene at teinene er i stand til å fange mye krabbe det første døgnet og krabbene i stor grad går inn i teina i den mørke delen av døgnet. På grunn av at krabbene rømmer lett, at teinene fanger mye det første døgnet og at ståtid for teinene vanligvis er på en uke, bør man bruke et agn som raskt slipper luktstoff i kombinasjon med et agn som varer lenge for å holde på krabben i teina. En mulig løsning vil være å bruke sild eller makrell i kombinasjon med langtidsvirkende agnpølse.
Resultatene kan bidra til et mer effektivt, og dermed lønnsommere fiskeri. I tillegg vil en oppnå bedre velferd ved at en større andel av undermålskrabben slipper ut på bunn og dermed unngår videre håndtering.
-
Sluttrapport: Forbedring av kongekrabbeteine for et mer selektivt og bærekraftig krabbefiske
Nofima. Rapport 7/2018. April 2018. Av Sten Ivar Siikavuopio, (Nofima), Odd-Børre Humborstad (HI), Erling Haugan (Rantind AS), David Izquierdo Gomez,(Nofima) Tina Thesslund (Nofima) og Anette Hustad (Nofima).
Kongekrabbe representerer en viktig ressurs for sjømatindustrien i nord, spesielt for bedrifter lokalisert i Finnmark fylke. Årlig kvote på kongekrabbe i Norge er på ca. 2200 tonn og dette volumet er ikke forventet å øke noe videre. Videre så er fangsten av kongekrabbe i det uregulerte området på ca. 500 tonn.
I dag brukes det utelukkende en-kammer teiner for fangst av kongekrabbe. Dagens teiner er utstyrt med rømningsvei som undermålskrabbe, i teorien, har mulighet til å rømme ut fra. Forsøk som Nofima har gjort, sammen med krabbefiskere i Varangerfjorden, viser at 70 til 80 % av fangsten består av undermålskrabber. Disse må sorteres ut og settes ut (personlig meddelelse, Erling Haugan, Rantind AS).
Resultater viser at dagens rømningsvei ikke fungere tilfredsstillende. Det som skjer i dag er at hele fangsten blir løftet om bord i båten, hvor undermålskrabber blir sortert ut av fangsten. Sortering og håndteringen av krabbene fører til slagskader og klemskader, i tillegg til løfting etter gangbein når krabbene kastes på havet av fisker. I tillegg kan gjenutsetting av krabbe gi en direkte økt dødelighet som følge av predasjon under utsetning.
Man ser at andelen med skadet krabbe har økt dramatisk fra under 10 % på 2000 tallet til å utgjøre over 30 % av fangsten i 2016 i Varangerfjorden (pers med., Erling Haugan, Rantind AS). En antar derfor at dårlig fangstseleksjon og den gjentatte håndteringen av undermåls krabbe, samt økt risiko for predasjon i forbindelse med gjenutsetting, kan forklare mye av dette dystre bildet.
For å bøte på denne utviklingen gjennomførte Nofima og Rantind AS høsten 2015 nye forsøk hvor ulike størrelser og former (runde og avlang form) av rømningsveier ble teste ut. De største rømningsveiene var 30 cm i diameter over dobbel så stor som dagens krav. Selv med disse store rømningsveiene lyktes man ikke med å skille ut småkrabbe og undermålskrabbe.
Rantind AS har derfor i samarbeid med Nofima utviklet ei ny teine basert på dagens teine som inneholder et ekstra kammer for sortering av småkrabbe. I dette prosjektet ønsker man å teste ut en ny utviklet kongekrabbeteine, for å forbedre seleksjon av undermåls kongekrabbe. For å utvikle nye løsninger for et mere bærekraftig fiske etter kongekrabbe, må en modifisere dagens teiner eller utvikle ei ny teine som selekterer bedre på størrelse. På den måte vil man kunne ta bedre vare på Norges mest eksklusive sjømat på en etisk og økonomisk forsvarlig måte.
I dag brukes det utelukkende en-kammer teiner for fangst av kongekrabbe. Dagens teiner er utstyrt med rømningsvei som undermålskrabbe, i teorien, har mulighet til å rømme ut fra. Forsøk som Nofima har gjort, sammen med krabbefiskere i Varangerfjorden, viser at 70 til 80 % av fangsten består av undermålskrabber. Disse må sorteres ut og settes ut (personlig meddelelse, Erling Haugan, Rantind AS).
Resultater viser at dagens rømningsvei ikke fungere tilfredsstillende. Det som skjer i dag er at hele fangsten blir løftet om bord i båten, hvor undermålskrabber blir sortert ut av fangsten. Sortering og håndteringen av krabbene fører til slagskader og klemskader, i tillegg til løfting etter gangbein når krabbene kastes på havet av fisker. I tillegg kan gjenutsetting av krabbe gi en direkte økt dødelighet som følge av predasjon under utsetning.
Man ser at andelen med skadet krabbe har økt dramatisk fra under 10 % på 2000 tallet til å utgjøre over 30 % av fangsten i 2016 i Varangerfjorden (pers med., Erling Haugan, Rantind AS). En antar derfor at dårlig fangstseleksjon og den gjentatte håndteringen av undermåls krabbe, samt økt risiko for predasjon i forbindelse med gjenutsetting, kan forklare mye av dette dystre bildet.
For å bøte på denne utviklingen gjennomførte Nofima og Rantind AS høsten 2015 nye forsøk hvor ulike størrelser og former (runde og avlang form) av rømningsveier ble teste ut. De største rømningsveiene var 30 cm i diameter over dobbel så stor som dagens krav. Selv med disse store rømningsveiene lyktes man ikke med å skille ut småkrabbe og undermålskrabbe.
Rantind AS har derfor i samarbeid med Nofima utviklet ei ny teine basert på dagens teine som inneholder et ekstra kammer for sortering av småkrabbe. I dette prosjektet ønsker man å teste ut en ny utviklet kongekrabbeteine, for å forbedre seleksjon av undermåls kongekrabbe. For å utvikle nye løsninger for et mere bærekraftig fiske etter kongekrabbe, må en modifisere dagens teiner eller utvikle ei ny teine som selekterer bedre på størrelse. På den måte vil man kunne ta bedre vare på Norges mest eksklusive sjømat på en etisk og økonomisk forsvarlig måte.
Å teste ut en ny modifisert kongekrabbeteine med to kammer og forbedre dagens krabbeteine slik at undermålskrabbe kan selekteres ut.
Delmål
Å foreta et avgrenset adferds- og feltforsøk med en nyutviklet teinemodell med tanke på dokumentasjon av størrelsesseleksjon.
Ved å utvikle nye teinetyper og modifisere dagens teiner, har prosjektet som mål å videreutvikle en teine som selekterer opp mot 100 % av undermålskrabbe bort fra fangsten. Ved en slik seleksjon vil krabbenæringen bli mere bærekraftig, ved at undermålskrabbe slippes ut skånsomt og skade eller dødelighet med gjenutsetting unngås. Dette vil redusere behovet for sortering om bord, i tillegg til at faren for håndteringsskade på undermålskrabbe vil være eliminert. Dette vil på sikt bidra til bedre dyrevelferd og kvalitet på krabben, noe som vil gi merverdi til en unik ressurs.
Metode
Prosjektet vil bestå av to arbeidspakker:
Prosjektet vil bestå av to arbeidspakker:
Arbeidspakke 1
Det vil bli bygget 3 nye krabbeteiner. Det er tatt utgangspunkt i ei vanlig kommersiell krabbeteine som er modifisert med to kammer, dvs. ett hovedkammer hvor krabbe av kommersiell størrelse samles og ett kammer hvor små undermålskrabbe samles.
Det vil det vil bli gjennomført et adferdsforsøk ved bruk av GoPro®-kamera med såkalt “time-lapse”-funksjon (videoklipp der tiden går raskere) for filming opp til 3 døgn for å se om krabbene går over i seleksjonskammer. Dette gjøres for å kvalitetssikre utformingen av rømningsvei før feltforsøk gjennomføres i regi av Rantind AS.
Undermålskrabbe vil bli plassert inn i storkrabbekammeret og agn vil bli satt ut i småkrabbekammeret. Så observeres adferden til krabben når den går over i småkrabbe-delen av teina. Ved en slik observasjon vil vi få innblikk at den beveger seg over.
Arbeidspakke 2
Det vil bli bygget 3 nye krabbeteiner. Det er tatt utgangspunkt i ei vanlig kommersiell krabbeteine som er modifisert med to kammer, dvs. ett hovedkammer hvor krabbe av kommersiell størrelse samles og ett kammer hvor små undermålskrabbe samles.
Det vil det vil bli gjennomført et adferdsforsøk ved bruk av GoPro®-kamera med såkalt “time-lapse”-funksjon (videoklipp der tiden går raskere) for filming opp til 3 døgn for å se om krabbene går over i seleksjonskammer. Dette gjøres for å kvalitetssikre utformingen av rømningsvei før feltforsøk gjennomføres i regi av Rantind AS.
Undermålskrabbe vil bli plassert inn i storkrabbekammeret og agn vil bli satt ut i småkrabbekammeret. Så observeres adferden til krabben når den går over i småkrabbe-delen av teina. Ved en slik observasjon vil vi få innblikk at den beveger seg over.
Arbeidspakke 2
Etter adferdsforsøket vil det bli gjennomført et feltforsøket med 3 identiske kongekrabbeteiner med 2 kammer. Som kontroll vil det ble benytte tilsvarende antall teiner uten to kammer (dagens krabbeteine). Feltforsøkene vil skje i Varangerfjorden sommeren 2017. Til sammen vil det bli kjørt 5 forsøk hvor samtlige krabber registreres på størrelse og posisjon i de ulike kamrene.
Forsøkene vil bli ferdigstilt i henhold til formelle krav som stilles, og sendt inn i løpet av 3 og 4 kvartal 2017.
Forsøkene vil bli ferdigstilt i henhold til formelle krav som stilles, og sendt inn i løpet av 3 og 4 kvartal 2017.
Hypotesen er at modifisering av dagens krabbeteine til to-kammer teine vil gi bedre størrelsesseleksjon og et mer bærekraftig fiske.
Det vil bli skrevet rapport beregnet for krabbenæringen og myndighetene. Videre vil foredrag og media bli benyttet for å frembringe den nye kunnskapen.
-
Sluttrapport: Forbedring av kongekrabbeteine for et mer selektivt og bærekraftig krabbefiske
Nofima. Rapport 7/2018. April 2018. Av Sten Ivar Siikavuopio, (Nofima), Odd-Børre Humborstad (HI), Erling Haugan (Rantind AS), David Izquierdo Gomez,(Nofima) Tina Thesslund (Nofima) og Anette Hustad (Nofima).