Milliarder fra Havbruksfondet smører norsk kommuneøkonomi

Havbruksfondet er en ordning der penger fra oppdrettsnæringen blir fordelt tilbake til kommuner og fylkeskommuner langs kysten. Fondet får inntekter fra blant annet produksjonsavgift og auksjon av ny oppdrettskapasitet.

3,8 milliarder kroner ble i 2024 fordelt på 143 kystkommuner. Fire kommuner kunne hver notere seg for over 100 millioner kroner: Frøya og Nærøysund fikk begge over 150 millioner hver, fulgt av Senja med 127 millioner, Hammerfest med 121 millioner og Hitra med 99 millioner.

– For mange kommuner er havbruksfondet et viktig bidrag inn i kommuneøkonomien. Størrelse på kommune og økonomisk situasjon påvirker i hvor stor grad, og flere mindre kommuner befinner seg blant de 20 som mottar mest i 2024 og 2025, sier Nofima-forsker Audun Iversen.

Han er prosjektleder for Nofimas ringvirkningsanalyse for norsk havbruksnæring. Analysen omfatter hele verdikjeden for havbruk, fra avl og rognproduksjon til salg, markedsføring og eksport.

Den er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. 

En femtedel av driftsutgiftene

Enkelte kommuner har ifølge Iversen inntekt fra Havbruksfondet som tilsvarer en femtedel av de årlige driftsutgiftene i kommunen.

Av resterende kommuner var det 17 som fikk mellom 50 og 75 millioner, 28 som fikk mellom 25 og 50 millioner, 34 som fikk mellom 10 og 25 millioner og 46 kommuner som fikk mellom 750 000 og 10 millioner kroner fra havbruksfondet.

Men det er ingen grunn til å åpne kommune-kontoene på vidt gap når fondets midler for 2025 skal utbetales:   -

– Siden utbetalingene i 2025 bare kommer fra produksjonsavgift blir utbetalingene betydelig mindre, til sammen 1,4 milliarder kroner. Det som gir mest til kommunene er auksjonene av nye konsesjoner, og de skjer bare annethvert år. Nå er det også slik at det vil bli færre produksjonsområder som får muligheter til vekst i 2026, så størrelsen på framtidige utbetalinger til kommunene er usikre, sier Audun Iversen.

Synliggjør viktigheten og verdien

FHF har i nesten 20 år finansiert ringvirknings- og verdiskapingsanalyser for norsk sjømatnæring. Analysene tallfester næringens bidrag til bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetting, fordelt på flåte, havbruk, fiskeindustri og salg, og ringvirkninger fra alle disse.

BNP er et mål på hvor mye verdier som skapes i et land. Det sier noe om størrelsen og utviklingen i økonomien fra år til år.

– Ringvirknings- og verdiskapingsanalysene for fiskeri- og havbruksnæringen gir verdifull informasjon til både næring, forvaltning og samfunnet ellers, og synliggjør viktigheten og verdien av Norges viktigste bærekraftige næring, sier Audun Iversen. 

Nærmere firedoblet verdiskaping

Ringvirkningsanalysen for havbruksnæringen viser at lønnsomheten de siste 15 årene har økt kraftig. 

– Siden 2010 har verdiskapingen begynt å nærme seg en firedobling. 270 prosent øking i verdiskapingen gir en gjennomsnittlig årlig vekstrate over perioden på 10 prosent, sier Audun Iversen.

Han slår fast at havbruksnæringen, selv med urolige tider de siste årene, har hatt god utvikling. I 2022 og 2023 var det rekordhøy lønnsomhet. Kostnadsøkning og litt lavere priser gjorde imidlertid 2024 til et år med litt mer normal lønnsomhet.

– Inkludert ringvirkninger var verdiskapingen på 101 milliarder i 2024, en svak økning fra året før, hvor verdiskapingen var på 100,5 milliarder. Verdiskapingen i kjernevirksomheten ble noe lavere, på grunn av høyere kostnader og redusert lønnsomhet i matfiskproduksjon. Mye av de økte kostnadene finner vi imidlertid igjen som innkjøp av varer og tjenester, som dermed gir større ringvirkninger. Samlet verdiskaping ble dermed tilnærmet uendret, oppsummerer Iversen.

Selskapsskatt

Fra kjerneaktiviteten i havbruksnæringen ble det i 2024 innbetalt en samlet selskapsskatt på 5,9 milliarder kroner, mens det fra leverandørene ble innbetalt 2,5 milliarder i selskapsskatt.

Den norske selskapsskatten, hvis vi holder utvinning av olje og gass utenom, var på 151,1 milliarder i 2024. Av dette utgjorde havbruksnæringens andel 3,9 prosent, noe som er betydelig større enn næringens andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) på 1,3 posent.

– At næringens andel av skattene kan være såpass mye høyere enn næringens andel av BNP, skyldes at oppdrett er mer lønnsomt enn andre næringer: de tjener mer penger og betaler dermed mer skatt, oppsummerer Iversen.

Foredling og eksport

Det ble i 2024 eksportert oppdrettet laks for 122,6 milliarder kroner, en minimal verdiøkning fra 122,3 milliarder fra 2023. Ørreteksporten økte derimot betydelig, fra 5,5 til 6,8 milliarder, en økning på 23 prosent.

– Det skjedde samtidig viktige endringer i sammensetningen av eksporten, som har stor betydning for ringvirkningene. Hel, fersk laks utgjør fortsatt størstedelen på rundt 70 prosent av eksportverdien for norsk laks. Men fersk filet økte med vel tre milliarder - til 21 milliarder, mens fryst filet økte med vel én milliard, til 11 milliarder. Og dette betyr flere arbeidsplasser, sier Iversen videre.

Man har de siste årene sett en stor økning i foredling av laks og ørret i Norge. Dette skyldes både vekst i produksjonen og at andelen som foredles har økt over tid. Mens andelen foredlet laks og ørret lå på 14 prosent tidlig på 1990-tallet, var andelen i 2024 på 29 prosent.

Verdien av hel laks var rundt 87 milliarder kroner. Dette var vel fire milliarder mindre enn i 2023.  De andre produktkategoriene utgjør en mindre del av eksportverdien.