Til innholdet

Hovedprosjekt: Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi

Hovedformålet med dette prosjektet har vært å utvikle teknologi og metoder som reduserer omfanget av utilsiktet dødelighet etter trenging og slipping i notfiskeriene etter makrell (Scomber scombrus) og sild (Clupea harengus). En viktig målsetning har vært at FoU-arbeidet skulle konsentreres om utvikling av utstyr og metoder som kunne være med å opprettholde et rasjonelt notfiske, og samtidig oppfylle kriteriene i et fremtidig forvaltningsregime for notfiskeriene.

Under arbeidet med metoder for prøvetaking fra not forsøkte man innledningsvis ulike faste innretninger i nota (“falske kiser” og håv i “jolletau”), men dette ga ikke gode resultater. Man har imidlertid utviklet en prøvetakingstrål som skytes ut i nota med en omarbeidet linekaster, og som taues tilbake til fartøyet gjennom nota ved hjelp av en liten kraftblokk. Denne prøvetakingstrålen har vært testet ut i flere forsøkstokt og har gitt svært lovende resultater. Den er nå klar til videre utprøving i notflåten. Det har også vært gjort ulike forsøk med kamera i not, både som verktøy for utvikling av redskapsteknologi, og for identifisering av fangst. Det er imidlertid ennå et stykke vei å gå før dette kan bli et robust og nyttig hjelpemiddel for flåten.

Under arbeidet med slippemetodikk har man sett spesielt på endringer i konstruksjon og rigging av notbrystet for enklere og mer skånsom slipping. Det vesentlige er at man raskt kan skape en utslippsåpning som er stor nok til at fisk kan svømme tilnærmet uforstyrret ut av nota ved behov for fangstregulering, og som også gjør det enkelt å lukke åpningen når ønsket mengde er sluppet ut. Arbeidet i prosjektet har vist at med mindre justeringer av komponenter i notas “tørke” og bryst/geilparti, så vil det være mulig å oppnå dette. Metodikken er langt på vei den samme som benyttes av den aller minste kystnotflåten under låssetting av levende fisk.

Dette geilsystemet synes å ha potensial til å kunne videreutvikles til et skånsomt og ressursvennlig slippealternativ som bør kunne godkjennes av myndighetene. Kostnadene for å tilpasse en not til et slikt geilsystem vil være små. Den største kostnaden vil mest sannsynlig være forbundet med mulig behov for en ekstra liten vinsj (“ørekalv-vinsj”). Videre arbeid med standardisering og implementering av dette systemet er under planlegging.
Notfiskeriene i Nord-Atlanteren har tradisjonelt vært såkalte volumfiskeri. Store kvanta fisk har gitt relativt lave priser uansett om råstoffet har gått til konsum eller til melproduksjon. I de siste 15–20 årene har dette forandret seg. Det meste av de pelagiske artene går i dag til konsum, og kun unntaksvis går noen av fangstene til oppmaling. Prisene på en del av de pelagiske artene er i dag på samme nivå som en del hvitfiskarter. Høye kilopriser kombinert med store kvanta fisk har ført til at verdien av pelagiske arter fanget med not i dag utgjør omlag halvparten av den totale fangstverdien fra de norske saltvannsfiskeriene.

Slipping av fangst som reguleringsverktøy
Tidligere har det vært vanlig å fangstregulere i notfisket ved slipping av enten deler eller hele fangsten. I tillegg oppstår en del sprenginger av nøter ved svært store fangster. Det var sjelden fokusert på at dette kunne ha negative effekter på bestanden. Skånsom slipping av fangst i de pelagiske fiskerier har vært en del av den daglige virkeligheten og ansett som et nødvendig reguleringsverktøy. 

I 1994 ble det for første gang i Norge utført kontrollerte forsøk for å tallfeste overleving hos makrell som var fanget med not, trengt og siden satt i merd. To separate forsøk viste svært forskjellige resultat. Mens makrell som ble fanget med not og direkte satt i merd hadde høy dødelighet, viste makrell som hadde stått i merd en stund, en overraskende høy overleving ved relativt harde fysiske påkjenninger (Misund og Beltestad 2000). I 2006 ble disse forsøkene ført videre med forbedret forsøksmetodikk (Huse et al. 2008; Huse og Vold 2010). Etter tre års forsøk med makrell, foreligger det nå ganske sikre data på at der er en skjult dødelighet i makrellfisket slik det praktiseres i dag. Lignende data foreligger også for nordsjøsild (“matjes”) (Tenningen et al. 2009), og det er nærliggende å anta at noe tilsvarende kan være tilfelle for NVG-sild. Under konsumfisket etter lodde med not foregår det også trenging for prøvetaking, med en viss slipping i tilfelle feil modning av rogn /og eller for liten andel fakslodde.

Skjerpet håndhevning av eksisterende lovverk (utkastforbud)
Norge har utkastforbud for død og døende fisk. Dette lovverket har vært håndhevd svært strengt i torskefiskeriene. Med ny viten om dødelighet av pelagiske arter etter redskapskontakt er det grunn til å anta at myndighetene vil skjerpe håndheving av eksisterende lovverk, og sette strengere krav til praksisen rundt slipping av fangst i sen snurpe- og trengingsfase, jevnfør melding fra Fiskeridirektoratet J-135-2010 og rapport fra arbeidsgruppe mellom Fiskarlaget og Fiskeridirektoratet angående siste tidspunkt for slipping og ”point of no return”, det vil si at all fangst skal tas om bord. Strengere håndheving av regelverket vil kunne virke negativt inn på notfisket og det økonomiske utbyttet fra dette fisket, spesielt dersom hele eller deler av en sluppet fangst blir belastet fartøyets kvote.

Den nye “Havressursloven” som trådte i kraft fra 1. januar 2009 er en ytterligere skjerpelse av de lover og regler som var nedfelt i Saltvannsfiskeloven av 1983. Nye paragrafer og strenger lover vil på sikt og uten tvil virke inn på og forandre notfisket i forhold til det som er praksis i dag. Slipping av fangst, og konsekvenser av dette kommer til å bli gjenstand for nøye vurdering, spesielt med hensyn til fiskens evne til å tåle de fysiske påkjenninger og stress som den utsettet for før fisken eventuelt slippes.

Fornyet sertifisiering i henhold til Marine Stewardship Councils regelverk
I april 2009 ble de norske notfiskeriene etter makrell, nordsjøsild og NVG-sild sertifisert i henhold til Marine Stewardship Councils regelverk for ansvarlig fiske (Anon 2009; Pilling et al. 2009 a og b). Det var imidlertid knyttet fire vilkår for fornyelse av sertifiseringen. I tillegg til å gjennomføre en registrering og beregning av omfanget at slipping fra notflåten, ble det klart slått fast at notflåten må redusere sitt bruk at slipping som fangstregulerende middel, og at prosedyrer og utstyr for å redusere slipping i disse fiskeriene må utvikles og implementeres innefor en tidsramme på fem år.

FoU-behov
For å redusere faren for skjult dødelighet i pelagisk fiskeri, synes det derfor å være et reelt behov for forskning og utvikling på flere felt som støtter opp om notfisket som et økonomisk og energi-effektivt fiske etter pelagiske arter som makrell, sild og lodde. Et framtidig FoU-arbeid må i så måte konsentreres om utvikling av utstyr og metoder som kan være med å opprettholde et rasjonelt notfiske, og samtidig oppfylle kriteriene i et fremtidig forvaltningsregime for notfiskeri.

Grunnlaget for prosjektet ble lagt i FHFs forprosjekt FHF-900166: ”Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi: Forprosjekt" (gjennomført i 2009), der man formulerte en prosjektsøknad på hovedprosjekt

Problemstillingen som dette prosjektet tar for seg, er nedfelt i strategien til både FHF og HI. I FHFs handlingsplan for 2010, står det at FHF vil “bidra til utvikling av notteknologi for skånsom slipping av fangst og mengdebegrensning”. I HIs Satsingsnotat for konkretisering av instituttets strategi står følgende: “Det ligger store utfordringer i å utvikle fiskeredskaper som både gir godt økonomisk utbytte og samtidig møter morgendagens krav til en ansvarlig høsting av marine ressurser uten negative effekter på økosystemet.” Instituttet vil derfor prioritere å “Utvikle ansvarlige fangstmetoder (redusert påvirkning av bunnhabitater, utslipp av klimagasser, bifangst, osv.)”.
Å utvikle teknologi og metoder som reduserer omfanget av utilsiktet dødelighet etter trenging og slipping i notfiskeriene etter makrell, sild, lodde og sei. 
 
Delmål
• Å utvikle metoder og utstyr for å vurdere fangstsammensetning mht. størrelse og kvalitet før nota settes i sjøen.
• Å utvikle metoder og utstyr for å vurdere fangstsammensetning og fisketetthet etter at nota har kommet i sjøen.
• Å utvikle metoder, utstyr og prosedyrer for skånsom regulering av mengde fisk i et notkast, med minst mulig stress, fysisk belastning og skade for fisken som slippes.
Dette prosjektet retter seg mot aktører i hele notflåten, ringnot så vel som kystnotfartøyer, med forslag til FoU-arbeid som kan bringe fram teknologi og metoder som kan sette flåtegruppen bedre i stand til å møte et fremtidig og, mest sannsynlig, strammere reguleringsregime enn det som foreligger og håndheves per dags dato. Den nye Havressursloven som per 01.01.2009 avløste dagens Saltvannslov sier i utgangspunktet at “all fangst skal bringes i land”. Med et bedre beslutningsverktøy vil antall kast på feil størrelse, kvalitet og til dels art reduseres, og gjøre dette fisket mer rasjonelt med besparelse både av ressurser og tid.
Prosjektet vil starte med å utvikle prototyper av instrumenter og redskapstilpasninger som skal testes ut i forsøkstank (Hirtshals) og/eller på fiskebåter. Sentrale deler av prosjektet skal gjennomføres om bord på notfartøyer. Det er essensielt for prosjektet å knytte til seg dyktige, interesserte og innovative redere og fiskere, både for å kunne gjennomføre forsøkene på en god måte, og for å holde en kontinuerlig dialog med aktive notfiskere.

Prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med prosjektet “Utilsiktet dødelighet av pelagisk fisk etter trenging i not”, som er et løpende prosjekt ved Havforskningsinstituttet. Dette prosjektet har en  dr.grasstudent, Maria Tenningen, knyttet til seg. Hun vil også ta del i det omsøkte prosjektet.

Prosjektaktiviteter
Store notkast og feil størrelse/kvalitet på fisken er muligens de to viktigste årsakene til at det forekommer slipping av fangst i de pelagiske notfiskeriene. Mens størrelsen på fangstene mye avgjøres av skipperens skjønn og beregninger, så er størrelsen på fisken, og kanskje spesielt kvaliteten på fisken, nærmest umulig å anslå før fisken er i nota, og langs skutesiden. Dersom forvaltningsmyndighetene bestemmer seg for å stramme inn håndhevelsesdirektivet med hensyn til død og døende fisk, slik det nå er foreslått i makrellfiskeriene (ingen slipping etter at ¾ not er tatt inn), vil det være av stor betydning for fiskerne å kunne anslå størrelse og kvalitet på fisken, helst før nota settes, men i alle fall før kaving av not er nådd til det punkt, hvor for eksempel all fisk må tas om bord.
 
I et FoU-arbeid på not vil det derfor være svært viktig å kunne utvikle et instrument eller en anordning som på et sikkert vis kan fortelle fiskeren hva slags størrelse det er på fisken han vurderer å sette nota på.  Dersom fartøyet likevel skulle komme til å sette på fisk med feil størrelse eller kvalitet, vil det i neste omgang være behov for å kunne ta prøver av fisken i nota i et tidlig stadium av snurpefasen og å kunne foreta slipping på en enkel og skånsom måte. Nedenfor følger ideer til forskningsaktiviteter basert på disse prinsippene. Det er styringsgruppens mandat å prioritere mellom disse aktivitetene gjennom prosjektperioden.

Utvikle metoder og utstyr for å vurdere fangstsammensetning mht størrelse og kvalitet før nota settes i sjøen 
• Kamera bildebehandling
• Håvteknologi for å bestemme kvalitet på fisk

Utvikle metoder og utstyr for å vurdere fangstsammensetning og fisketetthet etter at nota har kommet i sjøen
• Prøvetakning av fisk i kiser og/eller introduksjon av falske kiser
• Utvikling av håvteknologi
• Utvikle teknologi for å måle fisketetthet i not
 
Metodikk for slipping av fangst i tidlig snurpefase
• Omarbeiding av tørkeposen i nota
• Bruk av to geiler for å gjøre utslippshullet større
• Deling av fangst, hvor en del skal pumpes om bord, og en del skal slippes
 
Prioritering
Styringsgruppemøtet 22.06.2010 gjorde en prioritering av aktuelle forskningsprosjekter i den første del av prosjektperioden. Disse var:
• Videre utvikling av “kise-teknologi”.
• Utvikling av “håv-teknikker” for prøvetaking så tidlig som mulig i et notkast.
• Endringer/tilpasninger av tørkeposen, geila etc. for å gjøre slipping fra not enklere og mer skånsom.
• Legge grunnlaget for å utvikle et instrument for tetthetsmåling i not.
• Håvteknikker for prøvetaking i loddefiske før kasting.

Styringsgruppen har imidlertid mandat til å gjøre endringer av kursen i prosjektet underveis dersom det kommer opp nye momenter, og til å ta inn nye utviklingsoppgaver i prosjektet.
 
Styrings-/referansegruppe
En kombinert styrings- og referansegruppe er allerede etablert gjennom forprosjektet finansiert av FHF. Gruppen har mandat til å gjøre vedtak om prioriteringer og kursendringer av prosjektplanen innenfor rammene som settes av prosjektets målsetning og økonomi.
 
Gruppen består av fem notfiskere fra hav- og kystflåten, to representanter fra redskapsindustrien, i tillegg til representanter for FHF, fiskerforvaltning og forskning. Gruppen skal følge prosjektet fra planlegging til avslutning. Det er et relativt stort antall fiskere i gruppen, noe er viktig for å få fram de ulike flåtesegmentenes syn på utviklingen i prosjektet og for å prioritere oppgaver. Det er også viktig at gruppen har en buffer av deltakere fordi det ofte kan være vanskelig å samle aktive næringsutøvere til møter.
 
Gruppens sammensetning
Joakim Martinsen (Norges Fiskarlag og FHF)
Lars O. Lie, (Liegruppen)
Lodve Gjendemsjø (M/S INGER HILDUR)
Einar H. Meløysund (M/S EINAR ERLEND)
Johnny M. Sjo (M/S  TUNFISK)
Sigve Drønen (M/S MØGSTERHAV)
Reidulf Hjellen (Mørenot AS)
Hugo Ulvatn (Fiskenett AS, Egersund Group)
Robert Misund (Fiskeridirektoratet)
Bjørnar Isaksen (Havforskningsinstituttet)
 
Aud Vold (Havforskningsinstituttet) vil fungere som sekretær for gruppen.
Rapporter og faktaark
Etter hvert som det framkommer resultater som er av interesse for fiskerinæringen, vil det lages kortfattede faktaark i Havforskningsinstituttet (HI)s serie “Havforskningsnytt”. Resultatene fra forsøk og utvikling vil bli publisert i HIs rapportserie “Fisken og Havet”. Det forventes én rapport om instrumentering og teknologi for prøvetaking og én om redskapsutvikling.

Vitenskapelig publisering
Dersom det kommer fram resultater av mer grunnforskningsmessig betydning, vil de bli publisert i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurderingsordning.
 
Prosjektsøknad om tetthetsmåler
Som del av prosjektet inngår å vurdere mulige metoder som kan brukes til å utvikle en tetthetsmåler til bruk i not. Når man finner fram til en egnet metode, må man regne med at selve produktutviklingen er såpass omfattende at dette må gjøres i et eget prosjekt. Derfor vil det i regi av dette prosjektet formuleres en søknad til Forskningsrådet og/eller andre aktuelle finansieringskilder i samarbeid med en bedriftspartner, innen 31.12.11.  
keyboard_arrow_up