Til innholdet

Prosjektnummer

901573

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901573
Status: Pågår
Startdato: 01.12.2019
Sluttdato: 31.01.2021

Økonomiske og miljømessige konsekvenser av reguleringer og institusjonelle rammer for fiskeriene

Myndighetene må balansere ulike hensyn når de utformer fangstreguleringer og institusjonelle rammer for fiskeriene. I norsk fiskeriforvaltning har den miljømessige dimensjonen blitt høyt prioritert gjennom strenge adgangsbegrensninger og totalkvoter. Den økonomiske dimensjonen er ivaretatt gjennom markedsorientering av kvoteregimet og herunder ulike strukturvirkemiddel for å redusere ulønnsom overkapasitet. For å sikre sosial bærekraft, er det utviklet ulike fordelingsmekanismer for totalkvoter (TACs) mellom ulike fartøygrupper og redskapsgrupper etter historiske fangstrettigheter.

Kompleksiteten i fiskeriforvaltningen illustrerer med dette målkonfliktene som lett oppstår ved behov for institusjonell endring, f.eks. at krav til teknologier for bedre kvalitet – og mer miljøvennlig fiske – kan føre til fordelingskonflikter mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper.

Samtidig er fiskerne og rederiene økonomiske aktører som vil søke å maksimere lott og økonomisk overskudd innenfor de rammene som myndighetene til enhver tid har satt for utøvelse av fiske. I søken etter de mest lønnsomme fangststrategiene, må de også ta hensyn til fiskens biologi og vandringsmønster.

Til tross for at norsk fiskeriforvaltning er bærekraftig, og blir holdt frem som en av de beste i verden, er det fortsatt rom for forbedringer. Ønsket om å gjøre fiskeriene mer bærekraftig vil ofte møte målkonflikter. For å videreutvikle norske fangstreguleringer og institusjonelle rammer som kan styrke økonomien, redusere kvalitetstapet og forbruket av drivstoff, er det nødvendig å gjennomføre grundige analyser som kan avdekke på hvilke områder dagens institusjonelle rammeverk gir incentiver til sløsing med kvalitet og drivstoff. 
Hovedmål
Å analysere de økonomiske og miljømessige konsekvensene av reguleringer og institusjonelle rammer (myndighetskrav) som gjelder for norsk fiskeri. Herunder analysere hvordan endring i eller bortfall av ulike myndighetskrav kan påvirke drivstofforbruk og det totale klimautslippet i fiskeflåten. Konsekvensene bør, så langt det er mulig, kvantifiseres for hele flåten. 

Delmål
• Å kartlegge om institusjonelle rammer og fangstreguleringer påvirker fangsteffektivitet, omfanget av sløsing med kvalitet og drivstoff i sentrale norske fiskerier.
• Å utvikle modeller for å måle hvordan institusjonelle rammer og fangstreguleringer (herunder områdebegrensninger) påvirker fangsteffektivitet, kvalitetsmessig sløsing og drivstofforbruk i sentrale norske fiskerier.
• Å analysere noen utvalgte fiskerier hvor sløsing med kvalitet og drivstofforbruk er utfordrende.
• Å foreslå justeringer i forvaltningssystemet som reduserer den kvalitetsmessige sløsingen og/eller drivstofforbruket uten at fangsteffektiviteten reduseres.
• Å drøfte institusjonelle implikasjoner i forhold til beskatningsmønster, ressursfordeling og områdereguleringer, samt endringer i ulike innsatsreguleringer, f.eks. friere redskapsvalg/fartøyutforming og design av kvoteregime. 
Fiskeflåten er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser. Forbruk av drivstoff representerer en betydelig kostnadskomponent i fiske, spesielt for havfiskeflåten. Samtidig har Norge forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser. Det er også sentralt at store deler av kommersiell fangst går tapt under fangst- og foredlingsprosesser. Et viktig mål er derfor å produsere mat mer bærekraftig. I fiskeriene innebærer det at det bl.a. må utvikles forvaltningsregimer som reduserer energiforbruket og kvalitetstapet fangstleddet. Det er grunnleggende å ta vare på alt som fanges for å maksimere verdien av en knapp kvote.

Nytten av å utvikle kunnskap om hvordan forvaltningsregimet gir incentiver for å ta vare på verdipotensialet av fangsten, minimere drivstofforbruket og bedre lønnsomheten blir viktig for å forbedre fangstreguleringene og det institusjonelle rammeverket i norsk fiskerier. En slik tilnærming kan å øke markedsverdien av fangsten, redusere klimagassutslippene fra fangstleddet og generelt bidra til at norske fiskerier får økt bærekraft og dermed blir foretrukket som leverandør til det globale matvaremarkedet.
​I prosjektbeskrivelsen er det lagt til grunn følgende prioriteringer: Oppmerksomheten rettes mot fangstreguleringer og institusjonelle rammer som er viktige drivere for sløsing med drivstoff og kvalitet. Samtidig fokuseres det på problemområder som stiller forvaltningsmyndighetene overfor vanskelige målkonflikter og der de møter dilemmaer når de må prioritere mellom ulike mål. Det er valgt å sammenligne slike fiskerier med andre fiskerier hvor slike utfordringer ikke er like sterkt tilstede. Hensikten med slike komparative analyser er å undersøke om ulike deler av fangstleddet kan lære av andre, og om slik kunnskap kan overføres mellom grupper i fangstleddet.

I prosjektet skal følgende tre kriterier vektlegges ved valg av fiskerier:
• stor sløsing med kvalitet og drivstoff
• målkonflikter
• virkemidler for å redusere sløsing med kvalitet og drivstoff uten å redusere lønnsomheten
• konsekvenser av justeringer av fangstreguleringer

Hensikten er å identifisere områder hvor fangstreguleringer og institusjonelle rammer har gitt incentiver til å sløse med drivstoff og/eller med fiskens økonomiske og ernæringsmessige verdi. Slike funn skal man bruke til å foreslå endringer i fiskeriforvaltningen som kan redusere fiskeflåtens samlede miljøavtrykk samt bedre kvaliteten for økt verdiskaping av fangstgrunnlaget.

I fire arbeidspakker rettes derfor oppmerksomheten mot reguleringer som har som har som ambisjon å: 
• dempe sesongsvingningene i fangsten
• påvirke redskapsbruk og fartøyutforming
• påvirke hvilke områder det fiskes i
• påvirke grad av spesialisering

Arbeidspakkene gjennomføres parallelt i en felles prosess som består av fire steg:
1. kartlegging (valg av fiskeri) 
2. effekt på drivstofforbruk 
3. effekt på sløsing med kvalitet 
4. implikasjoner/tiltak
Resultater fra prosjektet vil formidles ved fagrapporter, vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, faglig sluttrapport, presentasjoner til bruk for næringen og andre interessenter, faktaark, kronikker og nyhetssaker.
keyboard_arrow_up