Til innholdet

Forbedre utbytte, kapasitet og strømforbruk på filetmaskin Baader 190

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport

Variabel hastighet, økt utbytte og økt kvalitet på fiskeråstoff
Man har lagt til mulighet for variabel hastighet i det nye systemet Yield Optimizer 2 (YOPT2). Den kan justeres fra 50 % til 120 %. Ved økt produksjonskapasitet med 20 % pga. økt hastighet, vil tiden fra fisken kommer ombord til den er ferdig produsert og frosset inn bli redusert. Dermed økning i kvalitet på råstoff.

Økt hastighet gir økt produksjon ved småfisk. Ulempen kan være at den økte hastigheten resulterer i røffere håndtering av fisken, noe som kan gjøre at fisken presses og strekkes i maskinen, og dermed vil snittene ikke være like forutsigbare. Økt hastighet setter også større krav til maskinkjører og øker behovet for jevn tilførsel av råvare. Senket hastighet gir bedre kontroll på snittene ved stor fisk og mindre kilinger, og dermed høyere utbytte – ikke bare i forhold til hver filet, men også mindre vraket fisk på grunn av kiling.

Målbar effekt
All fisk som går gjennom maskinen blir logget. Disse dataene kan brukes til å se om effektiviteten går opp eller ned ved økning av hastighet. Ved et visst tempo vil maskinkjører få problemer med å mate maskinen jevnt. Det vil da være fornuftig å senke hastigheten, slik at fisken blir håndtert varsommere, som vil gi et bedre resultat. Sammenligningsgrunnlaget om bord på Granit er en renovert 190 med Yield Optimizer 1 installert. Dette utstyret sørger allerede for en økning av utbyttet på ca. 4 % i forhold til original Baader 190. Under prøveturen har man sett at alle funksjoner virker som de skal, og at nøyaktigheten på innstillingene har økt som forventet.

Utbyttetest
Utbyttetesten som Granit har gjennomført gir et godt sammenligningsgrunnlag mellom Yield Optimizer 1 og 2. I det øverste bildet i sluttrapporten på side 15 leser man en utbytteprosent på 67,62 % av hodekappet torsk, dette utbyttet stemmer overens med de tester som ble gjort i 2005 når YOPT1-systemet ble ferdigstilt. Dette ga en økning på nesten 4 % i forhold til en standard maskin. 

I det nederste bildet i sluttrapporten på side 15 viser en utbytteprosent for YOPT2-systemet som er på 70,67 %, altså mer enn 3 % økning fra YOPT1 og 7 % høyere utbytte i forhold til en standard maskin.

Dette er de resultatene en hadde forventet og prosjektgruppen mener at en slik oppgradering til YOPT2-systemet vil være lønnsomt og investeringen raskt vil betale seg i form av mer salgbart produkt i forhold til råstoffmengden. Prosjektgruppen kommenterer forøvrig at bare torsk er målt i denne perioden, men man forventer de samme resultatene for andre fiskeslag.

Redusert mengde av manuell arbeidskraft
Ved bedre kontroll over snittene, reduseres behovet for personell på trimmebordet.

Strømbesparelse
Målet var å oppnå 70 % reduksjon i strømforbruk. I prosjektet har man oppnådd ca. 30 % reduksjon samt reduksjon pga. strømsparefunksjonen som er vanskelig å tallfeste.

Strømforbruket under kontinuerlig drift er redusert fra 4,5 kW til ca. 3,16 kW, dette vil si en reduksjon på ca. 30 %. Dette er et avvik i forhold til forventet måloppnåelse som var opp mot 70 % reduksjon. Man har oppnådd dette ved å sette inn separate motorer for knivdrift og transport av fisken gjennom maskinen, samt frekvensomformere til å drive dem. Det er også satt inn servomotorer for flanke- og tykkfiskbeinverktøyene.

Flankearmen er redesignet. Prosjektgruppen har redusert massen med ca. 30 % og flyttet tyngdepunktet nærmere rotasjonsmidtpunktet. Dette gir en mer økonomisk styring av verktøyene da det er mindre masse i bevegelse, og dermed mindre energiforbruk. Her man i prosjektet redusert energiforbruket med ca. 50 %. Hovedpoenget med denne endringen er økt utbytte gjennom økt nøyaktighet i snittene.

Reduksjonen er imidlertid større enn dette, da man også har lagt inn en strømsparefunksjon som skrur av maskinen etter en tid uten fisk. Om maskinkjører forlater maskinen uten å skru av maskinen, stopper den av seg selv etter ønsket tidsintervall, justerbart fra 0–999 sekunder. Dette sparer maskinen for gangtimer, og gir dermed lavere effektforbruk.

Redusert vedlikeholdsbehov
En bieffekt av reduksjon i gangtimer er at det trengs mindre smøring, da reparatør kan se på skjermen at maskinen er gått lite, og ikke trenger smøring. Vanlig praksis er å ta en smørerunde i hele fabrikken, men det er ingen indikasjoner for smørebehov på andre maskiner. Altså reduksjon i arbeid for mannskap, samt mindre forbruk av smørestoff.
En filetmaskin med økt utbytte og redusert behov for manuell arbeidskraft ved trimmebordet er ett av flere teknologiske bidrag som kan føre til at flere rederier finner filetprod​​​uksjon så lønnsomt at fartøyene igjen tar i bruk sine filetkonsesjoner.​​
Filetproduksjon om bord i havfiskeflåten har gått litt i bølgedaler men er nå på full fart tilbake. Mange nye filetbåter er nå under bygging. Baader Tyskland som er den dominerende leverandør av filetmaskiner har levert sin 190-modell i en årrekke og denne maskinen er relativ enkel, stabil og har et bra utbytte, samtidig som at den er rask med hele 60 fisk i minuttet. Fordelen med maskinen er at den både kan lage fileter med bein og uten bein.

Baader har også kommet med en ny maskin som er en sadelmaskin. Den har 5 % bedre utbytte enn en standard Baader 190-maskin, men har en lav hastighet på bare 35 fisk i minuttet. 

Ved å videreutvikle 190-maskinen med bedre utbytte, økt hurtighet samt at maskinen vil kreve betydelig mindre vedlikehold så er det sannsynlig at dette fortsatt vil være en populær maskin hos rederne i fremtiden.

Når man skal gjøre en enkel økonomisk betraktning av en fiskebåt så vil man se på forholdet mellom hva man har fisket i forhold til hvor mye drivstoff man har brukt. Dvs. at å øke fangstkapasiteten samt minske energibehovet vil være de to viktigste faktorene man bør fokusere på. I dette prosjektet vil begge disse elementene være med og man vil da kunne øke produksjonskapasiteten og utbyttet, samt at energiforbruket reduseres kraftig. Det er stort sett alltid slik at det er fabrikkens kapasitet som begrenser fangstkapasiteten. Så om man øker produksjonskapasiteten så vil man også ta mer fisk om bord uten at kvaliteten forringes.
Å bygge om en Baader 190-maskin slik at man får følgende effekter:
• at det oppnås en kapasitetsøkning fra 60 til 72 fisk i minuttet. Dette gir en prosentvis økning på 20 % per operatør.
• at utbyttet økes med 7–8 % for produktet “Pinbone out”, i forhold til en standard Baader 190-maskin.
• at energiforbruket reduseres med minimum 70 % ved å installere servomotorer på alle maskinens funksjoner. (En standard Baader 190-filetmaskin bruker i dag 4,5 kilowatt).
• at den opprinnelige mekaniske utrustningen blir overflødig ved å benytte servomotorer. Den kan derfor fjernes. Dette vil være til stor fordel for dem som skal foreta service på maskinen.
En reder som enten kjøper en maskin med dette utstyret montert, eller har en oppgradering på en eksisterende maskin, vil få bedre utbytte, mindre feilkutt og derav mindre reklamasjoner, større kapasitet, redusert effekt forbruk, samt betydelig mindre vedlikeholdskostnader.
 
Man ser for seg en salgspris på utstyret på ca. 300 000 kr. Det å vurdere tilbakebetalingstid er ikke enkelt, da dette regnestykket består av mange variable kostnader som igjen er vanskelig å dokumentere på dette tidspunktet.

Man har forsøksvis satt opp et enkelt men reelt regnestykke. Det er som følger:
a) Effektreduksjon er betydelig og estimert til 70 %. Dette gir en effektbesparelse på 22 680 kilowatt (kw) årlig på en maskin. Med en pris per kw på 2 kr/kw så vil dette gi 45 360 kr i årlig besparelse. 
b) Oppgraderte fileter samt unngå feilskjæring vil gi ca. 100 000 kr årlig i besparelse.
c) Redusert vedlikehold gir innsparing på 50 000 kr/årlig per maskin.
 
Med disse anslagene indikeres det en nedbetalingstid på under to år.
Det er vurdert to alternative leverandører på elektroleveransen, der valget har falt på Lenze AS i Oslo. Planen er at selskapet skal levere alt av nødvendige elektriske komponenter innen første uken av juni 2016.

Komplett delepakke fra valgt elektroleverandør leveres i løpet av august 2016.
 
Videre plan for gjennomføring:
• installasjon av utstyret på en testmaskin på Breivik Mek. Verksted AS i løpet av høsten 2016
• testing av maskinen med tørrkjøring og fisk i begynnelsen av 2017
• installasjon av utstyret etter at M/S Granit ankommer Norge
• igangkjøring i mai/juni 2017
• modifiseringer og endringer i juli/september 2017 (3 måneder)
• verifisering og dokumentering av maskinens hastighet, utbytte, effektforbruk og forventet vedlikehold
• ferdigstillelse og sluttrapport av prosjektet september/oktober 2017​​
Resultater vil formidles via FHF sine nettsider samt i fiskerirelaterte tidsskrifter.
keyboard_arrow_up