Ressursregnskap for fôrråvarer til laks og regnbueørret 2025 (Ressurs2025)

Det er et økende krav til dokumentasjon av ressursutnyttelse, bærekraft, sirkulærøkonomi og klimaavtrykk i all matproduksjon. I norsk akvakultur er det største klimaavtrykket knyttet til fôret, og det er derfor behov for å dokumentere utnyttelsen av fôrressursene med oppdaterte data. Norsk laksefôr var tidligere basert på marine råvarer, før det ble introdusert en økende mengde planteprotein og så planteoljer. 

De senere år har det blitt lagt mer vekt på “bærekraftige” råvarer, og det har vært gjort en betydelig innsats for å utvikle nye fôringredienser, blant annet produsert fra sidestrømmer. For 2025 vil det blant annet være interessant å se hvordan bruken av denne typen ingredienser i kommersielt fôr har utviklet seg. I tillegg er slakteavfall fra kylling en proteinkilde på vei inn i kommersielt laksefôr, og en GMO-rapsolje har blitt godkjent for bruk i fôret. Det er et uttalt mål fra regjeringen å øke selvforsyningsgraden i Norge, og mengden norskproduserte fôringredienser er viktig å dokumentere. Det forventes også å være interesse for mengden norske versus importerte ingredienser i 2025.

I rapporten for utnyttelse av fôrressursene i 2020 var råvarer fra Ukraina gruppert under Europa, og Russland var holdt separat. Etter dette brøt det ut krig i Ukraina. Både Ukraina og Russland er store produsenter av vegetabilske landbruksprodukt, og det vil derfor være nyttig å kunne redegjøre for hvor mye fôrråvarer som har opprinnelse i begge disse to landene. Dette er et eksempel på at det over tid endres hvilken interesse som er knyttet til råvarene. For marine råvarer er det et godt system for sporbarhet. Det har også vært en utvikling i sporbarheten av de vegetabilske råvarene, og dermed hvilken mulighet fôrselskapene har til å oppgi opprinnelsesland.

For å beregne utnyttelsen av energi og næringsstoff fra fôret i laks- og ørretproduksjonen, må også mengden fisk produsert, og kjemisk sammensetning av laks og ørret av slaktestørrelse være kjent. Mengde produsert fisk gjennom et år finnes i offentlige statistikker. Kjemisk sammensetning av fisken avhenger av årstid og geografi, og det ble i 2020 samlet inn og analysert helkropp og spiselig del vår og høst, av laks fra Nord-, Midt- og Sør-Norge, og av regnbueørret fra nord og sør i produksjonsområdet (Aas et al., 2022b). Kjemisk sammensetning av fisken kan også endres over tid, og eksempelvis vil endring i mengde omega-3-fettsyrer som brukes i kommersielt fôr reflekteres i både helfisk og i den spiselige delen. De mest oppdaterte tall i et ressursregnskap oppnås derfor ved å samle inn og analysere fisk fra det aktuelle året.

Det finnes en rekke ulike sertifiseringsordninger for de ulike klasser fôringredienser, og med ulike fokus. I forrige ressursregnskap (2020) ble marine ingredienser gitt med sertifiseringsordninger fra Marine trust, MSC, Marine trust FIP, MSC FIP, og vegetabilske ingredienser med sertifisert avskogingsfrie og GMO-frie. Ved oppstart av prosjektet vil det i samråd med referansegruppe og fôrprodusentene bli vurdert om ingrediensene skal oppgis med de samme sertifiseringsordningene denne gang.

Ressursregnskapet vil vise fôrforbruket for hele den norske produksjonen av laks og ørret gjennom ett år, det vil si “kostnaden”, i form av fôrressurser, denne produksjonen har. Regnskapet inkluderer alt tap av fôr (overfôring, kassert fôr og ingredienser) og fisk (dødelighet, tapt vekst ved sykdom o.l., og rømming) i hele industrien, og dette skiller et slikt regnskap fra data som oppnås i et kontrollert forsøk, eller i én enkelt produksjon over et avgrenset tidsrom.