Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2025 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Testet metodikk for å utvikle RSW-tanker med fokus på effektiv sirkulasjon, hygienisk design og effektiv lossing. Prosjektet ble terminert da metodikk ikke fungerte tilfredsstillende
Prosjekt: 901730
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Espen Ervik
Ansvarlig organisasjon: Christina E AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og teste RSW-tanker med fokus på effektiv sirkulasjon, hygienisk design og effektiv lossing.
Delmål
1. Å konkretisere forslag til design av RSW-tank.2. Å forbedre kjøling, raskere og jevnere nedkjøling.
3. Å forbedre sirkulasjon, spesielt ved høy fyllingsgrad.
4. Å forbedre hygiene/renhold og redusere fare for listeria-kontaminering.
5. Å oppnå mer effektiv og skånsom lossing, også ved trykksetting av tank.
6. Å forenkle vasking av RSW-tank, spare tid, vann og ressurser.
7. Å forbedre HMS, tryggere arbeidsflyt, mindre eksponering av og bedre håndtering av eddiksyre.
8. Å redusere energiforbruk.
9. Å øke lønnsomheten gjennom økt pris/og eller reduserte kostnader.
10. Å bygge og teste prototype, småskala og fullskala.
Å utvikle og teste RSW-tanker med fokus på effektiv sirkulasjon, hygienisk design og effektiv lossing.
Delmål
1. Å konkretisere forslag til design av RSW-tank.2. Å forbedre kjøling, raskere og jevnere nedkjøling.
3. Å forbedre sirkulasjon, spesielt ved høy fyllingsgrad.
4. Å forbedre hygiene/renhold og redusere fare for listeria-kontaminering.
5. Å oppnå mer effektiv og skånsom lossing, også ved trykksetting av tank.
6. Å forenkle vasking av RSW-tank, spare tid, vann og ressurser.
7. Å forbedre HMS, tryggere arbeidsflyt, mindre eksponering av og bedre håndtering av eddiksyre.
8. Å redusere energiforbruk.
9. Å øke lønnsomheten gjennom økt pris/og eller reduserte kostnader.
10. Å bygge og teste prototype, småskala og fullskala.
Forventet nytteverdi
Mer effektiv og skånsom lasting og lossing vil kunne gi bedre kvalitet på fisken og det gir
bedre pris. Redusert utkast og nedklassing som følge
av mer skånsom håndtering av fisken, øker andelen som går til
konsum. Det gir mindre utslag på miljøet samtidig som det er
mer lønnsomt. Den nye teknologien gir bedre arbeidsflyt for dem som er
om bord og kan bidra til automatisert vasking av tankene. Slik
utsettes mannskapet mindre for eddiksyre og HMS bedres. Den
nye teknologien kan fremme nybygging da det gir utsikter til
bedre lønnsomhet. Det bidrar positivt på mange områder,
moderne skip, reduserte utslipp og gir i tillegg bedre arbeidsforhold for
mannskapet. Nybygg gir også høyere aktivitet i verft og
leverandørindustri, som gir eller bevarer norske arbeidsplasser.
Hovedfunn
• Automasjon av lasting fra trål har gitt bedre kontroll, redusert behov for manuell styring og forbedret kvalitet på fisken – spesielt ved å kunne laste på fulle RSW-tanker med nedkjølt vann.
• Nytt design av RSW-tanker og rister viser potensial for bedre sirkulasjon, enklere renhold og forbedret hygiene, med særlig fokus på HMS og effektiv vasking.
• Praktisk testing, samt evaluering om bord i Christina E har erstattet planlagte CFD-analyser og gitt mer realistiske og anvendbare resultater under reelle driftsforhold.
• Utvikling av ny programvare for styring av kjøle- og lossesystemer har gjort det mulig å optimalisere prosessene og redusere risiko for brukerfeil.
• Sammenligning med konvensjonelle løsninger viser at forbedringene kan bidra til bedre fiskevelferd, lavere energiforbruk og økt kvalitet og lønnsomhet i pelagisk flåte.
• Praktisk testing, samt evaluering om bord i Christina E har erstattet planlagte CFD-analyser og gitt mer realistiske og anvendbare resultater under reelle driftsforhold.
• Utvikling av ny programvare for styring av kjøle- og lossesystemer har gjort det mulig å optimalisere prosessene og redusere risiko for brukerfeil.
• Sammenligning med konvensjonelle løsninger viser at forbedringene kan bidra til bedre fiskevelferd, lavere energiforbruk og økt kvalitet og lønnsomhet i pelagisk flåte.
• Det presiseres at resultatene i denne rapporten bygger på observasjoner fra fartøyet M/S Christina E, samt vurderinger av hvilke forbedringer som bør gjøres i framtidige nybygg. Konkrete resultat vil ikke være mulig å oppnå uten å kjøre fullskalartesting eller implementere i et reelt nybygg.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Gjennomgangen har gitt rederiet bedre forståelse av lasteoperasjonen ombord i M/S Cristina E og har samtidig bidratt til å optimalisere lasteprosess med hensyn til kvalitet og effektivitet. Mye av kunnskapen er overførbar til tilsvarende fiskeflåte.
Formidlingsplan
Det skal deles funn av allmenn interesse, men informasjon om
bedriftsinterne forhold og intellektuell eiendom vil tilbakeholdes. Produkter og tjenester som utvikles underveis av
aktørene vil de kunne markedsføre på egne
kommunikasjonskanaler.
Funnene vil bli forsøkt publisert i relevant fagpresse. Noe vil også
publiseres på nett og da promoteres i sosiale medier, som
Facebook® og LinkedIn®. Resultat og sluttrapport vil også legges ut
på FHF sine nettsider.
Grunnlag for optimalisering og automatisering av produksjonsfabrikk for trål/ fiskeindustribedrifter
Prosjekt: 901807
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Lars André Giske
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et tilnærmet helautomatisk fabrikkdesign med en prosessflyt som er effektiv og kvalitetsfremmende.
Delmål
1. Å utvikle et fabrikkdesign med optimal prosessflyt der maskiner for automatiserte enkeltoperasjoner er inkludert
2. Å lage en animasjon på det tenkte fabrikkdesignet, som viser enkeltoperasjoner og prosessflyt fra mottak til lasterom og lossing
Å utvikle et tilnærmet helautomatisk fabrikkdesign med en prosessflyt som er effektiv og kvalitetsfremmende.
Delmål
1. Å utvikle et fabrikkdesign med optimal prosessflyt der maskiner for automatiserte enkeltoperasjoner er inkludert
2. Å lage en animasjon på det tenkte fabrikkdesignet, som viser enkeltoperasjoner og prosessflyt fra mottak til lasterom og lossing
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi er forventet:
På kort sikt
1. Prosjektet vil belyse hvordan ulike nivåer av automatisering vil se ut. Man ser for seg at en også gjennom dette arbeidet vil finne kilder til optimalisering av fabrikken.
På lengre sikt
2. Automatisering vil, gitt at systemene fungerer som de skal, gi betydelige besparelser i lønnskostnader for rederiene, samt muligheten til å redusere arealet som trengs for personell om bord i fartøyene. NTNU vil se på hvilke konkrete beløp det vil være mulig å spare med hensyn til lønnskostnader og arealkostnader. Dette kan også gi reduserte byggekostnader og drivstoffkostnader. Det kan også føre til at en kan bruke det sparte arealet til å oppskalere fabrikkarealet for å få lavere kostnad per kg fanget fisk.
3. Mer automatisering vil redusere menneskelig kontakt, som er den største risikoen for smitte av patogener og bakterier som reduserer holdbarhet.
4. Basert på automatiseringserfaringer i andre bransjer, vil automatisering både øke produksjonskapasiteten og sikre stabil drift av fabrikken.
5. Mer automatisering vil fjerne flere belastende arbeidsoppgaver og bedre HMS i fabrikken.
6. Dersom mer automatisering kan slanke båtdesignet i form av redusert mannskapskapasitet, vil en sannsynligvis kunne minske drivstofforbruket, noe som vil ha en positiv miljøeffekt.
På kort sikt
1. Prosjektet vil belyse hvordan ulike nivåer av automatisering vil se ut. Man ser for seg at en også gjennom dette arbeidet vil finne kilder til optimalisering av fabrikken.
På lengre sikt
2. Automatisering vil, gitt at systemene fungerer som de skal, gi betydelige besparelser i lønnskostnader for rederiene, samt muligheten til å redusere arealet som trengs for personell om bord i fartøyene. NTNU vil se på hvilke konkrete beløp det vil være mulig å spare med hensyn til lønnskostnader og arealkostnader. Dette kan også gi reduserte byggekostnader og drivstoffkostnader. Det kan også føre til at en kan bruke det sparte arealet til å oppskalere fabrikkarealet for å få lavere kostnad per kg fanget fisk.
3. Mer automatisering vil redusere menneskelig kontakt, som er den største risikoen for smitte av patogener og bakterier som reduserer holdbarhet.
4. Basert på automatiseringserfaringer i andre bransjer, vil automatisering både øke produksjonskapasiteten og sikre stabil drift av fabrikken.
5. Mer automatisering vil fjerne flere belastende arbeidsoppgaver og bedre HMS i fabrikken.
6. Dersom mer automatisering kan slanke båtdesignet i form av redusert mannskapskapasitet, vil en sannsynligvis kunne minske drivstofforbruket, noe som vil ha en positiv miljøeffekt.
Hovedfunn
• Det er mulig å kombinere all teknologien, som er utviklet i prosjektet, i en fabrikktråler.
• Simulering er et svært nyttig hjelpemiddel, og dette kan føre til enorme besparelser i tid og kostnad under utvikling av fabrikklayouter.
• Singulering av fisk er en forutsetning for å kunne automatisere flere prosesser.
• Automatisering av tråler med filetproduksjon vil ha store besparelser på mannskap og ta bort monotont arbeid.
• Simulering er et svært nyttig hjelpemiddel, og dette kan føre til enorme besparelser i tid og kostnad under utvikling av fabrikklayouter.
• Singulering av fisk er en forutsetning for å kunne automatisere flere prosesser.
• Automatisering av tråler med filetproduksjon vil ha store besparelser på mannskap og ta bort monotont arbeid.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt med nyttig oversikt over hva som skal til for å utvikle et godt planleggingsverktøy for optimalisering og automatisering av produksjonsfabrikk for trål/ fiskeindustribedrifter.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• presentasjon på FHF-samlinger
• presentasjon på Optimar AS sine nettsider
• presentasjon på Manulab sine nettsider
• presentasjon på messer/konferanser hvor Optimar/NTNU er til stede
• NTNU vil bruke prosjektet aktivt i undervisningen
• rapport fra forsøkene vil bli offentlig tilgjengelig. Denne danner grunnlag for vitenskapelig artikkel
• mulighet for besøk hos Optimar og NTNU
• presentasjon på FHF-samlinger
• presentasjon på Optimar AS sine nettsider
• presentasjon på Manulab sine nettsider
• presentasjon på messer/konferanser hvor Optimar/NTNU er til stede
• NTNU vil bruke prosjektet aktivt i undervisningen
• rapport fra forsøkene vil bli offentlig tilgjengelig. Denne danner grunnlag for vitenskapelig artikkel
• mulighet for besøk hos Optimar og NTNU
Industri, pelagisk
Utviklet teknologi for automatisert etter-sortering av G6-makrell (over 600 g)
Prosjekt: 901547
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Kristian Indreflø
Ansvarlig organisasjon: MMC First Process AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle teknologi for effektiv og automatisert etter-sortering av G6-makrell (over 600 g), for å kunne sikre at all G6 havner i riktig vektklasse. Teknologien skal slik forbedre lønnsomheten i produksjonen av makrell ved at all makrell av høyeste prisklasse kan selges som rett kategori.
Delmål
Å utvikle teknologi som:
• kan sortere minst 40 fisk per minutt per spor (tilsvarer ca. 200 kg fisk/minutt for maskin med 8 spor, 6–12 tonn/time per maskin)
• er fleksibel i bruk ved at det skal kunne varieres om det er G6, 400–600 g-makrell eller andre forsorterte grupper som mates inn.
• også kan benyttes til sild
• kan integreres inn i ulike pelagiske konsumfabrikker
• skal bygges, testes, måles/analyseres, dokumenteres og demonstreres som en industriell pilot i fiskeindustrianlegg
Å utvikle teknologi for effektiv og automatisert etter-sortering av G6-makrell (over 600 g), for å kunne sikre at all G6 havner i riktig vektklasse. Teknologien skal slik forbedre lønnsomheten i produksjonen av makrell ved at all makrell av høyeste prisklasse kan selges som rett kategori.
Delmål
Å utvikle teknologi som:
• kan sortere minst 40 fisk per minutt per spor (tilsvarer ca. 200 kg fisk/minutt for maskin med 8 spor, 6–12 tonn/time per maskin)
• er fleksibel i bruk ved at det skal kunne varieres om det er G6, 400–600 g-makrell eller andre forsorterte grupper som mates inn.
• også kan benyttes til sild
• kan integreres inn i ulike pelagiske konsumfabrikker
• skal bygges, testes, måles/analyseres, dokumenteres og demonstreres som en industriell pilot i fiskeindustrianlegg
Forventet nytteverdi
Økt verdiskapning
Prosjektet skal gi grunnlag til økt verdiskapning ved at fisk som av dagens “increasing gap”-sorteringsmaskin kategoriserer som under 600 g, men som likevel er over eller lik 600 g, pakkes og selges som 600 g+ (G6). Den antatt mest effektive produksjons- og sorteringsvalg som vil velges er å legge inn en gruppe på forsorteringsmaskinen hvor siktemål er uttak av f.eks. ca 570 g+ og kjøre disse over sorteringsmaskin (pilot 1) for sortering av fisk over og under 600 g. Et annet alternativ er selvsagt å lage en egen mellomklasse (f.eks. ca. 570–620 g) for å kjøre over ettersortering. Fleksibilitet blir viktig her.
Mer nøyaktig sortering vil gi bedre verktøy for styring av prosessen, grunnlag for bedre markedsposisjon og mindre risiko for reklamasjoner.
Maskinen/ teknologien skal også kunne benyttes til ettersortering av sild.
Prosjektet skal gi grunnlag til økt verdiskapning ved at fisk som av dagens “increasing gap”-sorteringsmaskin kategoriserer som under 600 g, men som likevel er over eller lik 600 g, pakkes og selges som 600 g+ (G6). Den antatt mest effektive produksjons- og sorteringsvalg som vil velges er å legge inn en gruppe på forsorteringsmaskinen hvor siktemål er uttak av f.eks. ca 570 g+ og kjøre disse over sorteringsmaskin (pilot 1) for sortering av fisk over og under 600 g. Et annet alternativ er selvsagt å lage en egen mellomklasse (f.eks. ca. 570–620 g) for å kjøre over ettersortering. Fleksibilitet blir viktig her.
Mer nøyaktig sortering vil gi bedre verktøy for styring av prosessen, grunnlag for bedre markedsposisjon og mindre risiko for reklamasjoner.
Maskinen/ teknologien skal også kunne benyttes til ettersortering av sild.
Helse, mikljø og sikkerhet (HMS)
Automatisert teknologi for ettersortering vil åpne nye muligheter, men også kunne erstatte mye manuell innsats for å bedre sorteringsgraden. Teknologien vil slik sett være positivt for HMS i fabrikk.
Hovedfunn
• Det er utviklet og bygget en pilot sorteringsmaskin for ettersortering av G6-makrell med industriell finish og robusthet.
• Maskinen er sammensatt av komponenter med god funksjonalitet på alle bevegelige deler og med akseptabel veienøyaktighet.
• Løsningen for innmating er ikke tilstrekkelig god. Sikker singulering av fisk til veiesonen oppnås ikke konsekvent, og det kan komme to og to fisk over veiesone samtidig eller med for korte mellomrom. Dette fører til at en viss andel fisk blir feilsortert, og denne andelen har ved testing av pilot vært for høy.
• En bedre løsning for innmating av fisk til maskinen må også gi bedre og jevnere spredning av fisk til alle spor i bredden for at målsetting for kapasitet skal oppnås.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra dette prosjektet har vist at ettersortering av G6-makell lar seg gjøre maskinelt til akseptabel veienøyaktighet. Det har imidlertid vært utfordringer med å få singulert fisken inn til sorteringsmaskingen. Utvikling av slik singuleringsteknologi er derfor nødvendig for å komme videre. Situasjonen i makrelltilgang, størrelsessortering i fangstene og nedgang i kvoter har imidlertid redusert interessen for å gå videre med tematikken.
Formidlingsplan
Resultatene av prosjektet får omfattende spredning gjennom konferanser, publikasjoner, åpne datakilder eller programvare med gratis eller åpen kildekode. Det vil i hovedsak skje gjennom:
• utarbeidelse av sluttrapport for prosjektet, med beskrivelse av aktivitet og resultater, og som publiseres på FHF sine nettsider.
• utarbeidelse av faktaark (og/eller mediaoppslag), populærvitenskapelig artikkel og tentativ video/ animasjon/ 3D-fremstilling, som vil bli publisert
• arrangering av en bransjefaglig demonstrasjon til inviterte, i samråd med styringsgruppe og FHF
• utarbeidelse av sluttrapport for prosjektet, med beskrivelse av aktivitet og resultater, og som publiseres på FHF sine nettsider.
• utarbeidelse av faktaark (og/eller mediaoppslag), populærvitenskapelig artikkel og tentativ video/ animasjon/ 3D-fremstilling, som vil bli publisert
• arrangering av en bransjefaglig demonstrasjon til inviterte, i samråd med styringsgruppe og FHF
Utviklet fermentert fiskesaus basert på pelagisk råstoff
Prosjekt: 901636
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Mari Øvrum Gaarder
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge egnethet av ulikt pelagisk råstoff til produksjon av fermentert fiskesaus.
Å kartlegge egnethet av ulikt pelagisk råstoff til produksjon av fermentert fiskesaus.
Delmål
• Å avdekke hvilke faktorer som påvirker kvaliteten på ferdig fermentert fiskesaus.
• Å vurdere kvaliteten på fiskesaus produsert av ulikt pelagisk råstoff målt etter parameter som f.eks. sensorikk, farge, proteinandel og lagringsstabilitet.
• Å utvikle metode for å redusere produksjonstid med ca. 6–12 måneder.
• Å sammenligne kvaliteten av sluttresultatet fra ulikt råstoff med kommersielle produkter i markedet.
• Å fremskaffe, eller utarbeide kravspesifikasjoner, for fermentert fiskesaus fra pelagisk råstoff.
• Å beskrive optimal produksjonsmetode for fiskesaus basert på ulikt råstoff.
Forventet nytteverdi
Et vellykket prosjekt vil utvide mulighetsrommet for utnyttelse av restråstoff fra pelagisk fisk, og kan dessuten åpne for utnyttelse av en eller flere fiskearter som per i dag ikke anvendes til humant konsum. Dette er i tråd med regjeringens bioøkonomistrategi, som har “Mer bærekraftig og effektiv ressursutnyttelse” som ett av tre overordnede mål. Kunnskapen som frambringes i prosjektet vil ha potensial til å skape merverdi for norsk pelagisk næring ved å bidra til økt verdi på restråstoff og norske konsumbedrifter som ønsker å produsere fiskesaus. Det ligger også store nytteverdi i forskning som bidrar til en generell økt forståelse for hvilke komponenter som bidrar til de ulike smakskomponentene i fiskesaus, og som kan indikere hvilken type prosessering som resulterer i et ønsket produkt. Næringsnytten vil synliggjøres og kvantifiseres i arbeidspakke 5.
Hovedfunn
• Etter 10 måneders fermentering ble det oppnådd et proteinutbytte (N × 6,25) på > 45 %, hvorav
> 51 % at nitrogenet stammet fra aminosyrer for både sild- og kolmule-fiskesaus. Den kjemiske
sammensetningen til fiskesausene oppfylte kravene satt av Codex Alimentarus.
• De flyktige komponentene var dominert av aminer, sulfider, alkoholer, ketoner, pyraziner og aromater som økte i mengde med modningstid.
• De flyktige aromakomponentene kunne forklare opp til 95 % av de sensoriske lukt- og smaksegenskapene TMA, fermentert, fisk, fjøs og harsk.
• Det er forskjell i sensorisk profil for fiskesauser basert på kolmule og NVG-sild,
• Fermenteringstid for NVG-sild er av betydning, og det oppnås en fiskesaus som er innenfor spesifikasjoner på fiskesaus etter 10 måneder. De positive sensoriske egenskapene økte underveis i fermenteringsprosessen.
• For kolmule var det for stor variasjon i produksjonen til at det kan konkluderes.
• Det ble ikke funnet effekt av sukker i modningsfasen for utviklingen av den sensoriske profilen for hverken kolmule eller NVG-sild.
• Det er et relativt stort bunnfall i tankene etter fiskesausfermentering som det må finnes et bruksområde for.
• De flyktige komponentene var dominert av aminer, sulfider, alkoholer, ketoner, pyraziner og aromater som økte i mengde med modningstid.
• De flyktige aromakomponentene kunne forklare opp til 95 % av de sensoriske lukt- og smaksegenskapene TMA, fermentert, fisk, fjøs og harsk.
• Det er forskjell i sensorisk profil for fiskesauser basert på kolmule og NVG-sild,
• Fermenteringstid for NVG-sild er av betydning, og det oppnås en fiskesaus som er innenfor spesifikasjoner på fiskesaus etter 10 måneder. De positive sensoriske egenskapene økte underveis i fermenteringsprosessen.
• For kolmule var det for stor variasjon i produksjonen til at det kan konkluderes.
• Det ble ikke funnet effekt av sukker i modningsfasen for utviklingen av den sensoriske profilen for hverken kolmule eller NVG-sild.
• Det er et relativt stort bunnfall i tankene etter fiskesausfermentering som det må finnes et bruksområde for.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet regnes som vellykket. I samarbeid med selskapet Noumami er det utviklet en fiskesaus som har blitt kommersialisert av ett selskap. Det er imidlertid fortsatt behov for å bruke ressurser på videre prosessering for å kunne utvikle fiskesaus som kan konkurrere på pris og kvalitet med kjente merkenavn i markedet. Prosjektet regnes for å ha gitt kommersiell næringsnytte.
Formidlingsplan
Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil man rette kommunikasjon mot næringsaktører og forskningsmiljø. Resultater fra prosjektet vil bli gjort kjent i Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted, nyhetsbrev og sosiale medier) og distribuert til bransjemedier.
Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. For å spesifikt nå industriaktører, vil prosjektet presentere resultatene i fagblad og på relevante messer og industrimøter, evt. som eget webinar.
Det er vanskelig å forutsi på forhånd hvilke konferanser som det vil være aktuelt å bidra med resultater fra prosjektet, da mange av dem bare gjennomføres en gang. Eksempler på gjentagende relevante konferanser er Bioprosp (ujevne år), WEFTA-konferansen (arrangert av West European Fish Technologists Association) og Marint protein nettverk sin fagdag.
Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. For å spesifikt nå industriaktører, vil prosjektet presentere resultatene i fagblad og på relevante messer og industrimøter, evt. som eget webinar.
Det er vanskelig å forutsi på forhånd hvilke konferanser som det vil være aktuelt å bidra med resultater fra prosjektet, da mange av dem bare gjennomføres en gang. Eksempler på gjentagende relevante konferanser er Bioprosp (ujevne år), WEFTA-konferansen (arrangert av West European Fish Technologists Association) og Marint protein nettverk sin fagdag.
Utvikling og evaluering av best egnet tørketeknologi for fremstilling av lagringsstabilt proteinpulver
Prosjekt: 901721
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Ola Flesland
Ansvarlig organisasjon: Pelagia AS
Resultatmål
Hovedmål
Å finne best egnet tørketeknologi for fremstilling av lagringsstabile proteinpulver.
Å finne best egnet tørketeknologi for fremstilling av lagringsstabile proteinpulver.
Delmål
1. Å velge ut de beste tørketeknologiene, via litteratur- og pilotstudier.
2. Å finne optimale prosessbetingelser for ønskede produktegenskaper, med reduserte produksjonskostnader og minimalt CO2-fotavtrykk.
3. Å optimalisere bruk av antioksidanter i prosessering og lagring.
4. Å implementere avanserte analyser av oksidasjonsparametere.
5. Å utvikle design- og dimensjoneringskriterier, som grunnlag for investeringer.
Forventet nytteverdi
Forventet nytteverdi er knyttet til mulighetene for å skape merverdier av marine råvarer, og restråstoff spesielt.
Tørketeknologiene som skal studeres og implementeres, vil kunne åpne for ny produktutvikling og mer miljøvennlig og kostnadseffektiv produksjon.
Prosjektet inngår i FHFs “Prosjekt i bedrift”-ordning, som sikrer direkte samspill mellom en krevende kunde og en teknologileverandør. Resultatene fra prosjektet forventes å danne grunnlag for implementering i industriell skala.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om resultater i prosjektet (publisert 7.01.2024).
• Tørking med overhetet damp (Swiss Combi) har potensiale som energieffektiv LT-tørke. Det er dokumentert driftssikkerhet, og minimalt tap av proteinkvalitet sammenlignet med varmluftstørke. Dersom en legger gjennomsnittstall for protein-fordøyelighet til grunn, er det kun påvist reduksjon for testene med tobismel. Resultatene må verifiseres i industriell skala, da leverandør oppgir renere damp og dermed høyere produkttemperaturer for industrielle tørker, enn det en oppnådde med pilot-tørken som ble testet i prosjektet.
• Tørking med overhetet damp (Swiss Combi) har potensiale som energieffektiv LT-tørke. Det er dokumentert driftssikkerhet, og minimalt tap av proteinkvalitet sammenlignet med varmluftstørke. Dersom en legger gjennomsnittstall for protein-fordøyelighet til grunn, er det kun påvist reduksjon for testene med tobismel. Resultatene må verifiseres i industriell skala, da leverandør oppgir renere damp og dermed høyere produkttemperaturer for industrielle tørker, enn det en oppnådde med pilot-tørken som ble testet i prosjektet.
• Tørking med pulserende forbrenning er en ny, tørkemetode for rene væsker og blandinger av væsker og partikler (slurry). Tester er gjort med Ekoneks pilottørke, kalt pulsed spray drying (PSD). Tørken drives i dag med naturgass eller propan, men det pågår utviklingsarbeid med å erstatte fossil brensel med hydrogen. Tørken er aktuell for proteinhydrolysater, umoden silderogn, og blandinger av væsker og faste partikler. Tørken håndterer høyere viskositeter enn vanlige spraytørker, og en kan dermed redusere energibehovet ved å dampe inn til høyre tørrstoffinnhold, før tørken.
• Tørking med flash‐mølletørke av typen AKT-kix. Tørken er kostnadseffektiv sammenlignet med andre sammenlignbare tørker, med direkte kontakt mellom forbrenningsgass og produkt. På grunn av praktiske problemer med automatisk styring av pilottørken, har en ikke fått kjørt så mange tester som opprinnelig planlagt. Tørken anses som interessant for marine råstoffer, hovedsakelig fordi den er kostnadseffektiv, har kort tørketid, og muligheter for overgang til fornybare energikilder.
• Headspace‐analyser av oksidasjon: Tørkeforsøkene har vist at måling av flyktige oksidasjonsprodukter i de undersøkte proteinproduktene er i samsvar med de klassiske lipid oksidasjonsparameterne peroksid- og anisidintall, og vil kunne være egnet til å predikere oksidasjonsgraden i proteinprodukter fra pelagisk restråstoff. Blant annet vil det sekundære lipid-oksidasjonsproduktet 1-penten-3-ol fra ω-3 fettsyrer være egnet som en god markør på lipid oksidasjon i fettholdig marint restråstoff.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Mel- og oljeindustrien er svært energikrevende og sektoren har fokus på energi sparing og utvikling av teknologi som kan produsere høykvalitets fiskemel med lavere energiforbruk. Prosjektet har i den sammenheng stor næringsnytte fordi det danner grunnlag og kunnskap som basis for videre utvikling i større skala.
Formidlingsplan
Det vil utarbeides en populærvitenskapelig publikasjon eller et nyhetsbrev sammen med Nofima og de andre prosjektpartnerne. En vil også vurdere å lage en videopresentasjon av de forskjellige tørkeprinsippene, prosjektaktiviteter og resultater fra prosjektet.
Dokumentasjon av helseeffekter hos hunder ved inntak av sildemel produsert fra restråstoff
Prosjekt: 901767
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Oddrun Gudbrandsen
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)
Resultatmål
Hovedmål
Å gjennomføre fôringsforsøk på hund for å dokumentere effekter ved inntak av sildemel produsert fra restråstoff på metabolske forstyrrelser, med fokus på kolesterolnivå, glukoseregulering, blodtrykk og nyrefunksjon.
Delmål
• Å foreta en litteraturstudie.
• Å kartlegge FoU-resultater på helseeffekter av marine proteiner og fettsyrer i hund.
• Å gjennomføre fôringsforsøk med sildemel i hund.
• Å gjennomføre fôringsforsøk i hund med fokus på effektene av sildemel på lipidmetabolisme, glukoseregulering, nyrefunksjon, blodtrykk og vektutvikling.
Å gjennomføre fôringsforsøk på hund for å dokumentere effekter ved inntak av sildemel produsert fra restråstoff på metabolske forstyrrelser, med fokus på kolesterolnivå, glukoseregulering, blodtrykk og nyrefunksjon.
Delmål
• Å foreta en litteraturstudie.
• Å kartlegge FoU-resultater på helseeffekter av marine proteiner og fettsyrer i hund.
• Å gjennomføre fôringsforsøk med sildemel i hund.
• Å gjennomføre fôringsforsøk i hund med fokus på effektene av sildemel på lipidmetabolisme, glukoseregulering, nyrefunksjon, blodtrykk og vektutvikling.
Prosjektutvidelse primo 2023
Å foreta fordøyelighetsforsøk med mink.
Forventet nytteverdi
Ved salg av marint protein til kjæledyrfôr har det vært fokusert på art og kvalitet på produktet som en god proteinråvare. Det har derimot vært få publiserte vitenskapelige studier hvor en undersøker helseeffekter av marint protein i fôr til hund, og det finnes ingen studier av hvorvidt silderestråstoff kan være en helsegunstig del av kjæledyrfôr. Dokumentasjon av helseeffekter vil øke kompetanse om eksisterende produkter, og dette kan føre til høyere grad av innovasjon og betydelig økt økonomisk inntjening for industrien.
Hovedfunn
• Litteraturstudien viste at serumkonsentrasjonen av total kolesterol var lavere i hunder som fikk marine oljer sammenlignet med sin kontrollgruppe.
• Fôringsforsøket i hund viste lavere homocysteinkonsentrasjonen etter inntak av sildemel, og indikerer en beskyttende effekt mot hjertekarsykdom.
• Selv om nivåene av EPA, DHA og ketolinsyre var relativt lave i sildemelfôret, så var det tilstrekkelig til å øke nivåene av disse fettsyrene i blodcellemembranene i hundene.
• Fordøyelighetsforsøket i mink viste at fordøyeligheten av proteiner i sildemelet var betydelig høyere sammenlignet med fjørfemelet.
• Fôringsforsøket i hund viste lavere homocysteinkonsentrasjonen etter inntak av sildemel, og indikerer en beskyttende effekt mot hjertekarsykdom.
• Selv om nivåene av EPA, DHA og ketolinsyre var relativt lave i sildemelfôret, så var det tilstrekkelig til å øke nivåene av disse fettsyrene i blodcellemembranene i hundene.
• Fordøyelighetsforsøket i mink viste at fordøyeligheten av proteiner i sildemelet var betydelig høyere sammenlignet med fjørfemelet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at konsum av sildemel førte til lavere nivå av homocystein, som indikerer en beskyttende effekt mot hjertekarsykdom hos hunder. Det ble ikke gjort funn av effekt av sildemelfor på blodlipider og bodtrykk. Resultatene viser også at fjørfefôr kan erstattes av sildemel. Dette kan være interessant å vite for pelagisk næring.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet formidles som vitenskapelige artikler og på vitenskapelige konferanser, gjennom FHF sine kanaler og på relevante seminarer, webinarer, møter, formidlingssamlinger og bransjemøter.
Teknologi for automatisk fjerning av tykkfiskbein i makrellfilet er videreutviklet
Prosjekt: 901848
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Inger-Marie Sperre
Ansvarlig organisasjon: Vikomar AS
Resultatmål
Hovedmål
Å videreutvikle eksisterende teknologi til å automatisk fjerne tykkfiskbein i makrellfilet, uten å skade skinnsiden, og med et så høyt utbytte som mulig.
Delmål
Delmål
1. Å finne kamerateknologi som klarer å lokalisere bein i makrellfilet.
2. Å konstruere en prototype med ønsket kapasitet.
3. Å få tilbakemelding og godkjenning fra kunder om at produktets egenskaper (kvalitet, utseende, etc.) tilfredstiller behovet i markedet.
4. Å implementere prototype på Vikomar for fullskala testproduksjon.
Forventet nytteverdi
For den pelagiske foredlingsindustrien i Norge er det essensielt å være i stand til å produsere beinfri makrellfilet i årene som kommer, ettersom markedet for dette produktet stadig øker. Det vil øke verdien på produktet, makrellen, og øke det potensielle markedet for de som lager makrellfilet. Det vil videre også bidra til helårsarbeidsplasser innenfor pelagisk konsumindustri.
Produktkvaliteten vil også i stor grad øke. Å mate beinfjerningsmaskinen etter dagens utforming krever en høy grad av presisjon for å treffe beinraden på hver eneste makrellfilet. Det er en jobb som er krevende og slitsom å utføre over tid. Automatisering vil bidra til en mer stabil innmating, som påvirker kvaliteten positivt.
For maskinprodusenten vil dette prosjektet resultere i en ny og forbedret maskin som kan selges til foredlere over hele Europa.
En høyere grad av prosessering vil også ha en positiv innvirkning på miljøet. En høyere grad av foredling vil redusere utslipp ved at bare 50–60 prosent av vekten må transporteres. Prosessering i Norge bidrar også til at 100 prosent av makrellen blir brukt i og med at alt avskjæret går til mel og oljeproduksjon.
Produktkvaliteten vil også i stor grad øke. Å mate beinfjerningsmaskinen etter dagens utforming krever en høy grad av presisjon for å treffe beinraden på hver eneste makrellfilet. Det er en jobb som er krevende og slitsom å utføre over tid. Automatisering vil bidra til en mer stabil innmating, som påvirker kvaliteten positivt.
For maskinprodusenten vil dette prosjektet resultere i en ny og forbedret maskin som kan selges til foredlere over hele Europa.
En høyere grad av prosessering vil også ha en positiv innvirkning på miljøet. En høyere grad av foredling vil redusere utslipp ved at bare 50–60 prosent av vekten må transporteres. Prosessering i Norge bidrar også til at 100 prosent av makrellen blir brukt i og med at alt avskjæret går til mel og oljeproduksjon.
Hovedfunn
• Fordeling av fileter ut fra filetmaskin inn til beinfjerning krever videre justering og
optimalisering for bedre nøyaktighet og hastighet. Prosjektet så langt viser for øvrig at
dette lar seg løse.
• Kamerasystemet er i stand til å detektere bein med et vanlig RGB-kamera. Dette er bra for kostnaden av selve kameraene. Det kreves imidlertid videre justering og optimalisering for økt nøyaktighet og hastighet her ogs .
• Knivene er i stand til å skjære ut beinene samtidig som skinnet beholdes intakt. Det kreves videre justering og optimalisering for å få opp hastigheten, oppnå maksimalt utbytte og unngå at det står igjen rester av bein.
• Kamerasystemet er i stand til å detektere bein med et vanlig RGB-kamera. Dette er bra for kostnaden av selve kameraene. Det kreves imidlertid videre justering og optimalisering for økt nøyaktighet og hastighet her ogs .
• Knivene er i stand til å skjære ut beinene samtidig som skinnet beholdes intakt. Det kreves videre justering og optimalisering for å få opp hastigheten, oppnå maksimalt utbytte og unngå at det står igjen rester av bein.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Industriell fjerning av tykkfiskbein i makrellfilet har i dette prosjektet vært en milepel for pelagisk industri. Aldri før i historien har det vært utviklet slik teknologi som også er blitt implementert i næringen. Ved hjelp av denne løsningen har det for første gang blitt skipet større volum av beinfri makrellfilet fra Norge.
Formidlingsplan
Eddie Carr & Co Ltd. vil presentere løsningen gjennom sitt salgsarbeid, på messer, på egen nettside og ved ulike kundebesøk hos norsk pelagisk næring.
De pelagiske bedriftene i Norge som er med i FHFs Faggruppe for pelagisk industri, vil bli invitert til å se løsningen på Vikomar når prosjektet er ferdig.
De pelagiske bedriftene i Norge som er med i FHFs Faggruppe for pelagisk industri, vil bli invitert til å se løsningen på Vikomar når prosjektet er ferdig.
Teknologi for rensing av prosessvann fra pelagisk industri er testet og evaluert opp mot kravene fra EUs utslippsdirektiv
Prosjekt: 901761
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Robert Wolff
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å teste og måle effekt av egnet tilgjengelig teknologi for rensing av prosessvann fra pelagisk industri.
Delmål
• Å karakterisere avløpsvannet før rensing.
• Å kartlegge aktuelle og relevante teknologiløsninger for rensing av prosessvann.
• Å velge hvilke teknologier som skal testes.
• Å teste og evaluere valgt teknologi i tråd med kommende krav fra EU (BAT/BREF).
• Å karakterisere avløpsvannet etter rensing i tråd med BAT/BREF.
• Å dokumentere testresultatene og vurdere egnethet opp mot kapasitet, renseeffekt, løpende vedlikehold og kostnader.
Å teste og måle effekt av egnet tilgjengelig teknologi for rensing av prosessvann fra pelagisk industri.
Delmål
• Å karakterisere avløpsvannet før rensing.
• Å kartlegge aktuelle og relevante teknologiløsninger for rensing av prosessvann.
• Å velge hvilke teknologier som skal testes.
• Å teste og evaluere valgt teknologi i tråd med kommende krav fra EU (BAT/BREF).
• Å karakterisere avløpsvannet etter rensing i tråd med BAT/BREF.
• Å dokumentere testresultatene og vurdere egnethet opp mot kapasitet, renseeffekt, løpende vedlikehold og kostnader.
Forventet nytteverdi
En systematisk kartlegging av prosess- og avløpsvann som oppstår under bearbeiding av pelagisk råstoff vil kunne gi en direkte nytteverdi for næringen.
Kombinert med en kartlegging av relevant renseteknologi vil kunnskap og erfaring som frembringes i prosjektet kunne danne grunnlag for implementering av beste tilgjengelige teknologi og dermed imøtekomme kravene i EUs industriutslippsdirektiv som trer i kraft i desember 2023. Prosjektet vil dermed kunne bidra med beslutningsstøtte for valg av riktig tilnærming. Implementering av BAT kan bidra til å redusere energi- og vannforbruk, og bruk av kjemikalier knyttet til rensing av avløpsvann.
Dersom organisk materiale i tillegg tas ut tidlig i produksjonen vil dette kunne redusere behovet for sluttrensing og minske miljøbelastning knyttet til rensing av avløpsvann. Resultatet fra prosjektet vil kunne komme hele sjømatnæringen til gode. Det har også potensiell overføringsverdi til flere bransjer, og kan bidra til at teknologileverandører kan utnytte resultatene til å styrke sine forretningsområder.
Formidling fra prosjektet til sjømatnæringen vil være en viktig del av prosjektets kontinuerlige arbeid.
Kombinert med en kartlegging av relevant renseteknologi vil kunnskap og erfaring som frembringes i prosjektet kunne danne grunnlag for implementering av beste tilgjengelige teknologi og dermed imøtekomme kravene i EUs industriutslippsdirektiv som trer i kraft i desember 2023. Prosjektet vil dermed kunne bidra med beslutningsstøtte for valg av riktig tilnærming. Implementering av BAT kan bidra til å redusere energi- og vannforbruk, og bruk av kjemikalier knyttet til rensing av avløpsvann.
Dersom organisk materiale i tillegg tas ut tidlig i produksjonen vil dette kunne redusere behovet for sluttrensing og minske miljøbelastning knyttet til rensing av avløpsvann. Resultatet fra prosjektet vil kunne komme hele sjømatnæringen til gode. Det har også potensiell overføringsverdi til flere bransjer, og kan bidra til at teknologileverandører kan utnytte resultatene til å styrke sine forretningsområder.
Formidling fra prosjektet til sjømatnæringen vil være en viktig del av prosjektets kontinuerlige arbeid.
Hovedfunn
• Sesongvariasjon og produksjonsform påvirker sammensetningen av prosessvannet betydelig. Filetproduksjon gir størst organisk belastning, mens rognproduksjon gir lavere konsentrasjoner grunnet høyt vannforbruk.
• Analyse viser at prosessvannet er betydelig forurenset, og trolig vil det kreves opptil 99,9 % reduksjon av utslippsparametere for å overholde gjeldende utslippsgrenser i BAT-AEL.
• Primærrensing ved mekanisk separasjon gir betydelig reduksjon opp mot 90 % for TSS (målt med turbiditet).
• Kjemisk felling gir økt effekt og bidrar til økt reduksjon av organisk materiale. Metoden gir derimot opphav til store mengder slam som må avhendes. Kjemikalietilsetning kan begrense videre anvendelse av slam, i tillegg til store merkostnader knyttet til logistikk, investeringer, vedlikehold, drift og avhending.
• Nanofiltrering forbedrer vannkvaliteten ytterligere, men klarer ikke alene å møte utslippskravene. Optimal drift er avgjørende for å unngå høye livsløpskostnader.
• Økonomiske vurderinger viser svært høye investeringskostnader for anlegg knyttet til primærrensing, med estimater opp mot 40 millioner kr for fullskala anlegg. Driftskostnader er anslått til 3–10 kr/m3.
• Sekundærrensing gjennom biologisk fjerning av organisk materiale, er driftsmessig komplisert og vil medføre enda større kostnader.
• Det stilles spørsmål om miljømessige konsekvenser ved innføring av fullrensing for å imøtekomme BAT-AEL faktisk medfører økte karbonfotavtrykk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har hatt stor næringsnytte og blitt benyttet som grunnlag for næringens dispensasjonssøknad for implementeirng av tiltak for å møte de nye kravene fra Miljødirektoratet om utslipp av prosessvann fra sjømatnæringen.
Formidlingsplan
Formidling og kommunikasjon omfatter både resultatspredning og ledelse av prosjektet. Det vil bli holdt referansegruppemøter og jevnlige prosjektmøter med forskergruppen. Kunnskap og resultater fra prosjektet vil formidles både internt i prosjektet og i eksterne interessemiljøer. I tillegg til FHF sin digitale plattform vil SINTEF benytte egen nettside for jevnlig resultatformidling. Det vil også utarbeides populærvitenskapelig kommunikasjon fra prosjektet som kan utgis i et relevant fagblad eller bransjemagasin (Fiskeribladet, Norsk Sjømat, Gemini, etc.).
Prosjektet vil, der det er mulig, presentere forskningen på relevante arrangementer i regi av FHF, eller andre møtearenaer for pelagisk industri. Resultater og prosjektarbeid vil bli dokumentert gjennom film og bilder som deles på digitale plattformer, f.eks. i SINTEF sine sosiale kanaler og i SINTEF sin egen podkast “Smart forklart”. Resultatene fra prosjektet vil formidles målrettet mot næringen for at de kan ta i bruk funnene fra prosjektet. Generiske resultater vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter (workshops).
Prosjektet vil, der det er mulig, presentere forskningen på relevante arrangementer i regi av FHF, eller andre møtearenaer for pelagisk industri. Resultater og prosjektarbeid vil bli dokumentert gjennom film og bilder som deles på digitale plattformer, f.eks. i SINTEF sine sosiale kanaler og i SINTEF sin egen podkast “Smart forklart”. Resultatene fra prosjektet vil formidles målrettet mot næringen for at de kan ta i bruk funnene fra prosjektet. Generiske resultater vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter (workshops).
Teknologi for automatisk fjerning av tykkfiskbein i makrellfilet er videreutviklet med betydelig forbedring i kvalitet og utbytte
Prosjekt: 902017
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Inger-Marie Sperre
Ansvarlig organisasjon: Vikomar AS
Resultatmål
Hovedmål
Å videreutvikle eksisterende teknologi til å automatisk fjerne tykkfiskebein i makrellfilet, uten å skade skinnsiden, og med et så høyt utbytte som mulig, der opp mot 99 % av filetene skal skjæres fri for tykkfiskbein, og 99 % av disse igjen skal være helt beinfrie.
Å videreutvikle eksisterende teknologi til å automatisk fjerne tykkfiskebein i makrellfilet, uten å skade skinnsiden, og med et så høyt utbytte som mulig, der opp mot 99 % av filetene skal skjæres fri for tykkfiskbein, og 99 % av disse igjen skal være helt beinfrie.
Delmål
1. Å viderutvikle fordelingen av fileter til fire spor etter filetmaskinen.
1. Å viderutvikle fordelingen av fileter til fire spor etter filetmaskinen.
2. Å viderutvikle og tune kamerasystemet.
3. Å videreutvikle og fintune selve kuttet i filetene for maksimalt utbytte, samtidig som beina blir fjernet.
Forventet nytteverdi
For foredlerne i Norge er det
essensielt å være i stand til å produsere beinfri makrellfilet i årene
som kommer, ettersom markedet for dette produktet stadig øker. Det vil
øke verdien på produktet, makrellen, og øke det potensielle markedet for
dem som lager makrellfilet. Det vil videre også bidra til helårs
arbeidsplasser innenfor pelagisk konsumindustri.
Produktkvaliteten
vil også i stor grad øke. Å mate beinfjerningsmaskinen etter dagens
utforming krever en høy grad av presisjon for å treffe beinraden på hver
eneste makrellfilet. Det er en jobb som er krevende og slitsom å utføre
over tid. Automatisering vil bidra til en mer stabil innmating, som
påvirker kvaliteten positivt.
For maskinprodusenten vil dette prosjektet resultere i en ny og forbedret maskin som kan selges til foredlere over hele Europa.
En
høyere grad av prosessering vil også ha en positiv innvirkning på
miljøet. En høyere grad av foredling vil redusere utslipp ved at bare
50–60 % av vekten må transporteres. Prosessering i Norge bidrar også til
at 100 % av makrellen blir brukt i og med at alt avskjæret går til mel og
oljeproduksjon.
Hovedfunn
• Fordeling av fileter ut fra filetmaskin inn til beinfjerning fungerer akseptabelt. Det er
likevel fortsatt grunn til å påpeke at de kommer litt tett, slik at det er vanskelig å øke
antallet filet per minutt. Da blir det for mange som ikke blir kuttet.
• Kamerasystemet er i stand til å detektere bein, og man har nådd målsetningen for maskinen på kvalitet. Det er fortsatt rom for å jobbe med kvalitet.
• Knivene er i stand til å skjære ut beinene samtidig som skinnet beholdes intakt.
• Utbyttet er akseptabelt.
• Prosjektet er i likhet med de forrige prosjektene på beinfjerning av makrellfilet et stort skritt i riktig retning. Både næringen og utstyrsleverandører har høstet nyttig informasjon og erfaringer.
• Kamerasystemet er i stand til å detektere bein, og man har nådd målsetningen for maskinen på kvalitet. Det er fortsatt rom for å jobbe med kvalitet.
• Knivene er i stand til å skjære ut beinene samtidig som skinnet beholdes intakt.
• Utbyttet er akseptabelt.
• Prosjektet er i likhet med de forrige prosjektene på beinfjerning av makrellfilet et stort skritt i riktig retning. Både næringen og utstyrsleverandører har høstet nyttig informasjon og erfaringer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet har vært positive. Effektiviteten har gått opp og andel feilkutt eller fravær av kutt har gått betydelig ned. Teknologien kan i likhet med annen teknologi videreutvikles ytterligere. Prosjektet har vært til stor nytte for pelagisk konsumindustri.
Formidlingsplan
Eddie Carr & Co Ltd. vil presentere løsningen gjennom sitt salgsarbeid på messer, på sin nettside og ved kundebesøk.
De pelagiske bedriftene i Norge som er med i FHFs samarbeidsgruppe for pelagisk industri vil bli invitert til å se løsningen på Vikomar når prosjektet er ferdig.
Industri, skalldyr
Dokumentert effekt av fluktåpninger for å oppnå bedre seleksjon i snøkrabbefisket med teiner
Prosjekt: 901993
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Roger B. Larsen
Ansvarlig organisasjon: UiT Norges arktiske universitet
Resultatmål
1. Å avklare hva størrelse-avhengig fangsteffektivitet blir, med og uten de nye fluktplatene – og om det nye designet reduserer fangst av undermåls krabbe (<95 mm skallbredde) sammenlignet mot dagens teine-oppsett.
2. Å finne ut hvilken størrelseseleksjon som oppnås med teiner med og uten de nye fluktplatene.
Forventet nytteverdi
Forsøkene vil gi var svar på i hvilken grad man oppnår effektiv og bedre størrelseseleksjon av snøkrabber med fluktåpninger sammenlignet med nettmasker. De nye fluktåpningene skal produseres av tre ulike typer bionedbrytbare materialer med formål om å ha en kontrollert degraderingstid for å redusere langvarig marin forsøpling.
Hovedfunn
• Størrelses-seleksjon i fisket med koniske snøkrabbeteiner er basert på maskesortering. I forsøket reduserte både teiner med maskesortering (diamantmasker på 140 mm) og teiner med ekstra fluktåpninger (sirkulære åpninger med 95 mm diameter) fangsten av undermåls snøkrabbe (<95 mm CW).
• Resultatene viste at bruk av fluktåpninger kan redusere fangsten av undermåls snøkrabbe (<95 mm CW MLS) sammenlignet med teiner der seleksjon er basert på kun nettingmasker.
• Fluktåpninger kan bidra til forbedret, skarpere størrelses-seleksjon, gi mindre variasjon sammenlignet med kun maskesortering og redusere fangsten av undermåls snøkrabbe.
• Fluktåpninger kan bidra til forbedret, skarpere størrelses-seleksjon, gi mindre variasjon sammenlignet med kun maskesortering og redusere fangsten av undermåls snøkrabbe.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Veldig gode og godt dokumenterte resultater, som viser at fluktåpninger med 95 mm diameter kan redusere fangsten av undermåls snøkrabberkrabber.
Formidlingsplan
Det utarbeides en sluttrapport og resultatene publiseres på UiT sine nettsider (inklusive SFI Dsolve), og i fiskeripressen.
Rammebetingelser (villfisk)
Årlige rapporteringer av opprinnelse og anvendelse av restråstoff i norsk sjømatnæring
Prosjekt: 901844
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Magnus Stoud Myhre
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å frembringe årlige, robuste analyser på tilgang og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, samt frembringe oversikter over aktører innenfor norsk restråstoffindustri.
Delmål
1. Å frembringe informasjon om tilgang på råstoff, råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet.
2. Å frembringe informasjon om varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
3. Å frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge (i hovedsak geografisk spredning på aktører og sektorvis utvikling inkludert økonomiske figurer på makronivå).
4. Å utvikle og etablere tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil skape økt næringsnytte av prosjektet.
Delmål
1. Å frembringe informasjon om tilgang på råstoff, råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet.
2. Å frembringe informasjon om varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
3. Å frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge (i hovedsak geografisk spredning på aktører og sektorvis utvikling inkludert økonomiske figurer på makronivå).
4. Å utvikle og etablere tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil skape økt næringsnytte av prosjektet.
Forventet nytteverdi
Prosjektgruppen har det siste tiåret erfart økende interesse fra både fiskeri- og havbruksnæringen omkring utnyttelse av marint restråstoff. Analysen er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til rapportene på større konferanser og mindre seminarer. For FoU-institusjoner er dette blitt en svært viktig kilde til støtte og utarbeidelse av nye prosjekter, blant annet kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen. I foregående prosjektperiode var det i tillegg en sterk økning i interesse fra jordbruk- og skogsektoren, samt forskningsprosjekter med mål om samarbeid på tvers av blå og grønn sektor.
I tillegg til FoU og næringen selv, er det sterk interesse for utviklingen av restråstoffindustrien fra politisk hold. Dette speiles i ulike strategier og rapporter utarbeidet av departementene de siste årene med fokus på å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år.
Foruten internt i Norge, har både SINTEF Ocean og Kontali Analyse erfart økende interesse for temaet marint restråstoff fra EU-kommisjonen og nasjonale institutt i EUs medlemsland. Flere land søker nå å gjennomføre egne nasjonale analyser og da er metodikk, datagrunnlag og generell erfaring prosjektgruppen har opparbeidet seg via tidligere prosjektperioder oppfattet som unike i en veiledningsprosess.
I tillegg til FoU og næringen selv, er det sterk interesse for utviklingen av restråstoffindustrien fra politisk hold. Dette speiles i ulike strategier og rapporter utarbeidet av departementene de siste årene med fokus på å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år.
Foruten internt i Norge, har både SINTEF Ocean og Kontali Analyse erfart økende interesse for temaet marint restråstoff fra EU-kommisjonen og nasjonale institutt i EUs medlemsland. Flere land søker nå å gjennomføre egne nasjonale analyser og da er metodikk, datagrunnlag og generell erfaring prosjektgruppen har opparbeidet seg via tidligere prosjektperioder oppfattet som unike i en veiledningsprosess.
Hovedfunn
• Total utnyttelse av restråstoff har gradvis økt (87 %, 88 % og 89 %).
• Det har vært en økning i restråstoffutnyttelse for hvitfisk fra 67 % til 72 % fra 2022 til 2024.
• Synkende kvoter i hvitfisksektoren (torsk) hvor utnyttelsen har blitt bedre, men fortsatt er lavest, har vært betydelig for overordnede resultater
• Andelen av restråstoff anvendt til humant konsum har vært høyere enn tidligere år i denne perioden, stabilisert seg på ca. 15 %. Volummessig har det vært ca. 70 000 tonn produkter produsert.
• Bortfall av volum i de globale fiskemel og -oljemarkedet medførte at etterspørselen av pelagisk matfisk (sild/makrell) i større grad gikk til oppmaling enn til humant konsum i 2022 og 2023.
• Førstehåndsverdien av marint restråstoff ble estimert til ca. 4 milliarder kr, 4,5 milliarder kr og 4,8 milliarder for henholdsvis 2022, 2023 og 2024.
• Salg/eksportpris av marint restråstoff ble estimert til ca. 7,6 milliarder kr, 8,3 milliarder kr og 7,8 milliarder kr for henholdsvis 2022, 2023 og 2024.
• Det har vært en økning i restråstoffutnyttelse for hvitfisk fra 67 % til 72 % fra 2022 til 2024.
• Synkende kvoter i hvitfisksektoren (torsk) hvor utnyttelsen har blitt bedre, men fortsatt er lavest, har vært betydelig for overordnede resultater
• Andelen av restråstoff anvendt til humant konsum har vært høyere enn tidligere år i denne perioden, stabilisert seg på ca. 15 %. Volummessig har det vært ca. 70 000 tonn produkter produsert.
• Bortfall av volum i de globale fiskemel og -oljemarkedet medførte at etterspørselen av pelagisk matfisk (sild/makrell) i større grad gikk til oppmaling enn til humant konsum i 2022 og 2023.
• Førstehåndsverdien av marint restråstoff ble estimert til ca. 4 milliarder kr, 4,5 milliarder kr og 4,8 milliarder for henholdsvis 2022, 2023 og 2024.
• Salg/eksportpris av marint restråstoff ble estimert til ca. 7,6 milliarder kr, 8,3 milliarder kr og 7,8 milliarder kr for henholdsvis 2022, 2023 og 2024.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet viser at utnyttelsen av restråstoff gradvis har økt gjennom perioden. Resultatene er viktig for at næringen skal kunne følge med på hvordan bearbeidingen restråstoff utvikler seg.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt i prosjektet:
• faglig årsrapport
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører, samt andre interessenter
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• nyhetsbrev
• videreutvikling av presentasjonsverktøy for økt synliggjøring og interaktiv bruk av resultatene
En mer detaljert kommunikasjonsplan vil etableres kort tid etter prosjektoppstart.
• faglig årsrapport
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører, samt andre interessenter
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• nyhetsbrev
• videreutvikling av presentasjonsverktøy for økt synliggjøring og interaktiv bruk av resultatene
En mer detaljert kommunikasjonsplan vil etableres kort tid etter prosjektoppstart.
Felles satsingsområder
Sjømat og helse
Dokumentasjon av helseeffekter ved fiskeolje beriket med ketolinsyre fra pelagisk fisk
Prosjekt: 901592
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Bente Halvorsen
Ansvarlig organisasjon: Oslo universitetssykehus HF
Resultatmål
Resultatene er svært interessante og har allerede gitt konkret næringsnytte for pelagisk næring.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi svar på om ketolinsyre har helseeffekter i prekliniske studier (mus) og i en avgrenset human intervensjonsstudie.
Data fra denne studien vil generere ny kunnskap som igjen vil gi nye muligheter for næringsutvikling – samt utviklingen av mulig nye helsepreparater.
Ved å dokumentere de gunstige helseeffektene ved konsum av fiskeolje, produsert av biprodukter av ketolinsyreberiket fisk, som sild, lodde, makrell og liten sandål, vil prosjektet bidra til en stor verdiskapning for samfunnet ved å utnytte dette i dag ubrukte potensialet. Ikke minst vil dette føre til nye muligheter for næringsutvikling for bransjen.
Hovedfunn
• Tilskudd med ketolinsyre reduserer utvikling av aterosklerose i mus.
• Tilskudd med ketolinsyre øker nivåene av EPA og DHA i lever og plasma hos mus, samt reduksjon i inflammasjonsmarkørene TNF, IL-1β og IL-10 i plasma.
• Ketolinsyre-tilskudd økte nivåer av ketolinsyre og ETA i plasma og røde blodceller, og økte nivåer av EPA, DPA, ETA og ketolinsyre i plasma hos friske individer.
• Tilskudd med ketolinsyre øker nivåene av EPA og DHA i lever og plasma hos mus, samt reduksjon i inflammasjonsmarkørene TNF, IL-1β og IL-10 i plasma.
• Ketolinsyre-tilskudd økte nivåer av ketolinsyre og ETA i plasma og røde blodceller, og økte nivåer av EPA, DPA, ETA og ketolinsyre i plasma hos friske individer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er svært interessante og har allerede gitt konkret næringsnytte for pelagisk næring.
Formidlingsplan
Når resultater fra studien foreligger vil prosjektledelsen ha løpende dialog med kommunikasjonsavdelingene ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo for assistanse med formidlingen ut til ulike målgrupper. I tillegg vil en benytte sosiale medier som LinkedIn® og Twitter®.
Resultater vil bli presentert på relevante konferanser og publisert i vitenskapelig tidsskrifter.Prosjektuvidelse primo 2023
Når resultater fra studien foreligger, vil prosjektledelsen ha løpende dialog med kommunikasjonsavdelingene ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo for assistanse med formidlingen ut til ulike målgrupper. I tillegg vil man benytte sosiale medier som LinkedIn og Twitter. Resultater vil bli presentert på relevante konferanser og publisert i vitenskapelig tidsskrifter.