Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2022 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Det er utviklet et miljøvennlig kunstig lineagn som vil bidra til bedret bærekraft og økonomi i linefiskeriene
Prosjekt: 901145
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Ole Petter Humborstad
Ansvarlig organisasjon: Ecobait AS
Resultatmål
Å utvikle en matriks som har en konsistens som egner seg som lineagn.
Delmål
Å se til at agnet:
1. har riktig konsistens for egning på egnemaskin
2. sitter på ved operative forsøk på linebåt
3. sitter på etter 24 timer i vann
4. går lett av ved krokrens
Å se til at agnet:
1. har riktig konsistens for egning på egnemaskin
2. sitter på ved operative forsøk på linebåt
3. sitter på etter 24 timer i vann
4. går lett av ved krokrens
Nytt delmål ved prosjektutvidelse medio 2016
5. må kunne ta til seg attraktanter
5. må kunne ta til seg attraktanter
Korrigerte målsettinger ved prosjektutvidelsen primo 2017
Hovedmål
Å utvikle et miljøvennlig lineagn for torsk, som fisker minst like godt som dagens kommersielle agn.
Hovedmål
Å utvikle et miljøvennlig lineagn for torsk, som fisker minst like godt som dagens kommersielle agn.
Delmål
1. Å utvikle et agn som har riktig smak
2. Å utvikle et agn som har riktig struktur og konsistens
3. Å utvikle et agn som har riktig form og/eller bevegelse.
4. Å sørge for at alle varianter av agnet fungerer i egnemaskin, og ved operative forsøk på linebåt.
1. Å utvikle et agn som har riktig smak
2. Å utvikle et agn som har riktig struktur og konsistens
3. Å utvikle et agn som har riktig form og/eller bevegelse.
4. Å sørge for at alle varianter av agnet fungerer i egnemaskin, og ved operative forsøk på linebåt.
Nytt delmål ved prosjektutvidelsen i mai 2018
Å utvikle en sikrere og raskere metode for måling av
attraktantegenskaper i agn gjennom:
• optimal metode for dosering av lukt- og smaksstoffer slik at fisken ikke blir varslet om at attraktanter tilføres vannet på andre måter enn ved lukt og smak
• optimal metodikk for måling av respons til attraktanter dokumenteres ved hjelp av video. Forprosjektet tilsier at minst to kamera i hvert kar er påkrevet, og at opptakene fra disse kameraene bør synkroniseres i 3D
Forventet nytteverdi
Måloppnåelse er et nødvendig steg på veien mot et restrukturert miljøvennlig lineagn. Etter at matriks er utviklet, må det testes på artsselektive attraktanter (smaks- og luktstoffer) som trekker fisken til seg og som gjør at den biter på.
Resultatet av det endelige prosjektet er at lineflåten kan erstatte nåværende agn, som er høyverdig menneskemat, med et billigere miljøvennlig agn.
Resultatet av det endelige prosjektet er at lineflåten kan erstatte nåværende agn, som er høyverdig menneskemat, med et billigere miljøvennlig agn.
Korrigert beskrivelse av nytteverdi ved prosjektutvidelsen primo 2017
Måloppnåelse av delmålene er nødvendige steg på veien mot et fungerende miljøvennlig lineagn.
Måloppnåelse av delmålene er nødvendige steg på veien mot et fungerende miljøvennlig lineagn.
Resultatet av det endelige prosjektet vil være at lineflåten kan erstatte nåværende agn, som er høyverdig menneskemat, med et billigere miljøvennlig agn.
Hovedfunn
• Ecobait har oppnådd målsettingen med prosjektet som var å utvikle et miljøvennlig fabrikkert lineagn.
• Ecobait agn vil kunne erstatte bruk av høyverdig menneskemat som akkar og makrell til lineagn.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene viser at det mulig å erstatte tradisjonelt agn med kunstig/ restrukturert agn. Dette vil gi næringen en stor fordel med hensyn til bærekraft i fiskeriet. Samtidig vil prisen bli lavere enn tradisjonelt agn når en har fått etablert effektiv produksjon.
Formidlingsplan
Sluttresultatet av prosjektet vil offentliggjøres på FHF sine nettsider etter prosjektets avslutning. Dette omfatter kun om man lykkes eller ikke, ikke detaljer om løsningens innhold.
Det er utviklet nye systemer og verktøy for datadeling i flåten som bidrar til bedret effektivitet, lønnsomhet og bærekraft
Prosjekt: 901427
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Ståle Walderhaug (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nord AS
Resultatmål
Å utnytte datatjenestene i FiskInfo-plattformen til beslutningsstøtte og kunnskapsforvaltning i fiskeri.
Måloppnåelse vurderes gjennom en sluttevaluering på tokt der
• to fartøy deler øyeblikksdata fra ekkolodd via SnapFish.
• skipper bruker iOS-app for å rapportere redskap inn/ut.
• skipper bruker fangstanalyse for å planlegge fiskeri.
• skipper bruker fangst på kjøl for å planlegge fiskeri.
Forventet nytteverdi
Fangstanalyse og fangst på kjøl vil bidra til at fiskefartøy får et bedre grunnlag for beslutning om fiskested og tidspunkt basert på analyse av store mengder historiske data og nær sanntidsinformasjon om fanget fisk.
Forventet nytteverdi er:
Forventet nytteverdi er:
• Bedre informasjonsgrunnlag for beslutninger om fisker.
• Økt interesse for sammenhenger mellom fangst og andre parametere.
• Mer effektiv bruk av ressurser.
• Økt interesse for sammenhenger mellom fangst og andre parametere.
• Mer effektiv bruk av ressurser.
iOS- og Android-app vil forenkle rutiner for rapportering av satt, halt og eventuelt tapt redskap. Det forventes at kvaliteten på Kystvaktsentralens datagrunnlag forbedres.
Hovedfunn
• Fangstanalyse.no: Interaktiv analyse av sammenstilte tidsserier med fangstmengde, fangstposisjon, fartøyinformasjon og værforhold oppleves både nyttig og interessant for fiskere og FoU. Evalueringer av Fangstanalyse-tjenesten indikerer at den kan øke forståelsen for sammenhenger mellom viktige faktorer fiskeriet.
• App for registrering av redskap og interaksjon med FiskInfo-plattform: Det har vært en jevnt økende brukeraktivitet av FiskInfo-appen i prosjektperioden, med over 1000 månedlige brukere. Appen brukes primært for å se på kartinformasjon, men annen funksjonalitet som inn og utrapportering av redskap har også en konstant brukergruppe. Appen gjør det mulig å tett integrere avansert funksjonalitet som interaktiv visning av hydroakustisk data.
• Informasjon fra ekkolodd: Prosjektet har demonstrert uthenting av sentrale informasjonselementer fra ekkolodd gjennom leverandøren sitt API. Biomasseberegninger, SV- og TS-data for 20 sekunder vil gi en fil på 300–500 kilobyte. Denne filstørrelsen kan deles effektivt mellom fartøy og land fra de fleste fangstområdene. Programkoden som ble utviklet er åpen tilgjengelig på GitHub som en del av SnapFish.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Fangstanalyse og Snapfish vil kunne bidra med god beslutningsstøtte for fiskeflåten ved at en kan utøve fisket mer rasjonelt og dermed mer lønnsomt og miljøvennlig. Fangstanalyse må utvikles videre og implementeres.
Formidlingsplan
Prosjektet vil presentere resultatene på relevante konferanser som LofotFishing og Nor-Fishing (2017). I tillegg vil prosjektet være synlig i næringskanaler som FiskeribladetFiskaren og Kyst&Fjord.
Forskningsresultatene vil publiseres i akademiske konferanser og presenteres i Gemini (www.gemini.no).
Forskningsresultatene vil publiseres i akademiske konferanser og presenteres i Gemini (www.gemini.no).
Industri, fersk/fryst torskefisk
Ny kunnskap om kvalitet og lagringstid for refresh-produkter ved forskjellige innfrysings-, lagrings- og behandlingsmåter
Prosjekt: 901596
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Guro Møen Tveit
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge industrielle prosesser for produksjon av refresh-produkter av hvitfisk, vurdere hvordan de enkelte deler av prosessen påvirker kvalitet, og identifisere tiltak som kan settes inn for å optimalisere kvalitet og holdbarhet på sluttproduktet.
Å kartlegge industrielle prosesser for produksjon av refresh-produkter av hvitfisk, vurdere hvordan de enkelte deler av prosessen påvirker kvalitet, og identifisere tiltak som kan settes inn for å optimalisere kvalitet og holdbarhet på sluttproduktet.
Delmål
1) Å utarbeide en kunnskapsstatus i forhold til relevante forskningsresultater for refresh-produksjon.
2) Å vurdere hvordan kvalitet og holdbarhet påvirkes med fokus på innfrysnings- og tinemetoder.
3) Å identifisere eventuelle forskjeller i kvalitet og holdbarhet mellom:
a. pakking og frysing av konsumentforpakninger som tines og datostemples i grossistkjede eller butikk
b. tining av blokker eller IQF (Induvidual Quick Frozen) og pakking av konsumentforpakninger nært markedet
4) Å skaffe forskningsbasert kunnskap om holdbarhet på ulike typer refresh-produkter som en veiledning for bedriftene, og som næringen kan bruke som en dokumentasjon overfor markedet.
Forventet nytteverdi
I dag er det en økende interesse for frosset-tint produkter. For næringen er det svært nyttig om produkter produsert som refreshed erstatter noe av ferskfisk-distribusjonen. Det vil gjøre det enklere logistikkmessig i og med at man vil ha bedre tid til transport. Samtidig kan det bidra til å flytte deler av transporten med bil over til båt siden man har bedre tid på og gjennomføre transporten. Det vil også gi produsenten en mulighet til å spre landingen av hvitfisk over ett lengre tidsrom siden lagertiden for frossen fisk er lenger enn for ferskfisk. En økt andel av refresh-produkter i butikk vil gi forbrukeren økt tilbud av hvitfisk med god kvalitet hele året, noe som igjen vil kunne bidra til å øke sjømatkonsumet.
Hovedfunn
• I litteraturgjennomgangen ble det observert at det er svært lite forskningslitteratur som har sett på refresh-produksjon av fisk i en helhetlig og industriell kontekst. På noen områder (av kjeden) eksisterer det mer litteratur enn andre, og på de fleste områder er litteraturen dominert av teoretiske studier og laboratoriestudier.
• Resultatene både fra litteraturstudien og fra industriforsøkene viste tydelig behovet for ferske råvarer ved produksjon av refresh-produkter. I prosjektet ble det gjennomført både enkel- og dobbelfrysing av produkter. Resultater viser at ved å benytte råstoff av høy kvalitet har refreshed loins fra dobbeltfryst råstoff like god eller bedre kvalitet sammenlignet med islagret trålfanget torsk fire dager etter fangst.
• En holdbarhetstid for vakuumpakkede refreshprodukter av torskeloins på 10 dager er oppnåelig dersom råvaren fryses ned raskt etter fangst. Dersom det benyttes råvarer som har vært islagret før foredling, bør holdbarheten justeres ned i henhold til dette.
• Det ble ikke foretatt energimålinger under forsøkene i dette prosjektet, men dobbeltfrysing av produkt er den mest energikrevende prosessen. Dette er i all hovedsak fordi kjeden er basert på dobbelfrysing av produktet, og innfrysning er den mest energikrevende enkeltoperasjonen.
• Resultatene både fra litteraturstudien og fra industriforsøkene viste tydelig behovet for ferske råvarer ved produksjon av refresh-produkter. I prosjektet ble det gjennomført både enkel- og dobbelfrysing av produkter. Resultater viser at ved å benytte råstoff av høy kvalitet har refreshed loins fra dobbeltfryst råstoff like god eller bedre kvalitet sammenlignet med islagret trålfanget torsk fire dager etter fangst.
• En holdbarhetstid for vakuumpakkede refreshprodukter av torskeloins på 10 dager er oppnåelig dersom råvaren fryses ned raskt etter fangst. Dersom det benyttes råvarer som har vært islagret før foredling, bør holdbarheten justeres ned i henhold til dette.
• Det ble ikke foretatt energimålinger under forsøkene i dette prosjektet, men dobbeltfrysing av produkt er den mest energikrevende prosessen. Dette er i all hovedsak fordi kjeden er basert på dobbelfrysing av produktet, og innfrysning er den mest energikrevende enkeltoperasjonen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra litteraturstudien og industriforsøkene gir viktige data for hvordan ferskhet og kvalitet på råstoffet påvirker kvalitetsegenskaper og holdbarhet på refreshprodukter av hvitfisk. Resultatene formidles til næringen gjennom en veileder, i tillegg til tre fagrapporter. Resultater fra prosjektet vil videre bli presentert på FHFs samling for hvitfisknæringen i oktober 2023 i Tromsø.
Formidlingsplan
Resultatene
fra prosjektet foreslås spredd så vidt som mulig i tråd med FHFs ønsker.
Generiske resultater vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter. Resultatene vil også presenteres i fagtidsskrift og populærvitenskap
fora (Fiskeribladet, Gemini etc). Det vil bli utarbeidet faktaark fra
prosjektet som distribueres gjennom FHF kanaler.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Kartlegging av betydningen av tollfrie kvoter for pelagisk sektor i Norge, og hvilke økonomiske implikasjoner de har for utviklingen av norsk pelagisk konsumindustri
Prosjekt: 901696
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Arne Melchior
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hensikten med dette prosjektet er har blant annet vært å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag for handelsregimet som pelagisk industri møter i EU. Både næring, organisasjoner og forvaltning har vist stor interesse for arbeidet. Således må prosjektet anses som vellykket.
Næringsnytte av tilleggsaktiviteten
Resultatene viser at tollkvoter generelt øker handelen. Det er viktig for fremtidige forhandlinger om markedsadgang.
Forventet nytteverdi
Norge er en stor
sjømateksportør som er avhengig av å selge sine produkter i en tøff
internasjonal konkurranse. I handelspolitiske forhandlinger er det derfor
viktig at norsk forhandlere har kunnskap om hvor sårbar ulike deler norsk
industri er for justeringer av regimet og hvilke prioriteringer som er viktig å
gjøre. Hensikten med dette prosjektet er nettopp å utvikle et solid
kunnskapsgrunnlag for handelsregimet som pelagisk industri møter i EU. I så
måte er intensjonen å bedre lønnsomheten i sektoren, øke verdiskapingen og
lokale ringvirkninger i form av sysselsetting og kjøp av lokale varer og
tjenester.
Hovedfunn
• Under 1/3 av Norges pelagiske eksport går til EU, og Norges markedsandel i EU er synkende over
tid. En grunn til dette er at sjømat har høy toll i EU. Beregninger i prosjektet viser at sjømat har høy
prisfølsomhet: 1 % høyere toll for Norge gir 9 % lavere volum. Samtidig må man se dette opp mot at
70–75 % av norsk sild går til EU, en andel som har økt, og at EU har vært en stor fangstaktør
på makrell (fram til Storbritannia forlot EU). EU har stått for 40 % av makrellfangstene i Nord-Atlanteren og har fram til 2020 selv vært en netto eksportør av makrell.
• For pelagisk eksport er den gjennomsnittlige tollen 16 % og prisfølsomheten enda høyere enn gjennomsnittet av sjømat (13 %). Analysen indikerer at toll av en slik størrelse isolert sett/i teorien ville redusert eksporten med 84 %.
• Til gjengjeld har Norge tollfrie kvoter som bidrar til økt eksport. Men nettoresultatet av toll og tollfrie kvoter er kraftig beskyttelse som reduserer handelen.
• Midlertidige og begrensede tollfrie kvoter gir usikkerhet som vanskeliggjør store investeringer i videreforedling i Norge. Usikkerheten gjelder også for bedrifter i EU, og den høye prisfølsomheten gjør at selv små transaksjonskostnader slår ut i handelen.
• Den handelspolitiske analysen i prosjektet viser at EU siden 2011 har doblet antall tollfrie kvoter totalt, med økt bruk av disse for industrivarer som metaller og kjemisk.
• Sjømat er sektoren med høyest toll og relativt flest tollfrie kvoter i EU, og Norge er her på “kvotetoppen”. Dette står i strid med mål om å redusere kvantumsreguleringer i handelen, og betyr at Norge for en viktig eksportsektor behandles “nesten som Kina”.
• Det finnes momenter som kan gjøre det mulig å få til lønnsom bearbeiding i Norge. Norske produsenter ønsker verdiskaping i Norge, men er samtidig forberedt på å flytte bearbedingen ut. Flere produsenter har tatt skritt/sikret seg alternativer. Kunder i Tyskland har signalisert ønske om at videreforedling kan skjer nærmere råstoffkilden, blant annet fordi marinering av ferskt råstoff gir bedre kvalitet på sluttproduktene. Å gjøre all foredling samme sted sparer arbeidsoperasjoner i foredlingen, og kombinert med høy automatiseringsgrad kan man oppnå kostnadseffektiv og konkurransedyktig produksjon. Satsing på videreforedling krever imidlertid større forutsigbarhet enn midlertidige tollfrie kvoter kan gi.
• Lav toll er bedre enn systemer med kombinasjon av høyere toll og tollfrie kvoter.
• Alternativt kan tollkvotesystemet for sjømat forenkles, med færre og større tollfrie kvoter. Analysen viser også at Norge tapte terreng ved EUs østutvidelse, og kvotene som da ble gitt bør bli juridisk permanente og ikke gjenstand for reforhandling i fase med EUs budsjettperioder.
• For pelagisk eksport er den gjennomsnittlige tollen 16 % og prisfølsomheten enda høyere enn gjennomsnittet av sjømat (13 %). Analysen indikerer at toll av en slik størrelse isolert sett/i teorien ville redusert eksporten med 84 %.
• Til gjengjeld har Norge tollfrie kvoter som bidrar til økt eksport. Men nettoresultatet av toll og tollfrie kvoter er kraftig beskyttelse som reduserer handelen.
• Midlertidige og begrensede tollfrie kvoter gir usikkerhet som vanskeliggjør store investeringer i videreforedling i Norge. Usikkerheten gjelder også for bedrifter i EU, og den høye prisfølsomheten gjør at selv små transaksjonskostnader slår ut i handelen.
• Den handelspolitiske analysen i prosjektet viser at EU siden 2011 har doblet antall tollfrie kvoter totalt, med økt bruk av disse for industrivarer som metaller og kjemisk.
• Sjømat er sektoren med høyest toll og relativt flest tollfrie kvoter i EU, og Norge er her på “kvotetoppen”. Dette står i strid med mål om å redusere kvantumsreguleringer i handelen, og betyr at Norge for en viktig eksportsektor behandles “nesten som Kina”.
• Det finnes momenter som kan gjøre det mulig å få til lønnsom bearbeiding i Norge. Norske produsenter ønsker verdiskaping i Norge, men er samtidig forberedt på å flytte bearbedingen ut. Flere produsenter har tatt skritt/sikret seg alternativer. Kunder i Tyskland har signalisert ønske om at videreforedling kan skjer nærmere råstoffkilden, blant annet fordi marinering av ferskt råstoff gir bedre kvalitet på sluttproduktene. Å gjøre all foredling samme sted sparer arbeidsoperasjoner i foredlingen, og kombinert med høy automatiseringsgrad kan man oppnå kostnadseffektiv og konkurransedyktig produksjon. Satsing på videreforedling krever imidlertid større forutsigbarhet enn midlertidige tollfrie kvoter kan gi.
• Lav toll er bedre enn systemer med kombinasjon av høyere toll og tollfrie kvoter.
• Alternativt kan tollkvotesystemet for sjømat forenkles, med færre og større tollfrie kvoter. Analysen viser også at Norge tapte terreng ved EUs østutvidelse, og kvotene som da ble gitt bør bli juridisk permanente og ikke gjenstand for reforhandling i fase med EUs budsjettperioder.
Hovedfunn fra tilleggsaktiviteten
• Det er videreutviklet en database for EUs import av sjømat fra alle land i perioden 2000–2021, med data for handel og toll samt tollkvoter for hvert leverandørland/vare på detaljert nivå.
• Det er også gjennomført en statistisk analyse av betydningen av toll og tollkvoter for norsk sjømateksport til EU. Analysen viser ufullstendig tollgjennomslag i EUs sjømatmarked; tollsatser så vel som tollkvoter fører til en reduksjon i forsyningspriser. Derfor påvirker EUs handelspolitikk ikke bare markedsandeler, men også leverandørenes inntekter.
• Det er også gjennomført en statistisk analyse av betydningen av toll og tollkvoter for norsk sjømateksport til EU. Analysen viser ufullstendig tollgjennomslag i EUs sjømatmarked; tollsatser så vel som tollkvoter fører til en reduksjon i forsyningspriser. Derfor påvirker EUs handelspolitikk ikke bare markedsandeler, men også leverandørenes inntekter.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Hensikten med dette prosjektet er har blant annet vært å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag for handelsregimet som pelagisk industri møter i EU. Både næring, organisasjoner og forvaltning har vist stor interesse for arbeidet. Således må prosjektet anses som vellykket.
Næringsnytte av tilleggsaktiviteten
Resultatene viser at tollkvoter generelt øker handelen. Det er viktig for fremtidige forhandlinger om markedsadgang.
Formidlingsplan
Prosjektet vil lede til følgende leveranser:
Fagrapport om utviklingen i EUs tollregime og effekt for norsk pelagisk sektor, vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, presentasjoner på næringskonferanser til bruk for næringen og andre interessenter, kronikker og nyhetssaker, faglig sluttrapport.
Fagrapport om utviklingen i EUs tollregime og effekt for norsk pelagisk sektor, vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, presentasjoner på næringskonferanser til bruk for næringen og andre interessenter, kronikker og nyhetssaker, faglig sluttrapport.