Til innholdet

Prosjektnummer

900306

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900306
Status: Avsluttet
Startdato: 01.08.2009
Sluttdato: 01.07.2011

Slakting direkte fra oppdrettsmerd: Fase 3

Forsøkene har vist at slakting ved merdkant har mange fordeler sammenlignet med levende transport til slakteri. Myk filét, spalting og hvordan forløpet av rigor mortis påvirkes av pumping og behandling av fisken har vært sentralt i prosjektet. Ulike muskelgruppe i laksen blir dødsstive til forskjellig tid.

Det ble vist at kvalitetsproblemer kan oppstå hvis fisken blir behandlet (pumpet og sløyd) i rigor mortis. Sammenhengen mellom rigor mortis og kvalitetsproblemer som spalting og myk filét er helt klar. Det er fortsatt mulig å forbedre transportrutiner. Pumping på land så tidlig som mulig er en fordel sammenlignet med å holde fisken i brønnbåt frem til prosessering. Marine Harvest har etablert klare og presise rutiner for oppdrettere som skal levere fisk, særlig når det gjelder trenging under pumping.
I 2007 gjennomførte Marine Harvest, region sør, en rekke forsøk på slakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettsmerd. Hoveddelen av forsøkene fant sted ved Marine Harvests avdeling i sør, Ryfisk på Hjelmeland, men prosessen ble også testet i nord (Hærøy i Nordland). Hovedaktivitetene og tilhørende resultater er sammenfattet slik i rapporten (Midling et al. 2008):
 
Hovedmålet med prosjektet var å teste avliving og bløgging på båt, direkte fra oppdrettsmerd, i nær full industriell skala og danne grunnlag for omlegging av all slakting ved Marine Harvest, region sør.
 
Prosjektet Avliving av oppdrettslaks på båt - fase 1 (FHF-573024)  ble gjennomført i februar 2007 på brønnbåten “B/B Tauranga”. Hovedmålet var å evaluere bruk av mammutpumpe, bedøving, bløgging, avliving og transport av oppdrettslaks direkte i brønnbåt som alternativ til brønnbåttransport av levende laks og landbasert slakting. Direkteslakting (engelsk: Dead-haul) er viktigst i perioder med høy temperatur (tidvis stor dødelighet) eller ved sykdomsutbrudd (reduserer smittefare). Forsøkene har gitt positive resultat og oppdragsgiver (Marine Harvest) ønsker nå å skalere aktiviteten slik at den omfatter hele region sør.

Del 2, september-desember 2007, ble gjennomført på ringnotfartøyet “M/K Sørfold”, dels ved lokalitetene i Ryfylke i Rogaland, dels ved Marine Harvest sitt anlegg på Hærøy i Nordland. I alt har om lag 2000 tonn laks blitt slaktet om bord og de totale erfaringer er svært positive. Marine Harvest ønsker å legge om all sin slakting i Sør-Norge til denne metoden. 

Hovedkonklusjonene så langt er:
• Skånsom trenging og pumping, god bedøvelse, bløgging og kjøling gir svært lang pre-rigor tid og en fisk med bedre kvalitet (velferdsmessig og kvantitativt) og minst like lang holdbarhet målt med verktøyet Quality index method (QIM) og kimtall (indikator på produktets mikrobiologiske kvalitet).
• Atferdsbasert slakting (Seafood Innovation Ltd.) er effektiv og sikrer god velferd forutsatt at laksen ikke trenges hardt, at pumping eller håving er skånsom og at utstyret blir brukt av øvet personell.
• Elektrisk bedøvelse reduserer pre-rigor tiden (perioden før fisken blir dødsstiv) med 40 til 50 % og kan derfor ikke brukes når transporten er lang.

Atferdsbasert slakting blir nå skalert i et nytt prosjekt hvor målet er uttak av 250 tonn, bedøvd, bløgget og RSW-kjølt (basert på nedkjølt sjøvann) i løpet av fire timer.
1. Å finne sammenhengen mellom behandlingen av den levende fisken og mykhet i filét under bearbeiding og filetering.
2. Å finne sammenhengen mellom rigorforløp, behandling av fisken i rigor, gjeninntredelse i rigor og mykhet/spalting av filéten.

Foreløpig er det bare Marine Harvest, avdeling sør, som har satset på denne måten å slakte på i Norge. Mange andre anlegg og bedrifter vurderer dette, særlig etter utbrudd av sykdom eller fordi de har sitt slakteri i nærheten av sine oppdrettslokaliteter. Også restriksjoner fra regelverk og forskrifter vil kunne favorisere den måten.

Dersom brønnbåtnæringen får nye begrensninger i transport av levende fisk i åpen brønnbåt, eller det blir stilt strengere krav til vannkvalitet under lukket transport, vil slakting direkte fra oppdrettsmerd blir enda mer aktuelt. At Mattilsynet (og kunder) vurderer metoden som velferdsmessig bedre enn via brønnbåt eller ventemerd er også svært viktig.

For del to av prosjektet er det særlig konsekvensen av å bearbeide laks når den er i varierende grad av dødsstivhet som er viktig. Stadig mer av norsk oppdrettslaks forventes å selges som filet. Kunnskap om kvalitet, spalting, drypptap, superkjøling etc. vil derfor tilsvarende bli stadig viktigere for norsk oppdrettsnæring.

1. Tauranga og Ryfisk
Slaktingen om bord på Tauranga har nå (april 2009) stabilisert seg i forhold til tempo og kvalitet. Det blir allerede registrert en rekke relevante variable fra prosessen så hovedoppgaven i første del av prosjektet blir:
• Å velge ut og kvalitetssikre de viktigste parametrene samt innføre nye mål (blant annet vannkjemi, fysiologi). Dette må gjennomføres før sommerferien.
• Å velge forsøksperioder med høy og lav sjøtemperatur (for eksempel august/september og februar/mars).

2. Troms og Havbruksstasjonen
Særlig kompliserte sammenhenger eller nye problemstillinger kan testes ved laboratoriet i Tromsø. I tillegg vil det gjennomføres minst fire uttak av laks for forsøk:
• Bestemme tre til fire uttak i dødsstivhet (rigor)-forløpet, i tillegg til pre-rigor og post-rigor, hvor 20 laks tas ut.
• All laks (20) behandles slik at den går ut av dødsstivheten ved standard prosedyre (bending), 10 laks fileteres og 10 laks legges tilbake på is. Rigorforløpet beskrives hos laks lagt tilbake i kassene.
• Filétene registreres i forhold til krymping (%), vektendring og eventuell effekt av kjøling.
Resultatene fra prosjektet skals
• formidles på samling i Filétforum Laks i 2010
• presenteres på samling i Filétforum Laks 18. juni 2009
• formidles på Aqua Nor
• formidles på Trygg Mat dagen 19. august 2009
 
Sluttrapport ved endt prosjekt og et faktaark til distribusjon på Aqua Nor 2011.
keyboard_arrow_up