Prosjektnummer
900688
Tettheter av makrell og sild i not under kommersielt fiske
Målet med dette prosjekt var å øke kunnskapen rundt det som skjer i fangstprosessen og dermed gi et best mulig datagrunnlag for regulering av slipping i not.
Høyfrekvent fiskerisonar og akustisk undervanns posisjoneringssystem med transpondere festet i nota ble brukt til å overvåke fiskeprosessen. Det viste seg å være vanskelig å skille fisk fra not på sonardisplayet, spesielt mot slutten av innhalingen. Sonar- og transponder-dataene ble brukt til å rekonstruere den tredimensjonale formen på nota og til å beregne notvolumet. Fisketettheter ble estimert gjennom å dele fangststørrelse med notvolum under innhaling.
Resultatene tyder på at tetthetene ikke er skadelig høye ved den nåværende grensen for slipping i makrellfisket, også ved store fangster. Man må likevel være oppmerksom på at det er noe usikkerhet i volumestimatene. Transponderposisjonene stemte relativt godt overens med sonarposisjonene av nota, men de indikerte at formen på nota er mer kompleks enn det som blir fanget opp av sonaren. For å kunne estimere notvolum mer nøyaktig, og også under den siste delen av innhaling, er det behov for en videre utvikling av metodene og av teknologien.
Videre er det behov for informasjon om fiskens atferd i nota og dødelighetsrater under forskjellige fiskeforhold. En slik utvikling vil kunne bidra til bedre regulering av slipping, redusert utilsiktet dødelighet og mulighet til sanntidsovervåking av nota under fisket.
Vitenskapelig artikkel
Maria Tenningen, Héctor Peña, and Gavin J. Macaulay (, ‘Estimates of net volume available for fish shoals during commercialmackerel (Scomber scombrus) purse seining’, Fisheries Research, 161, 244–251.
-
Faktaark: En ny metode for å estimere notens form og volum under kommersielt fiske – mot bedre retningslinjer for slipping fra not
Havforskningsinstituttet. Faktaark. 2011. Av Maria Tenningen, Héctor Peña og Gavin Macaulay.
-
Faktaark: Form og volum på nota viktig for å avgjøre trengningsgrad
Havforskningsinstituttet. Havforskningsnytt nr. 1-2013.
-
Popular presentations: Purse seine volume and shape impact crowding densities
Institute of Marine Research. Marine Research News. No. 1-2013. By Maria Tenningen.
-
Rapport: Toktrapport: “sildetokt”
Havforskningsinstituttet. 17.06.2013. Av Maria Tenningen og Héctor Peña.
-
Sluttrapport: Tettheter av makrell og sild i not under kommersielt fiske
Havforskningsinstituttet. Sluttrappport. 28.02.2014. Av Maria Tenningen, Héctor Peña og Gavin Macaulay.
Utilsiktet dødelighet i notfiskerier, inkludert dødelighet etter slipping, er blitt et svært aktuelt tema i debatten om bærekraftigheten i dagens fiskerier og et av de sentrale spørsmål er hvor seint i halet slipping bør kunne tillates.
Overlevingsforsøk på makrell (2006/07) og sild (2008/09) etter trenging i not som ble gjennomført av Havforskningsinstituttet har vist at ved høye fisketettheter tilsvarende de en har umiddelbart før og under pumping kan dødeligheten være svært høy over tid. De samme forsøkene og overføring av levende fangst av makrell og sild viser imidlertid at fisken tåler relativt høye tettheter i korte perioder. For tiden finnes det ikke noen måte å beregne fisketetthet i not, og man vet svært lite om det som skjer med fiskestimen i fangstprosessen; hvor lenge klarer fisken å opprettholde naturlig stimatferd, og når oppstår tettheter som fisken ikke tåler? Det er disse spørsmål prosjektet har som mål å bidra til å belyse.
Overlevingsforsøk på makrell (2006/07) og sild (2008/09) etter trenging i not som ble gjennomført av Havforskningsinstituttet har vist at ved høye fisketettheter tilsvarende de en har umiddelbart før og under pumping kan dødeligheten være svært høy over tid. De samme forsøkene og overføring av levende fangst av makrell og sild viser imidlertid at fisken tåler relativt høye tettheter i korte perioder. For tiden finnes det ikke noen måte å beregne fisketetthet i not, og man vet svært lite om det som skjer med fiskestimen i fangstprosessen; hvor lenge klarer fisken å opprettholde naturlig stimatferd, og når oppstår tettheter som fisken ikke tåler? Det er disse spørsmål prosjektet har som mål å bidra til å belyse.
Prosjektforslaget er i så måte en videreføring av overlevingsforsøkene på trengt sild og makrell, og videre vil studiet gjøre det mulig å sammenligne tettheter som oppstår i reelt fiske med de tettheter som ble brukt i forsøkene.
Prosjektforslaget er også tett knyttet til notteknologiprosjektene “Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi” (FHF-prosjekt 900514) finansiert av FHF og det nye senteret for forskningsbasert innovasjon i bærekraftig fangst og pre-prosesseringsteknologi ved Havforskningsinstituttet, CRISP (Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology). Målet med prosjektet er gjennom bedre kunnskap om tetthet og stimadferd gjennom fangstprosessen å bidra til et mer skånsomt notfiskeri med redusert utilsiktet dødelighet som følge slipping, samtidig som slipping skal forbli et realistisk alternativ for å sikre fisk av høy kvalitet i fangstene.
Å beregne tetthet av makrell og sild gjennom hele prosessen med innhaling av not i kommersielt fiske.
Delmål
1. Å undersøke hvordan variasjon i fangst størrelse og fiskeforhold påvirker tettheten.
2. Å validere overlevingsforsøkene på makrell og sild etter trenging i not gjennom å sammenligne tettheter og trengingstider brukt i forsøkene med de som oppstår i virkeligheten under kommersielt fiske.
3. Å kartlegge fiskeatferden i noten under fangstprosessen.
Delmål
1. Å undersøke hvordan variasjon i fangst størrelse og fiskeforhold påvirker tettheten.
2. Å validere overlevingsforsøkene på makrell og sild etter trenging i not gjennom å sammenligne tettheter og trengingstider brukt i forsøkene med de som oppstår i virkeligheten under kommersielt fiske.
3. Å kartlegge fiskeatferden i noten under fangstprosessen.
Verdiene på makrell- og sildefangster er høye, men prisen på fisken varierer sterkt mellom ulike størrelse grupper og kvalitet og det er vanskelig å anslå hvor mye fisk det er i noten før en er kommet langt i fangstprosessen. Derfor er det viktig at det siste tillatte tidspunktet for slipping er så tidlig at fisken ikke dør, men ikke så tidlig at ikke fiskerne får en reell mulighet å slippe uønsket fisk uten å skade fisken. Så lenge det ikke finnes noen data om fisketettheter i noten vil et føre-var-prinsipp bli lagt til grunn, og det siste lovlige tidspunkt for slipping vil formodentlig bli lagt tidlig i fangstprosessen for å sikre en forsvarlig andel overlevelse av sluppet fisk. De store notteknologi-prosjektene (FHF-finansiert og CRISP) vil forhåpentlig utvikle ny teknologi som vil redusere behovet for slipping i en sen fase av kastet og utvikle nye mer skånsomme måter for slipping, men disse løsningene ligger et godt stykke frem i tid. Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen rundt det som skjer i fangstprosessen og dermed gi et best mulig datagrunnlag for de forhandlingene som pågår nå rundt slipping på kort sikt. I tillegg forventes resultatene å være til stor nytte for fremtidig teknologiutvikling innen not med tanke på økt informasjon om stimatferd og tettheter i not og for bruk av sensorer i notveggene.
Toktforberedelser
Forsøkene skal gjennomføres ombord på “M/S Libas”. Båten er utstyrt med HiPaP (High Precision Acoustic Positioning)-mottaker og Simrad SH90 sonar montert i senkekjøl og egner seg derfor særdeles godt til forsøkene. Det skal monteres 6 HiPAP-transpondere i de siste 200 meterne av noten, som vil kontinuerlig sende eksakt posisjon relativt til fartøyet i sanntid. I tillegg skal flåen merkes for bedre kontroll over mengde not ute ved forskjellige faser av innhaling.
Forsøkene skal gjennomføres ombord på “M/S Libas”. Båten er utstyrt med HiPaP (High Precision Acoustic Positioning)-mottaker og Simrad SH90 sonar montert i senkekjøl og egner seg derfor særdeles godt til forsøkene. Det skal monteres 6 HiPAP-transpondere i de siste 200 meterne av noten, som vil kontinuerlig sende eksakt posisjon relativt til fartøyet i sanntid. I tillegg skal flåen merkes for bedre kontroll over mengde not ute ved forskjellige faser av innhaling.
Bruk av HiPaP-transpondere i notveggen er helt nytt og det første makrelltoktet vil delvis gå ut på å teste transponderne og finne den beste måten å montere sensorene på. I tillegg vil en se nærmere på om det er mulig å bygge de så godt inn at de tåler å gå gjennom triplexen (notvinsjen) eller, eventuelt, demonteres før triplexen.
Datainnsamling
Dataene samles inn i kommersielt fiske og det er planlagt to tokt på makrell og to tokt på norsk vårgytende sild (NVG). Sonar data og HiPaP-posisjonene lagres kontinuerlig under hele fangstprosessen. I tillegg skal flåen overvåkes med kamera for kontroll av mengde not ute.
Dataanalyse
(Beregning av notvolum, fiskeatferd og tettheter i not)
Sonardataene analyseres med Havforskningsinstituttets standard analyseverktøy for akustiske data (LSSS).
Notveggen skal skilles ut og volumet i noten og forandringer i volumet skal beregnes under innhaling av noten. Fangststørrelse skal sammen med notvolum brukes til å beregne tettheter under forskjellige faser av innhaling (kg/m3, antall/m3).
Sonardataene skal også brukes til å kartlegge fiskestimen i noten, stimvolumet og –tettheten, og hvordan disse endres gjennom fangstprosessen. Stimdataene kan så sammenlignes med notvolum for å se om fisken er jevnt fordelt i noten, og hvor lenge den klarer å holde seg unna notveggene. Det vil også bli sett på når i fangstprosessen fiskens naturlige stimadferd påvirkes.
HiPaP-posisjonene sammen med teoretiske nottegninger skal brukes til å rekonstruere noten under innhaling og volumet i noten skal beregnes. Dette vil gi et estimat til av notvolum som kan sammenlignes med det som er basert på sonardataene og også supplere der hvor sonardataene eventuelt ikke kan brukes på grunn av støy og luftbobler.
Milepæler
Høst 2011: Første makrell tokt, teste bruk av HiPaP sensorer i notveggene. Analyse og rapportering av dataene.
Vinter 2011/12: Første sildetokt
Vår 2012: Analyse og rapportering av sildedataene.
Høst 2012: Andre makrelltokt samt analyse og rapportering av dataene.
Vinter 2012/13: Andre sildetokt.
Vår 2013: Analyse og rapportering av sildedataene.
Høst 2013: Publisering av resultatene.
Regelmessige møter vil bli avholdt med styrings-/ referansegruppen der resultat og metoder vil bli fortløpende diskutert og eventuelle forandringer i metoden foretas. Prosjektet er nært knyttet opp til ”Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi” (FHF-prosjekt 900514). Styringsgruppen for sistnevnte prosjekt vil også fungere for dette prosjektet.
Vinter 2011/12: Første sildetokt
Vår 2012: Analyse og rapportering av sildedataene.
Høst 2012: Andre makrelltokt samt analyse og rapportering av dataene.
Vinter 2012/13: Andre sildetokt.
Vår 2013: Analyse og rapportering av sildedataene.
Høst 2013: Publisering av resultatene.
Regelmessige møter vil bli avholdt med styrings-/ referansegruppen der resultat og metoder vil bli fortløpende diskutert og eventuelle forandringer i metoden foretas. Prosjektet er nært knyttet opp til ”Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi” (FHF-prosjekt 900514). Styringsgruppen for sistnevnte prosjekt vil også fungere for dette prosjektet.
Etter hvert tokt skal resultatene presenteres gjennom kortfattede faktaark i Havforskningsinstituttets serie ”Havforskningsnytt” og /eller muntlige presentasjoner og deltakelse i seminarer etter ønske og behov. I tillegg skal resultatene publiseres i Havforskningsinstituttets rapportserie ”Fisken og Havet” innen prosjektets slutt og det forventes en vitenskapelig artikkel i en internasjonal tidskrift med fagfellevurdering.
-
Sluttrapport: Tettheter av makrell og sild i not under kommersielt fiske
Havforskningsinstituttet. Sluttrappport. 28.02.2014. Av Maria Tenningen, Héctor Peña og Gavin Macaulay.