Til innholdet

Utvikling av standard slippemetode for makrell og sild i fiske med not

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av utslippsåpningen (dybdeloggere og lasermåler), og gjennom over- og undervannsfotografering ved hjelp av GoPro-kameraer plassert på geila og utenfor utslippsåpningen. Målingene viste at den reelle utslippsåpningen til enhver tid var mindre enn det teoretiske maksimum beregnet ut ifra lengden på geiltauet og avstanden fra fartøy til not-øret. Dette skyldtes mest sannsynlig at flere krefter enn tyngdekraften virker inn på utformingen av utslippsåpningen, slik som for eksempel vind, strøm, avdrift av fartøyet og bruk av sidepropeller.

Atferdsobservasjonene viste store forskjeller fra kast til kast og det var også forskjeller mellom fartøyene. Man kan sammenfatte de viktigste atferdsobservasjonene slik:
• Det meste av tidsrommet som utslippshullet var åpnet var det ingen fisk som svømte ut. De stimet rundt inne i nota. Dette kan være enten fordi de ikke fant åpningen, eller fordi de fant det tryggest å forbli inne i nota.
• Masseutslipp har en tendens til å skje mot slutten av slippesekvensen. De er trolig motvillige til å slippe ut før de presses til det.
• Ustrukturert unnslippelse skjer nesten alltid etter en periode med strukturert utslipp.
• Den vanlige sekvensen i en slippeprosess er ingen slipping --> rømming av små grupper --> strukturer rømming av større grupper --> som kan utvikle seg til ustrukturert atferd. Det siste var særlig vanlig for makrell.
• De fleste fisk som unnslipper gjør det i én stor stim, selv om det i noen kast var “pulser” av stimer som svømte ut.
• Makrell viste en større andel av ustrukturert atferd enn sild.
• Det var en større andel av uønsket kaotisk atferd ved slipping av store kast enn ved små og middelstore kast, særlig under makrellfiske.

Man antar at svømmeatferden gir en indikasjon på fiskens stressnivå gjennom at den normale polariserte stimatferden oppløses under sterk stresspåvirkning. I en del kast der fisken ble hardt presset i nota, ble andelen av fisk som svømte ut på en strukturert og velordnet måte lavere, og andelen som forlot nota uten å vise normal stimatferd økte. Dette antas å være lite heldig for fiskens velferd. En del av faktorene som påvirker fiskens atferd er utenfor fiskernes kontroll, men deres håndtering av fartøy og not kan trolig tilpasses noe for å maksimere overlevingen.

Metoden som er foreslått som “beste praksis” for slipping av sild og makrell fra not fungerer godt til fangstregulering av små til mellomstore kast. Ved svært store kast, når slippebehovet er størst, er denne metoden utilstrekkelig. Da vil den måtte kombineres med andre metoder som å senke ringer. Svært ofte vil fisk også unnslippe over flåa når denne går ned på grunn av tyngde i nota.

“Beste praksis”-metoden er derfor en god slippemetode under visse forhold, men kan ikke fungere som eneste slippemetode. Basert på resultatene i prosjektet vil en imidlertid anbefale at utøvelsesforskriftene for fiske fortsatt skal inneholde en bestemmelse om at nota skal være klargjort for slipping ved 7/8 not under makrellfiske, og at man da skal ha en utslippsåpning i noten slik at fisk kan svømme uhindret ut. Atferdsobservasjoner i prosjektet viser at nota godt kan åpnes relativt tidlig i et notkast uten at man mister fangsten, og at det bare er helt på slutten av en slippeprosess at fisken virkelig svømmer ut av nota. Man må imidlertid være klar over at metoden som er beskrevet i denne rapporten ikke vil gi en tilstrekkelig utslippsåpning ved svært store kast.

Prosjektresultatene kan bidra til betydelig reduksjon i dødelighet ved slipping/ fangstregulering. Dette vil bidra til å gjøre notfisket enda mere ressurs- og miljøvennlig og samtidig styrke omdømmet til notflåten.
Notfiske i Norge utøves fortrinnsvis etter arter som sild, makrell, lodde, hestemakrell, sei og brisling. Erfaring fra de siste tiårene viser at fangstregulering gjennom slipping av fangst fortrinnsvis er knyttet til notfiske etter sild og makrell. Når det henvises til notfiske senere i denne teksten, er det fiske med ringnot- og kystnotfartøyer etter sild og makrell som menes.
 
Historisk sett har det vært liten oppmerksomhet om slippemetodikk i næringen samtidig med at myndighetene legger stadig mer vekt på overlevelse av den fisken som slippes ut. Regelverket sier klart at det er forbudt å slippe fisk som er “død eller døende”. Betegnelsen “døende” har vært vanskelig å etterleve på en tilstrekkelig god måte både for næring og forvaltning. Prosessen mellom næring og forvaltning med å sette et absolutt skjæringspunkt for slipping (“hvit-blåsa”) har ikke gitt et optimalt resultat for noen av partene, men er et kompromiss med basis i dagens kunnskap. Sikrere slippemetoder kan bidra til å redusere usikkerheten rundt problematikken om fangstregulering. 

Det registreres også økt internasjonal oppmerksomhet om fangstregulering i det norske notfiske, hvor man prøver å knytte dette opp mot utkastproblematikk og miljøsertifisering som for eksempel Marine Stewardship Council (MSC).
 
Fangstregulering i fiske etter sild og makrell gjennom å slippe deler av fangsten, er en krevende prosess med svært mange subjektive og objektive parametere som kan ha stor betydning for overlevelsen til fisken. Således er dette prosjektet et viktig steg i riktig retning, men betinger at metodikken brukes med nødvendig forståelse. For øvrig vises det til rapport fra prosjektet “Slipping av makrell ved notfiske høsten 2011 og 2012” som beskriver mye av problematikken rundt slipping av makrell og fangstregulering.
 
Et av målene ved det nylig avsluttede prosjektet “Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi” (FHF-900514) var å begynne utviklingen av en metode for regulering av fangst som kunne anbefales av myndighetene og som samtidig var akseptabel for notflåten. I prosjektperioden ble det lagt ned et betydelig arbeid i design og uttesting av ulike løsninger for konstruksjon og rigging av notbrystet med hensikt å forenkle slippeprosedyren (Isaksen et al. 2014). Metodene var delvis basert på gamle låssettingsprosedyrer. Konklusjonen fra prosjektet var imidlertid at det bør samles inn mer erfaringsmateriale fra et bredere spekter av notflåten, og med dette som bakgrunn, og i kombinasjon med erfaringene i prosjektet, burde det konstrueres et nytt og omforent design av brystparti med spesiell fokus på at dette skal kunne benyttes til fangstregulering av makrell og sild i not. Dette arbeidet må utføres som et nært samarbeid mellom fiskere, redskapsfabrikanter, redskapsforskere og representanter for forvaltningen slik at man kan enes om et konsept som er akseptabelt for alle parter.
Å komme fram til en anbefalt slippemetode for makrell og sild i fiske med not.
 
Delmål
1. Å samle supplerende data om eksisterende slippemetoder som er i bruk ulike segmenter av notflåten ved slipping av sild og makrell.
2. Å utforme forslag til en anbefalt slippemetode i nært samarbeid med næring og forvaltning basert på foregående prosjekter og innsamlede data.
3. Å teste den foreslåtte metoden om bord i ringnot- og kystnotfartøyer under fiske etter makrell og sild.
4. Å dokumentere om den nye metoden ivaretar hensynet til god fiskevelferd hos fisk som slippes fra not.
5. Å spesifisere en anbefalt slippemetodikk tilpasset fartøyenes størrelse som er akseptabel for myndighetene.

Nytt delmål knyttet til prosjektutvidelse i 2015
6. Å klassifisere “fri svømming” ved slipping fra not.
I FHF-prosjektet “Utvikling av ressurs og miljøvennlig notteknologi” (FHF-900514) ble det lagt ned et grunnleggende arbeid for å få til en mer skånsom slippemetodikk (Isaksen et al. 2014). Videre ble det gjennom makrellsesongen 2011 og 2012 gjennomført et fellesprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet med observasjoner av fangst- og slippeprosess i notfiske (Vold et al. 2013). Observasjonene viste overraskende store forskjeller i rigging for slipping og gjennomføring av slipping. Disse observasjonene er blant annet bakgrunnen for gjeldene ordlyd i utøvelsesforskriften § 48.

Nytteverdien av dette prosjektet vil være å forene det beste av den kunnskap som allerede foreligger med ytterligere utvikling og standardisering som bidrar til en mer ressursforsvarlig slippemetodikk i flåten generelt. I sum vil dette kunne bidra til at både næring og forvaltning kan oppnå felles forståelse av hva som er god slippepraksis.
I dette prosjektet er det vesentlig at flåte, redskapsprodusenter, forskning og forvaltning arbeider sammen for å komme fram til konsepter som er akseptable for alle parter. Det må derfor opprettes en styringsgruppe med aktive, innovative deltakere fra de nevnte gruppene som skal ha en nøkkelrolle i planlegging og gjennomføring av prosjektarbeidet.  Prosjektet er tenkt å omfatte følgende hovedarbeidsområder:
 
1. Samle data om eksisterende slippemetoder som er i bruk ulike segmenter av notflåten
Prosjektet vil starte opp med et møte i styringsgruppen der man blir enige om detaljene for hvordan prosjektet skal kjøres videre. I den første fasen (høsten 2014) er det viktig, gjennom samtaler med fiskere og besøk på fartøyer fra ulike flåtesegmenter, å få en bred oversikt over de ulike variantene av slippemetoder som brukes under slipping av fisk. Prosjektet “Utvikling av ressurs- og miljøvennlig notteknologi” har skaffet til veie informasjon om hovedlinjene for hvordan fisk slippes, men det finnes mange ulike varianter i bruk om bord i ulike fartøyer som det er viktig å få en oversikt over. En ønsker å undersøke om det kan være ulikheter i slippepraksis mellom fartøygrupper av ulik størrelse, om metodene kan være noe ulike i fiske etter makrell og sild, eller om det kan være andre faktorer som kan føre til spesielle tilpasninger i metodikken.  
 
2. Utforme forslag til anbefalt slippemetodikk i nært samarbeid med næring og forvaltning basert på foregående prosjekt og innsamlede data
Etter at fasen med innsamling av data fra flåten er over, er neste fase at styringsgruppen i samarbeid med prosjektgruppen utformer et forslag til anbefalt slippemetodikk, herunder inkludert arrangement om bord på fartøyet, basert på eksisterende data fra tidligere prosjekter og innsamlede nye data. Dette forslaget legges fram som grunnlag for diskusjon på et arbeidsmøte (workshop) der et større antall nøkkelpersoner fra de ulike flåtegruppene, redskapsindustri og forvaltning inviteres. Det er særlig viktig å få med fiskere som har erfaring fra låssetting. På møtet vil en forsøke å komme fram til et konsensusforslag til hvordan en anbefalt slippemetodikk bør være for fartøyer av ulik størrelse, og det bør diskuteres hvordan det videre arbeidet med uttesting og dokumentasjon skal gjøres. Det er viktig at flest mulig deltakere fra flåte og industri kan komme med innspill til og få innflytelse på forslaget, og derigjennom også få en eiendomsfølelse overfor resultatet.
 
3. Teste foreslått metode om bord på fartøyer under fiske
Ett antall båter fra de viktigste flåtesegmentene (for eksempel to fra ringnot-, to større og to mindre kystnotfartøyer) utstyres med den foreslåtte design og riggingen av bryst/geil, og funksjonaliteten til systemet testes i fullskala fiske etter både makrell og sild gjennom to sesonger (2015 og 2016). Det første året vil man teste og dokumentere hvordan systemet som har kommet fram i fase 1 og 2 fungerer under slipping. For å fange opp variasjonsbredden i fisket må det gjøres forsøk både tidlig og sent i sesongen. For makrell betyr dette mens fisket foregår på dagtid langs norskekysten (august/september), og når fisket går over på natt og gjerne lenger vest i havet senere i sesongen. Man må også dekke fiske på ulike fordelingsmønstre slik som avgrenset stimstruktur og “flak”-fordelinger. På samme måte må en søke å fange opp variasjonsbredden under sildefisket (tidlig og sent i sesongen; ved kysten og lenger til havs; på avgrensede stimforekomster og på “flak”) slik at man høster erfaring med ulike atferds- og fordelingsmønstre. Slippeprosessen overvåkes og dokumenteres både visuelt fra overflaten og ved hjelp av undervannsfotografering og instrumentering. 

I sesong to (2016) tar man hensyn til de forbedringspotensialer som er kommet fram under sesong én, og antallet fartøyer som tester den nye teknikken utvides under forutsetning av at man har kommet fram til et funksjonelt konsept i sesong én. Med dette ønsker man å høste inn et bredere erfaringsgrunnlag for systemet brukt i kommersiell skala. Fartøyene som deltar må forplikte seg til å rapportere tilbake til prosjektgruppen om funksjonalitet og eventuelle problemer som oppstår i henhold til en nøye spesifisert prosedyre. Forskningspersonell vil imidlertid delta på ett ringnot- og ett kystnotfartøy under makrell- og sildefiske for videre dokumentasjon av slippemetodikken.  
 
4. Dokumentere at den nye metoden ivaretar hensynet til god fiskevelferd og maksimal overlevelse hos fisk som slippes fra not
Hensikten med å innføre ny slippemetodikk er å bedre overlevingssjansen for den fisken som slippes. Fullskala overlevingsforsøk er kompliserte og svært ressurskrevende å gjennomføre, og ligger utenfor de økonomiske rammene for dette prosjektet. Det finnes imidlertid metoder som kan gi relative mål for fiskens vitalitet og som kan brukes til å sammenligne levedyktigheten til fisk som har blitt behandlet på to ulike metoder (se for eksempel Benoit et al. 2012 og 2013; Davis og Ottmar 2006).

For dette prosjektet vil det være viktig å kunne dokumentere at fisk som slippes med den anbefalte slippemetodikken har en høyere vitalitet enn fisk som slippes etter “gammel” metode, for eksempel med rundstropp. Disse undersøkelsene vil man gjøre samtidig med å dokumentasjonen av funksjonaliteten til slippemetodikken under fiske i 2015 og 2016 som beskrevet ovenfor (fase 3).

Planlagt metode er å fange fisk som slippes med prøvetakingskanonen som ble utviklet under prosjekt FHF-900514 (“Notteknologiprosjektet”) og sjekke dem for vitalitetskriterier og/eller reflekser som beskrevet i rapportene som er nevnt ovenfor. Hver fisk testes mot et utvalg av kriterier som kan knyttes mot vitalitet og gis en score/vitalitetsindeks som sier noe om hvor levedyktig fisken er. Den gjennomsnittelige vitalitetsindeksen for den ene gruppen fisk sammenlignes så med indeksen fra den andre. Metoden gir imidlertid ikke direkte tall for forventet dødelighet uten at det er gjort et forutgående arbeid med å korrelere vitalitetsindeksen mot dødelighetsrate. Dette er ressurskrevende og kan ikke gjennomføres i dette prosjektet. Man vil imidlertid få et mål for om man har oppnådd å utvikle en slippemetode som er mer skånsom enn de metodene som har vært i bruk tidligere. 
 
5. Spesifisere anbefalt slippemetodikk
Etter at de foreslåtte teknologier og metoder for slipping har vært testet i fiske og synes å fungere optimalt, må konstruksjon, rigging og metode for bruk spesifiseres i detalj. Dette forslaget legges så fram for fiskeriforvaltningen som forslag til anbefalt slippemetode, og legges til grunn for videre drøftinger mellom næring og forvaltning.

Ved prosjektutvidelse i 2015:
6. Pilotstudie på klassifisering av “fri svømming” i not under trenging ved hjelp av rimelige kamera og moderne dataprosesseringsalgoritmer
1. Tilrettelegge videoer.
2. Kvalitativ klassifisering av videoer (normal atferd/uønsket adferd).
3. Klassifisering av atferd ved hjelp av teknikken “deep neural networks”.
Dette prosjektet vil bli ledet av en styringsgruppe med medlemmer fra ulike segmenter av fiskeflåten, redskapsindustri og fiskeriforvaltning, noe som vil sikre at resultatene fra prosjektet blir kontinuerlig formidlet til de aktuelle brukergruppene under prosjektets gang. Siden det ikke vil være praktisk gjennomførbart at alle redskapsprodusenter tar aktivt del i arbeidsgruppen, vil alle produsenter som konstruerer og leverer nøter få kopi av viktig korrespondanse i prosjektet til orientering. Man vil også gi direkte informasjon på medlemsmøter i Fiskebåtredernes Forbund, Pelagisk forening og andre aktuelle fiskeriorganisasjoner.
 
En utvidet gruppe med fiskere, redskapsprodusenter, Fiskeridirektoratet/Kontroll og Kystvakt vil bli invitert til å ta del på arbeidsmøtet som er planlagt som en del av prosjektet, noe som også vil bidra til informasjon til brukergruppene.
 
I tillegg vil fiskerinæringen orienteres gjennom faktaark og ved informasjon ved Havforskningsinstituttets og Fiskeridirektoratets stand på Nor-Fishing i Trondheim 2014 og 2016. Dersom utviklingen blir vellykket, vil metoden bli publisert i et internasjonalt tidsskrift (for eksempel Fisheries Research) slik at arbeidet blir refererbart i vitenskapelig sammenheng.
keyboard_arrow_up