Prosjektnummer
910489
Utvikling av toleranse mot brakkvann som følge av ferskvannsbehandlinger i lakselus (Fersklus2)
Infestasjon av lakselus på atlantisk laks utgjør den mest kritiske begrensningen for bærekraft og videre vekst i norsk havbruksnæring. Verktøykassen for bekjempelse av denne parasitten er sterkt begrenset og domineres av mekaniske behandlinger som er kostbare og logistisk krevende, og som i tillegg kan medføre betydelig stress og velferdsutfordringer for fisken.
Ferskvannsbehandling i kombinasjon med med varmt vann/spyling, er i stigende grad brukt i norsk oppdrett. Restriktiv bruk av ferskvannsbehandlinger er likevel anbefalt av Mattilsynet grunnet bekymringen for om hyppige ferskvannsbehandlinger av oppdrettsfisk kan føre til økt toleranse eller resistens i lakselus. Prosjektet vil bygge på erfaringer fra en rekke tidligere prosjekter som:
Ferskvannsbehandling i kombinasjon med med varmt vann/spyling, er i stigende grad brukt i norsk oppdrett. Restriktiv bruk av ferskvannsbehandlinger er likevel anbefalt av Mattilsynet grunnet bekymringen for om hyppige ferskvannsbehandlinger av oppdrettsfisk kan føre til økt toleranse eller resistens i lakselus. Prosjektet vil bygge på erfaringer fra en rekke tidligere prosjekter som:
• “Optimalisering av avlusningsstrategier: utvikle anbefalinger om beste praksis for maksimal avlusningseffektivitet og god fiskevelferd (OptiDeLouse)” (FHF-901687)
• “Viktig kunnskap for å utvikle avlusingsmetoder for regnbueørret (AvlusØrret)”(FHF-901869)
• “Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS)” (FHF-901688)
• “Tilpasning i lakselus til vann med lav saltholdighet (Fersklus)” (FHF-901875)
• “Viktig kunnskap for å utvikle avlusingsmetoder for regnbueørret (AvlusØrret)”(FHF-901869)
• “Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS)” (FHF-901688)
• “Tilpasning i lakselus til vann med lav saltholdighet (Fersklus)” (FHF-901875)
Prosjektet vil utforske effekter av ferskvannbehandling på toleranse i lakselus, nedarvingen av toleranse i lakselus overfor brakkvann og utvikle verktøy for overvåke dette.
Hovedmål
Å øke forståelsen av konsekvensene for lakselusen på behandling med ferskvann og hvilke konsekvenser det får for lakselusen sin toleranse overfor brakkvann.
Delmål
1. Å øke forståelsen for toleranse for brakkvann i merdpopulasjon av lakselus før og etter kombinasjonsbehandling med ferskvann, både den gjennomsnittlige toleransen, men også variasjonen mellom individer.
2. Å avklare arvelighetsdynamikk, da det er observert at lusen mister toleranse ved full saltholdighet i laboratoriet etter fem generasjoner, men man vet ikke hvor kjapp denne prosessen er.
3. Å undersøke påvirkning av lakselusen, dvs. hvordan ferskvannbehandling påvirker lakselusen sin adferd, metabolisme og smitteevne.
Å øke forståelsen av konsekvensene for lakselusen på behandling med ferskvann og hvilke konsekvenser det får for lakselusen sin toleranse overfor brakkvann.
Delmål
1. Å øke forståelsen for toleranse for brakkvann i merdpopulasjon av lakselus før og etter kombinasjonsbehandling med ferskvann, både den gjennomsnittlige toleransen, men også variasjonen mellom individer.
2. Å avklare arvelighetsdynamikk, da det er observert at lusen mister toleranse ved full saltholdighet i laboratoriet etter fem generasjoner, men man vet ikke hvor kjapp denne prosessen er.
3. Å undersøke påvirkning av lakselusen, dvs. hvordan ferskvannbehandling påvirker lakselusen sin adferd, metabolisme og smitteevne.
Prosjektet vil undersøke dynamikken i lakselusens toleranse overfor ferskvann og er av høyeste relevans for akvakultur hvor ferskvann er i bruk som behandling mot lakselus, spesielt i kombinasjon med termisk eller spyling. Behandlinger som ikke fører til fullstendig tap av lus inkludert fastsittende lus, kan akselerere tilpasningen hos lusen.
En eventuell tilpasning hos lakselusen mot lav saltholdighet vil ha store konsekvenser: I første omgang siden behandlingseffekten vil avta, men også fordi dette vil ha store konsekvenser for villfisk som bruker beskyttelsen mot lakselus som brakkvanns- og ferskvannsområder tilbyr.
Per i dag er anbefalingene fra myndighetene ved Mattilsynet ganske restriktive grunnet den store usikkerheten rundt ferskvannstoleranse og tilpasning. Økt kunnskap om dette gjennom det foreslåtte prosjektet vil være et verdifullt bidrag til fremtidig bærekraftig bruk av ferskvann som behandling.
En eventuell tilpasning hos lakselusen mot lav saltholdighet vil ha store konsekvenser: I første omgang siden behandlingseffekten vil avta, men også fordi dette vil ha store konsekvenser for villfisk som bruker beskyttelsen mot lakselus som brakkvanns- og ferskvannsområder tilbyr.
Per i dag er anbefalingene fra myndighetene ved Mattilsynet ganske restriktive grunnet den store usikkerheten rundt ferskvannstoleranse og tilpasning. Økt kunnskap om dette gjennom det foreslåtte prosjektet vil være et verdifullt bidrag til fremtidig bærekraftig bruk av ferskvann som behandling.
Prosjektorganisering
Prosjektet skal utføres i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Lerøy Seafood Group AS.
Prosjektarbeidet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er). Den første arbeidspakken ser nærmere på laboratoriearbeid på HI, den andre på NTNU og den tredje involverer kommersiell avlusning hos Lerøy.
AP1: Endring i brakkvannstoleranse som følge av behandling
Ansvarlig: Rasmus Skern-Mauritzen (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
• Gjennomføring av ferskvannsbehandling og hold av luselinjer
• Utstyrsoptimalisering: Utvikle kolonner med automatisert avlesning
• Gjennomføre kolonneforsøk
• Transkriptomisk analyse av larver og undersøke korrelasjon til adferd
• Respirometri av kopepoditter i brakkvann
AP2: Infestasjonssuksess og toleranse for lave saliniteter
Ansvarlig: Cecilie Miljeteig (NTNU)
Aktiviteter
• Undersøke lakseluskopepodittenes evne til infestasjon i sjøvann (32–34 ppt) og brakkvann (22 ppt)
• Undersøke toleranse i mobile lus
• Respirometri av preadulte lakselus
AP3: Ferskvannstoleranse i lakselus før og etter kombinert termisk og ferskvannsbehandling i kommersiell skala
Ansvarlig: Sussie Dalvin (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
• Innsamling av lakselus før og etter kommersiell avlusningsoperasjon
• Kolonneforsøk med avkommet av disse
• Respirometri med avkommet av disse
• Måle genuttrykk av brakkvannsmarkører
Prosjektet skal utføres i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Lerøy Seafood Group AS.
Prosjektarbeidet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er). Den første arbeidspakken ser nærmere på laboratoriearbeid på HI, den andre på NTNU og den tredje involverer kommersiell avlusning hos Lerøy.
AP1: Endring i brakkvannstoleranse som følge av behandling
Ansvarlig: Rasmus Skern-Mauritzen (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
• Gjennomføring av ferskvannsbehandling og hold av luselinjer
• Utstyrsoptimalisering: Utvikle kolonner med automatisert avlesning
• Gjennomføre kolonneforsøk
• Transkriptomisk analyse av larver og undersøke korrelasjon til adferd
• Respirometri av kopepoditter i brakkvann
AP2: Infestasjonssuksess og toleranse for lave saliniteter
Ansvarlig: Cecilie Miljeteig (NTNU)
Aktiviteter
• Undersøke lakseluskopepodittenes evne til infestasjon i sjøvann (32–34 ppt) og brakkvann (22 ppt)
• Undersøke toleranse i mobile lus
• Respirometri av preadulte lakselus
AP3: Ferskvannstoleranse i lakselus før og etter kombinert termisk og ferskvannsbehandling i kommersiell skala
Ansvarlig: Sussie Dalvin (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
• Innsamling av lakselus før og etter kommersiell avlusningsoperasjon
• Kolonneforsøk med avkommet av disse
• Respirometri med avkommet av disse
• Måle genuttrykk av brakkvannsmarkører
Resultater fra prosjektet skal formidles til næringsaktører ved å delta i relevante møter som Lakseluskonferansen (FHF), Frisk fisk (Tekna) og Aquaculture Europe. Publisering i fagtidsskrift som Norsk Fiskeoppdrett. Mattilsynet informeres gjennom direkte møter og resultater til forskere skjer gjennom publisering i tidsskrifter med fagfellevurdering. I tillegg kommer deltakelse i internasjonale vitenskapelige konferanser. Resultatformidling vil også skje via et arbeidsmøte (online) mot slutten av prosjektet.