Prosjektnummer
901755
Bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje i Norge
Ny kunnskap om håndtering som kan bidra til lønnsomt fiske av makrellstørje
• Video (HIs nettside om prosjektet): Om resultatene i prosjektet (Live storage of bluefin tuna: Historic success in Norwegian waters).
• Makrellstørje fiske er ikke lønnsom slik den utføres i dag.
• Levendelagring av makrellstørje er mulig i norske farvann.
• Overføring av makrellstørje fra not til transportmerd og videre til stasjonær merd kan utføres uten dykkere.
• Det gjenstår betydelige utfordringer og forbedringer knyttet til fangsteffektivitet og fangstkontroll, skånsom overføring av fisk, fiskevelferd og selve levendelagringen, før praksisen kan etablereres.
• Overføring av makrellstørje fra not til transportmerd og videre til stasjonær merd kan utføres uten dykkere.
• Det gjenstår betydelige utfordringer og forbedringer knyttet til fangsteffektivitet og fangstkontroll, skånsom overføring av fisk, fiskevelferd og selve levendelagringen, før praksisen kan etablereres.
Video
En video er tilgjengelig på Havforskningsinstituttet sin side om resultatene i prosjektet (Live storage of bluefin tuna: Historic success in Norwegian waters).
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene i prosjektet bekreftet at makrellstørje fisket med ringnot slik det utføres i dag har lav lønnsomhet og at levendelagring kan være et alternativ for å gjøre fisket mer verdifullt. Men, dersom levendelagring av størje skal etableres som en lønnsom praksis i Norge i nær fremtid, må utfordringer innenfor følgende problemstillinger løses:
• Fiskeleting, fangst og kontroll, dvs. presisjon av akustiske og optiske overvåkingssystemer for å høste størje effektivt samt kontroll av fangsten.
• Overføringer av fisk, dvs. forbedringer i redskapet for mer effektive overføringer med bedre fiskevelferd, samt utvikling av overvåkingssystemer for å oppnå samsvar med regelverket i Den internasjonale kommisjonen for bevaring av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT)
• Fiskevelferd og kvalitet, dvs. utvikling av humane slaktemetoder som fører til lav stress og fremmer god fiskevelferd og kvalitet.
• Levendelagring, dvs. etablere minimumskrav til fôring og temperaturterskler for merdlagret makrellstørje i Norge i tillegg til etablering av nødvendig infrastruktur og logistikk knyttet til levendelagring av makrellstørje.
En video er tilgjengelig på Havforskningsinstituttet sin side om resultatene i prosjektet (Live storage of bluefin tuna: Historic success in Norwegian waters).
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene i prosjektet bekreftet at makrellstørje fisket med ringnot slik det utføres i dag har lav lønnsomhet og at levendelagring kan være et alternativ for å gjøre fisket mer verdifullt. Men, dersom levendelagring av størje skal etableres som en lønnsom praksis i Norge i nær fremtid, må utfordringer innenfor følgende problemstillinger løses:
• Fiskeleting, fangst og kontroll, dvs. presisjon av akustiske og optiske overvåkingssystemer for å høste størje effektivt samt kontroll av fangsten.
• Overføringer av fisk, dvs. forbedringer i redskapet for mer effektive overføringer med bedre fiskevelferd, samt utvikling av overvåkingssystemer for å oppnå samsvar med regelverket i Den internasjonale kommisjonen for bevaring av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT)
• Fiskevelferd og kvalitet, dvs. utvikling av humane slaktemetoder som fører til lav stress og fremmer god fiskevelferd og kvalitet.
• Levendelagring, dvs. etablere minimumskrav til fôring og temperaturterskler for merdlagret makrellstørje i Norge i tillegg til etablering av nødvendig infrastruktur og logistikk knyttet til levendelagring av makrellstørje.
Makrellstørje forekommer i stadig større omfang i norske farvann og vil kunne bidra med nytt inntektsgrunnlag og dermed økt verdiskaping i fiskeflåten. Tunfisk er ettertraktet i markedet og pris per kg er svært høy ved riktig kvalitet. Prosjektet har utviklet kunnskap for levendeføring – og lagring av makrellstørje, hvilket gir et godt grunnlag for å oppnå svært god kvalitet samt at en kan tilpasse utslakting når pris per kg er høy.
-
Institute of Marine Research (IMR). Report no. 2023-56. By Manu Sistiaga (IMR), Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet), Jostein Saltskar (IMR), Michael Breen (IMR), Odd-Børre Humborstad (IMR), Hector Peña (IMR), Neil Anders (IMR), Stein Harris Olsen (Nofima), Joaquin Martinez-Peiró (Universitat Politècnica de València (UPV)), and Tonje Kristin Jensen (Nofima).
-
Report: Sustainable catch and live-storage of blufin tuna in Norway – Trials onboard “Sjarmør” 2022
Institute of Marine Research (IMR). January 2024. By Manu Sistiaga (IMR), Mike Breen (IMR), Hector Peña (IMR), Pau Muñoz-Benavent (Universitat Politècnica de València (UPV)), Jostein Saltskar (IMR), Svein Løkkeborg (IMR), Odd-Børre Humborstad (IMR), Sigurd Hannaas (IMR), Neil Anders (IMR), Stein-Harris Olsen (Nofima), and Erik Schuster (IMR).
-
Sluttrapport: Bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje i Norge
Havforskningsinstituttet (HI). Mai 2024. Av Manu Sistiaga (HI), Jostein Saltskår (HI), Svein Løkkeborg (HI), Michael Breen (HI), Odd-Børre Humborstad (HI), Hector Peña (HI), Neil Anders (HI), Pau Muñoz-Benavent (Universitat Politècnica de València (UPV)), Joaquín Martínez-Peiró (UPV), Gabriela Andreu-García (UPV), Victor Espinosa (UPV), Stein Harris Olsen (Nofima), Tonje Kristin Jensen (Nofima), Keno Ferter (HI), Leif Nøttestad (HI) og Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet)
Historisk var Norge en stormakt i fiske etter makrellstørje (Thunnus thynnus) som bidro til høy verdiskapning spesielt på 1950- og 1960-tallet. Bestanden kollapset på midten av 1980-tallet og i de påfølgende år ble det sjelden observert størje langs norskekysten. Nå er bestanden i mye bedre forfatning, og fiskerne og foredlingsindustrien har vist stor interesse for å utvikle et moderne og bærekraftig fiskeri etter makrellstørje i Norge. Lav fangsteffektivitet og utfordringer knyttet til kvalitet og markedstilgang har imidlertid gitt dårlig lønnsomhet. Her ligger det et stort uutløst potensial for verdiskapning, men det er flere utfordringer som må løses før norsk størjefiske kan bli lønnsomt og bærekraftig. Man må løse utfordringer i forhold til fangstprosessen, fiskevelferd, kvalitet og lagring, herunder levendelagring.
I Norge har størje tradisjonelt vært fanget av relativt små ringnotfartøyer (<40 m) (Nøttestad et al., 2020). På grunn av måten ringnot opereres på, er tidlig identifisering av mengde og individstørrelse i stimen avgjørende for å sikre fiskevelferd og god kvalitet. Antall fisk i stimen det kastes på kan som oftest ikke bli fastslått før seint i fangstoperasjonen. Dette vil begrense muligheten for å slippe fisk i tilfeller der fangstmengden er uønsket stor, noe som kan føre til dårlig fiskevelferd og kvalitet (Breen et al., 2020). I flere land brukes dykkere til å observere og telle fisken under fangstprosessen og overføring til levendelagring. På grunn av fartøyenes størrelse, fiskeriets natur og høye kostnader, er utvikling av observasjonsteknologi, som ikke er avhengig av dykkere, ønskelig for norske forhold. I Europa fiskes mesteparten av størja i Middelhavet der den levendelagres og fôres i flere måneder for å øke fettinnholdet før den sendes ut på et globalt marked (Ottolenghi, 2008). Levendelagring har flere fordeler: fisken restitueres etter stresset under fangstoperasjonen og er dermed ikke utsatt for brent kjøtt syndromet (yake) (Watson et al., 1988), den kan avlives kontrollert for å sikre høy kvalitet, og at den kan selges når markedsprisen er høy.
Norge har en av verdens mest utviklede havbruksnæringer, og levendelagring av størje er vel etablert i Middelhavet. Denne kunnskapen kan imidlertid ikke overføres direkte til det norske størjefiskeriet. Noen av utfordringene skyldes at størja står mer spredt og har en mer uforutsigbar adferd når den er på beitevandring langs norskekysten enn på sin gytevandring i Middelhavet (Nøttestad et al., 2020). Levendelagring i Norge har også sine fortrinn ved at fisken i våre farvann har naturlig høyt fettinnhold (dvs. ikke avhengig av oppfôring), og den kan fiskes nær land (ofte <5 nautiske mil) som gir kort avstand for transport til land.
Havforskningsinstituttet (HI) har i 2020 og 2021 kartlagt utfordringer knyttet til levendelagring og viste at det er mulig å overføre størje fra not til transportmerd (Sistiaga et al., 2021). Det er mange utfordringer og spørsmål relatert til selve lagringen av levende størje som må besvares (merdutforming, mengde fisk, vedlikeholdsfôring, temperaturtoleranse, etc.), men før man er kommet så langt er det behov for å utvikle gode prosedyrer for fangst, overføring og transport. Fisk som skal levendelagres må fanges skånsomt, overføres til transportmerd, taues til land og som regel overføres til en større lagringsmerd. Det er derfor et stort behov for å etablere prosedyrer som overholder nasjonale og internasjonale forskrifter for fangst av størje og samtidig sikre god fiskevelferd og høy kvalitet.
Hovedmål
Å utvikle metoder for bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
• Å innhente kunnskap fra land som har etablerte rutiner for levendelagring av makrellstørje og kartlegging av anvendbare teknologier både nasjonalt og internasjonalt (AP1).
• Å anvende akustiske og visuelle metoder for tidlig identifisering, mengdeestimering og overvåking av adferd hos makrellstørje under fangst, overføring og levendelagring (AP2).
• Å utvikle redskap og overvåkingsmetodikk som gir god fiskevelferd og øke kjøttkvaliteten til makrellstørje under fangst, overføring og lagring (AP3).
Prosjektet har som målsetting å utvikle teknologi som muliggjør levendelagring av størje i Norge. Et fiskeri basert på at fisken fanges skånsomt og bringes til land for levendelagring forventes å utløse det store verdiskapingspotensialet som ligger i den norske størjekvoten. Rutiner som sikrer god fiskevelferd og optimal avliving vil gi fisk av svært høy kvalitet. Samtidig vil levendelagring åpne for leveranse av dette kvalitetsproduktet når etterspørselen er stor og markedsprisen høy. Resultatene i prosjektet vil ha betydelig næringsnytte for samtlige aktører innen fiskerinæringen (fiskere, rederier, redskapsleverandører, fiskemottak og eksportører), og bidra til at det gjeninnføres et lønnsomt fiskeri etter makrellstørje i Norge.
På lengre sikt kan Norge risikere å miste sin kvote på makrellstørje dersom det over flere år viser seg at kvoten ikke blir fisket. Prosjektet forventes å legge grunnlaget for et lønnsomt fiskeri der hele kvoten blir landet og dermed sikre Norges kvoterettigheter også for fremtiden.
Prosjektet er delt i tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kunnskapsinnhenting og kartlegging av teknologier for fangst, overføring og levendelagring
Ansvar: Havforskningsinstituttet (HI) v/Manu Sistiaga
HI har etablert kontakt med miljøer i Malta (Fish and Fish Ltd.) og Australia (Australian Fishing Enterprises Ltd.), og det er planlagt en studietur til et av eller begge landene for å studere fangstprosessen og teknologien som anvendes i forbindelse med levendelagring av størje. Miljøene i disse landene har utviklet sitt fiskeri over en periode på 20 år og det er mye kunnskap å hente med hensyn til mange av problemstillingene vi står overfor i Norge. Fiskeriet i Australia foregår i januar–mars, mens det i Middelhavet fiskes størje i mai–juni. Studieturen vil derfor bli gjennomført i første halvdel av 2023, og en vil få god tid til å planlegge turen på best mulig måte. Besøket skal bidra til en raskere utvikling av de tekniske løsningene som er nødvendige i Norge, samt etablering av et nettverk som vil bli til stor nytte i fremtiden.
AP2: Fangstkontroll ved bruk av akustiske og optiske metoder.
Ansvar: HI v/Odd-Børre Humborstad og Hector Peña
En av hovedutfordringene i dagens fiske etter makrellstørje er mengdeestimering både før og etter setting av nota. I denne arbeidspakken skal prosjektet undersøke om stimene kan mengdeestimeres ved bruk av høyfrekvent sonar (Konsberg-Simrad 500 KHz; Melvin, 2016) i en tidlig fase før setting.
I tillegg skal kamerabaserte observasjonssystemer brukes. Tidligere forsøk med fastmonterte eller drivende kamerasystemer har vist at det kan være vanskelig å få god dokumentasjon av adferd og stimstørrelse i nota. I tillegg til GoPro®-kameraer og andre fastmonterte systemer skal derfor en ROV (fjernstyrt undervannsfarkos) utstyrt med undervannskamera testes for overvåking av adferd i nota og under overføring til transportmerd. All fisk som overføres til merd for lagring skal telles og lengdemåles. Forskere ved Valencia polytekniske universitet (UPV) har utviklet systemer for presis telling og måling av størje (Muñoz-Benavent et al., 2018; Puig-Pons et al., 2019; Muñoz-Benavent et al., 2020). Systemet består av stereokamera og akustiske transdusere montert på en rigid plattform. HI har inngått en avtale med UPV for å teste deres system i dette prosjektet. Systemet er tenkt plassert i overføringskanalen mellom nota og transportmerden slik at all fisk som passerer kanalen blir registrert og målt.
AP3: Fiskevelferd, overlevelse og kvalitet under fangst- og overføringsprosessen.
Ansvar: HI v/Michael Breen og Nofima v/Stein Harris Olsen
En av de største velferdsmessige problemene kartlagt i det norske størjefisket er at fisken kan hekte seg fast i de store maskene (ca. 200 mm helmaske) i siste delen av trengingsprosessen og dermed dø. Hektet fisk gjør at innhalingsprosessen må stoppe opp, noe som vil forringe kvaliteten til hele fangsten. Et småmasket panel i “tørka” skal testes for å løse dette problemet og sikre best mulig velferd og overlevelse.
Adferd er mye brukt som en indikator på akutt stress hos fisk, spesielt i akvakultur (Martins et al., 2012). Vanligvis er adferd det første observerbare uttrykket for stressresponsen (Huntingford et al., 2006) og er lett å observere på en ikke-invasiv måte (Dawkins et al., 2004). Fiskens adferd og velferd skal overvåkes under hele fangst- og overføringsprosessen ved bruk av flere kamerasystemer (AP2). Fisk som blir overført til transportmerden skal også overvåkes ved bruk av disse systemene.
I tillegg til adferdsobservasjoner vil stress- og velferdsstatusen til fisken kontrolleres ved hjelp av fysiologiske målinger og kvalitetskriterier. I samarbeid med Nofima er det planlagt prøvetaking av avlivet fisk, både fisk tatt direkte fra nota og fisk fra transportmerden. Blodprøver vil bli tatt for å måle fysiologiske stressresponser (kortisol, laktat, muskel-pH og osmolaritet), mens kvalitet vil bli vurdert på bakgrunn av muskelfarge, pH, temperatur og tekstur. Prosjektet skal utarbeide en protokoll på hvordan man på best mulig vis kan vurdere kvalitet hos makrellstørje. Kvalitets- og velferdsvurderinger blir avgjørende i fremtidige fangstforsøk, og det er viktig å etablere slike protokoller allerede i utviklingsfasen.
Prosjektorganisering
I tillegg til å ha det administrative og faglige ansvaret skal HI koordinere de to planlagte toktene (2022 og 2023) samt deltakelse og bidraget fra partnerne. HI er også ansvarlig for å arrangere to arbeidsmøter/ styringsgruppemøter som skal gjennomføres i april/mai 2022 og 2023.
Ansvar: Havforskningsinstituttet (HI) v/Manu Sistiaga
HI har etablert kontakt med miljøer i Malta (Fish and Fish Ltd.) og Australia (Australian Fishing Enterprises Ltd.), og det er planlagt en studietur til et av eller begge landene for å studere fangstprosessen og teknologien som anvendes i forbindelse med levendelagring av størje. Miljøene i disse landene har utviklet sitt fiskeri over en periode på 20 år og det er mye kunnskap å hente med hensyn til mange av problemstillingene vi står overfor i Norge. Fiskeriet i Australia foregår i januar–mars, mens det i Middelhavet fiskes størje i mai–juni. Studieturen vil derfor bli gjennomført i første halvdel av 2023, og en vil få god tid til å planlegge turen på best mulig måte. Besøket skal bidra til en raskere utvikling av de tekniske løsningene som er nødvendige i Norge, samt etablering av et nettverk som vil bli til stor nytte i fremtiden.
AP2: Fangstkontroll ved bruk av akustiske og optiske metoder.
Ansvar: HI v/Odd-Børre Humborstad og Hector Peña
En av hovedutfordringene i dagens fiske etter makrellstørje er mengdeestimering både før og etter setting av nota. I denne arbeidspakken skal prosjektet undersøke om stimene kan mengdeestimeres ved bruk av høyfrekvent sonar (Konsberg-Simrad 500 KHz; Melvin, 2016) i en tidlig fase før setting.
I tillegg skal kamerabaserte observasjonssystemer brukes. Tidligere forsøk med fastmonterte eller drivende kamerasystemer har vist at det kan være vanskelig å få god dokumentasjon av adferd og stimstørrelse i nota. I tillegg til GoPro®-kameraer og andre fastmonterte systemer skal derfor en ROV (fjernstyrt undervannsfarkos) utstyrt med undervannskamera testes for overvåking av adferd i nota og under overføring til transportmerd. All fisk som overføres til merd for lagring skal telles og lengdemåles. Forskere ved Valencia polytekniske universitet (UPV) har utviklet systemer for presis telling og måling av størje (Muñoz-Benavent et al., 2018; Puig-Pons et al., 2019; Muñoz-Benavent et al., 2020). Systemet består av stereokamera og akustiske transdusere montert på en rigid plattform. HI har inngått en avtale med UPV for å teste deres system i dette prosjektet. Systemet er tenkt plassert i overføringskanalen mellom nota og transportmerden slik at all fisk som passerer kanalen blir registrert og målt.
AP3: Fiskevelferd, overlevelse og kvalitet under fangst- og overføringsprosessen.
Ansvar: HI v/Michael Breen og Nofima v/Stein Harris Olsen
En av de største velferdsmessige problemene kartlagt i det norske størjefisket er at fisken kan hekte seg fast i de store maskene (ca. 200 mm helmaske) i siste delen av trengingsprosessen og dermed dø. Hektet fisk gjør at innhalingsprosessen må stoppe opp, noe som vil forringe kvaliteten til hele fangsten. Et småmasket panel i “tørka” skal testes for å løse dette problemet og sikre best mulig velferd og overlevelse.
Adferd er mye brukt som en indikator på akutt stress hos fisk, spesielt i akvakultur (Martins et al., 2012). Vanligvis er adferd det første observerbare uttrykket for stressresponsen (Huntingford et al., 2006) og er lett å observere på en ikke-invasiv måte (Dawkins et al., 2004). Fiskens adferd og velferd skal overvåkes under hele fangst- og overføringsprosessen ved bruk av flere kamerasystemer (AP2). Fisk som blir overført til transportmerden skal også overvåkes ved bruk av disse systemene.
I tillegg til adferdsobservasjoner vil stress- og velferdsstatusen til fisken kontrolleres ved hjelp av fysiologiske målinger og kvalitetskriterier. I samarbeid med Nofima er det planlagt prøvetaking av avlivet fisk, både fisk tatt direkte fra nota og fisk fra transportmerden. Blodprøver vil bli tatt for å måle fysiologiske stressresponser (kortisol, laktat, muskel-pH og osmolaritet), mens kvalitet vil bli vurdert på bakgrunn av muskelfarge, pH, temperatur og tekstur. Prosjektet skal utarbeide en protokoll på hvordan man på best mulig vis kan vurdere kvalitet hos makrellstørje. Kvalitets- og velferdsvurderinger blir avgjørende i fremtidige fangstforsøk, og det er viktig å etablere slike protokoller allerede i utviklingsfasen.
Prosjektorganisering
I tillegg til å ha det administrative og faglige ansvaret skal HI koordinere de to planlagte toktene (2022 og 2023) samt deltakelse og bidraget fra partnerne. HI er også ansvarlig for å arrangere to arbeidsmøter/ styringsgruppemøter som skal gjennomføres i april/mai 2022 og 2023.
Nyheter og relevante resultater publiseres gjennom interne formidlingskanaler hos de involverte samarbeidspartnerne (f.eks. nettsidene deres). Kommunikasjon og formidling til næringen er sikret gjennom planlagte arbeids- og styringsgruppemøter. Resultatene fra prosjektet forventes å være relevante for næringen og skal publiseres i ulike aviser og fiskerirettet nettsider (Fiskeribladet, fisk.no. m.m). Resultatene kan også presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser (f.eks. Nor-Fishing, i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sin arbeidsgruppe for fiskeriteknologi og fiskeadferd (FTFB)), og resultater med god forskningshøyde kan publiseres i internasjonale tidsskrifter.
-
Sluttrapport: Bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje i Norge
Havforskningsinstituttet (HI). Mai 2024. Av Manu Sistiaga (HI), Jostein Saltskår (HI), Svein Løkkeborg (HI), Michael Breen (HI), Odd-Børre Humborstad (HI), Hector Peña (HI), Neil Anders (HI), Pau Muñoz-Benavent (Universitat Politècnica de València (UPV)), Joaquín Martínez-Peiró (UPV), Gabriela Andreu-García (UPV), Victor Espinosa (UPV), Stein Harris Olsen (Nofima), Tonje Kristin Jensen (Nofima), Keno Ferter (HI), Leif Nøttestad (HI) og Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet)