Til innholdet

Prosjektnummer

901218

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901218
Status: Avsluttet
Startdato: 10.03.2016
Sluttdato: 10.12.2016
Fagfelt: Villfisk; Rammebetingelser (villfisk)

Fjordlinjene: Formålstjenlig for hva og hvem?

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Prosjektets resultater går over følgende hovedlinjer:
• En gjennomgang av fjordlinjereguleringene – bakgrunn og historikk.
• Utvikling av en generell analysemodell for å vurdere effekten av områdereguleringer i fiskeriene.
• Tilpasning av analysemodellen for å analysere effekten av fjordlinjer i to områder.
 
Analysen av fjordlinjenes betydning for seinot i Varangerfjorden viser at:
• Hensikten synes primært å være å beskytte små fartøy i et avgrenset geografisk område.
• Nytten fra fjordlinjene høstes av små lokale fartøy som fisker etter sei med garn (og juksa) og er begrenset.
• Tapet for utestengte fartøy er begrenset. De taper fleksibilitet, men har alternative fangstfelt hvor seikvotene tas.
• Foredlingsindustrien som mottar sei fra not peker også på ulemper ved fjordlinjene i Varanger, men disse er betingelsesvise og gjelder størrelsen på seien og tidspunkt for landinger.
• Konfliktnivået ville vært langt høyere om lokale næringsaktører – fartøy og landindustrien – hadde vært utestengt eller mistet tilgang på råstoff som følge av fjordlinjene.
 
Analysen av dispensasjonen fra fjordlinjene i nordre Nordland og Troms (statistikkområde 05) viser at:
• Dispensasjonen er gitt til sildenotfartøy over 15 meter for å fiske sild i forbindelse med innsiget, og derigjennom å sikre et rasjonelt utøvelse av fiske og unngå økonomiske tap.
• Tapet til de opprinnelig beskytta fartøyene av fjordlinjene er svært begrenset av dispensasjonen.
• Gevinsten fra dispensasjonen for dem som skulle vært utestengt er høy.
• Konfliktnivået på grunn av dispensasjonen er lavt.
 
For begge eksempeltilfellene (casene) mangler det informasjon for å konkludere i noen retning om hvordan stedbundne lokale ressurser påvirkes av den ulike håndhevelsen av fjordlinjeforbudet i de to områdene.
 
Metodisk har analysen gitt følgende resultat:
• Med dagens fangststatistikkoppløsningen er det vanskelig å fastslå hvilket tap utestengte påføres, og hvilken gevinst som høstes av de som beskyttes av fjordlinjene.
• Metergrensen gir en enkel tilnærming til kapasitet, og til hvem som beskyttes og hvem som utestenges. Den miljømessige effekten avhenger imidlertid av effektiv redskapsbegrensning.
• Konfliktene rundt fjordlinjene avhenger av hensikten bak den enkelte områderegulering. Jo flere av de lokale aktørene som utestenges, desto større konflikter.
• Konfliktene kan håndteres gjennom hvor fjordlinjene settes. Dispensasjonsordninger kan brukes i perioder knyttet til biologisk vandringsmønster til pelagiske arter.
• Miljømessig bærekraft det viktigste kriteriet for fangstreguleringer – også ved bruk av fjordlinjer. Innblanding av undermåls fisk, eller bifangst ved bruk at not, illustrer dette i de to eksempeltilfellene (casene) man har studert. Dette ivaretas av andre reguleringsverktøy.
 
Analysemodellen er godt egnet, og kan tilpasses, til å analysere konflikter innad i fangstleddet, mellom fiskeri og havbruk, og mellom sjømatsektoren og andre næringer i konfliktfylte kyst- og havområder.
Prosjektresultatene fra dette relativt begrensede arbeidet som har analysert to fjordlinjecases, kan ikke konkludere entydig vedrørende hvordan stedbundne lokale ressurser påvirkes av den ulike håndhevelsen av fjordlinjeforbudet i de to områdene.
 
Prosjektets anvendelsespotensial ligger i hovedsak til analysemodellen som muliggjør fremtidige vurderinger av andre områdereguleringer.
Fjordlinjene setter begrensninger for hvor store fartøy som kan fiske i bestemte fjordområder. Fjordlinjer innebærer en potensiell konflikt mellom store og små fartøy, og i en kontekst hvor store kystfartøy blir stadig større kan flåtefornying i retning av store fartøy også innebære en utestengning fra tidligere fiskefelt.
 
Ved en systematisk gjennomgang av fordeler og ulemper ved fjordlinjereguleringene kan et sett av argumenter fremføres overfor næring og forvaltning som viser konsekvensene gitt de mål som søkes ivaretatt.
 
Fjordlinjereguleringene har høy aktualitet i næringen. En ny forskriftsendring trådte i kraft 1. januar 2015. Per februar 2016 foregår det arbeid i Fjordfiskenemnda, Fiskeridirektoratet og i Nærings- og fiskeridepartementet rundt problematikken.
• Å avdekke fordeler og ulemper ved bruk av fjordlinjer i fangstreguleringer.
• Å utvikle kunnskap som kan anvendes til å forbedre fangstreguleringer med utgangspunkt i fjordlinjer.
• Å vise i den utstrekning det er mulig hvordan fjordlinjereguleringer kan ha konsekvenser for verdiskaping.
Det forventes at prosjektet vil:
• Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for anvendelsen av fjordlinjer i reguleringer som kan bidra til å redusere konfliktnivå og effektivitetstap, samtidig som de ivaretar både lokale ressurser og småskala fiskere i henhold til målsetningen.
• Bidra til et saklig premissgivende innspill til både næring og forvaltning i arbeidet rundt fremtidige fjordlinjer.
Prosjektet er tenkt gjennomført på følgende måte:
• Litteraturgjennomgang for å beskrive bakgrunnen for innføringen av fjordlinjer og bruk av disse i norske reguleringer.
• Kartlegging av fordeler og ulemper ved fjordlinjene for ulike deler av flåten og i ulike fiskerier.
• Intervju med næringsaktører og forvaltning for å avdekke alle sider av målsetningene bak fjordlinjene, samt kostnads- og inntektsparametere som påvirkes av denne type regulering.

Prosjektorganisering
Nofima vil være ansvarlig for gjennomføringen av prosjektarbeidet, men vil trekke veksler på referansegruppens kompetanse og svar fra intervjuobjekter og sekundære data.
 
En referansegruppe nedsatt av FHF vil følge prosjektets gjennomføring og gi innspill til løsning av oppdraget.
På basis av arbeidet vil det utarbeides en rapport og en PowerPoint-presentasjon. I tillegg vil det publiseres en artikkel i et bransjetidsskrift, og – om ønskelig – vil forskerne stille opp på seminarer eller konferanser med en fagpresentasjon.

Relaterte FHF-prosjekter

Økt lønnsomhet i torskesektoren: Rammeprogram 2011–2015 Prosjektnummer: 900543

Medieomtale

- Fjordlinjene har vært en velsignelse for de minste
FiskeribladetFiskaren