Prosjektnummer
910695
Targeting cardiometabolic disease by cetoleic acid (22:1n-11): Dietary intervention studies in high-risk patients and mice / Undersøke effekten av ketolinsyre: Kostintervensjonsstudier hos høyrisikopasienter og mus 2
Selv om nordisk folkehelse har forbedret seg de siste 30 årene, er aterosklerotisk hjerte‑karsykdom fortsatt en ledende dødsårsak i Norge. Denne sykdommen drives av et ugunstig samspill mellom fettstoffer og kronisk lavgradig betennelse, ofte sammenfallende med fettlever og diabetes. Disse er samlet kalt kardiometabolsk sykdom og inntak av fisk er knyttet til lavere risiko for disse tilstandene.
Fisk og sjømat er hovedkilden til marine omega‑3-fettsyrer. Disse fettsyrene gir positive effekter på risikofaktorer for hjertesykdom, som å redusere fettstoffer i blodet, og redusere betennelse. Pelagisk fisk (sild, makrell, lodde) og marine pattedyr inneholder mye langkjedede enumettede fettsyrer, særlig gadoleinsyre og ketolinsyre. Disse fettsyrene er vist å øke omdannelsen av omega-3-fettsyrer. Videre viser kosttilskudd med langkjedede enumettede fettsyrer positivt på cellene i åreveggen, og foreløpige data viser redusert aterosklerose hos mus etter tilskudd med ketolinsyre. (Dette viser funn gjort i prosjektet “Targeting atherosclerosis by cetoleic acid (22:1n-11): Dietary intervention studies in patients and mice / Undersøke effekten av ketolinsyre: Kostintervensjonsstudier hos pasienter og mus” (FHF-901710)).
I denne studien undersøkes effekten av et kosthold rikt på ketolinsyre fra makrell og sild på utvikling av aterosklerose i mus og på lipidmetabolisme og betennelse hos individer med metabolske forstyrrelser (f.eks overvekt).
Fisk og sjømat er hovedkilden til marine omega‑3-fettsyrer. Disse fettsyrene gir positive effekter på risikofaktorer for hjertesykdom, som å redusere fettstoffer i blodet, og redusere betennelse. Pelagisk fisk (sild, makrell, lodde) og marine pattedyr inneholder mye langkjedede enumettede fettsyrer, særlig gadoleinsyre og ketolinsyre. Disse fettsyrene er vist å øke omdannelsen av omega-3-fettsyrer. Videre viser kosttilskudd med langkjedede enumettede fettsyrer positivt på cellene i åreveggen, og foreløpige data viser redusert aterosklerose hos mus etter tilskudd med ketolinsyre. (Dette viser funn gjort i prosjektet “Targeting atherosclerosis by cetoleic acid (22:1n-11): Dietary intervention studies in patients and mice / Undersøke effekten av ketolinsyre: Kostintervensjonsstudier hos pasienter og mus” (FHF-901710)).
I denne studien undersøkes effekten av et kosthold rikt på ketolinsyre fra makrell og sild på utvikling av aterosklerose i mus og på lipidmetabolisme og betennelse hos individer med metabolske forstyrrelser (f.eks overvekt).
Hovedmål
• Å undersøke effekten av et kosthold med makrell, rikt på cetolsyre, sammenlignet med et kosthold med lavt innhold av cetolsyre, på kardiometabolsk risiko hos mennesker.
• Å studere effekten av et kosthold med makrell- og sildeolje, rik på cetolsyre, sammenlignet med et kosthold med lavt innhold av cetolsyre, på kardiometabolsk risiko og etablert aterosklerose i prekliniske intervensjonsstudier.
Delmål
• Å studere molekylære effekter av et kosthold med makrell og/eller sildeolje (begge rike på cetolsyre) og et kosthold med lavt innhold av cetolsyre på inflammasjon og metabolske parametere (humane og prekliniske studier).
• Å studere biotilgjengeligheten av cetolsyre, de langkjedede omega-3-fettsyrene, EPA og DHA, i immunceller i hjerte, hjerne og lever etter et kosthold beriket med cetolsyre (preklinisk studie).
• Å studere spesialiserte pro-resolving lipidmediatorer (SPM-er) i blod etter intervensjon med cetolsyre (humane og prekliniske studier).
• Å undersøke effekten av et kosthold med makrell, rikt på cetolsyre, sammenlignet med et kosthold med lavt innhold av cetolsyre, på kardiometabolsk risiko hos mennesker.
• Å studere effekten av et kosthold med makrell- og sildeolje, rik på cetolsyre, sammenlignet med et kosthold med lavt innhold av cetolsyre, på kardiometabolsk risiko og etablert aterosklerose i prekliniske intervensjonsstudier.
Delmål
• Å studere molekylære effekter av et kosthold med makrell og/eller sildeolje (begge rike på cetolsyre) og et kosthold med lavt innhold av cetolsyre på inflammasjon og metabolske parametere (humane og prekliniske studier).
• Å studere biotilgjengeligheten av cetolsyre, de langkjedede omega-3-fettsyrene, EPA og DHA, i immunceller i hjerte, hjerne og lever etter et kosthold beriket med cetolsyre (preklinisk studie).
• Å studere spesialiserte pro-resolving lipidmediatorer (SPM-er) i blod etter intervensjon med cetolsyre (humane og prekliniske studier).
Norge er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat. Makrell er den mest eksporterte villfisken. Totalt sett var makrell nummer tre og sild nummer fire av de mest eksporterte fiskene i Norge i 2024. Å kunne dokumentere helseeffekter av disse fiskeartene er derfor utrolig viktig, ikke bare for folkehelsen, men også for industrien.
Kardiovaskulær sykdom er den viktigste dødsårsaken i verden og det er et stort behov for bedre forståelsen av hvordan kosthold kan påvirke disse sykdomsprosessene og kan bidra til at forbrukere har et bredere utvalgt av matvarer med dokumentert positiv helseeffekt. I tillegg vil biprodukter fra makrell og sild kunne brukes til produksjon av fiskeoljer, som de kun i liten grad blitt brukt til i dag; mulig grunnet lite kunnskap om helseeffektene til disse oljene. Ettersom vi har stort tilgang til disse fiskene i Norge vil dokumenterte helseeffekter gi muligheten for effektiv produksjon og tilgjengelighet. Dette er også viktig fra et bærekraft-perspektiv, ved at biprodukter som ellers ville blitt kastet, kommer til nytte. Dette vil også resultere i stor økonomisk gevinst.
Kardiovaskulær sykdom er den viktigste dødsårsaken i verden og det er et stort behov for bedre forståelsen av hvordan kosthold kan påvirke disse sykdomsprosessene og kan bidra til at forbrukere har et bredere utvalgt av matvarer med dokumentert positiv helseeffekt. I tillegg vil biprodukter fra makrell og sild kunne brukes til produksjon av fiskeoljer, som de kun i liten grad blitt brukt til i dag; mulig grunnet lite kunnskap om helseeffektene til disse oljene. Ettersom vi har stort tilgang til disse fiskene i Norge vil dokumenterte helseeffekter gi muligheten for effektiv produksjon og tilgjengelighet. Dette er også viktig fra et bærekraft-perspektiv, ved at biprodukter som ellers ville blitt kastet, kommer til nytte. Dette vil også resultere i stor økonomisk gevinst.
Prosjektorganisering
Vertsinstitusjonen er Institutt for indremedisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet. Partner i prosjektet er Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Oslo universitetssykehus (UiO). Sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere utgjør de et forskningsteam med anerkjente forskere innenfor immunologi, biologi, ernæring, kardiovaskulær sykdom og biostatistikk.
AP1: Effekt av ketolinsyre på etablert aterosklerose og metabolsk helse hos mus
AP1: Effekt av ketolinsyre på etablert aterosklerose og metabolsk helse hos mus
Ansvarlig: Bente Halvorsen (OUS)
Aktiviteter
Målet med arbeidspakken er å undersøke effekten av ketolinsyre på etablert aterosklerose. Først vil musene fôres med en standard høyfett‑diet i 8 uker. Aterosklerose vil deretter kvantifiseres i en del av dem og deretter vil resten av musene randomiseres til dietter supplert med makrell‑ eller sildeolje, PUFA‑beriket diett eller standard HFD (høyfettdiett). Prosjektet vil kartlegge nivåer av ketolinsyre, EPA og DHA i relevante vev (lever, muskel, hjerte og hjerne) for å bekrefte opptak og omgjøring til disse fettsyrene etter inntak av de ulike diettene. For å undersøke effekter på metabolisme måles C‑peptid, insulin, glukose før og etter intervensjon, og det vil gjøres grundige analyser av fettstoffer i blodet, samt i lever, i tillegg til genanalyser for å studere effekter på leverceller. Immunforsvaret karakteriseres ved isolering og fenotyping av immunceller fra blod og milt, analyser av betennelsesmarkører og funksjonelle tester (f.eks. efferocytose/efflux). Prosjektet vil også måle markører for kognitiv svekkelse og nevroinflammatoriske markører i plasma for å vurdere om ketolinsyre kan påvirke hjernehelse knyttet til kardiometabolske forstyrrelser.
AP2: Effekt av ketolinsyre på betennelse og utvikling av aterosklerose hos mus
AP2: Effekt av ketolinsyre på betennelse og utvikling av aterosklerose hos mus
Ansvarlig: Bente Halvorsen (OUS)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken undersøkes det om immunceller fra mus som har spist en kost med ketolinsyre kan påvirke utvikling av aterosklerose hos mottakermus etter en benmargstransplantasjon. Musene vil randomiseres til fire ulike dietter som i AP1, sildeolje, makrellolje, PUFA‑beriket (beriket med flerumettede fettsyrer) eller standard høyfettdiett. Etter 8 ukers diett vil benmarg høstes fra musene og transplanteres til LDL-reseptor/-mus, som deretter fôres med en kolesterolholdig høyfettdiett i 8 uker for å fremkalle aterosklerose. Plakkutvikling kvantifiseres ved start, midtveis og før avslutning. Aterosklerotiske lesjoner karakteriseres videre med hensyn til plakkarkitektur og sammensetning. Det skal måles nivåer av ketolinsyre, EPA og DHA i relevante vev (lever, hjerte, muskel, hjerne) for å kartlegge opptak og biokonvertering. Metabolisme, immuncellefunksjon og markører for kognitiv nedgang vurderes i tråd med AP1.AP3: Effekt av ketolinsyre-rik fisk på plasma kolesterol og aterosklerotiske risikomarkører (human intervensjonsstudie)
Ansvarlig: Kirsten Holven (UiO, Institutt for medisinske basalfag)
Aktiviteter
50 deltakere (25 per gruppe), menn og kvinner mellom 40–70 år med ugunstig metabolsk profil (triglyserider > 0,9 mmol/L, midjeomkrets > 80/94 cm for kvinner/menn, BMI 27–35 kg/m2) vil inkluderes i en randomisert kontrollert studie. Studiet er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Norge, og alle deltakere signerer skriftlig informert samtykke. Intervensjonen består av daglig inntak av fiskepålegg: 9 porsjonspakker per uke (à 40 g) med enten makrell i tomat (ketolinsyre-rik) eller laksepålegg som kontroll – én porsjon fem dager i uken og to porsjoner én dag. Deltakerne vil først gjennomgå en treukers innkjøringsperiode (run‑in) der alle spiser laksepålegg og anbefales og ikke spise andre fiskeprodukter. Etter innkjøringsperioden blir deltakerne randomisert til å enten spise makrell i tomat eller laksepålegg i 4 uker. Total- og LDL-kolesterol , samt betennelsesmarkører og andre metabolske parametere vil analyseres for å vurdere effekten av ketolin-rik fisk på kardiometabolsk helse.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om helseeffekter av ketolinsyre og spesielt hvordan ketolinsyre påvirker kardiometabolsk helse. Forskningsmiljøet er primær målgruppe for resultater generert i studien, sammen med fiskerinæringen; og fagfellevurderte, vitenskapelige tidsskrifter vil være hovedkanalene for formidling. Publisering i høyt rangerte åpne tidsskrifter prioriteres fremfor å øke antallet artikler.
Resultatene vil også presenteres på vitenskapelige møter som årlige aterosklerose-kongresser i skandiavia, Europa og USA (henholdsvis SSAR, EAS, AHA). Når funnene har interesse for et bredere publikum vil vitenskapelige publiseringer bli supplert med pressemeldinger og populærvitenskapelige presentasjoner i aviser, TV, nettsider eller blogger, samt i egen podkast, Labprat.
Resultatene vil også presenteres på vitenskapelige møter som årlige aterosklerose-kongresser i skandiavia, Europa og USA (henholdsvis SSAR, EAS, AHA). Når funnene har interesse for et bredere publikum vil vitenskapelige publiseringer bli supplert med pressemeldinger og populærvitenskapelige presentasjoner i aviser, TV, nettsider eller blogger, samt i egen podkast, Labprat.