Norsk sjømatnæring: Nå er ringvirkningene større enn kjernevirksomheten

Verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet utgjorde 69 milliarder kroner i 2024, mens ringvirkningene var nesten 70 milliarder. Den totale verdiskapingen av norsk sjømat i 2024 var dermed på 139 milliarder kroner.

– For de fleste deler av sjømatnæringen var 2024 nok et greit år. Økt eksportverdi gir grunnlag for større ringvirkninger, med sterk vekst i sysselsetting og en verdiskaping – inkludert ringvirkninger – på høyde med rekordåret 2023, oppsummerer forsker Audun Iversen.

Han leder arbeidet med de årlige ringvirkningsanalysene fra Nofima om norsk sjømatnæring.

Fortsatt lønnsom oppdrettsnæring

Mens oppdrettsnæringen må konstatere betydelig lavere marginer i 2024 enn året før, kan leverandørindustrien glede seg over ny bestenotering.

– Økte kostnader gjorde at lønnsomheten og verdiskapingen i kjernevirksomheten gikk ned. Mye av de økte kostnadene finner vi imidlertid igjen som innkjøp av varer og tjenester, slik at ringvirkningene ble større i 2024 enn i 2023, og at samlet verdiskaping ble nesten like stor i 2024 som i 2023, sier Audun Iversen.

Eksportverdien av norsk sjømat økte med rundt 1,5 prosent fra 2023 til 2024, fra 172 til 175 milliarder kroner. Dette er en økning som også vises igjen i ringvirkningene fra sjømatnæringen.

– Selv med høyere kostnader var oppdrettsnæringen fortsatt veldig lønnsom i 2024, og fiskeflåten fikk i stor grad kompensert for lavere kvoter med høyere priser. Utfordringene var derimot større for deler av villfiskindustrien, som måtte håndtere både lavere kvantum og høyere priser, oppsummerer Audun Iversen.

Over 100.000 sysselsatte

2024 var også året da sjømatnæringen i Norge sysselsatte over 100.000 personer. Antall sysselsatte er på knappe 103.000 personer når man inkluderer ringvirkninger.

– Sysselsettingen i sjømatnæringens kjerneaktiviteter økte marginalt fra 2023 til 2024, men også for sysselsetting så vi en stor økning blant underleverandørene til sjømatnæringen, slik at samlet sysselsetting økte til nær 103 000 sysselsatte, sier prosjektlederen for ringvirkningsanalysen.

De sysselsatte fordeler seg på drøye 43 000 i kjernevirksomheten og vel 60 000 blant underleverandørene. I Nofimas ringvirkningsanalyse, regnes ringvirkningene utover i ti ledd.

Betydelig høyere verdiskaping enn gjennomsnittet

Verdiskapingen per sysselsatt i sjømatnæringen var på 1,6 millioner kroner i 2024. I den havbruksbaserte verdikjeden var verdiskapingen på 2 millioner, mens den i den villfiskbaserte verdikjeden var på 1,2 millioner kroner. I selve havbruksproduksjonen (smolt og matfisk) var verdiskapingen på nesten 2,7 millioner kroner per sysselsatt.

– Det er nesten tre ganger så høyt som et gjennomsnittlig årsverk i fastlandsindustrien i Norge. I 2024 utgjorde gjennomsnittlig verdiskaping i fastlands-Norge 973 000 kroner per sysselsatt, påpeker Iversen.

Også fiskeriene og salgsselskapene har høy verdiskaping, mens villfiskindustrien har relativt lav verdiskaping per sysselsatt.

Fortsatt gode marginer

Havbruksnæringen har for lengst gått forbi den tradisjonelle fiskerinæringen i verdiskaping i Norge. Havbruksnæringen hadde i 2024 en verdiskaping på 46 milliarder – og 101 milliarder kroner når ringvirkninger inkluderes.

– Den høye verdiskapingen i kjernevirksomheten drives av det som fortsatt er gode marginer, selv om marginene er betydelig lavere enn i 2023, slår Audun Iversen fast.

Verdiskapingen i havbruk utgjør, med 73 prosent, det største bidraget til samlet verdiskaping fra sjømatnæringen.

I den fiskeribaserte verdikjeden beregner forskerne samlet verdiskaping til 38 milliarder kroner i 2024. Dette inkluderer også ringvirkningene. Fra flåteleddet er verdiskapingen på 21,2 milliarder, en reduksjon på 1 milliard fra 2023, mens den er på 13,7 milliarder fra villfiskindustrien – en reduksjon på 1,9 milliarder kroner.

Vestland er størst

Vestland er det fylket i Norge med størst verdiskaping og sysselsetting i og fra sjømatnæringen. Verdiskapingen var på nær 26 milliarder i Vestland i 2024.

Nordland følger som nummer to med 22 milliarder. Den siste «pallplassen» tar Møre og Romsdal med 20 milliarder. Trøndelag på fjerde plass noterer seg for verdiskaping på 18 milliarder kroner.

– Hele 83 prosent av verdiskapingen fra sjømatnæringen og dens ringvirkninger finnes i de sju fylkene hvor vi også finner det meste av kjerneaktivitetene, konstaterer Audun Iversen.

I tillegg til de nevnte fire, er Troms (13, 5 milliarder), Rogaland (8,6 milliarder) og Finnmark (7,7 milliarder) blant fylkene med høyest verdiskaping i sjømatnæringen.

Betydelig bidragsyter til skatteinntekter

Årets ringvirkningsrapport slår også fast at norsk sjømatnæring er en betydelig bidragsyter til norske skatteinntekter, og større enn næringens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) indikerer.

– Mens sjømatnæringen stod for 2,0 prosent av BNP utgjorde selskapsskatten fra næringen 5,0 prosent av statens skatteinntekter fra næringer utenom olje. De samlede skatteinntektene generert av sjømatnæringen – inkludert ringvirkninger og personskatt - var i 2024 var på 31,2 milliarder kroner, konstaterer Iversen.

– At næringens andel av skattene kan være såpass mye høyere enn næringens andel av BNP, skyldes at fiskeri og spesielt havbruk er veldig lønnsomme næringer, og at en større andel av verdiskapingen i havbruk og fiskeri dermed er overskudd i bedriftene som gir stor selskapsskatt, forklarer han. I tillegg kommer selvsagt grunnrentebeskatningen for havbruk.

Målt i antall sysselsatte er ringvirkningene omtrent like store som kjernevirksomheten i sjømat i de store sjømatfylkene. Vi ser også at det meste av ringvirkningene kommer i fylkene hvor vi finner det meste av kjernevirksomheten i næringen. Man finner imidlertid ringvirkninger over hele landet, gjennom leverandører til kjernevirksomheten og deres leverandører igjen. På Østlandet, Sørlandet og i innlandet er det ringvirkningene som dominerer.