Prosjektnummer
Hovedårsaker til tap av laks og ørret
Sammendrag fra prosjektgruppens sluttrapport
En landsomfattende undersøkelse for å avklare årsaker til svinn av oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) av matfiskgenerasjonene høst 2010, vår 2011 og høst 2011 ble gjennomført retrospektivt. Data ble innhentet etter at fisken var slaktet og etterkalkyler for biologisk prestasjon var tilgjengelig. Produksjonsdata ble hentet ved hjelp av spørreskjemaer som ble fylt ut av ansvarlige for lokaliteten. Ett skjema skulle fylles ut for hver gruppe fisk. En gruppe ble definert som ensartet smolt fra et settefiskanlegget satt i sjøen på en bestemt lokalitet i løpet av et kort tidsintervall. Det ble levert data fra totalt 1.066 grupper fordelt på 318 matfisklokaliteter, som representerte 59 eiere. Smolten kom fra 139 settefiskanlegg og utgjorde til sammen 307 millioner enkeltindivid.
Data for omfang og årsaker til tap av fisk ble delt i tre tidsintervall: fra sjøsetting til og med den tredje påfølgende hele måneden, fra og med fjerde måned til og med den 10. måneden, og fra den 11. måneden til utslakting. Registrert svinn for hvert tidsintervall ble oppgitt i absolutte tall og årsaker til svinn ble gruppert i fem årsakskategorier som disponerer for tap av fisk. Settefiskkvalitet og infeksjoner viste seg å være de mest betydningsfulle. De øvrige tre kategoriene var mekanisk skade, miljørelaterte årsaker og diverse årsaker. Spesifikke årsaker til tapt fisk, som bestemte smittsomme sykdommer, ble også undersøkt.
Det var lagt opp til at data skulle kunne hentes direkte fra daglige loggføringer i matfiskanleggenes biomassesystemer, som benyttes av alle fiskeoppdrettere i Norge. Data ble plottet anonymt i et Excel-regneark og overført til STATA 12 © for statistisk analyse. En rekke tapsfaktorer, geografiske forskjeller og påvirkning av ulike driftsformer og biologiske strategier ble påvist.
Om lag 80 % av all sjøsatt fisk var omfattet av undersøkelsen. Registret svinn var 16,3 % for laks og 18,3 % for regnbueørret. Gjennomsnittlig uregistrert svinn ble kalkulert til 1,3–2,3 % for hele generasjonene. Det var få dominerende spesifikke svinnårsaker for det registrerte svinnet. Det var betydelige geografiske variasjoner i årsak til svinn. Finnmark hadde høyest svinn, mens Nordland hadde lavest svinn.
Store variasjoner mellom grupper og lokaliteter ble observert. En liten andel av fiskegruppene viste seg å trekke gjennomsnittet betydelig opp. Dersom den femtedelen av gruppene med størst svinn ikke hadde blitt medberegnet, ville det samlede registrerte svinnet på landsbasis anslagsvis vært redusert med 5,3 prosentpoeng for generasjonene i studiet.
-
Rapport: Appendix til rapport i prosjekt Tap av laksefisk i sjø (TALFS)
Mattilsynet. Appendix til sluttrapport fra prosjektet TALFS om hovedårsaker til tap av laks og ørret. August 2014. Av veterinærene Hogne Bleie og Aud Skrudland (Mattilsynet, regionkontoret Trøndelag og Møre og Romsdal).
-
Sluttrapport: Tap av laks og ørret
Mattilsynet. Sluttrapport fra prosjektet om hovedårsaker til tap av laks og ørret (TALFS). August 2014. Av veterinærene Hogne Bleie og Aud Skrudland (Mattilsynet, regionkontoret Trøndelag og Møre og Romsdal).
Kartlegging av dødelighetsmønster på landsbasis vil gi et bredere og sikrere grunnlag for nødvendige tilpasninger av driftsbetingelser for oppdrettsnæringen.
Delmål
• Å foreta kartlegging som skal omfatte minst 90 % av all laks og ørret utsatt.
• Å gruppere kartlagt svinn til faktorer knyttet til settefiskanlegg, infeksiøse sykdommer i sjøfasen og faktorer knyttet til egenskaper med lokalitet, drift og håndtering.
• Å rapportere resultater på fylkesnivå – med angitte statistiske variasjoner innen fylket for å sikre forståelse av dødelighetsmønster og mulige målrettede tiltak.
Prosjektet vil benyttes av Mattilsynet for å vurdere om den pålagte månedlige innrapportering av dødelighet gjennom Havbruksdata kan endres og gi data som kan gi kontinuerlig overvåking av årsaker til svinn og bedre mulighet til å vurdere effekter av tiltak over tid.
Resultater skal benyttes for å sikre at Mattilsynets tilsynsaktivitet og kompetanse er riktig i forhold til de utfordringer som beskrives.
Parallelt med prosjektet må det vurderes en forbedring av de rapportene som Mattilsynet mottar i dag. Ved å innføre en felles identifisering av fiskegrupper fra settefiskanlegg til matfiskanlegg vil mange av prosjektets kjerneopplysninger komme inn kontinuerlig. Dette forutsetter forskriftsendringer i akvakulturdriftsforskriftens § 58 og § 65.
Det etableres en nettside der alle svar kan rapporteres. Opplysninger om enkelt-anlegg skal ikke gjøres kjent for andre enn de som jobber med prosjektet, og skal ikke kunne benyttes som grunnlag for forvaltningsmessige tiltak. Resultatene samles, bearbeides, vurderes og publiseres.
Resultat fra prosjektet kan stilles til rådighet for FoU-prosjekt på en måte som sikrer at enkelt-anlegg og aktører ikke identifiseres.
Resultater fra prosjektet skal formidles til næringen gjennom:
• rapport som publiseres
• artikkel i fagpressen (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett eller andre relevante tidsskrifter)
• innlegg på møter og kurs i regi av næringen og Mattilsynet
• medieprofilering ved igangsetting (ved samarbeid Mattilsynet og FHF)
• medieoppslag i etterkant i samsvar med medieplan for prosjektet (profil: samarbeid mellom FHF, næring, Mattilsynet og bransjeorganisasjoner)
-
Sluttrapport: Tap av laks og ørret
Mattilsynet. Sluttrapport fra prosjektet om hovedårsaker til tap av laks og ørret (TALFS). August 2014. Av veterinærene Hogne Bleie og Aud Skrudland (Mattilsynet, regionkontoret Trøndelag og Møre og Romsdal).