Prosjektnummer
Kartlegging av marint restråstoff 2026-2028
Marint restråstoff representerer et betydelig verdiskapingspotensial i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Selv om en høy andel av restråstoffet i dag bringes til land og utnyttes, er det fortsatt behov for oppdatert kunnskap om råstoffstrømmer, anvendelser og potensial for økt verdiutnyttelse. Dette er særlig viktig i en situasjon der begrenset råstofftilgang og press på lønnsomheten i industrileddet øker betydningen av å utnytte råstoffet best mulig. Prosjektet bygger videre på en etablert og sammenhengende serie av FHF-finansierte analyser av marint restråstoff, der formålet over tid har vært å dokumentere tilgang, anvendelse og uutnyttet potensial i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Dette er blant annet gjort gjennom prosjektene «Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014», «Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016», «Restråstoffanalyser 2020– 2022: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeriog havbruksnæring» og «Restråstoffanalyser 2023–2025: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri og havbruksnæring». Samlet har dette arbeidet gitt næringen, myndigheter og forskningsmiljøene et kontinuerlig og sammenlignbart kunnskapsgrunnlag om hvor restråstoffet oppstår, hvordan det anvendes, og hvor det fortsatt finnes barrierer for økt utnyttelse og verdiskaping. Videreføring av dette arbeidet er viktig for å sikre oppdaterte tidsserier, identifisere nye utviklingstrekk i råstoffgrunnlag og anvendelse, og gi et faglig grunnlag for tiltak som kan bidra til ytterligere økt ressursutnyttelse i sjømatnæringen.
Parallelt med utviklingen i den tradisjonelle restråstoffutnyttelsen har det de siste årene også vokst frem et økende behov for kunnskap om andre sidestrømmer fra akvakultur, særlig slam i form av faeces og fôrrester. I dag er det tillatt å benytte fiskeslam fra ferskvannsoppdrett som råvare i gjødselvarer, gitt riktig kvalitet. Fiskeslam fra saltvannsoppdrett er ikke tillatt brukt i gjødselvarer uten særskilt tillatelse fra Mattilsynet, da det blant annet er utfordringer knyttet til saltinnholdet i en videre anvendelse til gjødsel og forbrenning. Slammet kan også påvirke/skade bunnforholdene under og rundt oppdrettsmerdene i sjø med store mengder overflødig organisk materiale. Samtidig representerer slam en næringsrik ressurs med verdifulle næringsstoffer, som for eksempel fosfor (P). Ved å oppnå en riktig kvalitet og pris kan dette potensielt bidra til å balansere opp kostnaden fôrspillet av slam utgjør, relatert til innkjøpskostnaden av fôr i matfiskanlegg i sjø.
Det pågår omfattende forskning for å vurdere trygg og bærekraftig utnyttelse av fiskeslam, både i nye sirkulære verdikjeder og i indirekte fôrkjeder (for eksempel via børstemark og insekter), samt som ressurs i produksjonssystemer for planter, noe som også aktualiserer behovet for bedre oversikt over volum og utvikling i håndtering av slam.
Å gjennomføre årlige analyser på tilgang og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, samt frembringe oversikter over aktører innenfor norsk restråstoffindustri.
Delmål
• Delmål 1: Å kartlegge tilgang på råstoff, råstoffets karakter, fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av samt geografisk og tidsmessig tilgjengelighet
• Delmål 2: Å kartlegge varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes
• Delmål 3: Å kartlegge restråstoffindustrien i Norge, geografisk spredning på aktører og sektorvis utvikling [MM4.1]inkludert økonomiske figurer på makronivå
• Delmål 4: Å identifisere og konkretisere tiltak som kan stimulere til økt anvendelse og verdiskaping fra tilgjengelig marint restråstoff
• Delmål 5: Å kartlegge oppsamling, avhending og anvendelse av slam i form av faeces og fôrrester fra havbruksproduksjon.
Analysene er i dag blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til rapportene på større konferanser og mindre seminarer. I tillegg til næringen selv har også myndighetene blitt presentert med potensialet som foreligger. I fjor leverte styringsgruppen for samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr sin rapport til regjeringen hvor en listet opp 20 tiltak for bærekraftig fôrproduksjon innen 2034. Et av tiltakene foreslått var «Innføre krav om ilandføring av alt marint restråstoff.
FoU-institusjoner i Norge benytter resultatene fra rapporten i hovedsak som et underlag/grunnlag i arbeidet på spesifikke problemstillinger innenfor tematikken restråstoff. Eksempler på dette er FHF-prosjektet «Skallebank» og «TOPP». I sistnevnte ble det publisert en rapport hvor det ble sett nærmere på totalutnyttelse av innmatfraksjoner fra hvitfisk. I tillegg til nasjonal FoU, har også prosjektgruppen ila tidligere år opplevd å bli kontaktet av utenlandske FoU-miljøer som ønsker å få større innsikt i metodikk og tankegang for gjennomføring av tilsvarende arbeid for eget lands industri. Dette har også ført med seg resultater slik som artikkelen til Barrelet, Brüning og Simons (2025) som analyserte effektiv ressursbruk i prosesseringen av laks i Tyskland. Ellers har det vært gjennomført møter med miljøer fra både Skottland og Irland de siste årene som tyder på en vekst i interesse også utenfor Norges grenser hvor prosjektserien spiller en vesentlig betydning.
I tråd med dette har det vært observert en økende mengde møteplasser (seminarer, konferanser, m.m.) arrangert av ulike typer internasjonale klynger de siste årene. Iceland Ocean Cluster er et eksempel, med formål å samle ulike interessenter for å løfte fokuset på ressursutvikling. Inspirert av Iceland Ocean Cluster ble Danish Ocean Cluster opprettet i 2024, og det er flere lignende initiativer rundt i Europa. I Norge eksisterer det også flere klynger som arrangerer møteplasser med restråstoff som tematikk hvert år. En av disse er Biotech North-klyngen, hvor Norinnova har klyngeledelsen, og som gjennom dette vil bidra aktivt inn i prosjektet, blant annet ved å mobilisere klyngens medlemsmasse og trekke på samarbeid med andre bioøkonomiklynger og relevante møteplasser. Gjennom involveringen av Norinnova og Biotech North-klyngen skal prosjektet ha større tilstedeværelse både på norske og internasjonale arrangerte møteplasser omhandlende marint restråstoff. Dette skal bidra til økt verdi av prosjektet og leveransene ved å tydelig oppsummere utviklingstrekk i Norge og utlandet innenfor marint restråstoff, og hvilke tiltak industrien mener er nødvendig for å løfte utnyttelsen og anvendelsen ytterligere i årene som kommer.
Med et økt fokus på slam fra akvakultur i Norge vil resultater på oppsamling, avhending og anvendelse bidra til et nåværende begrenset, offentlig datagrunnlag på feltet, og vil i likhet til opprinnelige analyser på marint restråstoff ha nytteverdi for næring/industri, FoU og myndigheter. Da det er å anta at mengdene slam fra produksjon i sjø i større grad vil hentes opp og utnyttes i årene fremover, enten være seg plikt (lovverk) eller egne initiativer, vil det være nyttig å skape innsikt på mengde oppsamlet, avhendet og anvendt.
AP1 – Kartlegging av marint restråstoff og vedlikehold av analyseverktøy
Ansvarlig: Magnus Stoud Myhre (SINTEF Ocean)
Arbeidspakken tar for seg hovedaktivitetene i tidligere års prosjektperioder, inkludert kartlegging av tilgjengelighet, utnyttelse og anvendelse av marint restråstoff som oppstår i Norge i dag, samt varestrøm og makroøkonomiske analyser av sektoren. Metodikken vil bygge på tidligere års metodikk, for å opprettholde sammenlignbarhet som tillater observasjon av utvikling i resultater over tid.
Leveranser:
- Faglige årsrapporter
- Nyhetsbrev
- Faktaark (norsk og engelsk)
AP1 svarer ut delmål 1, 2 og 3 i prosjektet.
AP2 – Utvikle og prioritere tiltak for økt anvendelse og verdiskaping av marint restråstoff
Ansvarlig: Robert Wolff (SINTEF Nordvest)
Arbeidspakken bygger på erfaringer fra tidligere prosjektperioder, hvor innhenting av resultater fra relevante utviklingsprosjekter og førstehåndsinformasjon fra næring og industri har gitt nyttig innsikt i både utviklingsmuligheter, barrierer og prioriteringer. I kommende prosjektperiode skal dette videreføres og styrkes gjennom strukturert dialog med næringsaktører, ved bruk av seminarer og møteplasser i relevante klyngemiljøer, samt innhenting og sammenstilling av erfaringer fra relevante nasjonale og internasjonale initiativer.
Oppsummert vil denne innsikten etablere et kunnskapsbasert og næringsforankret grunnlag for prioritering av relevante og praktisk anvendbare tiltak som kan bidra til økt anvendelse og verdiskaping av marint restråstoff.
Leveranser:
- Verdikjedekart og analyse av 3-5 restråstoff-case med særlig potensial for økt verdiskaping
- Prioritert tiltaksportefølje med anbefalinger til næring, FoUmiljøer og virkemiddelapparat for økt anvendelse, videreforedling og verdiskaping av marint restråstoff
AP2 svarer ut delmål 4 i prosjektet.
AP3 – Kartlegging av oppsamling, avhending og anvendelse av slam
Ansvarlig: Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse)
Hovedoppgavene i AP3 vil være å (1) utvikle en metodikk med tilhørende datakilder, for å kunne (2) hente inn data og informasjon på slam. Dette vil gjennomføres via identifisering av datakilder, utvikling av metode og innhenting av data, som følges opp av analyse og rapportering.
Kartlegging av 2025-data vil søke å gi svar på hvor detaljerte opplysninger som kan oppgis i sammenheng med mengdeangivelser fra aktører i verdikjeden. I tillegg vil aktører både på leverandørsiden (oppdrettere), logistikk (transport) og mottakerleddet (mottaks-/renseanlegg, biogassanlegg etc.) være relevante kilder for informasjon.
Da dette vil være en kartlegging av totaltall for industrien, som prosjektgruppen forstår ikke har vært gjennomført tidligere, vil metodevalg definere detaljgrad, mengdeangivelse(r), og grad av innrapportering vis-a-vis estimater, og modellering som prosjektresultatene vil baseres på.
Arbeidspakken søker å knyttet seg tett opp mot de pågående prosjektene OPP-SLAM (#910382), LCA Fiskeslam (#910211) og FLOslam (#910671) som antas å kunne bistå arbeidet på en god måte med deres foreløpige resultater.
Leveranser:
- Faglige årsrapporter
- Oppsummerende faktaark (norsk og engelsk)
- Oppsummerings-webinar med resultater
AP3 svarer ut delmål 5 i prosjektet.
Følgende formidling er planlagt i prosjektet:
- Faglige årsrapporter fra AP1 og AP3 (2025-, 2026- og 2027-tall), med tilhørende faktaark (norsk og engelsk)
- Verdikjedekart og prioritert tiltaksportefølje for økt bruk av marint restråstoff
- Nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
- Presentasjoner i relevante forum og ved forespørsel fra FHF og næringen
- Nyhetsbrev
- Visuell fremstilling av utvalgt data via presentasjonsverktøy
En mer detaljert kommunikasjonsplan vil etableres kort tid etter prosjektoppstart