Til innholdet

Elektronisk avlesing av bolkemerker på ringnot

Formålet med prosjektet har vært å gjøre det lettere å ta inn snurpenota beint, ved å lage et system for automatisk å detektere hvor fort grunnteina og flåtelna blir tatt ombord i forhold til hverandre.

Et system er under utvikling for å bistå den som kjører kraftblokka med å overvåke hvordan nota tas inn. Systemet er basert på passiv RFID og under uttesting ombord i M/S Leinebjørn. 80 RDID-merker av 15 ulike typer fra 4 ulike leverandører blir testet for å avgjøre om passiv RFID har god nok rekkevidde, og i tilfelle hvilke typer merker man bør bruke videre. Det er gjort en undersøkelse på innkapsling, og en del av merkene har blitt innkapslet for åvære sikker på at minst noen av merkene overlever kommersielt fiske.

Erfaringene fra prøveturen er at 17 av 80 merker ble detektert i første kast. Videre forsøk er nødvendig for å finne ut om dette kommer av at passiv RFID ikke har tilstrekkelig rekkevidde eller om det bare gjelder å finne de riktige merkene og gi disse riktig innkapsling. Ytterligere 5 typer har derfor blitt anskaffet for utprøving. Under kommersielt fiske er det oppdaget at leseren faller ut med jevne mellomrom. Det er uvisst hva som forårsaker dette. Det kan muligens være relatert til strømtilførsel til leser eller feil på nettverket.

Systemet som er installert ombord i M/S Leinebjørn er per i dag ikke egnet for kommersielt bruk. For å komme dit er det flere ting som må avklares og forbedres.

Når man tar inn ei snurpenot gjennom triplexen (notvinsj) er det viktig å ta inn grunntelna (nederste tauet på en not som selve notlinet er festet i) og flåtelna (øverste tauet med flytemidlene) like raskt. Hvis dette ikke blir gjort, er det fare for både skade på nota og utilsiktet dødelighet hos fisk i fangsten. Rullene på triplexen er derfor utrustet med en øvre del med større diameter, som kalles kon, for å regulere hvor fort flåtelna blir tatt inn. Man overvåker hvor raskt grunn- og flåtelne kommer inn ved å observere merker på flå- og grunnteln for hver bolk. Utfra disse observasjonene regulerer man hvor fort man hiver inn flåtelna for å holde nota mest mulig rett.

Store deler av året blir ringnotfisket utført i mørket. Da er det vanskelig for operatøren av triplexen å observere bolkemerkene, og man er delvis avhengig av å bruke lys selv om dette er medfører at mer fisk blir sittende fast i notlinet. Slik fisk kan føre til skade på not, tap av fangst og redusert kvalitet på fangst i neste kast.
 
Funksjonaliteten til bolkeavlesningsutstyret kan deles i tre:
1. Deteksjon av merker på grunn- og flåtelne.
2. Beregning av forskjell i innhivd lengde.
3. Presentere resultat for operatør.

Det er stor usikkerhet omkring hvilken teknologi som bør velges for å merke og identifisere bolkene på nota. Passive RFID (radiofrekvensidentifikasjonssystemer) er mest aktuelt, men leverandører kan ikke garantere hverken lesing av merker når de er dekket av not eller merkenes robusthet for trykk og slag. Andre aktuelle merker kan være magneter, stålmerker, RuBee (små brikker som kommuniserer med mottakere ved hjelp av magnetisme) og aktive RFID (som bruker radiosignaler).
Å utvikle et system for elektronisk avlesing av bolkemerker.

Delmål
1. Å finne riktig sensorteknologi og demonstrere konseptet.
2. Å utvikle en fungerende prototype.
Oppnådd mål vil gi en operatør av triplex bedre forutsetninger for optimal innhiving og tørking av ringnot fram mot pumpeprosessen. Dette vil medføre redusert fare for at flåtelna går under og grunnbukter langs skutesiden, noe som kan gi uønsket dødelighet hos fisk i fangsten. I tillegg vil det bli mindre fisk som følger med nota inn, noe som gir bedre kvalitet på neste fangst og/eller mindre arbeid med skylling av nota mellom kast. Ei not som blir innhivd og tørket så rett som mulig vil ha øket levetid.

Bedre kontroll med inntagning av nota kan dermed føre til mindre skader på nota, mindre uønsket dødelighet hos fisk som er fanget og bedre kvalitet på fangsten.

Dette vil på sikt føre til reduserte kostnader og økt lønnsomhet for næringen.
På grunn av den store usikkerheten omkring hvilken teknologi som bør velges, foreslås det å dele prosjektet i to faser, der fase 1 har som mål å finne riktig sensorteknologi og demonstrere konseptet, mens fase 2 har som mål å utvikle en fungerende prototype.
 
Fase 1
1. Forberede for installasjon ombord M/S Leinebjørn
2. Vurdering av ulike sensorteknologier ved å innhente informasjon fra leverandører og evt andre forskningsinstitusjoner.
3. Innkjøp av mest mulig relevant utstyr for å teste teknologien.
4. Utvikle programvare for uttesting.
5. Gjennomføre teknologitest ved kai.
6. Rapportering.

Fase 2
1. Vurdering av hvordan målingene bør presenteres for operatør (lyd, skjerm, lys).
2. Innkjøp av utstyr for prototype.
3. Utvikling av programvare for å beregne og presentere målingene.
4. Installere en prototype ombord M/S Leinebjørn.
5. Uttesting av systemet ombord.
6. Gjøre endringer basert på erfaringer fra uttesting.
7. Rapportering.
 
Organisering
SINTEF: Prosjektleder og ansvarlig for utførelse.
A/S Leinebjørn: Monterer teknologi på fartøyet M/S Leinebjørn
Fosnavåg Notbøteri: Monterer nye, elektronisk avlesbare bolkemerker på nota til M/S leienbjørn.
Formidling gjennom Norges Fiskarlag, Norges Sildesalgsalgslag m.fl. Det forventes også betydelig interesse i næringen og i tilhørende presse om resultatene blir som forventet. Resultatene vil også bli presentert på Nor-Fishing og på FHFs hjemmesider.
keyboard_arrow_up