Prosjektnummer
910211
Kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkning fra oppsamling til ulike bruksområder av slam (LCA Fiskeslam)
Fiskeslam består av uspist fôr og fiskefekalier og inneholder verdifulle næringssalter og energi. Norges årlige produksjon på 1,6 millioner tonn laks gir en teoretisk slammengde på over 3 millioner tonn (10 % tørrstoff) som kan inneholde opptil 13 000 tonn fosfor (P) og 22 000 tonn nitrogen (N). Med den forventede veksten i norsk laksenæring vil mengden fiskeslam øke. Implementering av tekniske løsninger for slamoppsamling fra anlegg i sjø vil øke i de kommende årene dersom det kommer strengere regulering på oppsamling eller incentivordninger for overgang til lav til null-utslippsteknologi som er skissert i miljøfleksibilitetsordningen og i Havbruksmeldingen (Meld. St 24 (2024–2025)). Ved økende krav til oppsamling av slam blir det stadig viktigere å utvikle miljømessige og økonomisk bærekraftige løsninger for håndtering av fiskeslam videre. Det finnes mange potensielle bruksområder for utnyttelse av fiskeslam, blant annet som substrat for insekter eller flerbørstemark, som gjødsel eller til produksjon av bioenergi.
Potensialet for å bruke oppsamlet fiskeslam til ulike formål avhenger derfor av sammensetningen av slammet, f.eks. slam med lavt fôrinnhold vil ha et lavere innhold av lett tilgjengelig N, det næringsstoffet som i størst grad styrer planteveksten og vil dermed påvirke egnetheten for bruk som gjødsel. Fiskeslam har vist seg som godt føde for insekter som svart soldatflue eller flerbørstemark men den største barrieren er det gjeldende regelverket som ikke tillater det.
Behov for en komparativ analyse
Det mangler en systematisk vurdering av miljøeffekter og ressursbruk som sammenligner bruk av fiskeslam til ulike formål med lik metodikk og samme systemgrenser. Gjennom en helhetlig vurdering av alternative anvendelser – fra oppsamling til sluttbruk – ved bruk av livssyklusanalyse (LCA) og EUs Product Environmental Footprint (PEF)-metodikk, vil prosjektet identifisere hvilke verdikjeder som gir størst samlet miljøgevinst og ressursutnyttelse. Fôring er satt som startpunkt for analysen for å understreke at fôrspill blir en parameter i analysene. Analysen vil også vurdere hvordan slammets innhold av næringsstoffer, tungmetaller, salt og vann påvirker egnetheten for ulike bruksområder og hva som er teknisk og regulatorisk gjennomførbart i norsk havbruk.
Potensialet for å bruke oppsamlet fiskeslam til ulike formål avhenger derfor av sammensetningen av slammet, f.eks. slam med lavt fôrinnhold vil ha et lavere innhold av lett tilgjengelig N, det næringsstoffet som i størst grad styrer planteveksten og vil dermed påvirke egnetheten for bruk som gjødsel. Fiskeslam har vist seg som godt føde for insekter som svart soldatflue eller flerbørstemark men den største barrieren er det gjeldende regelverket som ikke tillater det.
Behov for en komparativ analyse
Det mangler en systematisk vurdering av miljøeffekter og ressursbruk som sammenligner bruk av fiskeslam til ulike formål med lik metodikk og samme systemgrenser. Gjennom en helhetlig vurdering av alternative anvendelser – fra oppsamling til sluttbruk – ved bruk av livssyklusanalyse (LCA) og EUs Product Environmental Footprint (PEF)-metodikk, vil prosjektet identifisere hvilke verdikjeder som gir størst samlet miljøgevinst og ressursutnyttelse. Fôring er satt som startpunkt for analysen for å understreke at fôrspill blir en parameter i analysene. Analysen vil også vurdere hvordan slammets innhold av næringsstoffer, tungmetaller, salt og vann påvirker egnetheten for ulike bruksområder og hva som er teknisk og regulatorisk gjennomførbart i norsk havbruk.
Hovedmål
Å benytte livssyklusanalyse LCA/PEF-metodikk og analysere nåværende og fremtidige bruksområder for fiskeslam, og gi et faglig grunnlag og beslutningsstøtte for å identifisere de mest lovende verdikjeder fra et ressurs- og miljøperspektiv.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
• Å kartlegge og beskrive dagens og fremtidige verdikjeder fra fôring til bruk, og gjøre et utvalg basert på en rekke kriterier (AP1)
• Å bygge et datagrunnlag og gjennomføre LCA av de utvalgte verdikjedene (AP2)
• Å gi innspill og beslutningsstøtte til hvilke anvendelser som utmerker seg i et ressurs- og miljøperspektiv (AP3)
Å benytte livssyklusanalyse LCA/PEF-metodikk og analysere nåværende og fremtidige bruksområder for fiskeslam, og gi et faglig grunnlag og beslutningsstøtte for å identifisere de mest lovende verdikjeder fra et ressurs- og miljøperspektiv.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
• Å kartlegge og beskrive dagens og fremtidige verdikjeder fra fôring til bruk, og gjøre et utvalg basert på en rekke kriterier (AP1)
• Å bygge et datagrunnlag og gjennomføre LCA av de utvalgte verdikjedene (AP2)
• Å gi innspill og beslutningsstøtte til hvilke anvendelser som utmerker seg i et ressurs- og miljøperspektiv (AP3)
Fiskeslam er i dag en stor og lite utnyttet ressurs, samtidig som håndteringen av slam representerer en betydelig økonomisk kostnad og utfordring for den norske havbruksnæringen. Lovpålagte krav, forventinger om mer sirkulær ressursbruk og behovet for å sikre tilgang på viktige næringsstoffer (risikohåndtering) gjør at økt og forbedret utnyttelse av slam blir en forutsetning for at norsk oppdrett skal kunne vokse og ivareta lønnsomhet. Dette prosjektet skal øke kunnskapen om miljø- og ressursregnskapet til ulike verdikjeder for slam.
Prosjektet har stor næringsnytte blant annet ved:
1. Bedre beslutningsgrunnlag og risikohåndtering: LCA gir en helhetlig oversikt over miljøpåvirkning og ressursbruk i alle ledd av verdikjeden. Dette reduserer risiko for feilinvesteringer og teknologivalg med negativ miljøprofil, og støtter lønnsomme beslutninger ved å identifisere forbedringspotensial. Kostnaden for slamhåndtering er per i dag betydelig, og medfører en økonomisk risiko for oppdrettere ved strengere krav til oppsamling. I tillegg til miljøpåvirkning, skal prosjektet også vurdere sosiale, tekniske og økonomiske perspektiver for å ta godt informerte beslutninger ved å benytte multikriteriebeslutningsanalyse (MCDA) som et verktøy for å vurdere hensyn mot hverandre. Dette skal bidra til å forstå konsekvensene av å vektlegge ett aspekt fremfor et annet og gi et bredere beslutningsstøtte.
2. Bedre ressursbruk og reduserte kostnader: Gjennom LCA avdekkes hvor ressurser sløses eller kan utnyttes bedre. Det kan gi redusert energiforbruk, lavere kostnader og økt utbytte fra slam.
3. Forretningsutvikling og innovasjon: LCA synliggjør miljø- og verdiskapingspotensial som kan drive nye forretningsmodeller, produktutvikling og teknologisk innovasjon. Verdikjedeperspektivet i LCA vil skape bevissthet rundt behovet for samhandling i verdikjeden og på tvers av tradisjonelle sektorer (jordbruk, havbruk).
4. Dokumentasjon og konkurransefortrin: LCA gir troverdig dokumentasjon som styrker omdømme og tillit. Det gir bedre muligheter for støtteordninger, sertifiseringer og markedsadgang, og er et konkurransefortrinn i møte med skjerpede miljøkrav både fra investorer og myndigheter. Miljøregnskap gir næringen grunnlag for å vise hvordan de oppfyller sin del av samfunnskontrakten når det kommer til å bidra til å nå globale og nasjonale mål om bedre ressursutnyttelse og redusere uønsket miljøpåvirkning på lokale økosystemer. Dette kan være en forutsetning for at havbruksnæringens aktivitet i Norge får vokse. Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag på sirkulærøkonomi og bærekraftig fôr og prosjektet kan være et av havbruksnæringens konkrete bidrag til dette.
5. Unngå “problem shifting” eller flytting av ulemper: Utslipp av slam til miljøet anses som et miljøproblem, selv om den reelle effekten er ikke per i dag kvantifisert nøyaktig: Bruk av LCA og det omfattende datagrunnlaget som skal bygges i prosjektet skal kunne gi en pekepinn på om oppsamlingen og bruk av slam har andre store negative konsekvenser som for eks. høyt energibehov og materiellbehov.
Resultatene fra prosjektet vil kunne svare på om vinningen går opp i spinningen når det gjelder å ta være på slam og utnytte den som et bioressurs.
Prosjektet har stor næringsnytte blant annet ved:
1. Bedre beslutningsgrunnlag og risikohåndtering: LCA gir en helhetlig oversikt over miljøpåvirkning og ressursbruk i alle ledd av verdikjeden. Dette reduserer risiko for feilinvesteringer og teknologivalg med negativ miljøprofil, og støtter lønnsomme beslutninger ved å identifisere forbedringspotensial. Kostnaden for slamhåndtering er per i dag betydelig, og medfører en økonomisk risiko for oppdrettere ved strengere krav til oppsamling. I tillegg til miljøpåvirkning, skal prosjektet også vurdere sosiale, tekniske og økonomiske perspektiver for å ta godt informerte beslutninger ved å benytte multikriteriebeslutningsanalyse (MCDA) som et verktøy for å vurdere hensyn mot hverandre. Dette skal bidra til å forstå konsekvensene av å vektlegge ett aspekt fremfor et annet og gi et bredere beslutningsstøtte.
2. Bedre ressursbruk og reduserte kostnader: Gjennom LCA avdekkes hvor ressurser sløses eller kan utnyttes bedre. Det kan gi redusert energiforbruk, lavere kostnader og økt utbytte fra slam.
3. Forretningsutvikling og innovasjon: LCA synliggjør miljø- og verdiskapingspotensial som kan drive nye forretningsmodeller, produktutvikling og teknologisk innovasjon. Verdikjedeperspektivet i LCA vil skape bevissthet rundt behovet for samhandling i verdikjeden og på tvers av tradisjonelle sektorer (jordbruk, havbruk).
4. Dokumentasjon og konkurransefortrin: LCA gir troverdig dokumentasjon som styrker omdømme og tillit. Det gir bedre muligheter for støtteordninger, sertifiseringer og markedsadgang, og er et konkurransefortrinn i møte med skjerpede miljøkrav både fra investorer og myndigheter. Miljøregnskap gir næringen grunnlag for å vise hvordan de oppfyller sin del av samfunnskontrakten når det kommer til å bidra til å nå globale og nasjonale mål om bedre ressursutnyttelse og redusere uønsket miljøpåvirkning på lokale økosystemer. Dette kan være en forutsetning for at havbruksnæringens aktivitet i Norge får vokse. Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag på sirkulærøkonomi og bærekraftig fôr og prosjektet kan være et av havbruksnæringens konkrete bidrag til dette.
5. Unngå “problem shifting” eller flytting av ulemper: Utslipp av slam til miljøet anses som et miljøproblem, selv om den reelle effekten er ikke per i dag kvantifisert nøyaktig: Bruk av LCA og det omfattende datagrunnlaget som skal bygges i prosjektet skal kunne gi en pekepinn på om oppsamlingen og bruk av slam har andre store negative konsekvenser som for eks. høyt energibehov og materiellbehov.
Resultatene fra prosjektet vil kunne svare på om vinningen går opp i spinningen når det gjelder å ta være på slam og utnytte den som et bioressurs.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil bli gjennomført av fagpersoner i SINTEF Ocean, Asplan Viak, INAQ og NCE aquaculture. Prosjektet skal samarbeide med industriaktørene AWONE AS, Grieg Seafood, Cargill, Lerøy, Nofitech, ScaleAQ, ScanBio, Ignis bioenergi, Voss Virka, Big Akwa og Pelagia. Disse partnerne skal bidra aktivt med kompetanse, kunnskap og data som er nødvendig for prosjektets aktiviteter. Selskapene representer ulike deler av verdikjeden og dekker ulike bruksområder som bl. a. energiutvinning og dyrking av organismer.
Prosjektet gjennomføres med følgende tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegging og valg av verdikjeder og bruksområder for slam
Ansvarlig: Andrea Viken Strand (SINTEF Ocean)
Aktivitetsbeskrivelse
Denne arbeidspakken vil gjøre en systematisk og grundig gjennomgang av ulike anvendelser og verdikjeder for slam. Hovedformålet med kartleggingen er å få med alle mulige og fremtidige bruksområder for slam, også de som ikke er mulige å få til i dag, samt vurdere om det er tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne gjennomføre en beregning av miljøeffektene av en verdikjede ved bruk av LCA/PEF-metodikk.
Aktivitet 1.1: Systematisk kartlegging av verdikjeder og bruksområder
Aktivitet 1.2: Utvelgelse av verdikjeder for miljøanalyse
Metoder: Litteraturgjennomgang, enkelt- eller gruppeintervjuer med aktører fra alle ledd av verdikjedene og/eller felles arbeidsmøter (workshops).
AP2: Livsløpsanalyser (LCA) av utvalgte verdikjeder
Ansvarlig: Erik Hognes (INAQ)
Aktivitetsbeskrivelse
Denne arbeidspakken skal etableres en modell for komplette LCA-analyser av verdikjeder basert på slam, fra det punktet slammet dannes til det er benyttet i produksjon av nye produkter og arbeidspakken skal gjennomføre analysene. Modellen utvikles med grunnlag i verdikjedebeskrivelse i AP1 og skal dekke alle vesentlige aktiviteter, masse og energiinputs og utslipp til miljøet de ulike verdikjedene innebærer. Denne arbeidspakken deles i to aktiviteter.
Aktivitet 2.1: Datainnhenting og dokumentasjon
Aktivitet 2.2: LCA modellering og analyse
Metoder: Materialstrømsanalyse (MFA), LCA metode i henhold til ISO 14000-familien og EUs Product Environmental Footprint (PEF)-metode med tilhørende produktkategoriregler (PEFCR). Påvirkningsmodellene Environmental Footprint og ReCiPe Midpoint H benyttes.
AP3: Helhetlig vurdering og grunnlag til beslutningsstøtte
Ansvarlig: Christofer Skaar (Asplan Viak)
Aktivitetsbeskrivelse
Hovedmålet med denne arbeidspakken er å oversette resultater fra AP1 og AP2 til et beslutningsgrunnlag for aktører i næringen og myndighetene.
Aktivitet 3.1: Kritisk gjennomgang av usikkerhet og påvirkningsmodeller
Aktivitet 3.2: Multikriterieanalyse
Aktivitet 3.3: Bidrag til faglig sluttrapport og vitenskapelig manuskript
Metode: Multikriteriebeslutningsanalyse (MCDA) benyttes som et verktøy for å vurdere hensyn mot hverandre, samt utforske betydningen av datatvetydighet og ulike verdivalg, som bidrar til å forstå konsekvensene av å vektlegge ett aspekt fremfor et annet.
Prosjektet vil bli gjennomført av fagpersoner i SINTEF Ocean, Asplan Viak, INAQ og NCE aquaculture. Prosjektet skal samarbeide med industriaktørene AWONE AS, Grieg Seafood, Cargill, Lerøy, Nofitech, ScaleAQ, ScanBio, Ignis bioenergi, Voss Virka, Big Akwa og Pelagia. Disse partnerne skal bidra aktivt med kompetanse, kunnskap og data som er nødvendig for prosjektets aktiviteter. Selskapene representer ulike deler av verdikjeden og dekker ulike bruksområder som bl. a. energiutvinning og dyrking av organismer.
Prosjektet gjennomføres med følgende tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegging og valg av verdikjeder og bruksområder for slam
Ansvarlig: Andrea Viken Strand (SINTEF Ocean)
Aktivitetsbeskrivelse
Denne arbeidspakken vil gjøre en systematisk og grundig gjennomgang av ulike anvendelser og verdikjeder for slam. Hovedformålet med kartleggingen er å få med alle mulige og fremtidige bruksområder for slam, også de som ikke er mulige å få til i dag, samt vurdere om det er tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne gjennomføre en beregning av miljøeffektene av en verdikjede ved bruk av LCA/PEF-metodikk.
Aktivitet 1.1: Systematisk kartlegging av verdikjeder og bruksområder
Aktivitet 1.2: Utvelgelse av verdikjeder for miljøanalyse
Metoder: Litteraturgjennomgang, enkelt- eller gruppeintervjuer med aktører fra alle ledd av verdikjedene og/eller felles arbeidsmøter (workshops).
AP2: Livsløpsanalyser (LCA) av utvalgte verdikjeder
Ansvarlig: Erik Hognes (INAQ)
Aktivitetsbeskrivelse
Denne arbeidspakken skal etableres en modell for komplette LCA-analyser av verdikjeder basert på slam, fra det punktet slammet dannes til det er benyttet i produksjon av nye produkter og arbeidspakken skal gjennomføre analysene. Modellen utvikles med grunnlag i verdikjedebeskrivelse i AP1 og skal dekke alle vesentlige aktiviteter, masse og energiinputs og utslipp til miljøet de ulike verdikjedene innebærer. Denne arbeidspakken deles i to aktiviteter.
Aktivitet 2.1: Datainnhenting og dokumentasjon
Aktivitet 2.2: LCA modellering og analyse
Metoder: Materialstrømsanalyse (MFA), LCA metode i henhold til ISO 14000-familien og EUs Product Environmental Footprint (PEF)-metode med tilhørende produktkategoriregler (PEFCR). Påvirkningsmodellene Environmental Footprint og ReCiPe Midpoint H benyttes.
AP3: Helhetlig vurdering og grunnlag til beslutningsstøtte
Ansvarlig: Christofer Skaar (Asplan Viak)
Aktivitetsbeskrivelse
Hovedmålet med denne arbeidspakken er å oversette resultater fra AP1 og AP2 til et beslutningsgrunnlag for aktører i næringen og myndighetene.
Aktivitet 3.1: Kritisk gjennomgang av usikkerhet og påvirkningsmodeller
Aktivitet 3.2: Multikriterieanalyse
Aktivitet 3.3: Bidrag til faglig sluttrapport og vitenskapelig manuskript
Metode: Multikriteriebeslutningsanalyse (MCDA) benyttes som et verktøy for å vurdere hensyn mot hverandre, samt utforske betydningen av datatvetydighet og ulike verdivalg, som bidrar til å forstå konsekvensene av å vektlegge ett aspekt fremfor et annet.
Prosjektet vil formidle informasjon og resultater gjennom populærvitenskapelige publikasjoner, åpen FHF-rapport, og presentasjoner på konferanser og seminarer. Det planlegges minimum 3 populærvitenskapelige artikler/kronikker samt minimum 2 foredrag på relevante næringskonferanser og vitenskapelige konferanser. Formidling av prosjektresultater skal gjøres fortløpende via prosjektgruppes sine medier kanaler (nyhetsbrev, blogg og LinkedIn®). For å nå ut til det internasjonale vitenskapelige felleskapet planlegges det en tidsskriftsartikkel.
Det planlegges også en arbeidsmøte (workshop) i forbindelse med Slamkonferansen i regi av NCE Aquaculture i september 2025. Slamkonferansen blir i 2025 arrangert for tredje året på rad. Konferansen er nasjonal og samler interessenter, næring, forvaltning og leverandører på Oppeid i Hamarøy for status og samarbeid for å bedre muligheten for å løfte slam som ressurs høyere opp i verdikjeden. Konferansen samlet 90 deltakere i 2024 og har festet seg som en viktig arena for samhandling. Gjennom det europeiske slamnettverket, som NCE Aquaculture leder, skal funnene fra prosjektet formidles til over 80 medlemmer fra over 15 land.
Det planlegges også en arbeidsmøte (workshop) i forbindelse med Slamkonferansen i regi av NCE Aquaculture i september 2025. Slamkonferansen blir i 2025 arrangert for tredje året på rad. Konferansen er nasjonal og samler interessenter, næring, forvaltning og leverandører på Oppeid i Hamarøy for status og samarbeid for å bedre muligheten for å løfte slam som ressurs høyere opp i verdikjeden. Konferansen samlet 90 deltakere i 2024 og har festet seg som en viktig arena for samhandling. Gjennom det europeiske slamnettverket, som NCE Aquaculture leder, skal funnene fra prosjektet formidles til over 80 medlemmer fra over 15 land.