Økende utnyttelse av resteråstoff – mer går til mat
I 2024 ble 89 % av restråstoffet fra fiskeri- og havbruksnæringen tatt i bruk – en jevn økning fra tidligere år. Stadig mer brukes til produkter for humant konsum, og den samlede verdien av restråstoffet nærmer seg 8 milliarder kroner.
Marint restråstoff – hoder, rygger, skinn, lever og andre deler som ikke inngår i hovedproduktet – har utviklet seg til å bli en viktig ressurs for norsk sjømatnæring. SINTEF Ocean og Kontali Analyse har gjennomført årlige kartlegginger av restråstoff siden 2013, finansiert av FHF.
– Arbeidet gir næringen, myndigheter og forskningsmiljøer et løpende bilde av hvordan råstoffet tas i bruk og hvor det fortsatt finnes uutnyttet potensial, sitat Lars Lovund, fagsjef i FHF.
Resultater for 2022–2024
Analysen viser en tydelig positiv utvikling:
- Total utnyttelse har økt fra 87 % i 2022 til 89 % i 2024
- Hvitfisksektoren har hatt størst fremgang – fra 67 % til 72 % i samme periode
- Havbruksnæringen og pelagisk sektor ligger fortsatt stabilt høyt med utnyttelsesgrader på henholdsvis rundt 90 % og 100 %
- Om lag 15 % av restråstoffet brukes nå til produkter for humant konsum, tilsvarende rundt 70 000 tonn årlig
- Den samlede førstehåndsverdien av restråstoffet ble estimert til 4,8 milliarder kroner i 2024, mens salg/eksportverdi ble beregnet til om lag 7,8 milliarder kroner
Samtidig har mengden ikke-utnyttet restråstoff fortsatt å gå ned. Særlig hoder, rygger og skinn tas nå i større grad vare på og brukes i ulike produkter, mens blod fra oppdrettsfisk er den siste fraksjonen som i liten grad utnyttes kommersielt. Her er Lerøy og initiativet 100% Fish på saken, og er ifølge seg selv svært nær en kommersialisering av jerningrediens produsert av lakseblod.
Utvikling og betydning
Til tross for lavere kvoter for torsk og andre hvitfiskarter de siste årene, viser analysen at næringen har klart å øke utnyttelsesgraden. Det henger sammen med investeringer i ny teknologi, bedre logistikk og økt interesse for høyverdiprodukter rettet mot både helse, ernæring og fôr.
– Prosjektet dokumenterer en betydelig fremgang siden 2012, da bare rundt 70 prosent av restråstoffet ble utnyttet. I dag nærmer Norge seg full ressursutnyttelse – et viktig bidrag til bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen, sier Lars Lovund.