Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900045

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900045
Status: Avsluttet
Startdato: 20.08.2008
Sluttdato: 30.11.2011

Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen fase 2: Videreutvikling av brukervennlig kartverktøy

Ad målsetting 1
Gjennom samarbeid med OLEX AS er detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri), bunnreflektivitet (backscatter) og tematiske havbunnskart sombunnsedimenter – kornstørrelse, ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder, og bratt og flat fjordbunn gjort tilgjengelige for alle som bruker OLEX-systemet.

Data kan fritt lastes ned fra www.olex.no. Dekningsområdet for detaljerte dybdedata, bunnreflektivitet og bunnsedimenter – kornstørrelse er nesten 7000 km2, og strekker seg fra kontinentalsokkelen utenfor Andøya til Astafjord-området. Dekningsområdet for de andre tematiske kartene er Astafjord-området.

Kartsystemet til OLEX er tilpasset både for å kunne vise rasterkart (for eksempel dybdedata, bunnreflektivitet) og flatekart (for eksempel bunnsedimenter – kornstørrelse). Grafisk representasjon er videreutviklet og tilpasset for å gi brukerne en så god visuell formidling som mulig. Tilbakemeldinger fra brukere som Børge Arvesen i Kleiva Fiskefarm AS har ved avslutning av prosjektet vært svært positive. For øvrig er alle kartplotteprodusentene som har kontor i Norge blitt forespurt om å delta i prosjektet, men bare OLEX har respondert positivt.

Ad målsetting 2
Det er gjennom prosjektarbeidet identifisert en rekke hindre og flaskehalser for optimal utnyttelse av sjøbunnsdata.

Teknisk sett har det vist seg å være svært vanskelig å konvertere tematiske havbunnskart til formatet S57 som i utgangspunktet ble oppfattet som det beste formatet, fordi dette støttes av internasjonale hydrografiske standarder. Derimot har det vært mulig å tilrettelegge for import til OLEX både ved bruk av filer på SOSI-standard (norsk kartstandard) og Shape-format (ESRI-filformat med bred internasjonal utbredelse).

Formelle hindre er også blitt identifisert. Alle dybdedataene som er brukt i prosjektet er graderte, fordi områdene ligger innenfor Norges territorialfarvann (innenfor 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene). Prosessen for å få nedgradert dataene var tidkrevende, og strakte seg i flere runder over 9 måneder. Dette kan bli en enda større hindring dersom det skal søkes om å få nedgradert større områder.

Det var også en tidkrevende prosess å få på plass en avtale mellom Kartverket Sjødivisjonen (KVSD) og OLEX for disposisjonsrett og markedsrett til dybdedataene i testområdet. Her var det forhandlinger gjennom flere runder som resulterte i at prosjektet dekket kostnadene for disposisjonsrett og markedsrett med en engangssum. Dette gav OLEX rett til å fremstille produkter basert på dataene, og distribuere disse sammen med firmaets øvrige produkter. NGUs data er offentlig tilgjengelig, uten kostnad for brukerne, og det var her lett å få til en avtale.

Behovet for lettere tilgang til detaljerte havbunnsdata fra MAREANO er diskutert i MAREANOs programgruppe (PG), og det er rettet en henvendelse til den interdepartementale styringsgruppen (SG), hvor PG ber om at SG gir sin godkjenning til at det arbeides videre innenfor MAREANO med å tilrettelegge data slik at de kan hentes ut og benyttes i elektroniske kartsystemer.

Ad målsetting 3
Demonstrasjon av kost/nytte-effekt er gjort i en noe begrenset grad, fordi dataene bare nylig er blitt gjort tilgjengelig gjennom OLEX. Dataene er imidlertid allerede brukt av oppdrettsnæringen i Astafjord-området til lokalitetsrapporter for lokalitetene Bjørnstein, Brattberg, Gregusvik, Kastebergan og Ånderkleiva i Ibestad. Styreformann i Kleiva Fiskefarm AS, Børge Arvesen, konkluderer at næringsutøverne i kommunene Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, Ibestad og Kvæfjord nå har de tilgjengelige dataene for å dekke de nye kravene som stilles i “Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften)” og til Norsk Standard-9415:2009 (“Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift”).

Alternativet for næringsutøverne ville ha vært å kjøpe oppmåling med multistråle-ekkolodd til en kostnad i størrelsesorden 20.000 kr. pr. lokalitet. Når man vet at Astafjord-prosjektet omfatter 57 lokaliteter, gir dette en potensiell innsparing på i overkant av 1 million kroner.

Dataene er også tatt i bruk av på reketråleren “Engenesværing” (Finn Markus Arvesen), med godt resultat. I forløperen til dette prosjektet ble bruk av dybde, backscatter og sedimentkart testet ut i en tidlig versjon av OLEX på Tromsøflaket. Testen ble utført av Pål Roaldsnes, om bord på M/S Langenes, i forbindelse med tråling etter torsk, hyse og sei. Varigheten av testen var kort – bare 3 dager – men ga allikevel en del nyttige erfaringer. I følge Roaldsnes er informasjon om bunnhardhet veldig viktig for hvor man tråler og redskapen som brukes.

Dybde- og hardhetsinformasjonen gjør det også enklere å teste ut og finne nye fiskefelt. På Tromsøflaket er bunnen sterkt furet av isfjellpløyespor, som vanligvis er 2–5 meter dype, og mellom 20 og 100 meter brede. Hovedkonklusjonen er at det er en klar nytteverdi både under utøvelse av fiske og for planlegging av fiske, og at man ser frem til at større områder blir kartlagt slik at mest mulig av fiskefeltene omfattes av dette.
Det er gjennom bl.a. HASUT (Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag)-prosjektet, Astafjord-prosjektet (et kystsonesamarbeid mellom 12 kommuner i Sør-Troms) og MAREANO-programmet (som kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder) gjort et grunnleggende arbeid når det gjelder detaljert kartlegging og tolking av sjøbunnsforhold (dybde, sediment/bunntype, naturtyper, hefter, bunnstrømsforhold m.m.). Dette arbeidet er av stor interesse for både fiskeri- og havbruksnæringen.

Fase 1 av prosjektet, Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen (FHF-prosjekt 223024) er gjennomført. Her ble sjøbunnsdataene implementert i OLEX-systemet og tilgjengeliggjort for pilotbrukerne (Kleiva Fiskefarm AS og Roaldsnes AS), for uttesting under fiske og i arbeid med fiskeoppdrett. Kleiv Fiskefarm AS konkluderer med at selve dataene er av meget stor verdi under både planlegging av anlegg og ikke minst for sikker oppankring av anlegg. Videre konkluderer de med at multistråleekkolodd-data (tilsvarende MAREANO-data) kombinert med tilpasset kartsystem (i første omfang Olex) er brukervennlig. Det framstår også som et framtidsrettet informasjons- og beslutningsgrunnlag som de ønsker bedre tilgang til i framtiden. Grunnet dårlige væreforhold når forsøkene på Tromsøflaket opprinnelig skulle gjennomføres, vil denne uttestingen sannsynligvis bli gjennomført først i mai 2008. Resultatene vil bli formidlet på fagseminarer våren/sommeren 2008.
1. Å tilgjengeliggjøre, tilpasse, produsere og demonstrere et vidt spekter av nye tilgjengelige sjøbunnsdata (detaljerte dybdeforhold, sediment, helningsgrad, hefter, marine naturtyper, bunnstrøm m.m.).
2. Å identifisere hindre og flaskehalser for optimal utnyttelse av sjøbunnsdata.
3. Vurdere kost/nytte-effekt ved slik tilgjengeliggjøring for fiskeri- og havbruksnæringen.
Internasjonale erfaringer (fra bl.a. Canada og Irland) viser at bruk av detaljert sjøbunnsinformasjon, samt kunnskap om forholdet mellom sjøbunn og utbredelse av bunnfisk / krepsdyr, har et stort potensial for økt verdiskaping. Nærmere bestemt kan dette bidra til:
• Et mer målrettet fiske, der en kan unngå hefter og øke fangsteffektiviteten.
• Et mer energieffektivt, drivstoffbesparende og økonomisk fiskeri, som også reduserer fiskeflåtens utslipp av CO2 og NOX (per kilo fanget fisk).
• Å minimalisere potensielle negative effekter av fiskeri på sjøbunn og sårbare marine økosystem (korallrev, svampområder m.m.), samt dokumentere dette.
• Bidra til best mulig lokalisering av anlegg for akvakultur, med hensyn til sjøbunn, strømforhold, forankring/rømmingssikkerhet osv.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor vil resultatene av prosjektet også kunne bidra til å utvikle optimale fangst- og flåtestrategier, med hensyn til fangsteffektivitet, energiforbruk og en økosystembasert forvaltning.

Prosjekter er delt i 5 arbeidspakker (APer):

AP1
Oppstart, brukerkontakt og detaljplanlegging.
Hovedansvar: NGU og Norges Fiskarlag (NF)/FHF.

AP2
Produsere nye funksjonelle elektroniske marine grunnkart basert på MAREANO-data for området mellom Vestfjorden og Altafjorden. Kartløsningene skal kunne implementeres for bruk i aktuelle kartplottere, og ha et brukergrensesnitt tilpasset fiskere og andre næringsaktører (jf. målsetting 1). Området fra Vestfjorden i Nordland til Altafjorden i Finnmark bli prioritert. Hvis mulig, vil også kystnære data fra Fosnes-området (HASUT-prosjektet) og Astafjorden (Astafjordprosjektet) legges inn. Prosjektet tar utgangspunkt i kartdata som er publisert pr. august 2008.
Hovedansvar: Sjøkrigsskolen (SKSK).

AP3
Identifisere hindre og flaskehalser for optimal utnyttelse av sjøbunnsdata. Dette omfatter både tekniske hindre (formater, standarder) og formelle hindre (gradering, juridiske forhold/eierskap) og kostnader / prispolitikk for sjøkart med ekstra informasjon ut over dagens standard for sjøkart. (Jf. målsetting 2).
Hovedansvar: SKSK og NGU.

AP4
Vurdere kost/nytte effekt av å gjøre detaljert sjøbunnsinformasjon fra MAREANO tilgjengelig for fiskeri- og havbruksnæringen. Dette skal gjøres på grunnlag av internasjonale erfaringsdata og nye vurderinger / brukererfaringer. (Jf. målsetting 3).
Hovedansvar: SKSK og NF/FHF.

AP5
Sluttrapportering.
Hovedansvar: SKSK, NGU og NF/FHF.

Rapporteringen av fase 1 av prosjektet formidles samtidig med oppstarten av fase 2. Det legges opp til å gjøre dette i forbindelse med et arbeidsmøte (workshop) som MAREANO-programmet planlegger å arrangere høsten 2008.
keyboard_arrow_up