Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
573034
Avliving av oppdrettslaks på båt: Fase 2
Hovedkonklusjoner fra prosjektet er i følge prosjektgruppen:
• Resultatene fra forsøket er positive, både med hensyn til velferd, kvalitet og logistikk. Resultatene har dannet grunnlag for at Marine Harvest, region sør, nå ønsker å slakte all sin fisk med denne metoden.
• Restitusjon hos fisk, fra utmattet til hvilende (eng: rested) tar lang tid. Negative påvirkninger på slaktefisken i merden vil vanskelig kunne “repareres” før bedøving og slakting.
• Atferdsbasert slakting er effektiv og sikrer god velferd forutsatt at laksen ikke trenges hardt, at pumping eller håving er skånsom og at utstyret blir brukt av øvet personell.
• Skånsom trenging og pumping, god bedøvelse, bløgging og kjøling gir svært lang pre-rigor-tid og en fisk med bedre kvalitet og lengre holdbarhet.
• Et 4-kanals slaktesystem fra Seafood Innovation Ltd./Stranda Prolog AS slakter 60 laks per minutt ved normal drift. Tre system på en båt skal kunne slakte opptil 250 tonn på fire timer (Marine Harvest).
• Skånsom slakting direkte i brønnbåt gir pre-rigor tid på minst 24 timer.
• Ved lang pre-rigor tid er dødsstivheten så svak at det ikke blir problemer med feilkutt under sløying.
• RSW-lagring og transport av bløgget laks utover 40 timer gir kvalitetstap på filet.
• Pumping av laks i rigor mortis “slår” den ut av rigor og kan gi et mykt (eng: soft) råstoff.
• Laks som blir "pumpet ut av dødsstivhet" vil kunne gå inn i ny dødsstivhet.
• Elektrisk bedøvelse reduserer pre-rigor tiden med 40 til 50 % og kan derfor ikke brukes når transporttiden er lang.
• Elektrisk bedøvet laks ga ryggknekk og blødninger på 8–10 % av laksen i dette forsøket.
• Elektrisk bedøvet laks får en kraftigere dødsstivhet og vil ikke kunne sløyes etter at maksimal dødsstivhet er oppnådd.
• Resultatene fra forsøket er positive, både med hensyn til velferd, kvalitet og logistikk. Resultatene har dannet grunnlag for at Marine Harvest, region sør, nå ønsker å slakte all sin fisk med denne metoden.
• Restitusjon hos fisk, fra utmattet til hvilende (eng: rested) tar lang tid. Negative påvirkninger på slaktefisken i merden vil vanskelig kunne “repareres” før bedøving og slakting.
• Atferdsbasert slakting er effektiv og sikrer god velferd forutsatt at laksen ikke trenges hardt, at pumping eller håving er skånsom og at utstyret blir brukt av øvet personell.
• Skånsom trenging og pumping, god bedøvelse, bløgging og kjøling gir svært lang pre-rigor-tid og en fisk med bedre kvalitet og lengre holdbarhet.
• Et 4-kanals slaktesystem fra Seafood Innovation Ltd./Stranda Prolog AS slakter 60 laks per minutt ved normal drift. Tre system på en båt skal kunne slakte opptil 250 tonn på fire timer (Marine Harvest).
• Skånsom slakting direkte i brønnbåt gir pre-rigor tid på minst 24 timer.
• Ved lang pre-rigor tid er dødsstivheten så svak at det ikke blir problemer med feilkutt under sløying.
• RSW-lagring og transport av bløgget laks utover 40 timer gir kvalitetstap på filet.
• Pumping av laks i rigor mortis “slår” den ut av rigor og kan gi et mykt (eng: soft) råstoff.
• Laks som blir "pumpet ut av dødsstivhet" vil kunne gå inn i ny dødsstivhet.
• Elektrisk bedøvelse reduserer pre-rigor tiden med 40 til 50 % og kan derfor ikke brukes når transporttiden er lang.
• Elektrisk bedøvet laks ga ryggknekk og blødninger på 8–10 % av laksen i dette forsøket.
• Elektrisk bedøvet laks får en kraftigere dødsstivhet og vil ikke kunne sløyes etter at maksimal dødsstivhet er oppnådd.
-
Sluttrapport: Slakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettmerd (fase 1 og 2)
Nofima Marin. Rapport 6/2008. Rapporten omhandler både fase 1 og fase 2. 10. april 2008. Av Kjell Ø. Midling (Nofima Marin), Cecilie Mejdell (Norges veterinærinstitutt), Stein H. Olsen (Norges fiskerihøgskole), Torbjørn Tobiassen (Nofima Marin), Øyvind Aas-Hansen (Nofima Marin), Kåre Aas (Nofima Marin), Stephen Harris (Marine Harvest Norway AS), Kurt Oppedal (Marine Harvest Norway AS) og Åsmund Femsteinevik (Marine Harvest Norway AS).
De nye slakteriforskriftene sammen med stadig økende krav til fiskevelferd har ført til at oppdrettsnæringen må utvikle nye slaktekonsepter med økt velferd, kvalitet og effektivitet. Slakting direkte fra oppdrettsmerd har klare fordeler med hensyn på laksens velferd og kvalitet. Det er sannsynlig at Mattilsynet vil bifalle denne metoden såfremt de hygieniske forholdene er gode nok.
All behandling av levende laks (trenging, håving, pumping, kjøling osv.) medfører risiko for dårlig velferd. I tillegg fører dette til gjentatte fysiske påkjenninger som kan resultere i utmattelse (manifestert ved lav muskel-pH), tømming av svømmeblæren og tømming av laksens energilagre (ATP, glykogen og redusert bufferkapasitet post mortem). Til sammen fører en tradisjonell slaktelogistikk til en laks som er mer eller mindre utmattet og som går inn i rigor mortis etter kort tid (5–10 timer). For laks slaktet skånsomt direkte fra oppdrettsmerd vil pre-rigor-tiden være om lag 30 timer. I tillegg vil rigor mortis være svak.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet “Avliving av oppdrettslaks på båt: Fase 1” (FHF-573024). Fase 1 ble gjennomført på brønnbåt mens fase 2 ble gjennomført på et ringnotfartøy, M/K "Sørfold". Forsøkene i fase 2 ble dels gjennomført da fartøyet var stasjonert i Ryfylke fra juli 2007 (forsøkene fant sted i august og september) og på slutten av året da fartøyet var stasjonert ved Marine Harvest sitt anlegg på Hærøy.
All behandling av levende laks (trenging, håving, pumping, kjøling osv.) medfører risiko for dårlig velferd. I tillegg fører dette til gjentatte fysiske påkjenninger som kan resultere i utmattelse (manifestert ved lav muskel-pH), tømming av svømmeblæren og tømming av laksens energilagre (ATP, glykogen og redusert bufferkapasitet post mortem). Til sammen fører en tradisjonell slaktelogistikk til en laks som er mer eller mindre utmattet og som går inn i rigor mortis etter kort tid (5–10 timer). For laks slaktet skånsomt direkte fra oppdrettsmerd vil pre-rigor-tiden være om lag 30 timer. I tillegg vil rigor mortis være svak.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet “Avliving av oppdrettslaks på båt: Fase 1” (FHF-573024). Fase 1 ble gjennomført på brønnbåt mens fase 2 ble gjennomført på et ringnotfartøy, M/K "Sørfold". Forsøkene i fase 2 ble dels gjennomført da fartøyet var stasjonert i Ryfylke fra juli 2007 (forsøkene fant sted i august og september) og på slutten av året da fartøyet var stasjonert ved Marine Harvest sitt anlegg på Hærøy.
Å teste avliving og bløgging på båt i nær full industriell skala, og å danne grunnlag for omlegging av all slakting ved Marine Harvest, region sør.
Prosjektet kan gi konkrete anbefalinger overfor næringen på alternative systemer for bedøvelse og avliving av laks uten bruk av CO₂.
Faktisk gjennomføring
I alt har om lag 2.000 tonn laks blitt slaktet om bord på båt. På Hærøy ble det slaktet laks fra ventemerdene ved anlegget på M/K “Sørfold” slik at disse uttakene ikke representerer slakting direkte fra oppdrettsmerd. Forsøkene er imidlertid interessante fordi de estimerer effekt av vakuumpumpe på pre-rigor-tid.
Marine Harvest i Ryfylke opplever spesielle klimatiske utfordringer. Der har man høy sjøtemperatur om sommeren som tidvis fører til dødelighet under transport og i forbindelse med restitusjon i ventemerdene. Disse utfordringene har ført til en renessanse for slakting direkte fra oppdrettsmerd, men denne gangen under velferdsmessig forsvarlige og godt dokumenterte hygieniske forhold. Marine Harvest ønsker å legge om all sin slakting i Sør-Norge til metoden som innebærer avliving og slakting om bord på båt.
Prosjektet har vært et viktig utgangspunkt for næringens vurdering. I tillegg har prosjektet ført til konkrete anbefalinger overfor næringen på alternative systemer for bedøvelse og avliving av laks uten bruk av CO₂. Dette er fremmet for Fiskeri- og kystdepartementet som har utsatt innføring av CO₂-forbud relatert til bedøvelse til 1. januar 2010.
I alt har om lag 2.000 tonn laks blitt slaktet om bord på båt. På Hærøy ble det slaktet laks fra ventemerdene ved anlegget på M/K “Sørfold” slik at disse uttakene ikke representerer slakting direkte fra oppdrettsmerd. Forsøkene er imidlertid interessante fordi de estimerer effekt av vakuumpumpe på pre-rigor-tid.
Marine Harvest i Ryfylke opplever spesielle klimatiske utfordringer. Der har man høy sjøtemperatur om sommeren som tidvis fører til dødelighet under transport og i forbindelse med restitusjon i ventemerdene. Disse utfordringene har ført til en renessanse for slakting direkte fra oppdrettsmerd, men denne gangen under velferdsmessig forsvarlige og godt dokumenterte hygieniske forhold. Marine Harvest ønsker å legge om all sin slakting i Sør-Norge til metoden som innebærer avliving og slakting om bord på båt.
Prosjektet har vært et viktig utgangspunkt for næringens vurdering. I tillegg har prosjektet ført til konkrete anbefalinger overfor næringen på alternative systemer for bedøvelse og avliving av laks uten bruk av CO₂. Dette er fremmet for Fiskeri- og kystdepartementet som har utsatt innføring av CO₂-forbud relatert til bedøvelse til 1. januar 2010.
Det utarbeides en samlet sluttrapport for fase 1 og 2.
-
Sluttrapport: Slakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettmerd (fase 1 og 2)
Nofima Marin. Rapport 6/2008. Rapporten omhandler både fase 1 og fase 2. 10. april 2008. Av Kjell Ø. Midling (Nofima Marin), Cecilie Mejdell (Norges veterinærinstitutt), Stein H. Olsen (Norges fiskerihøgskole), Torbjørn Tobiassen (Nofima Marin), Øyvind Aas-Hansen (Nofima Marin), Kåre Aas (Nofima Marin), Stephen Harris (Marine Harvest Norway AS), Kurt Oppedal (Marine Harvest Norway AS) og Åsmund Femsteinevik (Marine Harvest Norway AS).
Medieomtale
Sett og hørt på Trygg-Mat-dagen 2009
fhf.no