Prosjektnummer
901528
Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg
Ny kunnskap om fiske ved oppdrettsannlegg som er et bidrag til å kunne utvikle lønnsomt og bærekraftig fiske der
• Mengde villfisk rundt oppdrettsanleggene er avhengig produksjonssyklusen og det er vist
både årstids- og geografiske forskjeller i fangsttilgjengelighet.
• Tiltrekking av sei med fôring og lys i avstander opp til 400 meter utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei.
• Fiske innenfor 100 m-sone ved et kommersielt anlegg i Nordland gav tidvis gode fangster av torsk.
• Fiske ved forskningsanlegg gav lave fangster.
• Fiske med lys i teiner gav ikke merfangst.
• Fangsting innenfor 100 m-sone kan utføres med lav risiko for rømming.
• Oppdrettsassosiert sei er et utfordrende råstoff som kan kreve levendelagring som kvalitetsforbedrende tiltak.
• Tiltrekking av sei med fôring og lys i avstander opp til 400 meter utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei.
• Fiske innenfor 100 m-sone ved et kommersielt anlegg i Nordland gav tidvis gode fangster av torsk.
• Fiske ved forskningsanlegg gav lave fangster.
• Fiske med lys i teiner gav ikke merfangst.
• Fangsting innenfor 100 m-sone kan utføres med lav risiko for rømming.
• Oppdrettsassosiert sei er et utfordrende råstoff som kan kreve levendelagring som kvalitetsforbedrende tiltak.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fangsttilgjengelighet
Fangsttilgjengelighet ble dokumentert med standardisert teinesetting innenfor 100 m-sonen rundt kommersielle oppdrettsanlegg. Resultatene viser at mengde villfisk rundt oppdrettsanleggene er avhengig av produksjonssyklusen i anlegget med mer villfisk når det er fisk i anlegg og det fôres. Det er også dokumentert geografiske og årstidsmessige variasjoner. I Nord-Norge er fangsten i all hovedsak torsk med de største fangstene i vintermånedene. I Midt- og Vest-Norge er det sei som er den dominerende arten med de største fangstene fra desember til mars. Teinefangstene av torsk under kommersielle anlegg er vurdert som kommersielt interessante, mens fangstene av sei var lave på de undersøkte lokalitetene.
Reaksjon mot lys og fôring
Et forsøk viser at sei lar seg lett lokke bort fra et oppdrettsanlegg ved hjelp av fôring og lys. Både på kveld/natt med lys og fôring og på dagtid kun med fôring ble fisk aggregert i store ansamlinger på flere hundre fisk rundt et kommersielt oppdrettsanlegg i Troms. Forsøkene viser at det også er mulig å tiltrekke seg fisk uten å slå av lyset på anlegget, uten å benytte mye lys og uten å gå innenfor 100 m-sonen. Lokking uten lys på dagtid er et interessant funn siden fiske da kan gjennomføres i dagslys. Lokking av fisk i avstander opp til 400 m utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei. Ansamlingene av sei er vurdert som kommersielt interessante.
Fangsting
Forsøk med bunnsatte teiner ved Nofimas forskningsanlegg utenfor Tromsø viser at det er sesongvariasjoner både i mengde og artssammensetning under oppdrettsanlegg. Det ble testet to ulike teine typer, som fangstet likt på antall, men ulikt på arter. Fangstmengden går som forventet ned når det blir fisket utenfor 100 m-sonen, sammenliknet med under merdene. Det ble utført tester med lys i teinene som var satt 100 m fra anlegget uten at fangstraten ble signifikant større. Generelt var fangstene av torsk for lave både under anlegget og 100 m fra anlegget for å kunne betraktes som kommersielt interessante.
Risikovurdering
Resultatet kan forklares ut fra lav biomasse og mindre fôring i forskningsanlegget kontra kommersielle anlegg. Det ble gjort risikovurdering på seks ulike lokaliter hvor det ble gjennomført forsøksfiske. Ulike lokaliteter er forbundet med ulik risiko for rømming selv med lik fiskemetode. Gjennom å identifisere spesifikke faremomenter og konkrete tiltak kan oppdretter og fisker sammen lage trygge rammer for at fiske kan foregå på en trygg måte. Prosjektet gir oversikt over relevante faremomenter som oppdretter og fisker kan bruke som sjekkliste i forbindelse med risikovurdering. Prosjektet har vist at teinefiske kan gjennomføres innenfor fiskeforbudssonen med svært lav risiko for rømming. Prosjektet gir eksempel på at også fiske med krok kan gjennomføres med lav risiko dersom det innføres tilstrekkelige sikkerhetsbarrierer. På dette området bør det opparbeides mer erfaringsgrunnlag. Risiko for rømming bør ikke være en begrensende faktor for å utnytte ville fiskeressurser rundt oppdrettsanlegg i fremtiden.
Det ble gjennomført tre forsøk med kvalitetsvurderinger av oppdrettsassosiert sei sammenlignet med upåvirket villfisk fra nærliggende fiskefelt. Funnene tyder på at oppdrettssei varierer betydelig i kvalitet til ulike tider på året. Spalting medfører at den i redusert grad kan brukes av filetindustrien til superiorprodukter. Grunnen til dette er ikke klarlagt, men resultatene våre indikerer at fødetilgangen og hvor velfødd fisken er kan spille en betydelig rolle. En løsning kan være å levendelagre oppdrettssei før slakting.
Fangsttilgjengelighet
Fangsttilgjengelighet ble dokumentert med standardisert teinesetting innenfor 100 m-sonen rundt kommersielle oppdrettsanlegg. Resultatene viser at mengde villfisk rundt oppdrettsanleggene er avhengig av produksjonssyklusen i anlegget med mer villfisk når det er fisk i anlegg og det fôres. Det er også dokumentert geografiske og årstidsmessige variasjoner. I Nord-Norge er fangsten i all hovedsak torsk med de største fangstene i vintermånedene. I Midt- og Vest-Norge er det sei som er den dominerende arten med de største fangstene fra desember til mars. Teinefangstene av torsk under kommersielle anlegg er vurdert som kommersielt interessante, mens fangstene av sei var lave på de undersøkte lokalitetene.
Reaksjon mot lys og fôring
Et forsøk viser at sei lar seg lett lokke bort fra et oppdrettsanlegg ved hjelp av fôring og lys. Både på kveld/natt med lys og fôring og på dagtid kun med fôring ble fisk aggregert i store ansamlinger på flere hundre fisk rundt et kommersielt oppdrettsanlegg i Troms. Forsøkene viser at det også er mulig å tiltrekke seg fisk uten å slå av lyset på anlegget, uten å benytte mye lys og uten å gå innenfor 100 m-sonen. Lokking uten lys på dagtid er et interessant funn siden fiske da kan gjennomføres i dagslys. Lokking av fisk i avstander opp til 400 m utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei. Ansamlingene av sei er vurdert som kommersielt interessante.
Fangsting
Forsøk med bunnsatte teiner ved Nofimas forskningsanlegg utenfor Tromsø viser at det er sesongvariasjoner både i mengde og artssammensetning under oppdrettsanlegg. Det ble testet to ulike teine typer, som fangstet likt på antall, men ulikt på arter. Fangstmengden går som forventet ned når det blir fisket utenfor 100 m-sonen, sammenliknet med under merdene. Det ble utført tester med lys i teinene som var satt 100 m fra anlegget uten at fangstraten ble signifikant større. Generelt var fangstene av torsk for lave både under anlegget og 100 m fra anlegget for å kunne betraktes som kommersielt interessante.
Risikovurdering
Resultatet kan forklares ut fra lav biomasse og mindre fôring i forskningsanlegget kontra kommersielle anlegg. Det ble gjort risikovurdering på seks ulike lokaliter hvor det ble gjennomført forsøksfiske. Ulike lokaliteter er forbundet med ulik risiko for rømming selv med lik fiskemetode. Gjennom å identifisere spesifikke faremomenter og konkrete tiltak kan oppdretter og fisker sammen lage trygge rammer for at fiske kan foregå på en trygg måte. Prosjektet gir oversikt over relevante faremomenter som oppdretter og fisker kan bruke som sjekkliste i forbindelse med risikovurdering. Prosjektet har vist at teinefiske kan gjennomføres innenfor fiskeforbudssonen med svært lav risiko for rømming. Prosjektet gir eksempel på at også fiske med krok kan gjennomføres med lav risiko dersom det innføres tilstrekkelige sikkerhetsbarrierer. På dette området bør det opparbeides mer erfaringsgrunnlag. Risiko for rømming bør ikke være en begrensende faktor for å utnytte ville fiskeressurser rundt oppdrettsanlegg i fremtiden.
Det ble gjennomført tre forsøk med kvalitetsvurderinger av oppdrettsassosiert sei sammenlignet med upåvirket villfisk fra nærliggende fiskefelt. Funnene tyder på at oppdrettssei varierer betydelig i kvalitet til ulike tider på året. Spalting medfører at den i redusert grad kan brukes av filetindustrien til superiorprodukter. Grunnen til dette er ikke klarlagt, men resultatene våre indikerer at fødetilgangen og hvor velfødd fisken er kan spille en betydelig rolle. En løsning kan være å levendelagre oppdrettssei før slakting.
Prosjektet har gitt ny kunnskap om fiske ved oppdrettsanlegg. Resultatene gir svar på spørsmål og tildels løsningsforslag til næringsutøvere som ønsker å fiske ved/ i nærheten av oppdrettsanlegg.
-
Sluttrapport: Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg
Havforskningsinstituttet (HI). 22. november 2021. Av Odd-Børre Humborstad (HI), Svein Løkkeborg (HI), Anne Christine Utne Palm (HI), Jostein Saltskår (HI), Sten Siikavuopio (Nofima), Anette Hustad (Nofima), Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking AS) og Paul Jacob Helgesen (Segel AS).
Det er stadig økende fokus på å sikre en effektiv utnyttelse av kystarealene som tilgodeser både fiskeri og havbruk. Dette kan oppnås ved å utnytte mulighetene som er knyttet til sameksistens og synergieffekter mellom tradisjonelt kystfiske og oppdrett. Studier har vist at under gitte betingelser, kan arter som sei og torsk samle seg i store tettheter i nær tilknytning til et oppdrettsanlegg.
Det er gjort forsøk for å teste og utvikle alternative fangstmetoder for høsting av villfisk rundt oppdrettsanlegg. Kommersielt interessante fangster av sei og torsk er oppnådd med teiner som var satt under merdene, men disse forsøkene viste lave fangster utenfor fiskeforbudssonen. Glip er et annet skånsomt redskap som har vært testet ved oppdrettsanlegg. I et forsøk for å gjøre fisken tilgjengelig for fangst med not, ble en stim av sei lokket vekk fra anlegg ved hjelp av en lysbåt.
Det er gjort forsøk for å teste og utvikle alternative fangstmetoder for høsting av villfisk rundt oppdrettsanlegg. Kommersielt interessante fangster av sei og torsk er oppnådd med teiner som var satt under merdene, men disse forsøkene viste lave fangster utenfor fiskeforbudssonen. Glip er et annet skånsomt redskap som har vært testet ved oppdrettsanlegg. I et forsøk for å gjøre fisken tilgjengelig for fangst med not, ble en stim av sei lokket vekk fra anlegg ved hjelp av en lysbåt.
Basert på etablert kunnskap er gjeldende regelverk som forbyr fiske innenfor 100 meter fra et oppdrettsanlegg til hinder for effektiv og kommersiell utnyttelse av aggregerte populasjoner av villfisk. Utnyttelse av forekomstene av fisk som tiltrekkes og samler seg innenfor forbudssonen, forutsetter derfor at det enten utvikles skånsomme fangstmetoder med lav risiko for skade på anlegget eller at man ved hjelp av for eksempel lys kan trekke fisken ut fra anlegget hvor den kan fanges uten fare for skader og rømming. I dette prosjektet vil vi derfor både teste metoder for å lokke fisken vekk fra anlegget (utenfor forbudssonen) og utvikle skånsomme fangstmetoder for fiske i nær tilknytning til anlegget, samt vurdere risikofaktorene for et slikt fiske. Forsøkene vil bli utført på flere lokaliteter for å oppnå resultater fra ulike geografiske områder langs kysten. Årstidsvariasjonen på fiskens kvalitet kartlegges på teinefangster i ett område for å vurdere hvor anvendelig råstoffet er for fiskeforedlingsbedrifter.
Hovedmål
Å utvikle effektive metoder, vurdere risiko for rømming og dokumentere råstoffkvalitet for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg.
Å utvikle effektive metoder, vurdere risiko for rømming og dokumentere råstoffkvalitet for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg.
Delmål
1. Å dokumentere tilgjengelighet av villfisk rundt oppdrettsanlegg og kvantifisere sesongmessige og geografiske variasjoner.
2. Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring (lyd og lukt), og måle hvor effektivt (mengde og hvor raskt) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
2. Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring (lyd og lukt), og måle hvor effektivt (mengde og hvor raskt) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
3. Å teste ulike fangstmetoder, og kvantifisere fangstrater av villfisk i nær tilknytning til oppdrettsmerder og utenfor henholdsvis oppankringsbøyene (30 meter) og forbudssonen (100 meter).
4. Å foreta og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere “beste praksis” for fangst.
5. Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg.
4. Å foreta og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere “beste praksis” for fangst.
5. Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg.
Det overordnete målet med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap som kan bidra til sameksistens og synergieffekter mellom kystfiskere og oppdrettere. For fiskere vil nytteverdien være økt lønnsomhet gjennom et effektivt fiske på høye konsentrasjoner av fisk. Prosjektet skal fremskaffe kunnskap om hvordan et forsvarlig fiske ved oppdrettsanlegg kan utøves uten risiko for rømming, samt gi informasjon om hvordan ulike faktorer (for eksempel produksjonssyklus og årstid) påvirker fangsttilgjengelighet. Fiskeforedlingsbedrifter vil oppnå økt og jevnere tilførsel av ferskt fiskeråstoff som vil gi bedre fleksibilitet i produksjonen.
Havbruksnæringen vil være med som premissleverandør for å utvikle et sikkert fiske ved oppdrettsanleggene. Risikoen for skader og rømming vil bli kartlagt sett fra oppdrettsnæringen sitt ståsted. Det vil gjøre det lettere å få gehør for oppretting av nye konsesjoner/utviding av areal når man kan vise til bedre arealutnyttelse og samspill med fiskerinæringen.
Prosjektet vil også gi et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og regelverksutvikling.
Havbruksnæringen vil være med som premissleverandør for å utvikle et sikkert fiske ved oppdrettsanleggene. Risikoen for skader og rømming vil bli kartlagt sett fra oppdrettsnæringen sitt ståsted. Det vil gjøre det lettere å få gehør for oppretting av nye konsesjoner/utviding av areal når man kan vise til bedre arealutnyttelse og samspill med fiskerinæringen.
Prosjektet vil også gi et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og regelverksutvikling.
Prosjektet har følgende fem arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Fangsttilgjengelighet
Målsetting: Å dokumentere tilgjengelighet av villfisk rundt oppdrettsanlegg og kvantifisere sesongmessige og geografiske variasjoner.
Det vil bli foretatt intervjuer av driftsansvarlige ved oppdrettslokalitetene og det skal utarbeides lokalitetsbeskrivelser. Følgende parametere skal registreres hver 14. dag gjennom et helt år: Biomasse i anlegget, utfôringsmengde, temperatur, oksygenmetning, ansamling av villfisk observert med kamera (dyp, størrelse, mengde). I tillegg vil det bli fiska med teine som vil gi en relativ indeks på mengde villfisk. Det praktiske arbeidet vil bli utført av oppdretter og med tett oppfølging av prosjektledelsen (Segel og HI). Alle data blir logget i skjema og lastet fortløpende opp på den digitale plattformen ResOp, som er en skybasert prosjektplattform.
AP 1: Fangsttilgjengelighet
Målsetting: Å dokumentere tilgjengelighet av villfisk rundt oppdrettsanlegg og kvantifisere sesongmessige og geografiske variasjoner.
Det vil bli foretatt intervjuer av driftsansvarlige ved oppdrettslokalitetene og det skal utarbeides lokalitetsbeskrivelser. Følgende parametere skal registreres hver 14. dag gjennom et helt år: Biomasse i anlegget, utfôringsmengde, temperatur, oksygenmetning, ansamling av villfisk observert med kamera (dyp, størrelse, mengde). I tillegg vil det bli fiska med teine som vil gi en relativ indeks på mengde villfisk. Det praktiske arbeidet vil bli utført av oppdretter og med tett oppfølging av prosjektledelsen (Segel og HI). Alle data blir logget i skjema og lastet fortløpende opp på den digitale plattformen ResOp, som er en skybasert prosjektplattform.
AP 2: Reaksjon mot lys og fôring
Målsetting: Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring, og måle hvor effektivt (mengde) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
Aktivitetene vil bli utført ved Havbruksstasjonen i Tromsø, der en vil teste om man kan flytte fisk til forskjellige avstander fra en merd ved hjelp av lys og påfølgende fôring. Det er gode forekomster av både torsk og sei ved dette oppdrettsanlegget, og lokaliteten vil derfor være godt egnet til å studere oppdrettsassosiert villfisk. Lyskastere og undervannslys vil bli montert om bord i et fartøy som oppankres sekvensielt på 0 meter, 30 meter, 100 meter og til slutt i god avstand fra anlegget (> 200 meter). Etter oppankring slås lysene på og når fisken begynner å samle seg rundt båten, kastes det ut pellets. Ansamling av fisk vil bli kvantifisert ved hjelp av video og ekkolodd. HI, i samarbeid med Nofima, vil være ansvarlige for gjennomføringen av disse aktivitetene. Dersom det oppnås vellykkete resultater med å flytte villfisk ved Havbruksstasjonen i Tromsø, vil denne metodikken bli overført til fiskere som så vil utfører tilsvarende forsøk på de ulike lokalitetene lengre sør.
Målsetting: Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring, og måle hvor effektivt (mengde) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
Aktivitetene vil bli utført ved Havbruksstasjonen i Tromsø, der en vil teste om man kan flytte fisk til forskjellige avstander fra en merd ved hjelp av lys og påfølgende fôring. Det er gode forekomster av både torsk og sei ved dette oppdrettsanlegget, og lokaliteten vil derfor være godt egnet til å studere oppdrettsassosiert villfisk. Lyskastere og undervannslys vil bli montert om bord i et fartøy som oppankres sekvensielt på 0 meter, 30 meter, 100 meter og til slutt i god avstand fra anlegget (> 200 meter). Etter oppankring slås lysene på og når fisken begynner å samle seg rundt båten, kastes det ut pellets. Ansamling av fisk vil bli kvantifisert ved hjelp av video og ekkolodd. HI, i samarbeid med Nofima, vil være ansvarlige for gjennomføringen av disse aktivitetene. Dersom det oppnås vellykkete resultater med å flytte villfisk ved Havbruksstasjonen i Tromsø, vil denne metodikken bli overført til fiskere som så vil utfører tilsvarende forsøk på de ulike lokalitetene lengre sør.
AP 3: Fangsting
Målsetting: Å teste ulike fangstmetoder samt kvantifisere fangstrater av villfisk i nær tilknytning til oppdrettsmerder og utenfor henholdsvis oppankringsbøyene (30 meter) og forbudssonen (100 meter).
Målsetting: Å teste ulike fangstmetoder samt kvantifisere fangstrater av villfisk i nær tilknytning til oppdrettsmerder og utenfor henholdsvis oppankringsbøyene (30 meter) og forbudssonen (100 meter).
Fiskeforsøk med teiner vil bli utført ved alle oppdrettslokalitetene som er nevnt ovenfor og gjennomføres i samarbeid med fiskere tilknyttet prosjektet. Ved Havbruksstasjonene i Tromsø og Matre vil henholdsvis Nofima og HI være ansvarlig for gjennomføring av fiskeforsøkene. Halvparten av teinene utstyres med lys i tillegg til agn. Kunstig lys i teiner har gitt svært høye fangstrater og er ikke tidligere forsøkt ved oppdrettsanlegg. Tokammer torsketeine vil bli brukt som referanseteine og fangsteffektiviteten til nyutviklede teinertyper vil bli sammenlignet med denne. Det vil være aktuelt å teste Lofotteina som i tidligere forsøk har gitt høye fangstrater under oppdrettsanlegg og teiner (utviklet av Innomar AS) som viser lovende resultater i pågående forsøk ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Teineforsøkene vil foregå så nærme anleggene som mulig da det tidligere er vist en klar avstandseffekt. Oppnås det kommersielt interessante fangst ved anlegget, vil man gjøre forsøk i økende avstand fra merdene for å minske risikoen for skade. Med fortsatt gode fangstrater, vil teinene til slutt settes utenfor forbudssonen. Dersom det viser seg at vi kan trekke fisken bort fra anleggene og utenfor forbudssonen, åpner det seg muligheter for å ta i bruk en rekke fiskeredskaper. Spesielt not har potensial for å ta store mengder fisk på en effektiv måte. I prosjektgruppen er det med en notfisker, og det vil være aktuelt å gjøre forsøk med not dersom vi relativt tidlig i prosjektperioden klarer å flytte fisken bort fra anlegget. Det vurderes også å gjøre forsøk med glip og kilenot.
AP 4: Risikovurdering
AP 4: Risikovurdering
Målsetting: Å foreta samt og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere “best praksis” for fangst.
Operasjoner i forbindelse med fangst ved oppdrettsanlegg må risikovurderes. Dette arbeidet vil være ledet av Segel og det vil bli lagt vekt på god involvering fra de ulike partene. Det skal arrangeres møter med fiskere og oppdrettere på den enkelte lokalitet for å planlegge forsøksfiske og utarbeide konkret kartlegging og risikovurderinger. Risikoreduksjon vil være sentralt der identifikasjon av tekniske, operasjonelle, og organisatoriske barrierer samt krav til utstyr vil inngå.
Risikovurderingene skal dokumenteres i et felles kvalitetssystem opprettet for prosjektet. Gjennom fiskeforsøkene vil prosedyrene bli testet i praksis for de planlagte fangstredskapene. Denne arbeidspakken vil derfor være sterkt knyttet til både AP2 og AP3. Under fangsting skal fisker og/eller oppdretter føre avvik, behandle avvik og gjennomføre forbedringer gjennom hele forsøksperioden. Dette føres i en egen kvalitetsmodul der deltakerne har definerte roller for å gi uttale til, godkjenne endringer, eller foreta revisjon av prosedyrer. Tett dialog mellom fisker og oppdretter på den enkelte lokalitet blir viktig. I tillegg vil det bli gjennomført samlinger for å dele erfaringer på tvers av lokalitetene.
Risikovurderingene skal dokumenteres i et felles kvalitetssystem opprettet for prosjektet. Gjennom fiskeforsøkene vil prosedyrene bli testet i praksis for de planlagte fangstredskapene. Denne arbeidspakken vil derfor være sterkt knyttet til både AP2 og AP3. Under fangsting skal fisker og/eller oppdretter føre avvik, behandle avvik og gjennomføre forbedringer gjennom hele forsøksperioden. Dette føres i en egen kvalitetsmodul der deltakerne har definerte roller for å gi uttale til, godkjenne endringer, eller foreta revisjon av prosedyrer. Tett dialog mellom fisker og oppdretter på den enkelte lokalitet blir viktig. I tillegg vil det bli gjennomført samlinger for å dele erfaringer på tvers av lokalitetene.
AP 5: Kvalitetsanalyser av fiskeråstoff
Målsetting: Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg.
Målsetting: Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg.
Det er viktig at kvaliteten på råstoff, fisket ved oppdrettsanlegg, kartlegges for å dokumentere anvendelsespotensialet for fiskeforedlingsbedrifter. I forbindelse med forsøksfiske i AP1 vil teinefangst hos en oppdretter i Måløyområdet bli analysert. Dette blir utført av forskere sammen med ansatte ved et fiskeforedlingsanlegg etter mottak og bearbeiding. Kvalitets- og holdbarhet på pakket, ferskt råstoff i form av kvalitetsindeksmetoden (QIM) og mikrobiologiske analyser vil bli utført ved laboratoriet til Møreforsking i Ålesund. Egnetheten til råstoffet som frysevare vil også bli kartlagt. For å dokumentere årstidsvariasjonen skal det tas fire uttak i løpet av et kalenderår der alle andre parametere ved oppdrettsanlegget holdes så like som mulig.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Nofima, Segel, oppdrettere og fiskere. Aktivitetene i prosjektet vil bli gjennomført ved følgende lokaliteter:
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Nofima, Segel, oppdrettere og fiskere. Aktivitetene i prosjektet vil bli gjennomført ved følgende lokaliteter:
• Hordaland: Havbruksstasjonen i Matre
• Sogn og Fjordane: Marine Harvest, Rundereim (Stadlandet)
• Sogn og Fjordane: Marine Harvest, Rundereim (Stadlandet)
• Møre og Romsdal: Nekton Havbruk, Hestøya og Atlantos AS, Gaustad (Nordmøre)
• Nordland: Lovundlaks, Lovund (Helgeland)
• Troms: Havbruksstasjonen i Tromsø, Ringvassøy
Resultatene vil bli formidlet gjennom publisering av rapport, og avhengig av oppnådde resultater, også i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Populærvitenskapelig formidling vil skje gjennom institusjonenes hjemmesider, i fiskeripressen samt foredrag på aktuelle seminarer og konferanser.
-
Sluttrapport: Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg
Havforskningsinstituttet (HI). 22. november 2021. Av Odd-Børre Humborstad (HI), Svein Løkkeborg (HI), Anne Christine Utne Palm (HI), Jostein Saltskår (HI), Sten Siikavuopio (Nofima), Anette Hustad (Nofima), Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking AS) og Paul Jacob Helgesen (Segel AS).