Prosjektnummer
901657
Ernæringsbehov hos kveite
• Kveite mellom 300 og 700 gram bør ha fôr med 50–60 % protein, 16-20 % fett og 5–15 % stivelse.
• Kveite større enn 700 gram trenger mellom 45–57 % protein, 10–20 % fett og stivelse opp til 25 %.
• Kveite større enn 700 gram trenger mellom 45–57 % protein, 10–20 % fett og stivelse opp til 25 %.
• 25 % stivelse er oppsiktsvekkende høyt for en rovfisk som kveite. Man hadde dessverre ikke mulighet til å analysere fordøyelighet av stivelse i dette forsøket, noe som bør evalueres i fremtiden. Ett år med høyt innhold av stivelse i fôret gav ikke fisken redusert velferd som f.eks inflammasjon i tarm, men fett og stivelse påvirket blodsukker. Om dette representerer en fare for fiskens helse ved vedvarende eksponering er usikkert, men man anser fôringsforsøk over ett år som solid.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (Summary in English further below)
Dette prosjektet hadde som hovedmål å fremskaffe kunnskap om ernæringskrav til kveite for å adressere utfordringen med langsom vekst og høye fôrkostnader i kveiteoppdrett. Prosjektet, som gikk fra november 2020 til juni 2025, inkluderte studier på makronæringsstoffer, mikronæringsstoffer og alternative råvarer i fôr til kveite. For beste makronæringsstoff-sammensetning produserte man tolv ulike fôr med varierende nivåer av protein, lipid og stivelse, som ble testet på kveite fra en startvekt på ca. 316 gram. Resultatene viste at optimal sammensetning varierte med fiskens størrelse. For kveite mellom 300–700 gram anbefales 50–60 % protein, 16–20 % fett og 5–15 % stivelse. For kveite større enn 700 gram anbefales 45–57 % protein, 10–20 % fett og opptil 25 % stivelse. Fôr med 26 % lipid ga dårlig vekst og redusert velferd. Høyere stivelsesnivåer (22–25 %) viste positiv effekt på vekst i siste fase for større fisk. Uttrykk av appetittregulerende gener korrelerte med vekst og var høyest i grupper med høyt stivelsesinnhold.
Det ble ikke funnet histologisk inflammasjon i tarmen knyttet til fôrsammensetning, men genuttrykk for noen interleukiner var høyere med økt stivelse. For å finne anbefalinger for beste mikronæringsstoffsammensetning, produserte man syv fôr med økende nivåer av vitaminer og mineraler for å estimere behov gjennom metningspunkter i vev. Fisken vokste fra ca. 375 gram til 618 gram. Anbefalingene er; Tiamin (B1): 12 mg/kg, Pyridoksin (B6): 6,2 mg/kg, Folsyre (B9): 8,6 mg/kg, Pantotensyre (B5): 20 mg/kg, og Biotin (B7): 0,37 mg/kg. Mengden biotin er usikker da det er indikasjoner på at høye nivåer av pantotensyre hemmer biotinopptak. Metningspunktene for Kobalamin (B12) på 0,24 mg/kg og Vitamin C på 590 mg/kg viser at behov er usikkert, da disse nivåene er høye sammenlignet med andre arter. Det ble ikke funnet klare metningspunkter for riboflavin (B2), kobber (Cu) og selen (Se) innenfor de testede nivåene, eller dataene var usikre for sink (Zn) og mangan (Mn). Rapporten gir en tabell med anbefalte nivåer sammenlignet med andre fiskearter. Videre undersøkte man om et fôr hvor fiskemel var erstattet med lakseavskjær, insektmel og kyllingavskjær (et fôr uten bruk av vill fisk) ville bli akseptert av kveiten og konsumenter. En smakstest med 51 deltakere, hvor maten ble tilberedt av en Michelin-kokk, viste at 100 % av deltakerne smakte forskjell. Hele 61 % foretrakk kveiten fôret med de alternative råvarene, mens kun 12 % foretrakk fisken med høyest protein (60 %) og lavest fett (5 %).
Dette prosjektet hadde som hovedmål å fremskaffe kunnskap om ernæringskrav til kveite for å adressere utfordringen med langsom vekst og høye fôrkostnader i kveiteoppdrett. Prosjektet, som gikk fra november 2020 til juni 2025, inkluderte studier på makronæringsstoffer, mikronæringsstoffer og alternative råvarer i fôr til kveite. For beste makronæringsstoff-sammensetning produserte man tolv ulike fôr med varierende nivåer av protein, lipid og stivelse, som ble testet på kveite fra en startvekt på ca. 316 gram. Resultatene viste at optimal sammensetning varierte med fiskens størrelse. For kveite mellom 300–700 gram anbefales 50–60 % protein, 16–20 % fett og 5–15 % stivelse. For kveite større enn 700 gram anbefales 45–57 % protein, 10–20 % fett og opptil 25 % stivelse. Fôr med 26 % lipid ga dårlig vekst og redusert velferd. Høyere stivelsesnivåer (22–25 %) viste positiv effekt på vekst i siste fase for større fisk. Uttrykk av appetittregulerende gener korrelerte med vekst og var høyest i grupper med høyt stivelsesinnhold.
Det ble ikke funnet histologisk inflammasjon i tarmen knyttet til fôrsammensetning, men genuttrykk for noen interleukiner var høyere med økt stivelse. For å finne anbefalinger for beste mikronæringsstoffsammensetning, produserte man syv fôr med økende nivåer av vitaminer og mineraler for å estimere behov gjennom metningspunkter i vev. Fisken vokste fra ca. 375 gram til 618 gram. Anbefalingene er; Tiamin (B1): 12 mg/kg, Pyridoksin (B6): 6,2 mg/kg, Folsyre (B9): 8,6 mg/kg, Pantotensyre (B5): 20 mg/kg, og Biotin (B7): 0,37 mg/kg. Mengden biotin er usikker da det er indikasjoner på at høye nivåer av pantotensyre hemmer biotinopptak. Metningspunktene for Kobalamin (B12) på 0,24 mg/kg og Vitamin C på 590 mg/kg viser at behov er usikkert, da disse nivåene er høye sammenlignet med andre arter. Det ble ikke funnet klare metningspunkter for riboflavin (B2), kobber (Cu) og selen (Se) innenfor de testede nivåene, eller dataene var usikre for sink (Zn) og mangan (Mn). Rapporten gir en tabell med anbefalte nivåer sammenlignet med andre fiskearter. Videre undersøkte man om et fôr hvor fiskemel var erstattet med lakseavskjær, insektmel og kyllingavskjær (et fôr uten bruk av vill fisk) ville bli akseptert av kveiten og konsumenter. En smakstest med 51 deltakere, hvor maten ble tilberedt av en Michelin-kokk, viste at 100 % av deltakerne smakte forskjell. Hele 61 % foretrakk kveiten fôret med de alternative råvarene, mens kun 12 % foretrakk fisken med høyest protein (60 %) og lavest fett (5 %).
Results achieved
Summary of results from the project’s final report
This project aimed to provide knowledge about the nutritional requirements of halibut to address the challenges of slow growth and high feed costs in halibut farming. The project, which took place from November 2020 to June 2025, included studies on macronutrients, micronutrients, and alternative raw materials in halibut feed. To determine the best macronutrient composition, it was produced twelve different feeds with varying levels of protein, lipid, and starch, which were tested on halibut starting at a weight of approximately 316 gram. The results showed that the optimal composition varied with the size of the fish. For halibut weighing between 300–700 gram, it is recommended to provide 50–60% protein, 16–20% fat, and 5–15% starch. For halibut larger than 700 gram, the recommendations are 45–57% protein, 10–20% fat, and up to 25% starch. Feed with 26% lipid resulted in poor growth and reduced welfare. Higher starch levels (22–25%) positively affected growth in the final phase for larger fish. The expression of appetite-regulating genes correlated with growth and was highest in groups with a high starch content.
No histological inflammation in the gut related to feed composition was found, but gene expression of some interleukins was higher with increased starch. To find recommendations for the best micronutrient composition, seven feeds were produced with increasing levels of vitamins and minerals to estimate requirements through saturation points in the tissue. The fish grew from approximately 375 to 618 gram. The recommendations are Thiamine (B1): 12 mg/kg, Pyridoxine (B6): 6.2 mg/kg, Folic acid (B9): 8.6 mg/kg, Pantothenic acid (B5): 20 mg/kg, and Biotin (B7): 0.37 mg/kg. The amount of biotin is uncertain as there are indications that high levels of pantothenic acid inhibit biotin absorption. Whether the saturation points for Cobalamin (B12) at 0.24 mg/kg and Vitamin C at 590 mg/kg refer to actual needs is uncertain, as these levels are high compared to other species. No clear saturation points for Riboflavin (B2), Copper (Cu), and Selenium (Se) were found within the tested levels, and the data were uncertain for Zinc (Zn) and Manganese (Mn). The report provides a table of recommended levels compared to other fish species. Furthermore, it was investigated whether a feed in which fish meal was replaced with salmon by-products, insect meal, and chicken by-products (a feed without the use of wild fish) would be accepted by the halibut and consumers. A tasting panel test with 51 participants, where the food was prepared by a Michelin chef, showed that 100% of participants could taste a difference. A full 61% preferred the halibut fed with the alternative raw materials, while only 12% preferred the fish with the highest protein (60%) and lowest fat (5%).
No histological inflammation in the gut related to feed composition was found, but gene expression of some interleukins was higher with increased starch. To find recommendations for the best micronutrient composition, seven feeds were produced with increasing levels of vitamins and minerals to estimate requirements through saturation points in the tissue. The fish grew from approximately 375 to 618 gram. The recommendations are Thiamine (B1): 12 mg/kg, Pyridoxine (B6): 6.2 mg/kg, Folic acid (B9): 8.6 mg/kg, Pantothenic acid (B5): 20 mg/kg, and Biotin (B7): 0.37 mg/kg. The amount of biotin is uncertain as there are indications that high levels of pantothenic acid inhibit biotin absorption. Whether the saturation points for Cobalamin (B12) at 0.24 mg/kg and Vitamin C at 590 mg/kg refer to actual needs is uncertain, as these levels are high compared to other species. No clear saturation points for Riboflavin (B2), Copper (Cu), and Selenium (Se) were found within the tested levels, and the data were uncertain for Zinc (Zn) and Manganese (Mn). The report provides a table of recommended levels compared to other fish species. Furthermore, it was investigated whether a feed in which fish meal was replaced with salmon by-products, insect meal, and chicken by-products (a feed without the use of wild fish) would be accepted by the halibut and consumers. A tasting panel test with 51 participants, where the food was prepared by a Michelin chef, showed that 100% of participants could taste a difference. A full 61% preferred the halibut fed with the alternative raw materials, while only 12% preferred the fish with the highest protein (60%) and lowest fat (5%).
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om ernæringsbehovene til oppdrettskveite ved ulike vektstørrelser, både hva angår makro- og mikronæringsstoffer. Anbefalingene vil kunne benyttes av produsenter og fôrleverandører for å optimalisere fôrreseptene slik at kveitens prestasjon og helse blir best mulig.
-
Sluttrapport: Ernæringsbehov hos kveite
Havforskningsinstituttet (HI). 18. juni 2025. Av Øystein Sæle (HI), Ivar Rønnestad (Universitetet i Bergen) og Katerina Kousolaki (Nofima).
I skyggen av lakseoppdrett, et par runder med torskeoppdrett og i det siste rensefiskoppdrett, har oppdrett av kveite utviklet seg til en næring som nå eksporterer fisk til både europeiske og amerikanske markeder. Det største hinderet for bedre inntjening for dagens matfiskprodusenter er veksthastighet i tilvekstfasen med dertil høye fôrkostnader. Det er gjort en rekke studier på ernæring hos kveite i tidlig utvikling, men kun et fåtall har sett på behov i større
fisk, og da for det meste med fokus på protein. Det er derfor stort behov for å øke kunnskapsstatus på ernæringsbehov i tilvekstfasen hos kveite.
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om ernæringskrav til kveite.
Delmål
• Å finne balanse mellom fôrets sammensetning av protein, lipid og karbohydrat som er optimal for god appetitt, fordøyelse og vekst.
• Å finne behov for vannløselige vitaminer og mineraler hos kveite.
Å fremskaffe kunnskap om ernæringskrav til kveite.
Delmål
• Å finne balanse mellom fôrets sammensetning av protein, lipid og karbohydrat som er optimal for god appetitt, fordøyelse og vekst.
• Å finne behov for vannløselige vitaminer og mineraler hos kveite.
Måloppnåelse vil kunne implementeres direkte i formulering av fôr til kveite av dagens fôrprodusenter. Et bedre tilpasset fôr til arten vil gi bedre fiskehelse, velferd og vekst. Det er også sannsynlig at et bedre tilpasset fôr vil kunne senke fôrfaktor. Summen av dette betyr lavere kostnader for fiskeprodusentene. Prosjektets ramme er en beskjeden investering med tanke på måloppnåelse og hvilken nytteverdi denne kan ha.
Prosjektgjennomføringen er organisert i følgende tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1 Produksjon av fiskefôr
Ansvarlig: Nofima v/ Kousoulaki.
I fôrene er det ønskelig med et innslag av vegetabilske råvarer, da dette er hensiktsmessig med tanke på bærekraftsmål, pris og måloppnåelse i AP3. Det er tidligere brukt 28 % soya proteinkonsentrat uten negative effekter, men ellers finnes det ingen litteratur om dette. Til AP2 vil det produseres 15–17 fôr som alle har forskjellig nivå av protein, fett og karbohydrat. Til AP3 vil det lages syv fôr med økende mengde av en næringsstoffpakke som inneholder en blanding av vannløselige vitaminer og mineraler.
AP2 Behovsstudie makronæringsstoffer
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet v/ Sæle.
Det vil benyttes triangle mixed design med hvert makronæringsstoff i fire konsentrasjoner. Hvert forsøkskar gis ett fôr, da gradienter av de tre hovedingrediensene (protein, fett og karbohydrat) gir statistisk styrke. Ett kar vil også fôres med et kommersielt fôr for å gi en indikasjon på om de eksperimentelle diettene ligger innenfor normal respons. Forsøksfisk skal individmerkes med PIT-tags. Forsøket kjøres i 2,5 m kar med 120 fisk med snitt vekt på 300 g til fisken har oppnådd en snittvekt på 1300 g. Dette er estimert å ta ett år.
Analyser som skal utføres:
• Vekst skal måles fem ganger i forsøksperioden. • Generelle ytre helseparametere registreres ved veiing.
• Helseindeks på indre organer registreres ved mellom- og sluttuttak.
• Fordøyelighet av makronæringsstoffene og fosfor.
• Makrosammensetning (vann, mineral, protein, fett og glykogen) analyseres i muskel og lever.
• Fosfor analyseres i hel fisk.
• Kolesterol, TAG, HDL, LDL, glukose, og HbA1c (Pentra 400) i plasma.
• Fôringsatferd analyseres med videoanalyse.
• Kjønnsmodning hannfisk ved histologisk utvikling av testes og plasmakonsentrasjon av 11- ketotestosterone (ved ELISA).
Umiddelbart etter avslutning av analyser vil man produsere et informasjonsblad med anbefalinger om fôrsammensetning som kan distribueres på FHF sine nettsider. Det er også planlagt en vitenskapelig publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift.
AP3 Behovsstudie mikronæringsstoffer
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet v/ Sæle.
Det vil benyttes et regresjonsdesign brukt på en rekke arter som laks, rognkjeks og berggylt. Forsøket kjøres med syv fôr med økende mengde av en næringsstoffpakke. Fisk som settes inn i forsøket skal individmerkes med PIT-tags. Forsøket kjøres i 2,5 m kar med 120 fisk med snitt vekt på 300 g, til fisken har oppnådd en snittvekt på 1300 g. Dette er estimert å ta ett år.
Analyser som skal utføres:
• Vekst skal måles tre ganger i forsøksperioden.
• Generelle ytre helseparametere registreres ved veiing.
• Helseindeks på indre organer registreres ved mellom- og sluttuttak.
• Mineraler analyseres i hel fisk.
• Vitaminer analyseres i muskel, lever eller gjeller.
• Helse og ernæringsparametere i plasma (Pentra 400).
• Fôringsatferd analyseres med videoanalyse.
Umiddelbart etter avslutning av analyser vil det produseres et informasjonsblad med anbefalinger om fôrsammensetning som kan distribueres på FHF sine hjemmesider. Det er også planlagt en vitenskapelig publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift.
AP1 Produksjon av fiskefôr
Ansvarlig: Nofima v/ Kousoulaki.
I fôrene er det ønskelig med et innslag av vegetabilske råvarer, da dette er hensiktsmessig med tanke på bærekraftsmål, pris og måloppnåelse i AP3. Det er tidligere brukt 28 % soya proteinkonsentrat uten negative effekter, men ellers finnes det ingen litteratur om dette. Til AP2 vil det produseres 15–17 fôr som alle har forskjellig nivå av protein, fett og karbohydrat. Til AP3 vil det lages syv fôr med økende mengde av en næringsstoffpakke som inneholder en blanding av vannløselige vitaminer og mineraler.
AP2 Behovsstudie makronæringsstoffer
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet v/ Sæle.
Det vil benyttes triangle mixed design med hvert makronæringsstoff i fire konsentrasjoner. Hvert forsøkskar gis ett fôr, da gradienter av de tre hovedingrediensene (protein, fett og karbohydrat) gir statistisk styrke. Ett kar vil også fôres med et kommersielt fôr for å gi en indikasjon på om de eksperimentelle diettene ligger innenfor normal respons. Forsøksfisk skal individmerkes med PIT-tags. Forsøket kjøres i 2,5 m kar med 120 fisk med snitt vekt på 300 g til fisken har oppnådd en snittvekt på 1300 g. Dette er estimert å ta ett år.
Analyser som skal utføres:
• Vekst skal måles fem ganger i forsøksperioden. • Generelle ytre helseparametere registreres ved veiing.
• Helseindeks på indre organer registreres ved mellom- og sluttuttak.
• Fordøyelighet av makronæringsstoffene og fosfor.
• Makrosammensetning (vann, mineral, protein, fett og glykogen) analyseres i muskel og lever.
• Fosfor analyseres i hel fisk.
• Kolesterol, TAG, HDL, LDL, glukose, og HbA1c (Pentra 400) i plasma.
• Fôringsatferd analyseres med videoanalyse.
• Kjønnsmodning hannfisk ved histologisk utvikling av testes og plasmakonsentrasjon av 11- ketotestosterone (ved ELISA).
Umiddelbart etter avslutning av analyser vil man produsere et informasjonsblad med anbefalinger om fôrsammensetning som kan distribueres på FHF sine nettsider. Det er også planlagt en vitenskapelig publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift.
AP3 Behovsstudie mikronæringsstoffer
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet v/ Sæle.
Det vil benyttes et regresjonsdesign brukt på en rekke arter som laks, rognkjeks og berggylt. Forsøket kjøres med syv fôr med økende mengde av en næringsstoffpakke. Fisk som settes inn i forsøket skal individmerkes med PIT-tags. Forsøket kjøres i 2,5 m kar med 120 fisk med snitt vekt på 300 g, til fisken har oppnådd en snittvekt på 1300 g. Dette er estimert å ta ett år.
Analyser som skal utføres:
• Vekst skal måles tre ganger i forsøksperioden.
• Generelle ytre helseparametere registreres ved veiing.
• Helseindeks på indre organer registreres ved mellom- og sluttuttak.
• Mineraler analyseres i hel fisk.
• Vitaminer analyseres i muskel, lever eller gjeller.
• Helse og ernæringsparametere i plasma (Pentra 400).
• Fôringsatferd analyseres med videoanalyse.
Umiddelbart etter avslutning av analyser vil det produseres et informasjonsblad med anbefalinger om fôrsammensetning som kan distribueres på FHF sine hjemmesider. Det er også planlagt en vitenskapelig publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift.
Det er planlagt tett dialog med referansegruppe via vidokonferanse, samt årlige fysiske møter. Referansegruppen vil i stor grad utgjøre kveitenæringen i Norge. I tillegg presenteres resultater på Havbrukskonferansen, samt Aquaculture Europe-konferansene. Resultatene vil også formidles i faktaark, populærvitenskapelig (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett) og to planlagte vitenskapelige artikler.
-
Sluttrapport: Ernæringsbehov hos kveite
Havforskningsinstituttet (HI). 18. juni 2025. Av Øystein Sæle (HI), Ivar Rønnestad (Universitetet i Bergen) og Katerina Kousolaki (Nofima).