Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900093

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900093
Status: Avsluttet
Startdato: 01.08.2008
Sluttdato: 01.10.2010

Saltfisk i det greske og italienske markedet: Status, substitutter og mulige konsekvenser for norsk saltfisknæring

Saltfisk i Hellas er en utsatt produktgruppe. Manglende tilgjengelighet, meget begrenset anvendelse, stor del av konsumet knyttet til en bestemt dato samt at ordet bakalaos ikke bare betegner saltfisk men en rekke andre fiskeprodukter, gjør at tradisjonell saltfisk kan få problemer med å forsvare sin posisjon. Den viktigste konkurrenten/substituttet er, eller kan utvikle seg til å bli, lettsaltet og fryst torskefilet. Saltfisk NYTID-prosjektet utarbeider sluttrapport som kvalitetssikres av styringsgruppen. Videre vil resultatene fra prosjektet bli gjort tilgjengelig på www.marec.no. Her vil også funksjonaliteten i SEAT bli beskrevet. Man “sliter” antagelig også med at det er et produkt som omsettes “av gammel vane”, dvs at det er et mindre viktig produkt for aktørene enn for få år siden. Dette påvirker naturligvis aktørenes vilje og økonomiske evne til å gjøre noe på markedssiden.

Saltfisk i Italia er antagelig svært sammensatt i den forstand at Italia kan deles opp i en rekke mindre markeder hvor forbruksmønster og produktpreferanser er svært varierende. Det lar seg derfor ikke, med utgangspunkt i det som er gjort i dette prosjektet, å kunne si noe mer i detalj om dette. Det ble konstatert at saltfisk omsettes i tradisjonelle kanaler (markeder/spesialbutikker), kanaler som er under press fordi flere og flere italienere handler på supermarkeder. Lettsaltet og fryst torskefilet finnes det mest av i nord, og etter hvert er utvannet og vacuumpakket vare også tilgjengelig. Produktsammenblanding, slik vi ser i Hellas, er mindre sannsynlig (foreløpig) i Italia da baccalá (dvs. saltfisk) ikke kan brukes som betegnelse på fryst og lettsaltet fisk. Torsk heter Merluzzo Nordico og lettsaltet fisk må selges med denne betegnelsen. Italia er, som nevnt, et langt mer sammensatt saltfiskmarked enn Hellas og derfor ikke så utsatt.

Hovedutfordringen er antagelig å sikre supermarkedsdistribusjon samt skape tilstrekkelig oppmerksomhet slik at produktene rullerer. Norske aktører burde vurdere de mulighetene som ligger i “Slow Food”.

Utviklingen i de fleste europeiske markeder går mot flere utearbeidende kvinner, mindre familier med færre medlemmer, enpersonshusholdninger og et mer fragmentert spisemønster. I tillegg er forbrukers tid til og kunnskaper om matlaging i endring. Disse forholdene skaper betydelige utfordringer for mange tradisjonelle produkter – eksempelvis slike som konvensjonelle og tradisjonelle fiskeprodukter. En tilberedningsprosess som krever planlegging, utvanning, vannskift og plass vil antagelig appellere mindre og mindre i en hektisk hverdag, fordi tid er blitt en begrensende faktor for mange forbrukere.

Produsentene kan imidlertid gjøre slike produkter mer tilgjengelig ved å selge dem ferdig utvannet. Et annet alternativ eller substitutt er lettsaltede produkter, produkter som inneholder så lite salt at de ikke trenger utvanning før konsum. Slike produkter er allerede etablert i det spanske markedet, men omfanget og utvikling er i dag ikke kjent. En viktig forklaring på dette, er at eksport- og importstatistikkene er bygd opp slik at de ikke skiller mellom ”usaltede/naturell” og lettsaltede produkter. I Spania finner man lettsaltede filetprodukter i en rekke supermarkedskjeder, trolig finnes de også i HoReCa (hotell, restaurant og catering) og storhusholdning. Høyst sannsynlig er Island og Kina de største tilbyderne av lettsaltede produkter til Spania i dag. Lettsaltede produkter må, grunnet det lave saltinnholdet, omsettes i fryst tilstand for å unngå forringelse av produktkvaliteten under lagring.

Tilbakemeldinger fra islandske produsenter viser at fullsaltete og lettsaltete produkter av torsk fremdeles er viktige og prioriterte eksportprodukter, på tross av betydelige kutt i de islandske torskekvotene. Det er rimelig å anta at dette skyldes bedre lønnsomhet for full- og lettsaltet fisk enn for andre anvendelser av råstoffet.

Grunnet saltfiskens posisjon som eksportprodukt til Italia (eksportverdi i 2007 på over kr 168 millioner) og Hellas (eksportverdi i 2007 på over kr 121 millioner) er det – med bakgrunn i det som skjer i Spania – meget relevant for norske produsenter og eksportører av saltfisk å tilegne seg større kunnskaper om hvordan situasjonen er og hvordan utviklingen kan komme til å bli i disse to markedene.
Å tilegne norsk saltfisknæring mer kunnskap om utviklingen for saltfiskprodukter i det greske og italienske markedet.

Kunnskap om hvordan situasjonen for tradisjonelle saltfiskprodukter vil kunne utvikle seg i det greske og italienske markedet er viktig av flere grunner:

For det første konkurrerer norsk saltfisknæring på det globale matvaremarkedet hvor en av de største utfordringene er den stadig økende internasjonale konkurransen.

For det andre er næringens innsikt om hvordan konkurransen fra nye produkter og nye forbrukertrender påvirker konkurransearenaen, fremdeles begrenset.

Kunnskap om slike forhold vil kunne bedre markedsinformasjonen og beslutningsgrunnlaget for næringsaktørene i det videre arbeidet med å skape konkurransedyktige sjømatbedrifter og en livskraftig næring.

Markedsutviklingen for fullsaltede og lettsaltede produkter og konkurransen disse i mellom i det italienske og greske markedet er i dag lite kjent. Erfaringene fra Spania og Portugal viser imidlertid at mer bekvemme produkter er på full fart inn. Norges rolle som leverandør av slike produkter synes å være beskjeden.

Uten mer oppdatert kunnskap om hva som skjer i det italienske og greske markedet har man fra norsk side færre muligheter til å forstå og agere i forhold til de forretningsmuligheter disse to markedene representerer. Det er med denne bakgrunnen norsk saltfisknæring ønsker å tilegne seg mer kunnskap om utviklingen i de greske og italienske markedene for norsk saltfisk.
Prosjektresultatene vil bli formidlet gjennom relevante kanaler, herunder artikler i fagblader hvor man treffer næringsaktørene og på samlinger i regi av Bacalaoforum.

Det vil bli utarbeidet en rapport fra Nofima Akvaforsk-Fiskeriforskning AS.

Det vil bli gjennomført bedriftsbesøk med aktuelle bedrifter dersom det skulle være interesse for dette hos næringsaktørene.
keyboard_arrow_up