Prosjektnummer
901542
Fangstkontroll i fisket etter kolmule
Innledning
Kolmule har en utbredelse som strekker seg over store deler av Nord-Atlanteren. Gyteområdet er vest/nord av de britiske øyer. Totalfangsten har variert mellom 1,3 og 1,5 millioner tonn de siste årene, hvorav den norske fangsten har vært på 300–500 tusen tonn. Det meste av fangsten (også den norske) tas med flytetrål langs kontinentalskråningen vest og nord for de britiske øyer i perioden februar til april. Det kan da tas store fangster på opptil 1000 tonn på et hal. Fisket skjer på 300–600 m dyp, dypest tidligst i sesongen. Store fangster og krevende værforhold er utfordrende for både fartøy og redskap. Fisket etter kolmule er MSC-sertifisert (sammen med norsk vårgytende sild). Godkjenningen utløper i 2019.
Implikasjoner av forutgående prosjekt
I prosjektet “Fangstkontroll i kolmuletrål: Forstudie” (FHF-901495) ble det avdekket flere viktige problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og fangstkontroll:
Beste praksis for oppstigning av sekk
Fangststørrelser måles som oftest i hundredvis av tonn (kan overstige 1000 tonn) og er vanskelig å kontrollere. Dette har gjentatte ganger ført til at sekker “sprenges” i overflaten. Konsekvensen er utilsikted dødelighet i en ukjent skala og ødelagt utstyr for store beløp (en sekk koster gjerne over 500 tusen kroner).
I første omgang er det behov for å dokumentere fangstmetoder, trålgeometri, oppstigningshastighet og prosedyrer ved innhiving og ombordtaking. I tillegg bør omfanget på problemene evalueres med innhenting av informasjon fra skippere og redskapsleverandører.
Fangstbegrensning
Når kolmulestimene som det fiskes på er tette, hender det at hundredvis av tonn kommer inn i trålen i løpet av kun få minutter. Det er derfor behov for å kunne regulere fangstmengde på en mer effektiv måte enn bare ved bruk av sensorer (tråløye ogfangstsensorer på pose). Dette fordi det ofte står mye fisk igjen fremover i trålen når en begynner å hive, samt at en fortsetter å fiske under første del av hivingen når det er store, tette stimer. I situasjoner med dårlig vær og når en skal tilpasse fangst til lastekapasitet (siste halet), er det svært ønskelig å kunne regulere fangstmengde effektivt, både med hensyn til HMS og for å unngå å slippe overskuddsfisk i overflaten.
Det er utviklet et effektivt fangstbegrensningssystem for snurrevad og trål, se prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865). Systemet er todelt. Framfor trålposen monteres en separat seksjon med flere langsgående snitt/spalter i taket. Når posen fylles opp helt fram til seksjonen, vil spaltene åpne seg og fungere som et utslippshull for ytterligere fisk som kommer bak til posens forkant. For å regulere fangstmengde, justeres trålposens effektive fangstvolum ved å sette en stropp rundt posen i ønsket avstand fra codline. Stroppen holdes sammen med en utløser som frigir stroppen på et på forhånd valgt dyp.
Denne teknologien planlegger vi å videreutvikle og tilpasse til kolmuletråler. Sekkeutløseren vil også kunne brukes for å redusere riskoen for sprengning av sekker ved at sekkeutløseren åpner et buffervolum bakerst i sekken mens sekken er på vei mot overflaten. Hvis fangstregulering blir vellykket, vil overlevelsespotensiale til fisk som slippes ut evalueres.
Hurtigutløsning av fiskepumpe fra sekk
Ved ombordtaking/pumping kobles bakre del av sekken til en fiskepumpe. Når det av uforutsette hendelser tar lang tid å tømme sekken synker den ofte ned (omtales som “synkesekk”). Det å frigjøre sekken fra pumpen er tidkrevende, og medfører faremomenter for mannskap når det er mye fisk i sekken, spesielt i dårlige vær. I tillegg utsettes sekk og pumpeutstyr for skade.
For å kunne løse en sekk fra pumpe må en form for hurtigkobling med fjernutløser utvikles. Problemstillingenes kompleksitet er av slik art at samarbeid mellom forskning, forvaltning, fiskere og redskapsleverandører antas å være en forutsetning for å komme i mål med gode løsninger. Fisket er et sesongfiske og det er derfor viktig med god planlegging og stor innsats i de periodene som fisket foregår. Prosjektet antas å måtte gå over en periode på 3–5 år.
Kolmule har en utbredelse som strekker seg over store deler av Nord-Atlanteren. Gyteområdet er vest/nord av de britiske øyer. Totalfangsten har variert mellom 1,3 og 1,5 millioner tonn de siste årene, hvorav den norske fangsten har vært på 300–500 tusen tonn. Det meste av fangsten (også den norske) tas med flytetrål langs kontinentalskråningen vest og nord for de britiske øyer i perioden februar til april. Det kan da tas store fangster på opptil 1000 tonn på et hal. Fisket skjer på 300–600 m dyp, dypest tidligst i sesongen. Store fangster og krevende værforhold er utfordrende for både fartøy og redskap. Fisket etter kolmule er MSC-sertifisert (sammen med norsk vårgytende sild). Godkjenningen utløper i 2019.
Implikasjoner av forutgående prosjekt
I prosjektet “Fangstkontroll i kolmuletrål: Forstudie” (FHF-901495) ble det avdekket flere viktige problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og fangstkontroll:
Beste praksis for oppstigning av sekk
Fangststørrelser måles som oftest i hundredvis av tonn (kan overstige 1000 tonn) og er vanskelig å kontrollere. Dette har gjentatte ganger ført til at sekker “sprenges” i overflaten. Konsekvensen er utilsikted dødelighet i en ukjent skala og ødelagt utstyr for store beløp (en sekk koster gjerne over 500 tusen kroner).
I første omgang er det behov for å dokumentere fangstmetoder, trålgeometri, oppstigningshastighet og prosedyrer ved innhiving og ombordtaking. I tillegg bør omfanget på problemene evalueres med innhenting av informasjon fra skippere og redskapsleverandører.
Fangstbegrensning
Når kolmulestimene som det fiskes på er tette, hender det at hundredvis av tonn kommer inn i trålen i løpet av kun få minutter. Det er derfor behov for å kunne regulere fangstmengde på en mer effektiv måte enn bare ved bruk av sensorer (tråløye ogfangstsensorer på pose). Dette fordi det ofte står mye fisk igjen fremover i trålen når en begynner å hive, samt at en fortsetter å fiske under første del av hivingen når det er store, tette stimer. I situasjoner med dårlig vær og når en skal tilpasse fangst til lastekapasitet (siste halet), er det svært ønskelig å kunne regulere fangstmengde effektivt, både med hensyn til HMS og for å unngå å slippe overskuddsfisk i overflaten.
Det er utviklet et effektivt fangstbegrensningssystem for snurrevad og trål, se prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865). Systemet er todelt. Framfor trålposen monteres en separat seksjon med flere langsgående snitt/spalter i taket. Når posen fylles opp helt fram til seksjonen, vil spaltene åpne seg og fungere som et utslippshull for ytterligere fisk som kommer bak til posens forkant. For å regulere fangstmengde, justeres trålposens effektive fangstvolum ved å sette en stropp rundt posen i ønsket avstand fra codline. Stroppen holdes sammen med en utløser som frigir stroppen på et på forhånd valgt dyp.
Denne teknologien planlegger vi å videreutvikle og tilpasse til kolmuletråler. Sekkeutløseren vil også kunne brukes for å redusere riskoen for sprengning av sekker ved at sekkeutløseren åpner et buffervolum bakerst i sekken mens sekken er på vei mot overflaten. Hvis fangstregulering blir vellykket, vil overlevelsespotensiale til fisk som slippes ut evalueres.
Hurtigutløsning av fiskepumpe fra sekk
Ved ombordtaking/pumping kobles bakre del av sekken til en fiskepumpe. Når det av uforutsette hendelser tar lang tid å tømme sekken synker den ofte ned (omtales som “synkesekk”). Det å frigjøre sekken fra pumpen er tidkrevende, og medfører faremomenter for mannskap når det er mye fisk i sekken, spesielt i dårlige vær. I tillegg utsettes sekk og pumpeutstyr for skade.
For å kunne løse en sekk fra pumpe må en form for hurtigkobling med fjernutløser utvikles. Problemstillingenes kompleksitet er av slik art at samarbeid mellom forskning, forvaltning, fiskere og redskapsleverandører antas å være en forutsetning for å komme i mål med gode løsninger. Fisket er et sesongfiske og det er derfor viktig med god planlegging og stor innsats i de periodene som fisket foregår. Prosjektet antas å måtte gå over en periode på 3–5 år.
Prosjektutvidelse januar 2023
Det er i prosjektet utviklet et effektivt fangstbegrensningssystem som har blitt testet i kommersielt fiske på tokt med fartøyet Vikingbank (Ingólfsson et al. 2022).
Systemet er tredelt:
1. Framfor trålposen monteres en separat utslippsseksjon med store sekskantmasker. Tidligere undervannsobservasjoner har vist at kolmule står høyt i sekkens forkant, og plassering av store åpninger i toppanelet resulterte i betydelig fisketap (tusenvis av fisk rømte per minutt). Ved å plassere åpningene i bunnpanelet ble fisketap derimot ubetydelig (<10 fisk pr. minutt rømte). De store sekskantmaskene er derfor plassert i bunnpanelet. I sider og toppanel er det lange langsgående spalter som ikke åpnes før sekken fylles opp helt fram til utslippsseksjonen. Når det skjer, vil spaltene fungerer som utslippshull for ytterligere fisk som kommer bak til posens forkant. Spaltene vil dermed øke kapasiteten for systemet til å slippe ut overflødig fisk.
2. I samme utslipsseksjon monteres det en fiskelås bak utslippsåpningene. Fiskelåsen hindrer at fisk kan svømme fra sekken og ut gjennom åpningene i utslippsseksjonen. Dette er viktig for å hindre tap av fisk i overflaten. To typer fiskelås har blitt testet: 1) skråpanel (kalv) og 2) sylinder som strupes når sekken fylles opp (tilsvarende det som brukes i snurrevad). Fisketap i havoverflaten var tilnærmet null ved bruk av skråpanel (kun én observasjon). På grunn av feilmontering av sylinderfiskelåsen, ble innfestinger slitt og man har ikke grunnlag for å konkludere om den egner seg til bruk i kolmulefiske.
3. Trålsekkens fangstvolum tilpasses ønsket fangstmengde ved at sekken strupes med en taustropp i en passende avstand fra codline. Volumet fra stroppen og fram til framkant av posen bestemmer da maksimal fangst. Stroppen holdes lukket og frigjøres av en sekkeutløser montert på trålposen. Utløseren stilles inn på et utløsningsdyp på 100–150 m. Når strupingen frigjøres, øker plassen for fisken i sekken. Oppstigning av sekken skjer da mer kontrollert, noe som merkes på belastningen i vinsjene. To typer utløsere har vært brukt, en mekanisk og en elektronisk. På toktet våren 2022 virket den elektroniske i fire av fem tilfeller, mens den mekaniske sviktet (løste ut på mye mindre dyp enn den var programmert for). Utløserkroken på den elektroniske utløseren fungerte heller ikke optimalt. Leverandøren (Fosstech AS) har funnet mekaniske feil som førte til lekkasje på den mekaniske utgaven og har utbedret disse. Utløserkroken på den elektroniske versjonen er også forbedret.
Slik det framgår av Ingólfsson et al. (2022), anser prosjektgruppen at fangstbegrensningsløsningen kan bli et effektivt verktøy for å kontrollere fangstmengde og dermed hindre sprenginger av sekker og utkast av fisk ved overskredet lastekapasitet. Det gjenstår likevel videre redskapsteknisk arbeid med fiskelås og sekkeutløser. For å kunne anbefale bruk av fangstbegrensningssystemet og implementere det i fiske, kreves det også en mer omfattende uttesting og dokumentasjon av funksjonalitet under varierende kommersielle fiskeforhold.
Hovedmål
Å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule, samt lage et utløsersystem slik at en synkesekk hurtig kan kobles fra pumpe for å redusere faren for skade på mannskap og/eller utstyr.
Delmål
• Å utvikle systemer for fangstbegrensning - fanstregulering som sikrer at at en kan begrense fangsten til ønsket kvantum og at potensiell overskuddsfisk slippes på samme dyp som fisken fanges. Teknologien vil også bidra til redusert risiko for spregning av sekk.
• Å evaluere overlevelse ved bruk av teknologi for fangstregulering.
• Å finne frem til beste praksis for oppstigning av sekk.
• Å utvikle et system for effektivt å løse pumpe fra kolmulesekk.
Å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule, samt lage et utløsersystem slik at en synkesekk hurtig kan kobles fra pumpe for å redusere faren for skade på mannskap og/eller utstyr.
Delmål
• Å utvikle systemer for fangstbegrensning - fanstregulering som sikrer at at en kan begrense fangsten til ønsket kvantum og at potensiell overskuddsfisk slippes på samme dyp som fisken fanges. Teknologien vil også bidra til redusert risiko for spregning av sekk.
• Å evaluere overlevelse ved bruk av teknologi for fangstregulering.
• Å finne frem til beste praksis for oppstigning av sekk.
• Å utvikle et system for effektivt å løse pumpe fra kolmulesekk.
Prosjektutvidelse januar 2023
Hovedmål
Å videreutvikle fangstsbegrensningssystemet og dokumentere funksjonaliteten ved feltuttesting på kommersielle fartøy i 2023- og 2024-sesongen.
Å videreutvikle fangstsbegrensningssystemet og dokumentere funksjonaliteten ved feltuttesting på kommersielle fartøy i 2023- og 2024-sesongen.
Delmål
• Å utvikle en funksjonell fiskelås som hindrer fisketap fra sekk i overflate.
• Å få til en driftssikker sekkeutløsing som løser ut på riktig dyp.
• Å etablere en relasjon mellom plassering av strupetauet på sekken og sekkens fangstkapasitet.
• Å utfordre fangstebegrensningssystemet under ekstreme forhold meds hensyn til fangstrater og værforhold.
Det forventes økt lønnsomhet (mindre utgift for ødelagte sekker, færre tapte fangster) og bedre miljøprofil for kolmulefiske (mindre slipping og utilsiktet dødelighet).
Prosjektet er planlagt gjennomført med datainnsamling med
kolmuletrålere under kommersielt fiske. Innsamlede data danner grunnlag for
utvikling av konsepter for problemløsning, herunder fangstbegrensning,
sekkeutløsere, prosedyrer ved innhiving og fjernkontroll for slipping av sekk.
Prosjektarbeidet er organisert som følger:
Prosjektarbeidet er organisert som følger:
Dokumentasjon av fiske
• Registrere dynamikk til kolmulesekken under fiske og innhiving ved bruk av dybdesensorer.
• Filme med undervannskamera montert på sekken.
• Filme når sekken treffer overflaten.
• Registrere fiskedyp, fiskestørrelse, fangstmengde og oppstigningshastighet.
• Registrere fangstrater.
Analysere data fra tokt
• Sekkens oppstigningshastighet og orientering, dybde på sekk, headline og tråldører sammenlignes under fiske og ved innhiving.
• Punkteringsdyp for svømmeblære sammenlignet med fangstdyp: gassmengde og punktering antas å påvirke oppdrift og sekkens oppstigningshastighet.
• Studere sammenheng mellom fiskedyp, fiskestørrelse, fangstmengde og oppstigningshastighet.
• Dokumentere fangstrater under aktiv fiske (når trålen er på fiskedyp).
• Lage en animasjonsfilm av geometri til trål ved fiske og innhiving.
Fangstbegrensningssystem
• Lage et fangstbegrensningssystem tilpasset kolmulefiske for å slippe ut overflødig fangst.
• Dokumentere dyp hvor overskuddsfangst går ut.
• Evaluere overlevingspotensialet til fisk som slippes ut.
• Teste og videreutvikle sekkeutløser for bruk i kolmulefiske.
Frakobling av fiskepumpe fra kolmulesekker
• Utvikle en måte å koble en sekk til fiskepumpe slik at den enkelt og raskt kan løses fra pumpen.
• Utvikle en fjernutløser for å koble sekk fra pumpe.
Prosjektet gjennomføres med følgende fordeling over prosjektperioden:
2019: Observasjoner, geometrimålinger, uttesting av prototype for fangstbegrensning og test av sekkeutløser. 2D animering av redskap og fangstprosess.
2020: Videreutvikling av fangstbegrensningssystem. Utvikling av utløserkonsept for sekk-pumpe. Observasjoner for evaluering av overlevelse.
2021: Videreutvikling av fangstbegrensningssystem, konsepttesting av utløser for sekk-pumpe. Evaluering av overlevelse.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet (HI) i samarbeid med Fiskeridirektoratet og representanter fra fiskerinæringen (prosjektgruppe). Prosjektmøter og diskusjoner med kolmuleskippere og redskapsleverandører vil gjennomføres ved behov.
• Registrere dynamikk til kolmulesekken under fiske og innhiving ved bruk av dybdesensorer.
• Filme med undervannskamera montert på sekken.
• Filme når sekken treffer overflaten.
• Registrere fiskedyp, fiskestørrelse, fangstmengde og oppstigningshastighet.
• Registrere fangstrater.
Analysere data fra tokt
• Sekkens oppstigningshastighet og orientering, dybde på sekk, headline og tråldører sammenlignes under fiske og ved innhiving.
• Punkteringsdyp for svømmeblære sammenlignet med fangstdyp: gassmengde og punktering antas å påvirke oppdrift og sekkens oppstigningshastighet.
• Studere sammenheng mellom fiskedyp, fiskestørrelse, fangstmengde og oppstigningshastighet.
• Dokumentere fangstrater under aktiv fiske (når trålen er på fiskedyp).
• Lage en animasjonsfilm av geometri til trål ved fiske og innhiving.
Fangstbegrensningssystem
• Lage et fangstbegrensningssystem tilpasset kolmulefiske for å slippe ut overflødig fangst.
• Dokumentere dyp hvor overskuddsfangst går ut.
• Evaluere overlevingspotensialet til fisk som slippes ut.
• Teste og videreutvikle sekkeutløser for bruk i kolmulefiske.
Frakobling av fiskepumpe fra kolmulesekker
• Utvikle en måte å koble en sekk til fiskepumpe slik at den enkelt og raskt kan løses fra pumpen.
• Utvikle en fjernutløser for å koble sekk fra pumpe.
Prosjektet gjennomføres med følgende fordeling over prosjektperioden:
2019: Observasjoner, geometrimålinger, uttesting av prototype for fangstbegrensning og test av sekkeutløser. 2D animering av redskap og fangstprosess.
2020: Videreutvikling av fangstbegrensningssystem. Utvikling av utløserkonsept for sekk-pumpe. Observasjoner for evaluering av overlevelse.
2021: Videreutvikling av fangstbegrensningssystem, konsepttesting av utløser for sekk-pumpe. Evaluering av overlevelse.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet (HI) i samarbeid med Fiskeridirektoratet og representanter fra fiskerinæringen (prosjektgruppe). Prosjektmøter og diskusjoner med kolmuleskippere og redskapsleverandører vil gjennomføres ved behov.
Prosjekutvidelse januar 2023
I 2023 vil det bli gjennomført to tokt. Ett fartøy vil teste et fangstbegrensningssystem som er tilnærmet identisk med det som ble testet på Vikingbank i 2022. Det andre fartøyet vil teste en modifisert versjon med større utslippsåpninger og med skråstilt fiskelås (kalv). På toktene vil sekken vil strupes på 2–3 faste posisjoner på sekken. Disse vil bli valgt i samråd med skipper. På hvert hal vil det bli montert 2–3 kameraer for å filme fangstutslipp, fiskelås og dokumentere utløserdyp for sekkeutløseren. For filming vil det brukes rødt lys for å påvirke fisk minst mulig. Det vil filmes både med GoPro®-kameraer og mer lysfølsomme kameraer. GoPro® er veldig brukervennlig og enkelt i bruk, men har begrenset rekkevidde i havdypet ved bruk av kun røde lys.
Trålsonar/ekkolodd blir montert på fangstutslipp for å dokumentere både diameter og gjennomstrømning av fisk. Dybdesensorer/dataloggere som måler hvert sekund blir montert på headline (referansepunkt), fangstutslipp og sekk, 5–8 stk. per trål.
Trålsonar/ekkolodd blir montert på fangstutslipp for å dokumentere både diameter og gjennomstrømning av fisk. Dybdesensorer/dataloggere som måler hvert sekund blir montert på headline (referansepunkt), fangstutslipp og sekk, 5–8 stk. per trål.
Basert på resultatene fra 2023-forsøkene og diskusjoner med næringen, vil det bli laget en “endelig”, beste-løsning-versjon av fangstbegrensningssystemet. Denne vil bli testet av tre fartøy i 2024. Også her vil personell fra HI og Fiskeridirektoratet delta for å dokumentere funksjonaliteten til systemet.
Planlegging og forberedelse vil skje i nært samarbeid med referansegruppen.
I regi av prosjektet vil det utarbeides en prosjektrapport i Havforskningsinstituttet (HI)s rapportserie som blir tilgjengelig på nettsidene til HI, FHF og Fiskebåt. Toktrapporter vil inngå i den årlige rapporteringen og presenteres for referansegruppen. For å nå ut til næringen vil prosjektresultater også presenteres på relevante seminarer og konferanser. Resultatene fra forsøket vil også bli innsendt for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Det vil også utarbeides en animasjon og faktaark, samt nyhetssaker underveis.
Prosjektnyheter
24.04.2019
Fangstkontroll i kolmulefiske
23.08.2019
Søker bedre fangstkontroll i kolmulefisket