Til innholdet

Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi: Forprosjekt

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Mens forskjellige bunnfiskredskap som trål, snurrevad og til dels garn har vært gjenstand for en massiv innsats med hensyn til forvaltningsrettet FoU-arbeid de siste femten–tyve årene, har slikt arbeid vært fraværende når det gjelder pelagiske arter og not som redskap. Dette redskapet har levd sitt eget liv mer eller mindre uten offentlig innblanding, og den utviklingen som tross alt har skjedd, har gått i regi av næringen selv. Ikke uventet har fokus vært på større og sterkere redskap, og da som en naturlig følge av at fartøyene i denne flåten er blitt stadig større og mer moderne. Oppmerksomheten har vært rettet mot økonomi og størst mulig fangst på kortest mulig tid. Dette har kanskje flyttet fokus vekk fra utstyr og metoder som ville ha vært naturlig dersom forvaltningen hadde ofret denne delen av fiskerinæringen den samme oppmerksomheten som bunnfisk-fiskeriene.
 
Initiativet som ble tatt til forvaltningsrettet FoU-arbeid i 2008 på not viste seg i så måte å være absolutt berettiget. Etter at den nye Havressursloven trådte i kraft den 1. januar 2009, kom notflåten straks i søkelyset, spesielt med bakgrunn i § 15 som sier at all fangst i redskap skal tas på land. Implisitt og snevert tolket ligger det i denne paragrafen at det ikke vil være mulig å slippe fangst fra not. Uten mulighet for en slik fangstregulering ville det være mange i næringen som ganske snart ville få store problemer, spesielt med for stor kast.

Det arbeidet som ble skissert i forprosjektet med blant annet mulighet for fangstregulering ved hjelp av dertil egnet utstyr for slipping på en fornuftig og skånsom måte, og som nå er i full gang under hovedprosjektet på not, har uten tvil hjulpet flåten i en innkjøringsfase av den nye Havressursloven.
 
Med den gode dialogen og samarbeidet som er etablert mellom Havforskningsinstituttet og kyst- og ringnotnæringen, er det all grunn til å anta at en felles innsats vil bringe frem både metoder og utstyr som fortsatt vil gi notfiskeriene et godt omdømme, både med hensyn til ressursutnyttelse, drifstoff-forbruk samt en nærmest ikke-eksisterende bunnpåvirkning.

Notfiskeriene i Nord-Atlanteren har tradisjonelt vært såkalte volumfiskeri som naturlig nok har ført til en del slipping av enten deler eller hele fangsten. Tidligere og lang tids fangstmønster med store kvanta fisk og lave priser i de pelagiske fiskeriene, har ført til en del slipping av enten deler eller hele fangsten, enten på grunn av feil størrelse, art eller for store kast. I tillegg har det fra tid til annen forekommet sprenging av nøtene, noe som ofte har bakgrunn i uhell, problemer ved utstyr, eller dårlig vær. Tidligere var det sjelden fokusert på at denne praksisen kunne ha noen negativ effekt på bestanden; det vil si en form for utilsiktet dødelighet hos fisken som har blitt sluppet. Gjennom de siste årene har imidlertid fokuset på slipping av hele eller deler av fangsten fått langt større oppmerksomhet. Slipping av fangst i en tidlig fangstfase i de pelagiske fiskerier har vært en del av den daglige virkelighet og ansett som et nødvendig reguleringsverktøy både av fiskere, forvaltere og forskere. Å slippe fangst like etter at den har vært tatt til siden, har ikke vært betraktet som noe stort problem, i alle fall så lenge fisken har virket vital.

Overlevingsforsøk som er blitt utført på pelagiske arter som makrell og sild i de siste tre-fire årene har imidlertid vist at der kan være en utilsiktet dødelighet i disse fiskeriene, spesielt etter at fisken er tatt inn til skutesiden for prøvetaking, og så sluppet på grunn av feilstørrelse og/eller kvalitet. Dersom en slik dødelighet skulle vise seg å være reell, vil dette i fremtiden måtte tas inn som et element i hvordan bestander beregnes, og ikke minst hvordan fisket praktiseres og utstyret utformes og brukes. De siste års forsøk viste at det er helt avgjørende hvordan makrellen håndteres under inntaking av not og slipping dersom den skal kunne settes fri og overleve. Med fokus på ansvarlighet i alle norske fiskerier vil derfor også notfisket etter pelagiske arter kunne bli gjenstand for evaluering.

Det kan derfor vise seg å være et behov for å forbedre redskaper og metoder for utøvelse av notfiske med tanke på å gjøre disse fiskeriene mer ressurs- og miljøvennlige. Det er også et stort behov for å styrke datagrunnlaget omkring utilsiktet dødelighet i notfiskeriene. Det foreslås derfor en samordnet satsing på forskning og utvikling (FoU) omkring problemstillinger knyttet til utviklingen av mer ressurs- og miljøvennlige notfiskerier etter pelagisk fisk. Satsingen bør omfatte tema som fangstidentifisering og videreutvikling av praktisk notfiske og utvikling av nøter som gjør slipping på et tidlig stadium enklere. Her kan nevnes FoU-arbeid finansiert over Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond som allerede utføres på flerfrekvens ekkoloddteknologi for artsbestemmelse (SEAT) (FHF-900065-Nytteverdi av automatisk artsidentifikasjon (NYTID)). Det bør også utføres mer grunnleggende forskning omkring utilsiktet dødelighet i notfiskeriene, samt å skaffe grunnlagsdata for utvikling av bedre forvaltningsregimer for notfiske.

Forskningsbehov 
I. Det trengs mer forskning for å kvantifisere evt. dødelighet av pelagisk fisk etter trenging og slipping (Dette er et eget forvaltningsprosjekt som nevnes i denne sammenheng for å vise bredden i FoU-utfordringene):

• Selv om man i dag vet at makrellen ofte påføres høy dødelighet ved trenging/slipping, er det fortsatt uløste spørsmål når det gjelder hva makrellen tåler (for eksempel om det er årstidsvariasjoner, forskjeller mellom dag- og nattfiske mv.). Når det gjelder hva andre arter som sild, lodde og sei tåler, har man lite eller ingen kunnskaper. Her er et stort kunnskapsbehov.

II. For å hindre utilsiktet dødelighet gjennom trenging og slipping i praktisk notfiske er det viktig å utvikle utstyr og metodikk som kan hindre fangst av uønsket fisk slik at behovet for slipping reduseres:

• Det er behov for forskning på nye metoder for å bestemme størrelse, art og mengde av fisk før noten kastes eller under tidlig snurpefase for å redusere evt. dødelighet i forbindelse med slipping.

III. Man må utvikle metoder for å slippe fangst på en skånsom måte dersom man har fått uønsket, eller for stor fangst i noten:

• Det bør utvikles ny notteknologi som gjør det mulig å slippe fisk på et tidlig stadium og på en mer skånsom måte enn i dag.

Med dette som bakgrunn foreslås det å starte dette forprosjektet for 2009 for å tilrettelegge og utarbeide en hovedsøknad om “Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi” for perioden 2010 til 2012. Søknaden som vil gå i nært samarbeid med en eller flere industripartnere, vil i all hovedsak konsentrere seg om problemstillingen skissert i pkt II og III over.

Å identifisere og beskrive problemstillinger som dagens notflåte erfarer under utøvelsen av fisket, med hensyn til fangst av feil art og størrelse, og muligheter for fangstregulering i tidlig fangstfase. Vurdere muligheter for å utvikle teknologi og metoder som reduserer faren for utilsiktet dødelighet i disse fiskeriene, samt utarbeide en hovedsøknad for FoU-arbeid om not for perioden 2010–2012.
Dette prosjektet retter seg mot aktører både i ringnot- og kystnotgruppen; med forslag til FoU-arbeid som kan bringe frem teknologi og metoder som kan sette flåtegruppene bedre i stand til å møte et fremtidig og mest sannsynlig strammere reguleringsregime enn det som har vært praktisert fram til dags dato. Den nye Havressursloven som 01.01.2009 avløste den tidligere Saltvannsloven, sier i utgangspunktet at “all fangst skal bringes i land”. Med et bedre beslutningsverktøy vil antall kast på feil størrelse, kvalitet og til dels art redusere. Dette vil gjøre fisket mer rasjonelt, med besparelse av både ressurser, tid og energi.

Slipping av fangst etter lett trenging for prøvetaking, eller på grunn av for store kast, har vært ansett som en vanlig reguleringsform i notfiske etter pelagiske arter som makrell, sild og lodde. Nyere forskning har vist at trenging av pelagiske arter kan gi en høy dødelighet hos fisk som slippes. Dette gjelder i første rekke makrell, men innledende forsøk viser at også sild kan være utsatt for en utilsiktet dødelighet etter slipping. Med den nye Havressursloven kan pelagiske notfiskerier bli gjenstand for en strengere kontroll med slipping kontra ombordtaking av fangst. Det vil derfor være viktig å få utviklet metoder og utstyr som kan hindre at fiskeflåten får problemer med fangst som de av forskjellige grunner ikke kan ta om bord. I dette forprosjektet vil en forsøke å definere problemstillingen mer konkret. På bakgrunn av innspill fra kyst- og ringnotflåten vil det bli utarbeidet en søknads- og handlingsplan for fremtidig FoU-arbeid på not i perioden 2010–2012 med spesiell vekt på å gjøre dette redskapet mer ressurs- og miljøvennlig.

Det skisserte prosjektet har stor nyskapings- og ikke minst nyhetsverdi. Under oppstart, og underveis i prosjektet vil det bli gitt kontinuerlig informasjon om nye resultater, både gjennom den daglige kontakt med næringsutøvere, fiskeripressen og gjennom flåtens egne organisasjoner. Resultatene vil bli publisert i en rapport fra Havforskningsinstituttet (Fisken og havet).
keyboard_arrow_up