Forskning gir bedre fiskehelse i brønnbåt
Forskningsprosjektet NYBRØK, finansiert av FHF, har vist at trykkforhold og sinknivåer som forekommer under dagens brønnbåtdrift, kan forårsake skader, gassboblesyke og økt dødelighet hos laks. Resultatene danner et viktig grunnlag for anbefalinger som kan bidra til bedre fiskevelferd og redusert biologisk risiko i oppdrettsnæringen.

Laks i forsøkstank med råvann som inneholder humus.
Transport og behandling av levende laks i brønnbåt er en forutsetning for effektiv lakseproduksjon, men innebærer samtidig en biologisk risiko. De fleste operasjoner gjennomføres uten større problemer, men det rapporteres jevnlig om utfordringer knyttet til fiskevelferd og dødelighet.
I forskningsprosjektet NYBRØK, finansiert av FHF og ledet av NIVA, har forskere fra flere FoU-miljøer og næringsaktører undersøkt hvordan akkumulert sink - samt trykkendringer under lasting og lossing påvirker fiskehelse og overlevelse hos laks.
Skadelig sink og dårlig vannkvalitet
I kontrollerte forsøk opplevde laks betydelig stress, gjelleskader og høy dødelighet etter ferskvannsbehandling med et bløtt vann som inneholdt moderate (400 µg/l) eller høye (800 µg/l) sinknivåer – verdier som også er målt i faktisk brønnbåtdrift.
Blant de viktigste funnene:
- Laks tålte behandlingen bedre i ubehandlet ferskvann med humus, som ser ut til å binde sink og dermed redusere giftigheten.
- Fisk som ble behandlet i vann renset for partikler og humus hadde høyere dødelighet og mer omfattende skader.
- Silikatlut reduserte ikke sinkens giftighet under de aktuelle forsøksbetingelsene – til tross for at stoffet er mye brukt i næringen til å redusere giftighet av metaller.
Gassboblesyke ved trykkfall
Simulert brønnbåtlasting med lavt trykk (0,4 ata) i over én time førte til bobledannelse i blod og vev, adferdsendringer og dødelighet – symptomer som samsvarer med gassboblesyke. Ved simulert lossing med overtrykk (2,6 ata) ble det derimot ikke observert skade.
De viktigste funnene fra trykkforsøkene:
- Gassbobler og dødelighet ble utløst av trykkfall og eksponeringstider som er relevante for dagens brønnbåtpraksis.
- Tydelige adferdsendringer - som hyperaktivitet, tap av likevekt og lav posisjon i vannsøylen – fungerte som tidlige indikatorer på gassboblesyke.
- Ultralyd viste seg effektiv til å påvise gassbobler i blod og vev, og pekte ut som et lovende diagnostisk verktøy.
- Ingen skader ble påvist ved simulert lossing med moderat overtrykk
Anbefalte tiltak
Basert på funnene fra NYBRØK-prosjektet anbefaler forskerne en rekke praktiske og tekniske tiltak som kan redusere risikoen for redusert fiskevelferd under brønnbåttransport og -behandling:
- Unngå langvarig eksponering for undertrykk i forbindelse med lasting
- Bruk ubehandlet, humusrikt vann ved ferskvannsbehandling, og unngå vann med høyt sinkinnhold ● Vurder tekniske tiltak som kan redusere løftehøyde og undertrykk
- Utvikle og ta i bruk feltverktøy for måling av sink og gassmetning
– Prosjektet har avdekket flere kritiske utfordringer relatert til både sinknivåer og trykkforhold. Dette følges nå opp i videreføringen NYBRØK-II, som finansieres av FHF med mål om å etablere tydelige grenseverdier og gi næringen konkrete anbefalinger, sier Renate Johansen, fagsjef i FHF.
Ny kunnskap gir bedre fiskevelferd
Resultatene fra NYBRØK har vakt oppmerksomhet i næringen, og flere aktører har allerede igangsatt egne gjennomganger av rutiner, vannkvalitet og tekniske løsninger. Funnene har bidratt til økt bevisstheten om risikofaktorer i brønnbåtoperasjoner – med positive ringvirkninger for dyrevelferd, ressursutnyttelse og bærekraft i oppdrettsnæringen.
Prosjektgruppe
Prosjektet har vært et samarbeid mellom FoU-partnerne NIVA, Aqua Kompetanse, UiB, Patogen, NUI, Seafarming Systems, ILAB, Akvaplan-niva og næringsaktørene Sølvtrans, Frøy, Rostein, Mowi, Lerøy Seafood Group, SalmoNor, SalMar Settefisk, Salmon Evolution, Grieg Seafood, Ovum og Salmon Group.
Les også: