Lengdegrenser er en flaskehals for lavere utslipp i kystflåten

Rapporten er utarbeidet av SINTEF Ocean og Nofima, i samarbeid med Marin Design og Moen Marin, og belyser hvordan dagens regulering av kystfartøy kan påvirke energieffektivitet, sikkerhet og muligheten til grønn omstilling.

– Rapporten fra SINTEF peker på en viktig flaskehals for lavere utslipp fra kystflåten. Når fartøylengdene i praksis former fartøytypene, kan det bidra til at vi får flere paragrafbåter som bruker mer drivstoff enn andre løsninger, sier Eduardo Grimaldo, fagsjef i FHF.

Paragrafbåter og høyere drivstofforbruk

Rapporten peker på at faste lengdegrenser for kystfartøy under 21 meter over tid har bidratt til utvikling av såkalte «paragrafbåter» – fartøy med stor bredde og høyde i forhold til lengde. Dette kan gi økt motstand i sjøen og dermed høyere energiforbruk sammenlignet med mer balanserte skrogformer.

– Samtidig kan det se ut som at de mindre fartøyene har færre muligheter til å fase inn utslippsfri teknologi, fordi de i så fall må ofre lasteromskapasitet, sier Eduardo Grimaldo, fagsjef i FHF.

Rapporten beskriver også at grønne teknologier ofte er mer plass- og vektkrevende enn dieselbaserte løsninger, og at dette kan gjøre innfasing krevende innenfor dagens lengdebegrensninger.

Store potensielle gevinster – men flere hensyn må balanseres

Som del av prosjektet er det gjennomført hydrodynamiske analyser (CFD) av tre case-fartøy i lengdeklassene <10,99 m, <14,99 m og <20,99 m. Analysene viser at skrogforlengelse kan redusere motstand og energibehov betydelig. For de undersøkte case-fartøyene viser rapporten et potensial på opptil 50 % reduksjon ved høyere hastigheter (10–12 knop), og typisk 30–40 % ved normal transittfart (8–10 knop). 

Samtidig drøfter rapporten at endringer i reguleringsform kan påvirke flåtestruktur, kapasitet og landingsmønster, og at utfallet vil avhenge av blant annet kvotegrunnlag, investeringskostnader og økonomiske insentiver. 

– Selv om Finnmarksmodellen og lengdebegrensningene som følger med har ulemper, bidrar de også til å sikre en differensiert flåte i kystsamfunnene – og det henger sammen med havnestrukturen vi har i dag.

Han mener derfor det er en politisk avveining som må gjøres:

– Skal man prioritere å tilrettelegge for utslippssvake eller utslippsfrie fartøy med dagens teknologi, eller skal man i større grad satse på å utvikle mindre plasskrevende teknologi og samtidig bevare dagens fartøyinndeling? sier Grimaldo.